Gå til innhold

Folk som ikke kondolerer...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Han ikke greier å se deg i sorgen din, og det er dumt for det fortjener du. Men han har ikke evnen til det. Hev deg over det. Du greier dette. klem ❤️ 

Anonymkode: 0f7c5...d8a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

På 29.7.2019 den 10.18, AnonymBruker skrev:

Mistet pappa for ei uke sida...broren til mannen min kondolerte ikke. Jeg er veldig lei meg og skuffa...hva er det med folk egentlig? Syns det er respektlaust...han er over 50år,men en stor egoist.

Anonymkode: e3f83...dfb

Jeg bruker aldri ordet "kondolerer", da jeg synes det hørest ut som en typisk politikerfrase som folk sier fordi de , og ikke fordi de mener det. Jeg pleier heller ikke å vite helt hva jeg skal si til noen som har mistet noen, annet enn "det var trist å høre" f.eks. Rett og slett fordi jeg føler ord blir fattige i sånne situasjoner. Så det kan nok være at han bare ikke vet helt hvordan han skal reagere.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mange ikke helt vet hva de skal si, eller er redd for å si noe som får den sørgende til å gråte. Derfor later de som ingen ting. Det mange ikke vet eller tenker på er at det er bedre å si NOE enn å ikke si NOEN TING! Feks «Trist å høre om.....går det etter forholdene bra med deg/dere?» «Tenker på dere osv.»

Jeg mistet også faren min i sommer og erfarte at enkelte trakk seg unna mens de jeg minst hadde forventet kom bort og slo av en prat.

 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.7.2019 den 10.18, AnonymBruker skrev:

Mistet pappa for ei uke sida...broren til mannen min kondolerte ikke. Jeg er veldig lei meg og skuffa...hva er det med folk egentlig? Syns det er respektlaust...han er over 50år,men en stor egoist.

Anonymkode: e3f83...dfb

Hvem er den største egoisten her? Vel, jeg skal ikke fortelle deg hva jeg synes, du kan tenke det selv. 

Å gå rundt å si kondolerer er noe med det mest tåpelige folk lirer av seg i sin usikkerhet med pårørende. Kondolerer forestillingen til Else Kåss Furuseth setter virkelig lys på nettopp kondolereruttalelser. 

Mennesker som gir en klem, sier så trist og hvordan har du det, er langt bedre å møte enn dem som slenger av seg kondolerer. Kondolerer er et østlandsfenomen, der alle skal kondolere i øst og vest for så å skravle om seg og sitt, eller hastte videre. 

Anonymkode: 597b9...dad

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer.

Jeg har selv mistet en forelder og skjønner godt at dette er tungt for deg.

Jeg opplever at veldig mange blir litt «satt ut» i møte med noen som har mistet sine nærmeste(kanskje spesielt om de ikke har vært i samme situasjon selv), og velger ikke å kondolere ved å si kondolerer eller på annen måte i frykt for å si noe feil, i den tro at de ikke vil minne den som har mistet noen om dødsfall eller ellers ikke vil plage vedkommende, eller bare ikke vet hvordan de skal reagere.

Selv opplevde jeg at mange personer, lenge i ettertid etter at jeg hadde mistet forelderen min, at de ikke hadde kondolert eller tatt kontakt fordi de ikke ante hva de skulle si.

Uten at jeg kan kjenne denne situasjonen ville jeg bare si at jeg tror manglende kondolanser ofte handler om uvitenhet eller misforstått skånsomt, og ikke om uhøflighet eller vonde baktanker.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 7/29/2019 at 10:18 AM, AnonymBruker said:

Mistet pappa for ei uke sida...broren til mannen min kondolerte ikke. Jeg er veldig lei meg og skuffa...hva er det med folk egentlig? Syns det er respektlaust...han er over 50år,men en stor egoist.

Anonymkode: e3f83...dfb

Kondolerer.

Det ordet finnes for øvrig ikke i mitt vokabular til vanlig. For meg er ordet kleint, og passer ikke inn i min dialekt eller talemåte. Men som du sier så kan man vise medfølelse eller sympati på flere måter. Folk er jo også forskjellige, så det er ulikt hvordan man håndterer sorg, eller generelt vanskelige situasjoner. Selv i nær familie kan noen synes slikt er vanskelig. Men internt i familien, som i ditt tilfelle, så tenker jeg at vi i min familie hadde vært nære nok, og visst nok omtanke og medfølelse til at vi ikke hadde behøvd å uttrykke dette. Jeg føler rett og slett at det er litt kleint når nær familie sier det, men folk er forskjellige. 

Anonymkode: 1c19e...582

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest bienvilleparish
På 29.7.2019 den 10.24, AnonymBruker skrev:

Jeg kondolerer aldri, kondolerer er et fryktelig ord! Men jeg gir uttrykk for medfølelse på andre måter da. Men så må man ha respekt for at enkelte synes det er vanskelig med andres sorg, og derfor ikke sier så mye.

Anonymkode: 6c126...e68

Helt enig. Synes kondolerer er så upersonlig og kaldt å si. Tror jeg hadde blitt mer fornærmet enn glad om noen sa det til meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, R730 said:

Tror jeg hadde blitt mer fornærmet enn glad om noen sa det til meg. 

Hadde noen blitt fornærmet over at jeg brukte ordet kondolerer så hadde jeg blitt fornærmet, det er helt sikkert. 

Anonymkode: 1c19e...582

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bienvilleparish
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hadde noen blitt fornærmet over at jeg brukte ordet kondolerer så hadde jeg blitt fornærmet, det er helt sikkert. 

Anonymkode: 1c19e...582

Det er som noen over her sier. Et ord man bare slenger ut fordi det er forventet, ikke fordi det ligger noe bak. Mye bedre å utdype mer og si at det her var veldig trist, tenker på dere og er her for dere eller noe i den duren 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, R730 said:

Det er som noen over her sier. Et ord man bare slenger ut fordi det er forventet, ikke fordi det ligger noe bak. Mye bedre å utdype mer og si at det her var veldig trist, tenker på dere og er her for dere eller noe i den duren 

Helt enig i det, men jeg hadde fortsatt reagert om noen hadde blitt fornærmet på grunn av at mitt språk inneholder ordet "kondolerer". :)

Anonymkode: 1c19e...582

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal jo alltid se på døden som noe stygt, farlig og ekkelt.

Alle skal dit, enten du vil eller ikke. Døden er målet i livet, se på det som noe godt! Død betyr jo forandring i livet, noe nytt starter. Døden bør feires, ikke sorges ned.

Feir og minn den døde. Så er man ferdig. Ikke bruke tid på å sørge, gå på graven. Heletiden rippe opp i alt dette, da kommer man aldri videre. Når man foreldre døde så avsluttet jeg det ved graven, fjernet alle bilder/ting som var deres.

Gikk videre i livet, det må man jo. Å gnage på slike ting er slitsomt, du må jo leve ditt eget liv til du dør.

Anonymkode: 1e880...f20

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10.8.2019 den 6.58, R730 skrev:

Det er som noen over her sier. Et ord man bare slenger ut fordi det er forventet, ikke fordi det ligger noe bak. Mye bedre å utdype mer og si at det her var veldig trist, tenker på dere og er her for dere eller noe i den duren 

Jeg mistet mannen min brått og uventet. Jeg satte like stor pris på kondolerer som på all annen omsorg og omtanke i de dagene som var helt uvirikelige.

Det kan ligge like mye eller like lite i et kondolerer som i at noen sier at det var veldig trist. Det var flere i bisettelsen som jeg knapt nok hadde møtt - men som kjente mannen min godt. Der føltes kondolerer som et mer naturlig uttrykk for noe man egentlig ikke kan sette ord på, enn det hadde gjort om de hadde blitt mer personlige. Jeg opplevde det som respektfult og en bekreftelse på at vi var flere som var sjokkerte og i sorg.

Ts. Jeg håper alt går bra med deg nå, og at hverdagen går sin gang med en god blanding av gode minner, andre ting som skjer, sorg og vemod og glede.

Kondolerer.

Anonymkode: a1a1a...19d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg mistet mannen min brått og uventet. Jeg satte like stor pris på kondolerer som på all annen omsorg og omtanke i de dagene som var helt uvirikelige.

Det kan ligge like mye eller like lite i et kondolerer som i at noen sier at det var veldig trist. Det var flere i bisettelsen som jeg knapt nok hadde møtt - men som kjente mannen min godt. Der føltes kondolerer som et mer naturlig uttrykk for noe man egentlig ikke kan sette ord på, enn det hadde gjort om de hadde blitt mer personlige. Jeg opplevde det som respektfult og en bekreftelse på at vi var flere som var sjokkerte og i sorg.

Ts. Jeg håper alt går bra med deg nå, og at hverdagen går sin gang med en god blanding av gode minner, andre ting som skjer, sorg og vemod og glede.

Kondolerer.

Anonymkode: a1a1a...19d

Som en annen pårørende så må jeg si at hvorvidt noen sier "kondolerer" eller ikke har forsvinnende lite å si, jeg husker ikke hvem og hvor mange som kom bort til meg og sa "bla bla bla", og tok meg i hånden eller ga meg en overfladisk klem, og jeg syns egentlig hele seansen bare var så falsk og mest handlet om å vise hvem som var der og hvem som var flinkest til å hilse på og kondolere til oss i familien.

For min del var hele opplegget bare forferdelig og jeg hatet omtrent hver person som kom bort for å "kondolere", som jeg ikke kjente engang, og som bare kom bort til meg fordi det var forventet, siden jeg var en nær pårørende.

Begravelsen var ikke så mye for oss som kjente han, føler jeg, men mest for andre folk sitt behov for å vise at de "kondolerte" og at folk fikk sine behov møtt i forhold til å vise at de var der.

Anonymkode: a4c51...325

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...