Kan du leve greit med over 40 i BMI?

[AnonymBruker]

Jeg gikk nylig fra 30 til 23 i bmi. Det er en enorm forskjell på livskvaliteten. Man venner seg til å være tykk men å leve bra med det, det gjør man ikke. 

Anonymkode: 7bc3f...82a

[AnonymBruker]

Du er bare ute etter å lure deg selv til å tro at fedmen er greit og går fint. Men du vet at det ikke gjør det. 

Anonymkode: 7bc3f...82a

[AnonymBruker]

JEG kunne nok fint levd med en BMI på 40, hvis kroppen min fungerte. Jeg bryr meg ikke nevneverdig om hvordan jeg ser ut, annet enn på sommeren når jeg bruker lettere klær. I nord er det så få sommerdager at dette ikke ville vært store utfordringa. Så om kaker og sjokolade gjorde meg så lykkelig at det var verdt å være overvektig for; så JA, en BMI på 40 hadde jeg ikke brydd meg særlig om. 

Men jeg har barn, og ønsker å leve et langt liv for deres del. Jeg ønsker å være en aktiv bestemor en dag, uten knær som er utslitt av flere år med overvekt. Jeg ønsker at min datter skal ha mamma som forbilde. Ikke fordi jeg teller kalorier og jogger (førstnevnte vet hun selvsagt ikke noe om), men fordi jeg er sunn og frisk. 

Anonymkode: d86c9...770

[AnonymBruker]

Man kan "leve greit" med en høy BMI som 20-åring. På samme måte som man kan drikke mye alkohol hver dag, røyke og feste som 20-åring uten varige men. Men en eller annen gang sier kroppen stopp når man mishandler den på denne måten. Og en BMI på 40 er mishandling av kroppen. Du er ikke god mot deg selv, "litt for glad i mat", eller livsnyter når du veier 150 kg. Det er langsomt selvmord. 

Anonymkode: 5a02d...17b

[Jadzia]

Jeg mener absolutt man kan leve greit med det der og da. Litt avhengig av hva man mener er et greit liv selvføglelig. Men jeg har vært stor og jeg har vært mindre stor, og det er helt klart mye lettere å bevege seg rundt og gjøre ting når man ikke er så stor. Det er bedre for helsa på lang sikt og man føler seg jevnt over bedre da. 

[Titania]

11 timer siden, SupaWoman skrev:

Ikke glem dia 2, aller som er så overvektige får det.

Alle som er så overvektige får det ikke, nei  Men veldig mange. 

 

Og for å svare på tråden, jo da - man kan leve greit med det, så lenge man ikke tenker over så mye annet. Da jeg var 22 veide jeg 170 kg, uten nevneverdige problemer. Manglet jo litt energi, og det føles som om hele verden glor - men bortsett fra det, fint lite problemer. Ingen feil på noen prøver hos legen heller, ingen tegn til diabetes, kolesterol var (og er) fint, blodtrykk fint. 

Min erfaring er i hvertfall at så fort man begynner å gå ned i vekt, merker man hvor mye lettere ting er Selvsagt, alle helsegevinstene ellers, men de tror jeg ikke det er SÅ mange som tenker over. For når man har gått ned en del kilo, og plutselig får de på kroppen igjen - i form av en tung ryggsekk eller noe slik, da ble det i hvertfall for meg en "wow-opplevelse". Jeg har en lang vei å gå for å komme dit jeg burde, men det er jo på ingen måte å anbefale å veie så mye. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det verste som kan skje? Diabetes med påfølgende amputasjoner av diverse dårlig sirkulere kroppsdeler. Sårinfeksjoner etter amputasjon. 

Kronisk intertrigo. Slitasjegikt før man er 40. Et lite infarkt eller to før man er 50. Økt risiko for kreft.

Ellers er kombinasjonen av søvnapné, pickwicks syndrom og lungebetennelse alltid spennende for de som jobber på intensiven. 

Anonymkode: 3dcc6...dd3

Ikke glem KOLS i bunnen, for de som også har røyket hele livet! Alltid en ventilatorisk utfordring😁

Anonymkode: 97120...5a6

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har BMI på 31 men har ikke problemer med å røre på meg, jogger 2 ganger i uken og trener styrke. Så lurer på hvordan du sliter?

Anonymkode: ae467...16c

Alt er mye tyngre nå enn før. Det er ikke så lenge siden jeg hadde en BMI på 24, da var alt så mye lettere å gjøre. På veien opp i vekt, har også en del muskelmasse forsvinnet. Pga diverse sykdommer (som ikke er vektrelatert) er også mitt aktivitetsnivå redusert, noe som er en del av grunnen til vektoppgangen.

Hva du gjør med din kropp, er ikke nødvendigvis direkte overførbart til min kropp. Vi er tross alt alle forskjellig oppbygd. BMI forteller f.eks lite om forhold mellom fett og muskelmasse.

Anonymkode: f448c...fd5

[AnonymBruker]

Ja, men samtidig nei, pga hvordan samfunnet er. 
F.eks belteseler i buss er klin umulig. Bil går fint, ikke buss. Forstå det den som vil. 
Noen offentlige plasser har stoler som kun tåler 70 kg virker det som, jævlig hyggelig. 
Ingen butikker har klær til store, eneste er zizzi og ett plagg der koster halve månedslønnen. 

Jeg har bmi over 40 og jeg kan lett ta trapper fremfor heis, noe jeg gjør fordi jeg har heisskrekk fra en annen verden. 2 etasjer vs 5 etasjer, spiller ingen rolle, jeg tar trapper og jeg dør ikke. 
Jeg er heldig og har ingen fysiske plager per dags dato. Vet jo at det kan skje og alt det der. Mitt hovedproblem er hvordan samfunnet er og hvordan andre folk ser på meg som person. Det at jeg føler meg mindre verdt enn andre, den følelsen kommer ikke akkurat fra meg selv for å si det slik. 

Det å dø tidlig er for meg personlig en hyggelig bonus. Fordi jeg har aldri bedt om å bli født, for å si det slik. Akkurat det har ingenting med vekten min å gjøre da. 

Anonymkode: 905f7...a50

[AnonymBruker]

Sist jeg hadde en pasient med over 40 i bmi måtte vi binde sammen to senger så vedkommende kunne få plass. Ganske nedverdigende egentlig. Ingen har det bra med 40 i bmi. Det er kun fornektelse. Med fet har jo dessverre blitt det nye normale. 

Anonymkode: 341d4...f7a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men samtidig nei, pga hvordan samfunnet er. 
F.eks belteseler i buss er klin umulig. Bil går fint, ikke buss. Forstå det den som vil. 
Noen offentlige plasser har stoler som kun tåler 70 kg virker det som, jævlig hyggelig. 
Ingen butikker har klær til store, eneste er zizzi og ett plagg der koster halve månedslønnen. 

Jeg har bmi over 40 og jeg kan lett ta trapper fremfor heis, noe jeg gjør fordi jeg har heisskrekk fra en annen verden. 2 etasjer vs 5 etasjer, spiller ingen rolle, jeg tar trapper og jeg dør ikke. 
Jeg er heldig og har ingen fysiske plager per dags dato. Vet jo at det kan skje og alt det der. Mitt hovedproblem er hvordan samfunnet er og hvordan andre folk ser på meg som person. Det at jeg føler meg mindre verdt enn andre, den følelsen kommer ikke akkurat fra meg selv for å si det slik. 

Det å dø tidlig er for meg personlig en hyggelig bonus. Fordi jeg har aldri bedt om å bli født, for å si det slik. Akkurat det har ingenting med vekten min å gjøre da. 

Anonymkode: 905f7...a50

Om du har et dødsønske så bør du tenke deg om. Det er slett ikke alle som sovner og bare ikke våkner igjen. De fleste får et par tiår med smerter og pinsler først. Sånn til orientering. 

Anonymkode: 7bc3f...82a

[Gjest Vanlig fyr]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Dette er et helt seriøst spørsmål, og jeg er ikke interessert i å høre om alt som er galt ved det. Det vet jeg, og det forstår de fleste. Men la oss si du er midt i 20-årene, og veier rundt 150kg - er det egentlig det verste som kan skje? Er det andre som lever fint selv om de er veldig overvektige?

Anonymkode: 87d07...bf4

Er du midt i 20 årene har du gode forutsetninger for å gå ned i vekt hvis du legger om livsstilen. Etter 30+ blir det myyyyye vanskeligere. Det verste som kan skje er at når du blir eldre og kroppen begynner å visne så legger du på deg enda mer.

Høres en BMI på 50 fristende ut? Ta grep nå mens du fortsatt er ung. 

[Gjest xfs367]

Over 40 i BMI som 25-åring utgjør en fettprosent på godt over 50. Altså, blåhvalen, som er et sjøpattedyr, har en fettprosent på under 40. Så klart vil det være forbundet med mange plager for et landpattedyr å bære på enda mer.

Endret 29. juli 2019 av xfs367

[AnonymBruker]

Og jeg passer på og ikke kommer over 19 i bmi 🙈

Anonymkode: 74d11...e29

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men samtidig nei, pga hvordan samfunnet er. 
F.eks belteseler i buss er klin umulig. Bil går fint, ikke buss. Forstå det den som vil. 
Noen offentlige plasser har stoler som kun tåler 70 kg virker det som, jævlig hyggelig. 
Ingen butikker har klær til store, eneste er zizzi og ett plagg der koster halve månedslønnen. 

Jeg har bmi over 40 og jeg kan lett ta trapper fremfor heis, noe jeg gjør fordi jeg har heisskrekk fra en annen verden. 2 etasjer vs 5 etasjer, spiller ingen rolle, jeg tar trapper og jeg dør ikke. 
Jeg er heldig og har ingen fysiske plager per dags dato. Vet jo at det kan skje og alt det der. Mitt hovedproblem er hvordan samfunnet er og hvordan andre folk ser på meg som person. Det at jeg føler meg mindre verdt enn andre, den følelsen kommer ikke akkurat fra meg selv for å si det slik. 

Det å dø tidlig er for meg personlig en hyggelig bonus. Fordi jeg har aldri bedt om å bli født, for å si det slik. Akkurat det har ingenting med vekten min å gjøre da. 

Anonymkode: 905f7...a50

Jeg merker jeg har masse sympati for deg når du forteller om dette. Og samtidig blir jeg veldig nysgjerrig. Det virker som et (unnskyld uttrykket) rent helvete å bevege seg ute i samfunnet, og stadig bli sett ned på som det du forteller. Jeg tenker at du må ha en sterk psyke til å tåle dette. 

Men når du er så langt nede - og blir behandlet som du gjør, hvorfor går du ikke "all in" og går ned i vekt? Beklager dersom det høres lite fintfølelende ut, jeg sliter ikke med overvekt selv, men jeg har hatt et rusproblem, og på et eller annet tidspunkt så nådde jeg det stadiet at jeg ikke ønsket å leve lenger. Men jeg visste jo at jeg hadde en uprøvd mulighet til å kanskje ha det bra: nemlig å bli rusfri. Så jeg kjempet alt jeg hadde for å klare det. Tenkte liksom, "ok, jeg prøver i hvert fall, og dersom jeg fremdeles føler meg dritt etterpå så har ikke dette funket."

Men det gjorde det jo. Roten til problemene mine var misbruket mitt, og muligens har du også et misbruk ift mat som du kan bli frisk fra. Det er verd å satse alt du har på vektnedgang. 

Anonymkode: d6b65...069

[Djungelvrål]

På 29.7.2019 den 0.41, AnonymBruker skrev:

Alle faktisk?

Jeg datet faktisk en fyr med dia en gang. Han var ikke mye overvektig i alle fall.

Anonymkode: 87d07...bf4

Man kan da SELVFØLGELIG få dia uten å være overvektig, men ha man BMI på 45 har man det garantert.

[Djungelvrål]

På 29.7.2019 den 19.57, AnonymBruker skrev:

Sist jeg hadde en pasient med over 40 i bmi måtte vi binde sammen to senger så vedkommende kunne få plass. Ganske nedverdigende egentlig. Ingen har det bra med 40 i bmi. Det er kun fornektelse. Med fet har jo dessverre blitt det nye normale. 

Anonymkode: 341d4...f7a

Jeg synes det er provoserende når mennesker på 150-200 kg påstår at de har det tipptopp.  Ren løgn.  Det er innlysende at at å drasse på så mye fett ikke er topp!

[Nerine_]

Nei, det hadde jeg overhode ikke levd greit med. 

[Titania]

7 timer siden, SupaWoman skrev:

Man kan da SELVFØLGELIG få dia uten å være overvektig, men ha man BMI på 45 har man det garantert.

Nei. 

[_Pixiedust_]

12 timer siden, SupaWoman skrev:

Man kan da SELVFØLGELIG få dia uten å være overvektig, men ha man BMI på 45 har man det garantert.

Og dette har du sikre kilder på? 

 

TS: Du må begynne å tenke mer langsiktig konsekvenser. Greit nok at du har det bra med såpass overvekt NÅ, men du kommer ikke til å ha det senere. Alle plagene som venter deg vil komme på rekke og rad. Smerter, dårlig søvn, lite energi, slitasje på ledd, alvorlig søvnapne på natten hvor du må begynne å ligge med pustemaske, mulig diabetes 2, høyt blodtrykk, tette blodårer og listen bare fortsetter. Hvis du ikke tar tak nå er det dette som venter deg i framtiden. Og ja, en tidligere død, men lenge før du dør av overvekten så skal du pines av den. 

At du velger å snu det døve øret til og tenker alt er fint og flott sier meg at du har det ikke så bra med deg selv som du skal ha det til. For i så fall hadde du brydd deg såpass om deg selv at du hadde tatt tak nå når du enda er ung og "sprek".