Hvordan er det å være farmor?

[AnonymBruker]

Her er det farfar som er den som er nærmest, selv om han bor så langt unna at det tar 12+ timer å kjøre. Farmor døde for noen år siden før de to barna ble født. Barna snakker med han på telefonen og han setter himmel og jord i bevegelse for å komme seg på besøk så ofte som mulig.

Mormor og morfar bor like ved og snakket mye om hvor mye tid de ville ha med barnebarn. De tilbringer mye tid med de første barnebarna. Drar på ferier og har dem på overnatting ukentlig. Prioriterer alltid å bruke tid i ferier med dem og feirer alltid jul med dem. De ser våre barn mindre, har aldri dratt på ferie med dem, og tar mindre initiativ enn farfar til å bli kjent med dem. Farfar kan fly ned for en helg, mormor dukker kanskje opp en gang i kvartalet for å si «hei, neimen så store de har blitt», også ikke engang ta av seg skoene og komme inn.

Anonymkode: 0e8d2...cdf

[AnonymBruker]

På 31.7.2019 den 23.56, Zienna skrev:

Du har dessverre observert riktig, ts.  Dersom både mormor og farmor bor rimelig nær, blir alltid mormor foretrukket.  Det gjelder som barnevakt, som medhjelper ved bursdager, rundvask i hjemmet osv.  En mormor kan komme å gå som hun vil i hjemmet til datter og svigersønn.  Hun kan til og med gjøre husarbeid der uten å ha blitt spurt.  DET kan ikke en svigermor!.....

Jeg er en farmor som har nær og daglig kontakt med mine barnebarn.  Vet godt at det er fordi mine sønner ble enslige fedre.  Den ene med 50/50 fordeling og den andre med 100% foreldreansvar alene.  Barnas mormor(er) har liten kontakt med dem i forhold til meg og mannen min. 

Hvorfor er det slik?  Jeg vet heller ikke.. 

Jeg underkjenner absolutt ikke den erfaringen, men jeg kjenner meg absolutt ikke igjen i at en mormor kan komme inn i hjemmet som ønsket akkurat.

Hos oss er det slik at farmor har utrolig høye forventninger til sitt samvær, og har i flere år hatt omlag 80% av samvær med barnet.

Det er gått såpass langt at mormor måtte påpeke at hun også eksisterer. 

Så dette kan gå begge veier, avhengig av hvem som er enklest å være med - men også hvem som tar mest plass og krever. 

Anonymkode: fe4bf...8a7

[AnonymBruker]

21 timer siden, absinthia skrev:

Du må bare engasjere deg, her er ikke farmor så deltagende, fordi hun er opptatt med barna som hun er mormor til.  Dersom jeg er alene med mine barn og svoger og svigerinne, samt farmor og farfar er med ett eller annet sted, løper ofte både svigers, svoger og svigerinne  etter mannens søsters barn, mens jeg løper etter mine, avbrutt av noen minutter der en av svigers kommer på at de bør behandle litt mer likt, før det sklir ut igjen.  Det er det samme når mannen også er der:  jeg og mannen løper etter våre barn, de andre fire løper etter de andre to barnebarna. 

Mormor bor laaangt borte, så det er rett og slett ikke hvert år barnabarna får ser henne. 

Huff så vondt for barna dine om de merker den forskjells behandlingen...går det ikke an å ta det opp med svigerfamilien ?

Anonymkode: b6382...6c0

[absinthia]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff så vondt for barna dine om de merker den forskjells behandlingen...går det ikke an å ta det opp med svigerfamilien ?

Anonymkode: b6382...6c0

Vi har tatt det opp, noen ganger, men ingen av dem skjønner det. De blir rett og slett bare irriterte for at vi tar det opp. Dessuten mener de at de behandler barnebarna likt, så lenge alle får likt i jule og bursdagsgaver. 

Vi har derfor begynt å minimere situasjoner der alle er sammen, 7 åringen har merket dette siden han var 3 og viste det med å bli irritert på det jevngamle søskenbarnet. 14 åringen, som de ikke er farmor og farfar til, reagerer på at spesielt lillebroren blir dårligere behandlet enn søskenbarnet sitt og har på eget initiativ tatt dette opp med oss, uten at vi har sagt noe.

Endret 2. august 2019 av absinthia

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men selve sønnen, din mann, barnas far: hvor mye har han prøvd? Ringer ham dem, besøker, følger opp, forsøker tilrettelegge for et godt forhold dem imellom? Har han forsøkt i årevis? Og farfaren? 

Anonymkode: 7ce70...a71

Farfar er død. Han har ingen tanter eller noe. Kun moren sin og søsteren. Selvsagt har han prøvd. Men det hjelper jo ikke når det bare er datteras barn hun bryr seg om. Min mann synes det er veldig leit, men har nå gitt opp. Så nå flytter vi. 

Anonymkode: 1672e...621

[AnonymBruker]

På 31.7.2019 den 23.25, AnonymBruker skrev:

Så lenge moren har godt forhold til egen mor blir hun alltid foretrukket. Farmor har bare sjanse hvis mormor har dårlig forhold til sin datter eller hvis mormor bor langt unna.

De fleste nekter det men det rare er at det er alltid svigermor som er problemet. Og menn holder med kona uansett (selv om de vet at hun er på bærtur) fordi de ikke vil risikere husfreden. Menn er veldig opportunistiske.

Mange har skjønt at døtre er mer lojal og derfor ønsker jenter.

Anonymkode: b05e5...c23

Hva om du snur på denne da. Mange svigermødre er kalde mot svigerdøtrene sine, og det gjør selvfølgelig at svigerdatteren heller foretrekker å ta med sin egen mor. 

I tillegg tror jeg at kvinner er flinkere til å lage i stand avtaler med familien enn menn. Hvis den uskrevne regelen i familien er at far inviterer sin familie og mor inviterer sin (denne "regelen" har jeg vokst opp med som normalen), blir det ofte mer tid med mors familie, fordi far ikke er like flink til å invitere. 

Anonymkode: 93dec...eed

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har to sønner å gjør mitt beste for å oppdra dem som empatiske mennesker som har lært egenverdi,  kommunikasjon og å dra sin del av lasset hjemme. Så jeg håper at det også gjør at de ser på meg som en farmor de vil skal tilbringe tid med barna sine.

Jeg har forsøkt i åresvis å få engasjert svigermor i barna her, men ikke lyktes. Hun er en god farmor de gangene hun er her, men hun forsvinner i mange måneder av gangen i fordel for de jevngamle barna til min svigerinne. 

Siden januar har hun sett min svigerinnes barn nesten daglig. Vi bor lik avstand. Hos oss har hun vært tre ganger. Hun er frisk og jobber ikke...Men sønnen sine barn er hun lite interessert i. Desverre. 

Så nå flytter vi til min hjemby, nærmere mine foreldre så ungene skal vokse opp med engasjert storfamilie rundt seg.

Anonymkode: 1672e...621

Et klokt valg av hensyn til barna. Så de slipper den vonde forskjellsbehandlingen.  Svigermødre føler seg naturligvis nok nærmere døtre enn svigerdøtre. Men uansett så burde voksne være seg så bevisst at de ikke sårer de små barna ved å forskjellsbehandle dem så tydelig bare fordi de føler seg nærmere sine døtrenes barn. Her må barnas beste komme foran de voksnes komfortsone.

Anonymkode: b6382...6c0

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et klokt valg av hensyn til barna. Så de slipper den vonde forskjellsbehandlingen.  Svigermødre føler seg naturligvis nok nærmere døtre enn svigerdøtre. Men uansett så burde voksne være seg så bevisst at de ikke sårer de små barna ved å forskjellsbehandle dem så tydelig bare fordi de føler seg nærmere sine døtrenes barn. Her må barnas beste komme foran de voksnes komfortsone.

Anonymkode: b6382...6c0

Enig...Det skal ikke gå utover ungene. De er veldig glad i farmor, for hun er en god farmor når hun er der. Gjerne så er det en periode med tre besøk på en uke så ungene går å gleder seg til å se henne, så forsvinner hun i månedsvis....

Det er vondt å se ungene såret og skuffet gang på gang. De tror jo hver gang hun viser interesse så har hun endret seg og at denne gangen skal det bli annerledes. De er ikke store nok til å tenke annerledes. 

Og hennes egen sønn, min mann, blir veldig lei seg. 

Anonymkode: 1672e...621

[AnonymBruker]

58 minutter siden, absinthia skrev:

Vi har tatt det opp, noen ganger, men ingen av dem skjønner det. De blir rett og slett bare irriterte for at vi tar det opp. Dessuten mener de at de behandler barnebarna likt, så lenge alle får likt i jule og bursdagsgaver. 

Vi har derfor begynt å minimere situasjoner der alle er sammen, 7 åringen har merket dette siden han var 3 og viste det med å bli irritert på det jevngamle søskenbarnet. 14 åringen, som de ikke er farmor og farfar til, reagerer på at spesielt lillebroren blir dårligere behandlet enn søskenbarnet sitt og har på eget initiativ tatt dette opp med oss, uten at vi har sagt noe.

Stakkars barn. Ja det er vondt å oppleve at man ikke er like mye elsket som de andre barna. Det eneste du kan gjøre er å prøve å skjerme ham fra fokuset på forskjellsbehandlingen, slik at han ikke kjenner så mye på sjalusi og bitterhet. Evt kanskje søke etter en erstatnings bestemor ?  

Anonymkode: b6382...6c0

[AnonymBruker]

Jeg tror også det ofte blir slik (sett at geografisk avstand og andre praktiske omstendigheter er relativt like) at mormor er nærere familien enn farmor. Det er mormor som er mest involvert i graviditeten og spedbarnstiden. En gravid kvinne går som regel heller til sin egen mor for å høste erfaringer, eller "intim"prat, enn til mannens mor.

Det er ofte mor som tar initiativ til familietreff og sammenkomster, julefeiringer, søndagsmiddager osv. Jeg vil heller ha besøk av mine foreldre enn av svigers - selv om jeg prøver å være flink til å invitere dem også. Men når det er noe jeg vil diskutere, barns sykdom, skoleprestasjoner osv, er det ofte min mor jeg ringer. Det er det JEG har behov for.

Mannen min ringer ikke så ofte til sin mor, for han har ikke behov for å lufte ting med henne/andre i sin familie.

En farmor må kanskje være litt mer "på hugget" selv for å få ta like stor del i barnebarnas hverdag. En mormor blir involvert gjennom mor.

Sier ikke at det alltid er slik, men det kan kanskje lett bli slik.

Anonymkode: 03948...79c

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror også det ofte blir slik (sett at geografisk avstand og andre praktiske omstendigheter er relativt like) at mormor er nærere familien enn farmor. Det er mormor som er mest involvert i graviditeten og spedbarnstiden. En gravid kvinne går som regel heller til sin egen mor for å høste erfaringer, eller "intim"prat, enn til mannens mor.

Det er ofte mor som tar initiativ til familietreff og sammenkomster, julefeiringer, søndagsmiddager osv. Jeg vil heller ha besøk av mine foreldre enn av svigers - selv om jeg prøver å være flink til å invitere dem også. Men når det er noe jeg vil diskutere, barns sykdom, skoleprestasjoner osv, er det ofte min mor jeg ringer. Det er det JEG har behov for.

Mannen min ringer ikke så ofte til sin mor, for han har ikke behov for å lufte ting med henne/andre i sin familie.

En farmor må kanskje være litt mer "på hugget" selv for å få ta like stor del i barnebarnas hverdag. En mormor blir involvert gjennom mor.

Sier ikke at det alltid er slik, men det kan kanskje lett bli slik.

Anonymkode: 03948...79c

Du er jo selv medansvarlig for at det blir sånn. Naturlig å prate med sin mor ang. graviditet, men de andre tingene kan man også informere fars foreldre om? Høres ut som du er litt ekskluderende? 

Anonymkode: 033f6...642

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du er jo selv medansvarlig for at det blir sånn. Naturlig å prate med sin mor ang. graviditet, men de andre tingene kan man også informere fars foreldre om? Høres ut som du er litt ekskluderende? 

Anonymkode: 033f6...642

Hvordan skal fars foreldre få et godt forhold til barna når de aldri får vite noe? 

Anonymkode: 033f6...642

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er jo selv medansvarlig for at det blir sånn. Naturlig å prate med sin mor ang. graviditet, men de andre tingene kan man også informere fars foreldre om? Høres ut som du er litt ekskluderende? 

Anonymkode: 033f6...642

Men hvorfor skal ikke FAR snakke med sin egen mor (og far) angående barna. Hvorfor er det mor som har en informasjonsplikt? 

Anonymkode: 7ce70...a71

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor skal ikke FAR snakke med sin egen mor (og far) angående barna. Hvorfor er det mor som har en informasjonsplikt? 

Anonymkode: 7ce70...a71

Begge har, men hvis mor har invitert sin familie og gjør det ofte, okkuperer jo hun helgene, kanskje uten å snakke med sin mann?

Anonymkode: 033f6...642

[AnonymBruker]

På 31.7.2019 den 23.25, AnonymBruker skrev:

Så lenge moren har godt forhold til egen mor blir hun alltid foretrukket. Farmor har bare sjanse hvis mormor har dårlig forhold til sin datter eller hvis mormor bor langt unna.

De fleste nekter det men det rare er at det er alltid svigermor som er problemet. Og menn holder med kona uansett (selv om de vet at hun er på bærtur) fordi de ikke vil risikere husfreden. Menn er veldig opportunistiske.

Mange har skjønt at døtre er mer lojal og derfor ønsker jenter.

Anonymkode: b05e5...c23

Men, du: det er jo DU som oppdrar sønnene dine. Hvorfor oppdrar du dem sånn om du ikke ønsker at de skal oppføre seg sllik?

TS: mange (altfor mange) foreldre sier til jenter at de skal "finne seg en mann" og "ta vare på sine foreldre" og "leke fint familie" og "få barn så vi kan bli besteforeldre" og "gifte deg og bli prinsesse for en dag". 

De samme foreldrene sier til guttene sine at de må "realisere" seg selv "få en god utdannelse" og at de for all del må "kose seg her i livet" og "ikke tenke på oss". 

Så, når ungene blir 35 så er de storveis forundret over at sønnen i huset er godt utdannet, reiser mye, gir totalt bæng i sine foreldre og trives og koser seg. Mens datteren er utslitt, har 3 unger som besteforeldrene må ta seg mye av og bor hjemme i bygda med en slask av en mann. 

En skaper sine barn, ts. Ønsker du en sønn som er omsorgsfull, så oppdra han som et godt og balansert menneske. Ikke oppdra han som en sønn, for da utelater du halvparten av oppdragelsen. Ikke vær en sånn en som sier "han må nå bare få herje" mens søsteren blir adferdjustert til å være et høflig menneske det er ok å være sammen med.

Anonymkode: 958d5...928

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Begge har, men hvis mor har invitert sin familie og gjør det ofte, okkuperer jo hun helgene, kanskje uten å snakke med sin mann?

Anonymkode: 033f6...642

I mitt forhold, og hos alle jeg kjenner, maser moren/kona på mannen om å ringe sin mor, passer på å invitere, spør om han har snakket med dem, ringer selv og hører hvordan det går, sender bilder av ungene, kjøper jule- og bursdagsgaver til dem, og insisterer på å dra på besøk i ny og ne og inviterer. Disse kvinnene som faktisk nekter mann og barn å ha kontakt med farmor, de tror jeg det er få av gitt. Men at mange farmødre skulle ønske mer kontakt, det tror jeg på. Og det er disse sønnenes ansvar, ikke konene deres.

Anonymkode: 7ce70...a71