Jump to content
AnonymBruker

Lillesøster sin begravelse

Recommended Posts

AnonymBruker

Hei alle sammen. 

Jeg har vært i noen begravelser gjennom årene, men aldri hvor dødsfallet har vært i så nær familie som nå, hvor jeg er en av de nærmeste pårørende. Lillesøsteren min på 19 år valgte uventet bort livet for rundt en uke siden. 

Jeg har vært med på alle møter. Med begravelsesbyrå osv, så jeg vet alt det praktiske som kommer til å skje den dagen. Men jeg gruer meg så veldig. Og spesielt til å møte alle disse kjente og ukjente menneskene som kommer i begravelsen. 

Er det noen som har noen tips til å håndtere en slik begravelse eller begravelser generelt? 

Hilsen jente, 22 år. 

Anonymkode: 14565...750

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Kjære deg❤️ Jeg har dessverre ikke noen slike erfaringer. Det må være veldig tøft for deg å miste lillesøster. Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt det må være. Jeg har ingen gode konkrete råd til deg, annet enn at du bør fokusere på deg og dine behov. Du er ikke er dårlig menneske om du ikke orker å sette av tid til å hilse på alle og enhver. 

Husk å prate med noen når du trenger. Og ta vare på deg selv❤️ 

Hilsen jente 24

Anonymkode: 0b3e7...e36

Share this post


Link to post
Share on other sites
mam4ma

Kondolerer ❤️ så fryktelig trist!

I 20årene var jeg livredd for å måtte gå i begravelse...

Nå nærmer jeg meg 50 og har vært i mange begravelser. Tankegangen min er helt annerledes nå heldigvis... Det er fortsatt trist selvfølgelig, men en begravelse kan være vakker & verdig også!

Ikke tenk på andre folk i den settingen, alle er triste og har medfølelse, særlig med nær familie. Og kanskje ekstra når den døde var et ungt menneske...

Folk vil ta deg i hånden og kondolere, men de vil ikke vente noe fra deg! Ord blir fattige uansett, så noen "plattheter" vil bli servert, men det er fordi folk mener godt og vil "lette" sorgen, men det kan de jo ikke...

Noen vil også kvie seg veldig for å kondolere, da de ikke vet noe "fornuftig" og si.. Menneskets natur er jo litt sånn.. 

Det vil nok gå bra ♥️ 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Chroma

Anbefaler deg, etterhvert når du orker, å ta kontakt med noen i Leve, landsforeningen for etterlatte ved selvmord. ❤️

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Kondolerer så mye.

Jeg kunne vært i den situasjonen du er i for noen år siden, men slapp det heldigvis, i den forstand at den personen lever fortsatt.

Jeg har også vært i en lignende begravelse, bare at der var jeg ikke helt nær familie med avdøde, men likevel pårørende.

Skjønner utrolig godt hvordan tankene kan surre for pårørende i en slik tid.

Hvis jeg var deg, så hadde jeg nok tatt med solbriller til meg selv, for å "dekke over"øynene mine foran de fleste andre.

Ta med nok snytepapir.

Fullt forståelig at du gruer deg! ❤️ 

Kanskje det kan være smart å ta med Paracet. Noen får vondt i hodet, eller for eksempel fysisk kvalme, som en kroppslig reaksjon på sorgen.

Hvis du skal være med på å bære kisten, så har jeg lest i andre tråder på dette forumet at det er best med sko som ikke har så tynne/høye hæler. Bedre om de er mer "kompakte" da.

Lykke til! ❤️  Det er ikke godt å sørge foran alle andre, men det å delta i begravelsen er likevel en viktig del av å "komme seg videre" i livet. ❤️ 

Anonymkode: 59adf...2fe

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Meg over her igjen. Med solbriller tenker jeg da på slike som er helt svarte. Ikke med "bling"/gullkanter/mye farge inni glassene sine på. ❤️ 

Anonymkode: 59adf...2fe

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

En annen sak: Selvmord kan føre til ringvirkninger på de svakeste rundt den avdøde. Da tenker jeg spesielt på de som kanskje ikke har det så bra, psykisk sett, fra før av. Hvis du har energi, så sjekk litt ekstra hvordan det går med de også i tiden fremover. ❤️ 

Anonymkode: 59adf...2fe

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Tusen takk for fine svar fra dere alle sammen ❤️ kommer til å lese dette flere ganger før jeg skal i begravelsen som er til uka. Varme tanker til dere alle. Pass på hverandre ❤️

Anonymkode: 14565...750

Share this post


Link to post
Share on other sites
Antoinette

Pust med magen, se til at du drikker nok vann og er hydrert og store mørke solbriller må du ha.

Eller er det faktisk bare å stå i det og innse at ja, dette er jævlig og det nytter ikke å overse det. Husk at ting blir lettere med tiden. 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Rumle

Share this post


Link to post
Share on other sites
mam4ma

Hvordan går det? ♥️

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg har opplevd et likt dødsfall som deg, mistet lillesøster brått og uventet ved en handling hun valgte selv - hun var i psykose og visste ikke hva hun gjorde. Hun var eldre enn din søster, i begynnelsen av 30-årene.

Jeg bare lurte på hvordan det gikk for deg i begravelsen. Selv har jeg vært veldig ok fram til den skjedde, fokusert på det praktiske, men syns begravelsen var grusom. Gjorde noen av tipsene her inne, og droppet kondolansekøen. 

Hvordan går det med deg nå? Uvant å se andre som har mistet lillesøster på samme måte, så vil bare sende deg noen gode tanker!

Anonymkode: a74ab...4e8

Share this post


Link to post
Share on other sites
mam4ma

Hvordan går det, ts? ♥️

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Hei TS. Jeg mistet broren min i selvmord for et lite år siden.

Kondolerer så mye til deg.

Mitt råd er kanskje litt kontroversielt. De fleste ser ut til å mene at jo fortere man er tilbake til hverdagen, jo bedre er det. 

Men mitt råd er å utnytte denne tiden, hvor alt er så ferskt, så mye du bare kan. Dette er en helt unik tid i livet, hvor alt fokus heldigvis får lov til å være på din søster og deres sorg. Om ikke lenge så vil samfunnet, familie og venner forvente at man går videre. og merkelig nok så gjør man også det. det er selvfølgelig sånn det skal være, og kan kjennes både sunt og godt når hverdagen får fotfeste igjen. Men denne tiden kommer aldri tilbake. Og selvom sorgen vil komme tilbake, gjerne i bølger og harde slag, og du kanskje kan ta deg et par egenmeldingsdager, så vil den nye hverdagen, livet uten søstra di, være dominerende.

Nå, ett år senere, har jeg det fint. sånn på ordentlig. også har jeg det helt forferdelig vondt innimellom. Men nå føles det mer ut som en privat sorg som kun de nærmeste får se og vet om. Resten av livet rundt meg har gått videre. Og uansett hvor vanskelig det er , så er det stort sett opp og tørke tårer og tilbake på jobb neste dag.

 

Så bruk tiden godt. Sykemeldt deg så lenge du trenger. ligg i senga hele dagen om du vil. Gråt til du ikke kan gråte mer. Gå i pysjbukse på butikken. ikke vær redd for å vise at du sørger. Få folk til å lage mat for deg. Og kjenn hvor innihelvete kjipt og vondt dette er. For det er det.

Også kommer hverdagen tidsnok.....

Anonymkode: cda3f...864

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...