Gå til innhold

Hvordan er det å være farmor?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vi er mest med mormor og morfar, det handler om engasjement OG økonomi. De spanderer oss med på tur, det gjør ikke svigers. 

Jeg tror vi får det forholdet til barnebarn som vi ønsker oss. Vi legger selv grunnlaget for hvordan det blir. Selv har jeg et godt forhold til min svigerdatter, og tror jeg får bli den type farmor jeg ønsker å være, om den tid kommer. 

Til forskjell for mine foreldre, så er jeg mer opptatt av å la ungene mine leve sine liv som de vil, enn å pushe at de tilpasser seg meg... 

å ha en nær relasjon til sin mor, trenger ikke være det beste eller det enkleste...

 

Anonymkode: 64b00...b1b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vi er mest med mormor og morfar, det handler om engasjement OG økonomi. De spanderer oss med på tur, det gjør ikke svigers. 

Jeg tror vi får det forholdet til barnebarn som vi ønsker oss. Vi legger selv grunnlaget for hvordan det blir. Selv har jeg et godt forhold til min svigerdatter, og tror jeg får bli den type farmor jeg ønsker å være, om den tid kommer. 

Til forskjell for mine foreldre, så er jeg mer opptatt av å la ungene mine leve sine liv som de vil, enn å pushe at de tilpasser seg meg... 

å ha en nær relasjon til sin mor, trenger ikke være det beste eller det enkleste...

 

Anonymkode: 64b00...b1b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min svigermor hadde ikke så mye kontakt, hun virket litt kald og avmålt. En gang hun skulle passe barnebarn ringte hun min mor etter par dager og spurte om ikke barnebarn kunne hentes. Mulig hun oppdaget at hennes sønn (barnefar) ikke stilte opp og overlot alt til henne. Avtalen var at han også skulle være der. 

Senere fikk jeg vite at hun slet med angst. Hun jobbet, men slet. Tror det var derfor hun virket litt distansert. Vi var og er også veldig forskjellige. Hun en vestkantdame mens jeg kledde meg som en blitzer og gikk i svarte klær og mini. 

Kontakten ble bedre med årene. Vi hadde aldri noe drama mellom oss. Ikke noe alvorlig, og noen ganger stilte hun helt på min side mot sin egen sønn. Det hendte hun kom på besøk, også etter samlivsbruddet, men da overlot jeg i større grad til barnefar å ivareta kontakten med barnebarn. 

I dag er kontakten fin. Jeg blir så glad når jeg ser henne, og merker at hun også synes det samme. 

Den gangen tror jeg hun var meget betenkt og dømte meg ut i fra klærne og stilen. Pluss min unge alder. Og hans alder. 

Det hele gikk bra. De som sier at vent til dere blir gamle hvis dere ikke... bla bla bla, da ser dere ikke barnebarna den dagen dere blir gammel og syk. Det stemmer faktisk ikke for vår del. Svigermor er på eldrehjem nå, men får besøk av alle sine barnebarn. Jeg har også tenkt å dra og besøke henne sammen med min mor. Vet vi er veldig stolte av oss, ikke minst av barna "våre", og setter pris på at kontakten som - til tross for alt - har blitt god med årene. 

Endret av Jytte
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn egentlig..? 

Nå er gutta mine små, men jeg har tenkt over det når vi har vært på ferie. Overalt er det damenes mor som har vært med på ferien. Så det både i Dyreparken og i syden. Mormor er med. 

Så det fikk meg til å tenke på at det kan være meg om 20 år.. Barna er på ferie med kjærestene sine familier. Mens vi bare sitter der alene.. 

Anonymkode: 77faa...773

Du må bare engasjere deg, her er ikke farmor så deltagende, fordi hun er opptatt med barna som hun er mormor til.  Dersom jeg er alene med mine barn og svoger og svigerinne, samt farmor og farfar er med ett eller annet sted, løper ofte både svigers, svoger og svigerinne  etter mannens søsters barn, mens jeg løper etter mine, avbrutt av noen minutter der en av svigers kommer på at de bør behandle litt mer likt, før det sklir ut igjen.  Det er det samme når mannen også er der:  jeg og mannen løper etter våre barn, de andre fire løper etter de andre to barnebarna. 

Mormor bor laaangt borte, så det er rett og slett ikke hvert år barnabarna får ser henne. 

Endret av absinthia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det holder nok ikke å ha et nært forhold til sønnen. For å bli prioritert som farmor må man også gjøre en innsats for å få et godt forhold til svigerdatter. Her blir mormor foretrukket fordi farmor er belærende og respektløs ovenfor meg. Hun har et nært forhold til sønnen og det mangler ikke på kontakt, men det er tydelig at hun ikke synes jeg er god nok for ham. Jeg lar selvfølgelig ikke det gå utover barnet og vi reiser til dem likevel, men det er grunnen til at vi har valgt å bosette oss nært mormor og morfar i stedet. 

Anonymkode: c8ff0...0fa

Dersom man har et genuint nært og godt forhold til sin sønn, er det en selvfølge å ta imot en svigerdatter med åpent sinn og ditto armer. Gjør man ikke det, har man ikke egentlig et godt forhold til sønnen sin heller. 

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det her kommer helt an på din egen innsats, og hvor mye du ønsker å stille opp. 

Her ble også mine foreldre med oss på ferie, men det var fordi farmor og farfar reiste bort hele sommeren uten å komme på besøk en eneste gang (selv om de har oppholdt seg 15 minutter unna ved flere anledninger) 

Dra på besøk, vær sammen med barnebarna og skap et nært forhold til de, så ordner det seg nok. 

Anonymkode: 1090a...4fc

Det bør legges til at jeg var veldig obs på problemstillingen før vi fikk barn, og var fast bestemt for å pleie like nær kontakt med mannens foreldre som mine egne. Jeg tenkte jeg skulle stikke innom farmor og farfar med barna ofte, men det ble det ikke noe av siden vi fikk klar beskjed om at de «ikke har tid» i ukedagene og omtrent hver helg har de andre planer. Jeg trodde også jeg kom til å ringe farmor og si at barnebarna ville snakke med henne, men det fungerer dårlig når farmor legger på fordi barna snakker i munnen på hverandre. 🙄

Anonymkode: 1090a...4fc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har inntrykk av at menn ikke har et like stort behov for sin mor når de blir voksne, imens kvinner gjerne søker til sine egne mødre når de får barn.

Anonymkode: b58e0...458

Her er det litt motsatt. Jeg har bare søstre og mannen min har bare brødre. Jeg og søstrene mine prater med moren vår maks en gan i mnd. Mens mannen og brødrene ringer moren sin hver søndag og ellers hvis det er noe. De er alltid snille og hyggelige med moren sin og hadde gjort alt for henne. Jeg og søstrene mine har et mer venninneforhold til moren vår selv om vi selvsagt er veldig glad i henne. Det virker som guttene har litt mer respekt for mødrene sine enn døtre.

Anonymkode: 38c61...292

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Her er det litt motsatt. Jeg har bare søstre og mannen min har bare brødre. Jeg og søstrene mine prater med moren vår maks en gan i mnd. Mens mannen og brødrene ringer moren sin hver søndag og ellers hvis det er noe. De er alltid snille og hyggelige med moren sin og hadde gjort alt for henne. Jeg og søstrene mine har et mer venninneforhold til moren vår selv om vi selvsagt er veldig glad i henne. Det virker som guttene har litt mer respekt for mødrene sine enn døtre.

Anonymkode: 38c61...292

Jeg sier ikke at det er sånn i alle familier, men det er ofte sånn.

Anonymkode: b58e0...458

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten tilbragte jeg annenhver helg hos farmor, i tillegg til en uke på sommeren. Vi var veldig nære. En av barna mine er oppkalt etter henne. Bodde nærmere mormor, og vi møttes ofte, men bare overnatting en sjelden gang. Aldri vært på ferie sammen annet enn at vi var masse sammen på sommeren siden vi bodde i nærheten. 

Nå har vi bosatt oss langt unna både mormor og farmor. Vi prioriterer å reise til dem når vi har fri, og veksler på. Er med dem ca. tre uker til sammen med hver av dem hvert år.

Anonymkode: 539aa...65a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nermest forhold til min farmor, men det var fordi hun var hjemmeværende og jeg gikk ikke i bhg. Mormor jobbet 100%

Anonymkode: 30385...964

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har aldri vært på ferie med mormor, derimot er barna ofte på ferie HOS farmor, fordi hun nekter å besøke oss. Vi lever for avsides og "fattig" for henne, så hun orker ikke tanken på å dra hit på dagsbesøk engang.

(De har villa i Bærum, vi har et litt slitt hus fra 70-tallet på 150 kvm i en liten bygd.)

Anonymkode: 6e036...10d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at for å legge grunnlaget må du og din mann gjøre jobben nå. Ikke slik at det er ditt ansvar å opparbeide et nært forhold til dine sønner, det har da alle (like mye som til døtre). Men dere må lære dem i ord og handling at det er like naturlig at far ringer farmor og forteller om hvordan barnebarna har det og inviterer på besøk. At far ordner og snakker om farmors (din svigermors) bursdag og hva hun blir glad for i presang. At far på helt eget initiativ kommer på og hjelper sønnene med å sende farfar postkort fra ferie. Og gjerne holde kontakten med andre slektninger og relasjoner også. 

Først DA blir det naturlig for dine sønner og ta den rollen og det ansvaret når de får barn selv.

Anonymkode: 7ce70...a71

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Peter007 skrev:

Jeg tenker der har noe med mors dominans i familielivet mot barna. En ser det samme ved samlivsbrudd. Her blir mor foretrukket i konfliktsaker og slik er det ved feriesamvær der mor vinner frem. Jeg tror far godtar det mye for å unngå krangler og ufred i samlivet. 

Der er selvsakt unntak. 

Enig i dette.  Men mors dominans og fars unnfallenhet i familielivet er neppe biologisk.  Se bare på alle alenepappaene som klarer seg utmerket.  
Jeg tror at man formes som forelder gjennom våre egne foreldres rollemønster.  Vokser man opp i en familie hvor mor vet hvor klærne dine ligger, som husker bursdagen du skal i og bestemmer når huset skal vaskes og hva man skulle ha til middag, så er faren stor for at du blir likedan som mor.  Er du gutt vil du sannsynligvis forvente det samme fra dine egne barns mor. 

Tror det er på høy tid at dagens foreldre forstår hvilken bjørnetjeneste de gjør sine barn ved å holde fast på gammeldagse kjønnsrollemønstre.  I stedet bør de forberede guttene sine godt, slik at de er i stand til å ta ansvar for barna sine alene. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Her er barnet mye mer knyttet til farmor enn mormor...

Det på tross at jeg og svigermor ikke har verdens beste forhold og at jeg har et godt forhold til min mor. 

Grunnen er at farmor er en sykt god farmor som er fryktelig engasjert i sitt barnebarn, mens mine foreldre er mest opptatt av å nyte livet. Derfor har mitt barn mye mye mye mer kontakt med farmor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan ser du på et menneske om det er farmor eller mormor? 

Anonymkode: f6436...2b2

Har hørt damene si «mamma» og barna «mormor»..

Anonymkode: 77faa...773

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn generelt så er vel dette av samme grunn som at det bare er mormor og farmor som omtales her, ikke morfar og farfar. Det er i mange tilfeller kvinnene som engasjerer seg mest i familien, og man er gjerne nærmere sin egen mor enn svigermor.

I vårt tilfelle så drar vi kun på ferie med mine foreldre, men svigers kunne vært mye mer på banen hvis de ville. Vi har invitert dem med på feriene vi har planlagt, invitert på besøk, på julefeiring, samt prøvd å foreslå å planlegge en ferie sammen. De er ikke interessert, har ikke tid, er opptatt med venner og å reise jorda rundt på egen hånd.

Da jeg vokste opp var vi mest hos farmor og farfar, og de var helt klart favorittene. Men min far er en over gjennomsnittet familiekjær mann. Det er for øvrig ikke mormor som er favoritten hos våre barn heller, men morfar.

Anonymkode: a179f...fa6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Som regel så påstår svigderdøtre at farmor ikke vil. Sannheten er ofte at farmor har blitt drevet vekk til fordel for mormor. 

Anonymkode: 0fad1...386

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor i samme område som mannens foreldre, så de er absolutt mest med i både våre og barnas hverdag. Mormor er invitert på en del av tingene du nevner, som fornøyelsespark, men det er fordi vi reiser til henne i ferier. Hun bor på en annen kant av landet. 

Nå har ikke vi reist på mye annen form for ferie, da norgesferie er jevndyrt med utenlandsferie, men jeg trives godt med svigerforeldrene mine og tror en ferie sammen hadde blitt veldig hyggelig. 

Men, jeg vet ikke om jeg ville lagt så mye vekt på hvem som er med på ferier i dette. Det viktigste må vel være hvem som har det beste forholdet i det daglige. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to sønner å gjør mitt beste for å oppdra dem som empatiske mennesker som har lært egenverdi,  kommunikasjon og å dra sin del av lasset hjemme. Så jeg håper at det også gjør at de ser på meg som en farmor de vil skal tilbringe tid med barna sine.

Jeg har forsøkt i åresvis å få engasjert svigermor i barna her, men ikke lyktes. Hun er en god farmor de gangene hun er her, men hun forsvinner i mange måneder av gangen i fordel for de jevngamle barna til min svigerinne. 

Siden januar har hun sett min svigerinnes barn nesten daglig. Vi bor lik avstand. Hos oss har hun vært tre ganger. Hun er frisk og jobber ikke...Men sønnen sine barn er hun lite interessert i. Desverre. 

Så nå flytter vi til min hjemby, nærmere mine foreldre så ungene skal vokse opp med engasjert storfamilie rundt seg.

Anonymkode: 1672e...621

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to sønner å gjør mitt beste for å oppdra dem som empatiske mennesker som har lært egenverdi,  kommunikasjon og å dra sin del av lasset hjemme. Så jeg håper at det også gjør at de ser på meg som en farmor de vil skal tilbringe tid med barna sine.

Jeg har forsøkt i åresvis å få engasjert svigermor i barna her, men ikke lyktes. Hun er en god farmor de gangene hun er her, men hun forsvinner i mange måneder av gangen i fordel for de jevngamle barna til min svigerinne. 

Siden januar har hun sett min svigerinnes barn nesten daglig. Vi bor lik avstand. Hos oss har hun vært tre ganger. Hun er frisk og jobber ikke...Men sønnen sine barn er hun lite interessert i. Desverre. 

Så nå flytter vi til min hjemby, nærmere mine foreldre så ungene skal vokse opp med engasjert storfamilie rundt seg.

Anonymkode: 1672e...621

Men selve sønnen, din mann, barnas far: hvor mye har han prøvd? Ringer ham dem, besøker, følger opp, forsøker tilrettelegge for et godt forhold dem imellom? Har han forsøkt i årevis? Og farfaren? 

Anonymkode: 7ce70...a71

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...