Hvor slitsomt er det egentlig å ha barn?

[Carrot]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kommer an på alderen. Null stress å ha et barn som er 30. 

Anonymkode: dc2d9...0ee

joda, for da bekymrer man seg for at de skal miste jobben, for at forholdet de evt er i ikke er bra, for gjelden de har, for barnebarna - bekymringene tar aldri slutt fra den dagen man er gravid til den dagen man selv dør tror jeg... Og den delen vokser i takt med barnas alder  friheten som man hadde før man ble forelder er den minste bekymringen..

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg begynte å tenke på noe helt plutselig. Hvor slitsomt er det egentlig å ha barn? Får høre at alle muligheter blir tatt fra deg med en gang man får barn. Eller er det mer koselig og gøy enn det er slitsomt? Og hvordan er det å dra til syden med en baby/liten unge? Må man ikke legge seg kjempetidlig hver kveld da og får nesten ikke dratt ut??? 

Bare begynte å lure fryktelig på akkurat dette av alle ting

Anonymkode: 252c1...acb

Ja det er slitsomt med flere små dersom man lider av konstant søvnmangel, går i 100 % jobb og har en mann som arbeider skift feks. Den største overgangen for meg var følelsen at ‘alt’ ble styrt av klokka og at man ble veldig bundet.

Men verdt det? Ja absolutt, ville selvfølgelig ikke byttet!! 

Reis til syden dersom dere orker tenker jeg 😂 Vi gjorde det med 2 små men det var ikke MIN ide da... ble som jeg forventet ikke akkurat ‘ferie’ for MEG ihvertfall. Og minstemann som er veldig temperamentsfull fikk vondt i ørene på flyet og var derfor veldig urolig. Mye høylydt skriking og masse ‘gode råd’ fra andre passasjerer... (ja vi prøvde jo alt det...) Kan tenke meg at de andre passasjerene ønsket oss et annet sted... hadde jeg fått bestemt selv hadde vi reist noen år senere i stedet men mannen min og en vennefamilie hadde så lyst at jeg ga etter.

Går an å ta med barnet ut å spise og la det sovne i en grei vogn på kveldstid. Men unger er forskjellige.

 

Anonymkode: 6486a...fb3

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg begynte å tenke på noe helt plutselig. Hvor slitsomt er det egentlig å ha barn? Får høre at alle muligheter blir tatt fra deg med en gang man får barn. Eller er det mer koselig og gøy enn det er slitsomt? Og hvordan er det å dra til syden med en baby/liten unge? Må man ikke legge seg kjempetidlig hver kveld da og får nesten ikke dratt ut??? 

Bare begynte å lure fryktelig på akkurat dette av alle ting

Anonymkode: 252c1...acb

Baby/liten unge i Syden betyr å holde seg i skyggen med baby, og litt større barn masse masse smøring av solkrem og konstant følge etter dem/passe på. Glem egen brunfarge og lese bok/slappe av. 

Om kvelden kan de ligge i vogn når dere skal ut å spise middag, det går helt fint om det er sent. 

Kan også forventes at små barn/baby reagerer på varme og blir ekstra krevende/slitne/urolige. 

Anonymkode: a90a5...356

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min opplevelse: Slitsomt det første året, og deretter gradvis bedre, til signifikant gøy når de er rundt 4. Deretter er det for det meste fantastisk!  Men man oppdager liksom ikke hvor slitsom forrige periode var før etter man har nådd  en ny milepæl i utviklingen, hehe.

uansett; man går i pluss. Jeg syns det var slitsomt, begge barna hadde kolikk og det var to harde fødsler(en vaginal og et KS) som preget den fysiske formen sterkt i begynnelsen. Førstemann hadde vi ingen familie i samme by og jeg hadde ikke lappen. Da vi ble gravide med nr to, flyttet vi til min manns hjemby og jeg tok lappen. Nå er livet en drøm, og til vanlig har jeg rent glemt hvor slitsomt det var i begynnelsen. 

Men besteforeldre har gjort det enklere x 1000. 

Anonymkode: 00cc5...97b

Hvor gamle er dine? Mellom 16 & 18 synes jeg definitivt ikke er fantastisk, og det med helt normale ungdom som bare skal ta steget «ut i livet»... 😬

Anonymkode: a90a5...356

[addict]

Det er veldig slitsomt innimellom, men så verdt det 🥰 

[AnonymBruker]

Det avhenger nok mye av hva slags holdning og innstilling man har i utg pkt tenker jeg. Samt litt av «hva slags barn man får».

Folk er så forskjellige. I vennekretsen min er det foreldre som aldri klager, er organiserte, fikser og får ting unna og gleder seg over tiden med barna og har de med til syden, på restaurant, utflukter osv- skaffer barnevakt (ikke nødvendigvis familie), trener, treffer venner  osv. Det skinner på en måte igjennom at barna er førstepri, men de har funnet en balanse og evner å prioritere. Så er det andre foreldre som bruker vinter og votter på å organisere en tur til lekeplassen, fort blir veldig overveldet, ikke får til å planlegge et enkelt kveldsbesøk, eller sette av tid til voksenaktiviteter, og tilsynelatende må være to voksne for å legge et barn, de nevner ofte at «ting går i ett, får ikke hodet over vannet- osv osv. Jeg ser ikke helt forskjellen på arbeidsbyrden- jeg tenker bare at folk organiserer seg ulikt og har ulike terskler for hva man opplever som slitsomt. Syns det er et mantra i samfunnet at småbarnstida er så tøff og slitsom- det er overdrevet etter min mening- det handler mye om hva man gjør det til selv. 

Anonymkode: 5d308...988

[Grønt blad]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg begynte å tenke på noe helt plutselig. Hvor slitsomt er det egentlig å ha barn? Får høre at alle muligheter blir tatt fra deg med en gang man får barn. Eller er det mer koselig og gøy enn det er slitsomt? Og hvordan er det å dra til syden med en baby/liten unge? Må man ikke legge seg kjempetidlig hver kveld da og får nesten ikke dratt ut??? 

Bare begynte å lure fryktelig på akkurat dette av alle ting

Anonymkode: 252c1...acb

Barn er jo veldig forskjellige, men ja, det er veldig slitsomt samtidig som det er veldig koselig og gøy. Hva som dominerer (koselig/gøy eller slitsomt) varierer fra dag til dag og barnets alder.

Og selv om livet helt klart endrer seg, blir ikke alle muligheter tatt fra deg.

Barn legger seg som oftest tidlig (selv om noen barn tåler godt å være oppe et par timer ekstra (men ikke alle)), så man blir bundet til hjemmet/hotellrommet/sovestedet på en annen måte enn før. Da hygger mann seg på andre måter enn tidligere. For noen blir balkong på rommet veldig viktig. Det er slik en periode, før barna blir eldre.

[Rucula]

2 timer siden, Vera Vinge skrev:

Jeg syns primært det er slitsomt å ha barn når de sover dårlig om natta, og når de er i den mest utforskende alderen rundt 1 år (selv om mine har vært rolige i forhold til mange). Jeg blir sjelden sliten av å være sammen med barna mine. Men klart man ikke kan leve livet som før, det sier seg selv. Og ja, jeg syns det er mye mer gøy og kos enn slitsomt.

Enig

[AnonymBruker]

Det var en kjempestor omveltning, men samtidig veldig naturlig. Jeg vokste gradvis inn i mammarollen - man får ikke plutselig en 3-åring i fanget. Jeg og mannen ble lykkeligere etter vi fikk barn og forholdet ble mer solid. Alt ble mye travlere etter andremann kom. De var nok litt for tette i alder (knapt 2 år mellom). Jeg var totalt utslitt en periode.. Nå er vi over den kneika heldigvis. Barna er 3 og 5 år gamle. Jeg jobber redusert og har overskudd igjen. 

Sydenferie med 2-åring og 3-åring er ikke særlig avslappende! I hvert fall var det ikke det med mine. Man må jo passe på dem hele tiden og følge med. Kan ikke se ned i telefonen eller lese en bok for å si det sånn. Ble ikke så mye egentid på kvelden heller da vi kun hadde ett rom. På balkongen ble vi spist opp av mygg. Vi venter noen år til neste gang  

Anonymkode: 99801...4b5

[Gjest hind]

Hvor slitsomt det er kommer an på babyens personlighet, hvor tilpasningsdyktig DU er og hvor deltakende partneren din er. Hvis du er et vanedyr som trenger veldig mye sløvetid, babyen ikke liker å sove og mannen din er en sånn som mener barn er kvinnens ansvar blir det tøft. Hvis du takler stress og varierende med søvn, babyen er rolig og mannen er en god far blir det gøy. Anbefaler det sistnevnte! 

[Vera Vinge]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det avhenger nok mye av hva slags holdning og innstilling man har i utg pkt tenker jeg. Samt litt av «hva slags barn man får».

Folk er så forskjellige. I vennekretsen min er det foreldre som aldri klager, er organiserte, fikser og får ting unna og gleder seg over tiden med barna og har de med til syden, på restaurant, utflukter osv- skaffer barnevakt (ikke nødvendigvis familie), trener, treffer venner  osv. Det skinner på en måte igjennom at barna er førstepri, men de har funnet en balanse og evner å prioritere. Så er det andre foreldre som bruker vinter og votter på å organisere en tur til lekeplassen, fort blir veldig overveldet, ikke får til å planlegge et enkelt kveldsbesøk, eller sette av tid til voksenaktiviteter, og tilsynelatende må være to voksne for å legge et barn, de nevner ofte at «ting går i ett, får ikke hodet over vannet- osv osv. Jeg ser ikke helt forskjellen på arbeidsbyrden- jeg tenker bare at folk organiserer seg ulikt og har ulike terskler for hva man opplever som slitsomt. Syns det er et mantra i samfunnet at småbarnstida er så tøff og slitsom- det er overdrevet etter min mening- det handler mye om hva man gjør det til selv. 

Anonymkode: 5d308...988

Dette tror jeg også har en del å si. At foreldre er ganske samkjørte, har realistiske forventninger, har en organisering som gjør at hverdagen glir greit og at man finner tid til litt avslapning/avkobling også. De jeg kjenner som har vært mest slitne eller hvertfall klaget mest over småbarnsperioden, er de som i hverdagen ikke prioriterer noe avkobling, men gjør masse husarbeid etter at barna er lagt og dermed stuper i seng selv, samtidig som de drømmer om ferier borte fra barna og klager på at besteforeldrene ikke bidrar nok. Jeg tror noen av de som har det sånn kunne vunnet mye på å senke standarden litt på enkelte ting og satt av litt tid hver uke til trening, lese en bok i godstolen, treffe venner, gjøre noe koselig med partneren innenfor husets vegger/sitte på verandaen, så det ikke blir så veldig enten eller.

Men hvordan barna er har jo helt klart mye å si. Noen barn er bare mer slitsomme å være foreldre for enn andre. Men selv med barn som har et krevende temperament, må man jo ikke kapitulere helt. Jeg kjenner til et par eksempler med barn som helt klart har ekstremt sterk vilje o.l, men hvor det virker som foreldrene nærmest har gitt opp å prøve å sette grenser fordi de tror det ikke funker likevel. Og så får problemet utfolde seg enda mer, og de blir i sum enda mer slitsomme å være sammen med for foreldrene (og andre).

[Million]

På 31.7.2019 den 23.23, AnonymBruker skrev:

Men da har dere vel ikke opplevd krevende barn og barn med spesielle behov? 

Anonymkode: adb55...c84

Du siterer en som har 8-9 barn. Hun har sikkert erfart litt av hvert forskjellig med en såpass stor ungeflokk, og vet nok hva hun prater om som mor når hun sier det ikke er slitsomt med barn. Kanskje uttrykket "Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det" passer bra her  

Men hun er vel heldig da, og har ikke fått barn med diagnoser som ADHD e.l. som krever en del ekstra.

Endret 2. august 2019 av Million

[AnonymBruker]

On 7/31/2019 at 9:46 PM, AnonymBruker said:

Jeg begynte å tenke på noe helt plutselig. Hvor slitsomt er det egentlig å ha barn? Får høre at alle muligheter blir tatt fra deg med en gang man får barn. Eller er det mer koselig og gøy enn det er slitsomt? Og hvordan er det å dra til syden med en baby/liten unge? Må man ikke legge seg kjempetidlig hver kveld da og får nesten ikke dratt ut??? 

Bare begynte å lure fryktelig på akkurat dette av alle ting

Anonymkode: 252c1...acb

Et barn er null problem, livet forandrer seg ikke nødvendigvis så mye. Baby i syden er topp! De sover mye og man kan bare sløve i skyggen  Verre når de blir 2+ og har maur i rumpa, da får man bytte på å ligge på solsenga... Men med baby er det jo knall  

Og så kom barn nr to 2 år senere, hey dette går jo strålende, vi lager en til! Men DA forandret livet seg ganske drastisk faktisk. Den overgangen var tøff i starten. Han ble opptatt med å ta seg av 2-åringen, jeg med babyen og vi kunne ikke like lett bare overlate barnet (a) til den andre (fordi det er noe HELT annet å passe 2åring + baby enn bare et barn) og gjøre andre ting. Et års tid vi har vært ganske låst, med ulike leggetider, behov for begge til legging for at det ikke skal være totalt kaos, veldig små barn vil gjerne ha en forelder, så da var vi jo fullbooket. Hatt 3 uker ferie med de to små, mannen jobbet to dager i uka, og jeg er dønn utslitt. "Ferie" heter det i disse småbarnsårene. 1 åring og 3 åring, det er jammen ikke mye tid til å slappe av nei. Så, syns ikke barn ble slitsomt før vi fikk to tette. Et barn var helt nydelig det Men allikevel glad vi har to, om ikke alt for lenge kommer de til å underholde hverandre og ikke kreve like mye, og da snakker vi igjen tid på solsenga i syden. Sammen, begge to, mens ungene leker sammen. Det blir bra! Vært i syden med 11 mnd og nesten 3 åringen også i år, og det var ikke det samme som da vi reiste med bare første da hun var baby nei, skal jeg love deg. Men med besteforeldrene på slep så ble det litt ferie innimellom allikevel  

 

Anonymkode: a922d...b3c