Gå til innhold

Hvordan er det å være farmor?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg var veldig bevisst på at det ikke skulle bli slik hos oss. Men gav etter noen år opp. Kan ikke tvinge farmor og farfar til å ville tilbringe tid med oss. 

Når det går kun en vei så gidder jeg ikke, da får svigermor ta intiativ selv. Vi er der på besøk relativt ofte med tanke på hun  bor 2 timer unna. Hun jobber nesten ikke, så skulle tro hun kunne ta seg bryet med å komme hit også. Svigerfar besøker vi hver sommer, av og til andre skoleferier om vi har mulighet. Han kommer hit kanskje hvert skuddår...: 

 

så ja, her er mormor og morfar mest inkludett fordi de viser at de oppriktig vil tilbringe tid med oss. De bor også på samme plass. Vi bodde på samme plass som svigermor tidligere, men flyttet for å ha familie å treffe i hverdagen også og et større nettverk

Anonymkode: e1b7a...f43

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn egentlig..? 

Nå er gutta mine små, men jeg har tenkt over det når vi har vært på ferie. Overalt er det damenes mor som har vært med på ferien. Så det både i Dyreparken og i syden. Mormor er med. 

Så det fikk meg til å tenke på at det kan være meg om 20 år.. Barna er på ferie med kjærestene sine familier. Mens vi bare sitter der alene.. 

Anonymkode: 77faa...773

Hvordan ser du på et menneske om det er farmor eller mormor? 

Anonymkode: f6436...2b2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har mye med begge sider, men på noen områder så kan det hende mormor blir mer inkludert. Men dette skyldes nok at jeg har et nærmere forhold til min mor, derfor deler mer og planlegger mer med de. Mannen er derimot litt dårlig til dette...

Og så er det litt hva slags initiativ besteforeldre tar. Hans er her jevnlig på besøk og bruker da mye tid på ungene, stiller opp når vi spør de. Mine er her også på besøk, men spør i større grad  selv om å ha ungene på besøk/tilbyr seg avlastning. 

Så vi har et godt forhold begge veier, men vi drar sjelden eller aldri på ferie med noen av de da. Vi er sikkert litt sære og synes det er godt å bare være foreldre og barn...

Anonymkode: 89c68...70c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn egentlig..? 

Nå er gutta mine små, men jeg har tenkt over det når vi har vært på ferie. Overalt er det damenes mor som har vært med på ferien. Så det både i Dyreparken og i syden. Mormor er med. 

Så det fikk meg til å tenke på at det kan være meg om 20 år.. Barna er på ferie med kjærestene sine familier. Mens vi bare sitter der alene.. 

Anonymkode: 77faa...773

Hvordan er du mot dine barns farmor da? Tar du bare med deg din mor på ferier? 

Jeg ser nemlig ikke det du ser. Jeg ser fullt av familier som er sammen med både farmor og mormor. 

Du aner jo ikke om det bare er mormor som er med på tur. Selv om du kanskje har lagt merke til ett par mormorer som er med på dyreparken eller syden, så er der ikke dermed sagt at det ikke er farmorer med dit heller.

Når det er sagt så var ikke farmoren til mitt barn interessert i å reise med barnet. Hun ville være på hytten i ferier, så da dro vi å besøkte henne der. Mens mormor reiser gjerne på turer. Men det er noen år siden vi reiste på tur med henne sist også nå.

Anonymkode: 4fe44...993

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min farmor ville ikke ha noe med oss å gjøre, så jeg blir trist av ordet farmor. 

Anonymkode: 42df4...00a

Hvorfor ville hun ikke det? 😢Klem til deg💗

Anonymkode: f3e28...b70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge moren har godt forhold til egen mor blir hun alltid foretrukket. Farmor har bare sjanse hvis mormor har dårlig forhold til sin datter eller hvis mormor bor langt unna.

De fleste nekter det men det rare er at det er alltid svigermor som er problemet. Og menn holder med kona uansett (selv om de vet at hun er på bærtur) fordi de ikke vil risikere husfreden. Menn er veldig opportunistiske.

Mange har skjønt at døtre er mer lojal og derfor ønsker jenter.

Anonymkode: b05e5...c23

Da har du i så fall et ekstremt dårlig forhold til din sønn.

Anonymkode: 4fe44...993

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Barna her elsker farmoren sin og mormoren sin. De ses en eller flere ganger i uka. De tar som regel med barna å finner på noe uten oss. Er på faste overnattinger og barna elsker det.  

Merker så klart at barna har litt friere tøyler der enn her,  men det er helt greit. Så lenge barna har det bra og de gleder seg til disse dagen så får de styre på 😊

 

Anonymkode: 8e530...4cf

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De beste barndomsminnene jeg har er fra bestmor og bestefar(farmor&farfar). Mormor har aldri vørt særlig engasjert i oss. For våre barn er mormor alt, men det handler mer om at farmor er død og farfar bryr seg ikke. Kommer aldri på besøk og er aldri hjemme når vi reiser på besøk. Krever fly og planlegging. Så han betyr ikke så mye for barna, dessverre. Hadde svigermor vært i livet hadde hun vært likestilt med min mor. Det som lønner seg er å knytte gode bånd med svigerdatter. Kommer man godt overens tror jeg ikke det blir ett problem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er farmor og farfar som bodde 6 timer unna, men likevel dem som alltid ringte for en prat, tok oss med på museer, ferier og utflukter. De betalte alt av fly og tog, og kunne gjerne velge å kjøre oss kun for å få mer tid sammen. Det er ingen i min familie som har tatt oss med på så mye som det de har, og brukt så mye tid med oss. Til tross for avstand, og at foreldrene mine var skilt. Det var de som tok initiativ hele veien.

Mormor og morfar som bodde rett nedi veien... Vel... Tror jeg var på en Danmarkstur med mormor og at det var dødsens kjedelig for hun ante ikke hvordan hun skulle prate med sitt 8 år gamle barnebarn. 

For meg så ser jeg jo at det går mye på egen innsats og initiativ.

Mamma er flau over sine egne foreldre og hvor passive og kalde de var, og hun er dypt rørt over min fars foreldre som virkelig ville bruke tid med oss.. Til tross for at jeg hadde ikke min far i livet mitt. 

Anonymkode: b5f5f...b87

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at menn ikke har et like stort behov for sin mor når de blir voksne, imens kvinner gjerne søker til sine egne mødre når de får barn.

Anonymkode: b58e0...458

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man jobber for å få et godt forhold til svigerdatter, beholder et godt forhold med sønner og oppdrar de til å sette familien høyt osv, tar initiativ til å delta i barnebarnas liv selv, tilbyr hjelp og avlastning så er jeg ganske sikker på at en farmor kan ta like stor del som en mormor. 

Her har vi alle 4 besteforeldre i 10 min nærhet. Alle har god helse. Før første barnebarn ble født (sønnen vår) var vi begge sikre på at mormor kom til å ha mest kontakt og være mest ivrig. Hun jobber ikke og er relativt ung. Så feil kan man ta. Her er det farmor og farfar (som er 10 år eldre enn mormor og jobber fullt) som tar mest initiativ til å treffe barnebarna, tar de med på ferie og turer, stiller alltid opp og ungene elsker dem og spør etter dem hele tiden.

Mormor derimot er det alltid vi som må ta kontakt med, offer seg og kommer med alle slags unnskyldninger bare vi spør om vi skal stikke innom en tur eller om hun vil komme til oss. Prioriterer alt annet enn barnebarna, reiser, er ute med venninner, går turer og holder på men nei barnebarn orker hun knapt å hilse på en times tid i måneden. 

Anonymkode: e7fe0...c6a

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Lorieen skrev:

 Hvis du har et nært og godt forhold til sønnene dine, så har du et veldig godt grunnlag for å få det samme til dine barnebarn om du ønsker det. Det handler om innsats. 

Det holder nok ikke å ha et nært forhold til sønnen. For å bli prioritert som farmor må man også gjøre en innsats for å få et godt forhold til svigerdatter. Her blir mormor foretrukket fordi farmor er belærende og respektløs ovenfor meg. Hun har et nært forhold til sønnen og det mangler ikke på kontakt, men det er tydelig at hun ikke synes jeg er god nok for ham. Jeg lar selvfølgelig ikke det gå utover barnet og vi reiser til dem likevel, men det er grunnen til at vi har valgt å bosette oss nært mormor og morfar i stedet. 

Anonymkode: c8ff0...0fa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her kommer helt an på din egen innsats, og hvor mye du ønsker å stille opp. 

Her ble også mine foreldre med oss på ferie, men det var fordi farmor og farfar reiste bort hele sommeren uten å komme på besøk en eneste gang (selv om de har oppholdt seg 15 minutter unna ved flere anledninger) 

Dra på besøk, vær sammen med barnebarna og skap et nært forhold til de, så ordner det seg nok. 

Anonymkode: 1090a...4fc

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har aldri opplevd å få møte min egen farmor da hun døde ung. Men hadde et fint forhold til min farfar, vi brevvekslet, møtte han 3-4 ganger i året. Hos mormor var det alltid mange barn, så den nære kontakten ble aldri helt der, men opplevde trygghet. Så også henne og morfar noen ganger i året. 

Er farmor, og mormor ser nok barnebarna oftere enn meg, hun bor nærmere. Men vi deler på å feriere på sommeren, av og til også med mormor tilstede. Føler på ingen måte sjalusi. Tenker at dess flere barna har rundt seg i nært nettverk, jo bedre for dem. Svigerdatter er oppegående, vi har ikke et nært forhold som at vi prater om private ting, men hun er hyggelig og lett å forholde seg til. Med andre ord ingen drama-queen. 

Anonymkode: 033f6...642

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig redd for det selv, her jeg sitter med tre sønner. Jeg ser hvor lite farmor er i livene deres, og hvor mye mine foreldre er med. 

Kan ikke gå inn i detaljer hvorfor det er sånn men jeg har jo gjort meg noen tanker pga dette om hva jeg tenker om vårt forhold til barna våre i dag og om noe år og spesielt når de eventuelt får egen familie  

Engasjement. Initiativ. Interesse. Ikke være for mye men heller ikke sitte på gjerde. —- Hvordan blir sønnene når de blir større, hvilken oppvekst de har hatt og hvor knyttet de er til hverandre/til oss, hvilken rolle vi har hatt i ungdomsårene og etableringsfasen. Det kommer nok og veldig an på partneren de finner, hvilket liv de velger å leve, hvor knyttet eventuell partner er til familie, hvordan vi møter den nye partneren. 

 

Anonymkode: 3beb3...d5a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sånn egentlig..? 

Nå er gutta mine små, men jeg har tenkt over det når vi har vært på ferie. Overalt er det damenes mor som har vært med på ferien. Så det både i Dyreparken og i syden. Mormor er med. 

Så det fikk meg til å tenke på at det kan være meg om 20 år.. Barna er på ferie med kjærestene sine familier. Mens vi bare sitter der alene.. 

Anonymkode: 77faa...773

Kommer ann på hvordan DU som mor og farmor lager en god relasjon.Uten å pirke og si negstive ting og klage på damene til dine sønner.om både oppdragelse hus og hjem.Og spesielt forholdet!

Er du godhjertet og gir av deg selv blir du nok med.Men om ikke så sitter du der alene mens mormor er med.

Svigermødre er noengang monstre som bare ødelegger..Erfaring ja.Selv om jeg prøvde å dra med svigermor og inkludere hun osv så bare tok og tok hun og ødela alt hele tiden.  Tilslutt gjorde hun noe utilgivelig..Bare for å splittr meg og mannen.Det endte oop med null kontakt fra meg,mannen og barna våre(henned barnebarn).

Som man høster og sår...

Når du år etter år prøver å komme inn i varmem og åpnetær ditt hjem og hun bare kveler deg og er så mye negativ energi og prøver å splitte deg og mannen og barna..Da er det ikke noe å samle på....

Selv var hun en veldig dårlig mor....

Nei synd for barna..De hadde trengt en bestemor..For de har ingen andre enn oss foreldre.Og det er synd..Men tilslutt gir man opp!Når noen stikker deg i ryggen slår du hånden av de for godt!

Anonymkode: f4e00...9de

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kommer ann på hvordan DU som mor og farmor lager en god relasjon.Uten å pirke og si negstive ting og klage på damene til dine sønner.om både oppdragelse hus og hjem.Og spesielt forholdet!

Er du godhjertet og gir av deg selv blir du nok med.Men om ikke så sitter du der alene mens mormor er med.

Svigermødre er noengang monstre som bare ødelegger..Erfaring ja.Selv om jeg prøvde å dra med svigermor og inkludere hun osv så bare tok og tok hun og ødela alt hele tiden.  Tilslutt gjorde hun noe utilgivelig..Bare for å splittr meg og mannen.Det endte oop med null kontakt fra meg,mannen og barna våre(henned barnebarn).

Som man høster og sår...

Når du år etter år prøver å komme inn i varmem og åpnetær ditt hjem og hun bare kveler deg og er så mye negativ energi og prøver å splitte deg og mannen og barna..Da er det ikke noe å samle på....

Selv var hun en veldig dårlig mor....

Nei synd for barna..De hadde trengt en bestemor..For de har ingen andre enn oss foreldre.Og det er synd..Men tilslutt gir man opp!Når noen stikker deg i ryggen slår du hånden av de for godt!

Anonymkode: f4e00...9de

En ting til. Det var alltid jeg (svigerdatter) som inviterte og ordnet besøk osv.Mannen liker ikke besøk og styr.Så hun ødela virkelig for seg selv.Sånn går det når de forskjellsbehandler sønn og datter sine utkårende..Måten de behandles på.Jeg dro han med i familiebesøk selv om han ikke ville.. For det var viktig.Samle familien.Men Jaggu deilig å nyte jul og andre høytider alenr uten sutringen til svigermor. Så mye mer avslappenede.For både store og små!

Skulle ønske vi hadde besteforeldre til barna..Men sånn er det desverre ikke.Godt å se så mange flinke besteforeldre.Det varmer hjertet!

Anonymkode: f4e00...9de

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Zienna skrev:

Har virkelig ikke barnas far noe å si? Hvorfor er det moren som bestemmer?  Og hvorfor finner sønnene våre seg i det??....

 

Spør ikke meg. Er vel typisk menn å være litt konfliktsky og mindre familiekjær. 

Anonymkode: 30385...964

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slik er det absolutt ikke for alle! Har alltid hatt et dårlig forhold til min svigermor, men så fort jeg ble gravid så ble hun skikkelig engasjert i barnet. Og vet du hva? Det er jeg så utrolig glad for! Jeg ser at hun elsker det lille barnet så høyt, og jeg håper av hele mitt hjerte at de to vil få et godt forhold. Nå er barnet født og jeg ser hvordan de koser seg sammen. Selv om jeg og svigermor aldri blir bestevenner så vil jeg aldri stå i veien for noe som helst. Tenk så heldig min datter er som har to bestemødre som er så glade i henne :)

Anonymkode: 912fe...3df

Aldri påstått at dette gjelder alle. Svarer generelt av egen erfaring og hvilket inntrykk jeg sitter med. Kjemi er avgjørende i det store og hele. 

Anonymkode: 30385...964

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min opplevelse er at det er far som ikke interesserer seg. Da blir det moren som vedlikeholder forholdet til besteforeldre, og hun foretrekker gjerne sin egen mor.

Mor får skyld og ansvar, men hvis far gidder å investere litt får de et godt forhold til hans mor også. 

Anonymkode: fa9bc...b94

Enig i denne. Samboer er avslappet og tenker at alt går sin gang. Det er jeg som tar hensyn til alle, slik at ting blir mest mulig fair. Hadde jeg ikke gjort det så hadde det vært jeg som "drar" han og barna bort fra svigerfamilien, garantert. Han vet ikke hvem vi feiret farsdag/morsdag/bollesøndag osv hos sist, men hvem hadde vært kjip om vi ikke hadde gjort dette rettferdig... Meg... 

Anonymkode: 30385...964

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...