Dere seksuelt frustrerte menn?!

[AnonymBruker]

Hvordan er det å være seksuelt frustrert, hvordan oppleves det for dere, fysisk, psykisk, praktisk?!

Har fått en viss forståelse nå for at det ikke nødvendigvis er så enkelt å være mann, selv om jeg bare har erfaring med egen seksualitet og behov som kvinne, ønsker jeg gjerne en bredere forståelse for hvordan dere har det?!

Takk for seriøse svar..♥️

Anonymkode: 5ef8e...976

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det å være seksuelt frustrert, hvordan oppleves det for dere, fysisk, psykisk, praktisk?!

Har fått en viss forståelse nå for at det ikke nødvendigvis er så enkelt å være mann, selv om jeg bare har erfaring med egen seksualitet og behov som kvinne, ønsker jeg gjerne en bredere forståelse for hvordan dere har det?!

Takk for seriøse svar..♥️

Anonymkode: 5ef8e...976

I de mest alvorlige tilfellene , trigger det depresjonen min. Til vanlig tar det konsentrasjonen min, så jeg gjør dårlig arbeid og sliter med å være produktiv. Og det belaster samlivet, siden det angriper selvfølelsen min, og setter spørsmål rundt ekteskapet vårt.

Sex er grunnen til at jeg er gift; jeg har ingen andre grunner til å leve med noen på denne måten. Og jeg ser ikke hennes synsvinkel på hva jeg tilfører hennes liv utenfor sex, så når det svikter, blir jeg redd for at det skal bli slutt. 

Men rent praktisk er sex litt som å puste; jeg har lyst på sex når jeg er trøtt og sliten, når jeg er sulten, når jeg er sur, når jeg er glad; det er for meg en måte å lade batteriene på, og komme igjennom dagen. 

Og jeg har ikke så mye annet som får dette til: tre drinker virker i og for seg, og nå de siste årene så det stort sett vært løsningen, men rent intellektuelt, er det en ganske kraftig belastning på kroppen. 

Det store problemet er at jeg ikke forstår hennes seksualitet og hvordan hun tilnærmer seg det. Så man ender opp med å føle seg "unormal" og "syk". Dette var mye mindre truende i min ungdom der stereotypene rundt sex og kjønn var dominerende. Nå, når det ikke finnes noe normativ kobling mellom sex og kjønn, blir følelsen av ensomhet rundt problemene påtrengende. 

(Ja, jeg skjønner i prinsippet hvordan hun fungerer; jeg skjønner bare ikke hvordan det rent praktisk fungerer. Hvordan man dagen etter at man har hatt en himmelskjelvende orgasme, ikke har ett pressene behov for å gjenta det. )

Jeg ville neppe blitt gift igjen hvis jeg ble skilt nå; jeg ville ikke turt å gå inne i en slik belastning igjen. 

Og det er jo en detalj; seksuell frustrasjon oppstår sterkest når man er i ett daglig samliv. Å være uten sex når man ikke har partner eller ikke bor sammen med partner, fungerer mye bedre. 

Anonymkode: 89d58...03c

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I de mest alvorlige tilfellene , trigger det depresjonen min. Til vanlig tar det konsentrasjonen min, så jeg gjør dårlig arbeid og sliter med å være produktiv. Og det belaster samlivet, siden det angriper selvfølelsen min, og setter spørsmål rundt ekteskapet vårt.

Sex er grunnen til at jeg er gift; jeg har ingen andre grunner til å leve med noen på denne måten. Og jeg ser ikke hennes synsvinkel på hva jeg tilfører hennes liv utenfor sex, så når det svikter, blir jeg redd for at det skal bli slutt. 

Men rent praktisk er sex litt som å puste; jeg har lyst på sex når jeg er trøtt og sliten, når jeg er sulten, når jeg er sur, når jeg er glad; det er for meg en måte å lade batteriene på, og komme igjennom dagen. 

Og jeg har ikke så mye annet som får dette til: tre drinker virker i og for seg, og nå de siste årene så det stort sett vært løsningen, men rent intellektuelt, er det en ganske kraftig belastning på kroppen. 

Det store problemet er at jeg ikke forstår hennes seksualitet og hvordan hun tilnærmer seg det. Så man ender opp med å føle seg "unormal" og "syk". Dette var mye mindre truende i min ungdom der stereotypene rundt sex og kjønn var dominerende. Nå, når det ikke finnes noe normativ kobling mellom sex og kjønn, blir følelsen av ensomhet rundt problemene påtrengende. 

(Ja, jeg skjønner i prinsippet hvordan hun fungerer; jeg skjønner bare ikke hvordan det rent praktisk fungerer. Hvordan man dagen etter at man har hatt en himmelskjelvende orgasme, ikke har ett pressene behov for å gjenta det. )

Jeg ville neppe blitt gift igjen hvis jeg ble skilt nå; jeg ville ikke turt å gå inne i en slik belastning igjen. 

Og det er jo en detalj; seksuell frustrasjon oppstår sterkest når man er i ett daglig samliv. Å være uten sex når man ikke har partner eller ikke bor sammen med partner, fungerer mye bedre. 

Anonymkode: 89d58...03c

 

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I de mest alvorlige tilfellene , trigger det depresjonen min. Til vanlig tar det konsentrasjonen min, så jeg gjør dårlig arbeid og sliter med å være produktiv. Og det belaster samlivet, siden det angriper selvfølelsen min, og setter spørsmål rundt ekteskapet vårt.

Sex er grunnen til at jeg er gift; jeg har ingen andre grunner til å leve med noen på denne måten. Og jeg ser ikke hennes synsvinkel på hva jeg tilfører hennes liv utenfor sex, så når det svikter, blir jeg redd for at det skal bli slutt. 

Men rent praktisk er sex litt som å puste; jeg har lyst på sex når jeg er trøtt og sliten, når jeg er sulten, når jeg er sur, når jeg er glad; det er for meg en måte å lade batteriene på, og komme igjennom dagen. 

Og jeg har ikke så mye annet som får dette til: tre drinker virker i og for seg, og nå de siste årene så det stort sett vært løsningen, men rent intellektuelt, er det en ganske kraftig belastning på kroppen. 

Det store problemet er at jeg ikke forstår hennes seksualitet og hvordan hun tilnærmer seg det. Så man ender opp med å føle seg "unormal" og "syk". Dette var mye mindre truende i min ungdom der stereotypene rundt sex og kjønn var dominerende. Nå, når det ikke finnes noe normativ kobling mellom sex og kjønn, blir følelsen av ensomhet rundt problemene påtrengende. 

(Ja, jeg skjønner i prinsippet hvordan hun fungerer; jeg skjønner bare ikke hvordan det rent praktisk fungerer. Hvordan man dagen etter at man har hatt en himmelskjelvende orgasme, ikke har ett pressene behov for å gjenta det. )

Jeg ville neppe blitt gift igjen hvis jeg ble skilt nå; jeg ville ikke turt å gå inne i en slik belastning igjen. 

Og det er jo en detalj; seksuell frustrasjon oppstår sterkest når man er i ett daglig samliv. Å være uten sex når man ikke har partner eller ikke bor sammen med partner, fungerer mye bedre. 

Anonymkode: 89d58...03c

Det siste du skriver er ikke riktig. Jeg er singel og er sexuelt frustrert. 

Anonymkode: 1a340...cd2

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

I de mest alvorlige tilfellene , trigger det depresjonen min. Til vanlig tar det konsentrasjonen min, så jeg gjør dårlig arbeid og sliter med å være produktiv. Og det belaster samlivet, siden det angriper selvfølelsen min, og setter spørsmål rundt ekteskapet vårt.

Sex er grunnen til at jeg er gift; jeg har ingen andre grunner til å leve med noen på denne måten. Og jeg ser ikke hennes synsvinkel på hva jeg tilfører hennes liv utenfor sex, så når det svikter, blir jeg redd for at det skal bli slutt. 

Men rent praktisk er sex litt som å puste; jeg har lyst på sex når jeg er trøtt og sliten, når jeg er sulten, når jeg er sur, når jeg er glad; det er for meg en måte å lade batteriene på, og komme igjennom dagen. 

Og jeg har ikke så mye annet som får dette til: tre drinker virker i og for seg, og nå de siste årene så det stort sett vært løsningen, men rent intellektuelt, er det en ganske kraftig belastning på kroppen. 

Det store problemet er at jeg ikke forstår hennes seksualitet og hvordan hun tilnærmer seg det. Så man ender opp med å føle seg "unormal" og "syk". Dette var mye mindre truende i min ungdom der stereotypene rundt sex og kjønn var dominerende. Nå, når det ikke finnes noe normativ kobling mellom sex og kjønn, blir følelsen av ensomhet rundt problemene påtrengende. 

(Ja, jeg skjønner i prinsippet hvordan hun fungerer; jeg skjønner bare ikke hvordan det rent praktisk fungerer. Hvordan man dagen etter at man har hatt en himmelskjelvende orgasme, ikke har ett pressene behov for å gjenta det. )

Jeg ville neppe blitt gift igjen hvis jeg ble skilt nå; jeg ville ikke turt å gå inne i en slik belastning igjen. 

Og det er jo en detalj; seksuell frustrasjon oppstår sterkest når man er i ett daglig samliv. Å være uten sex når man ikke har partner eller ikke bor sammen med partner, fungerer mye bedre. 

Anonymkode: 89d58...03c

Må bare si tusen takk for ditt svar, som egentlig bare sier alt om hvordan det kan kjennes og føles ut som!! Du er tydeligvis en veldig reflektert mann, ønsker deg alt godt, og takk for at du gir meg den forståelsen jeg så sårt trenger innsikt i nå..♥️

Anonymkode: 5ef8e...976

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Det siste du skriver er ikke riktig. Jeg er singel og er sexuelt frustrert. 

Anonymkode: 1a340...cd2

Hvordan er det å være singel og seksuelt frustrert?!

Anonymkode: 5ef8e...976

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det å være singel og seksuelt frustrert?!

Anonymkode: 5ef8e...976

Slitsomt og frustrerende

Anonymkode: 1a340...cd2

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I de mest alvorlige tilfellene , trigger det depresjonen min. Til vanlig tar det konsentrasjonen min, så jeg gjør dårlig arbeid og sliter med å være produktiv. Og det belaster samlivet, siden det angriper selvfølelsen min, og setter spørsmål rundt ekteskapet vårt.

Sex er grunnen til at jeg er gift; jeg har ingen andre grunner til å leve med noen på denne måten. Og jeg ser ikke hennes synsvinkel på hva jeg tilfører hennes liv utenfor sex, så når det svikter, blir jeg redd for at det skal bli slutt. 

Men rent praktisk er sex litt som å puste; jeg har lyst på sex når jeg er trøtt og sliten, når jeg er sulten, når jeg er sur, når jeg er glad; det er for meg en måte å lade batteriene på, og komme igjennom dagen. 

Og jeg har ikke så mye annet som får dette til: tre drinker virker i og for seg, og nå de siste årene så det stort sett vært løsningen, men rent intellektuelt, er det en ganske kraftig belastning på kroppen. 

Det store problemet er at jeg ikke forstår hennes seksualitet og hvordan hun tilnærmer seg det. Så man ender opp med å føle seg "unormal" og "syk". Dette var mye mindre truende i min ungdom der stereotypene rundt sex og kjønn var dominerende. Nå, når det ikke finnes noe normativ kobling mellom sex og kjønn, blir følelsen av ensomhet rundt problemene påtrengende. 

(Ja, jeg skjønner i prinsippet hvordan hun fungerer; jeg skjønner bare ikke hvordan det rent praktisk fungerer. Hvordan man dagen etter at man har hatt en himmelskjelvende orgasme, ikke har ett pressene behov for å gjenta det. )

Jeg ville neppe blitt gift igjen hvis jeg ble skilt nå; jeg ville ikke turt å gå inne i en slik belastning igjen. 

Og det er jo en detalj; seksuell frustrasjon oppstår sterkest når man er i ett daglig samliv. Å være uten sex når man ikke har partner eller ikke bor sammen med partner, fungerer mye bedre. 

Anonymkode: 89d58...03c

Kan det være at grunnen til at dere ikke har sex, er fordi du i ditt hode er gift med din kone for sex, og hun gift med deg for å ha et samliv sammen, og forventer ømhet, emosjonell støtte og gode samtaler om hvordan dere har det?

Anonymkode: 297b3...504

[Gjest ThotSlayer]

Nærmer meg 30årene og det har avtatt.

Nå tar jeg bare en runk i ny og ne og så gidder jeg ikke bry meg.

Trener og holder meg opptatt med andre ting som skole og jobb

[Gjest Familytree]

Seksuell frustrasjon skyldes i mitt tilfelle en kjede av hendelser som forhindrer meg i å leve seksualitet som jeg ønsker. Det påvirker meg følelsesmessig, ikke så mye fysisk. Jeg har humørsvingninger og det er vanskelig for meg å snakke når det er noe uferdig eller åpent i tankene mine. Jeg kjenner folk som har migrene fra seksuell frustrasjon.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan det være at grunnen til at dere ikke har sex, er fordi du i ditt hode er gift med din kone for sex, og hun gift med deg for å ha et samliv sammen, og forventer ømhet, emosjonell støtte og gode samtaler om hvordan dere har det?

Anonymkode: 297b3...504

Om han gir disse tingene skal du bare se han får snøret i bånn også 😉

Anonymkode: d177d...c4e

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I de mest alvorlige tilfellene , trigger det depresjonen min. Til vanlig tar det konsentrasjonen min, så jeg gjør dårlig arbeid og sliter med å være produktiv. Og det belaster samlivet, siden det angriper selvfølelsen min, og setter spørsmål rundt ekteskapet vårt.

Sex er grunnen til at jeg er gift; jeg har ingen andre grunner til å leve med noen på denne måten. Og jeg ser ikke hennes synsvinkel på hva jeg tilfører hennes liv utenfor sex, så når det svikter, blir jeg redd for at det skal bli slutt. 

Men rent praktisk er sex litt som å puste; jeg har lyst på sex når jeg er trøtt og sliten, når jeg er sulten, når jeg er sur, når jeg er glad; det er for meg en måte å lade batteriene på, og komme igjennom dagen. 

Og jeg har ikke så mye annet som får dette til: tre drinker virker i og for seg, og nå de siste årene så det stort sett vært løsningen, men rent intellektuelt, er det en ganske kraftig belastning på kroppen. 

Det store problemet er at jeg ikke forstår hennes seksualitet og hvordan hun tilnærmer seg det. Så man ender opp med å føle seg "unormal" og "syk". Dette var mye mindre truende i min ungdom der stereotypene rundt sex og kjønn var dominerende. Nå, når det ikke finnes noe normativ kobling mellom sex og kjønn, blir følelsen av ensomhet rundt problemene påtrengende. 

(Ja, jeg skjønner i prinsippet hvordan hun fungerer; jeg skjønner bare ikke hvordan det rent praktisk fungerer. Hvordan man dagen etter at man har hatt en himmelskjelvende orgasme, ikke har ett pressene behov for å gjenta det. )

Jeg ville neppe blitt gift igjen hvis jeg ble skilt nå; jeg ville ikke turt å gå inne i en slik belastning igjen. 

Og det er jo en detalj; seksuell frustrasjon oppstår sterkest når man er i ett daglig samliv. Å være uten sex når man ikke har partner eller ikke bor sammen med partner, fungerer mye bedre. 

Anonymkode: 89d58...03c

Onanerer du ikke? Godt og informativt innlegg, men har dere seksuelle problemer og hva er de eventuelt?

Anonymkode: 50f7b...7b9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Onanerer du ikke? Godt og informativt innlegg, men har dere seksuelle problemer og hva er de eventuelt?

Anonymkode: 50f7b...7b9

Ja samme lurer jeg på, som kvinne riktignok!

Hjelper det virkelig ikke å onanere?! For meg gjør det absolutt det..

Anonymkode: 5ef8e...976

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om han gir disse tingene skal du bare se han får snøret i bånn også 😉

Anonymkode: d177d...c4e

Hun får overflod av disse tingene også, det har ikke forandret noe på det seksuelle fra hennes side.

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Onanerer du ikke? Godt og informativt innlegg, men har dere seksuelle problemer og hva er de eventuelt?

Anonymkode: 50f7b...7b9

Hun er rett og slett fornøyd med sex en gang i uken, og ser det ikke som ett problem, og dermed har jeg gitt opp. Jeg føler at mine behov blir påtrengende, og da mister jeg lyst til å ha sex med henne. Og det er faktisk dette at jeg mister lysten på henne som på mange måter har senket mitt frustrasjonsnivå rundt sex. På mange måter bor jeg nå med en kompis, ikke en ektepartner. 

Jeg onanerer ca 1 gang om dagen, men det fungerer ikke 

Anonymkode: 89d58...03c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det å være seksuelt frustrert, hvordan oppleves det for dere, fysisk, psykisk, praktisk?!

Har fått en viss forståelse nå for at det ikke nødvendigvis er så enkelt å være mann, selv om jeg bare har erfaring med egen seksualitet og behov som kvinne, ønsker jeg gjerne en bredere forståelse for hvordan dere har det?!

Takk for seriøse svar..♥️

Anonymkode: 5ef8e...976

hvem er du som spør? din sivilstatus og hvor bor du? gammel?

Anonymkode: 9b1d4...6a2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

hvem er du som spør? din sivilstatus og hvor bor du? gammel?

Anonymkode: 9b1d4...6a2

Kvinne i trettiårene, singel nå, men datet en mann som bare ikke fikk nok sex(type to ganger per dag etter hans ønske), så spør fordi jeg gjerne ønsker å forstå dere menn bedre, hvordan dere har det seksuelt!!

Anonymkode: 5ef8e...976

[Gjest bloody]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Onanerer du ikke? Godt og informativt innlegg, men har dere seksuelle problemer og hva er de eventuelt?

Anonymkode: 50f7b...7b9

Å onanere løser ikke sexuell frustrasjon.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun får overflod av disse tingene også, det har ikke forandret noe på det seksuelle fra hennes side.

Hun er rett og slett fornøyd med sex en gang i uken, og ser det ikke som ett problem, og dermed har jeg gitt opp. Jeg føler at mine behov blir påtrengende, og da mister jeg lyst til å ha sex med henne. Og det er faktisk dette at jeg mister lysten på henne som på mange måter har senket mitt frustrasjonsnivå rundt sex. På mange måter bor jeg nå med en kompis, ikke en ektepartner. 

Jeg onanerer ca 1 gang om dagen, men det fungerer ikke 

Anonymkode: 89d58...03c

Altså, det er ikke lett å tilfredsstille en person som bruker sex som en emosjonell «koseklut». Her må du finne andre måter å få ut dine problemer på enn å bruke sex for å dekke dine emosjonelle behov, kvinner skjønner sånt og da blir man tørr som Sahara. Hva med å begynne å trene, gjøre yoga, eller få en hobby som krever deg mye mentalt? 

Anonymkode: 50f7b...7b9

[AnonymBruker]

46 minutter siden, ThotSlayer skrev:

Nærmer meg 30årene og det har avtatt.

Nå tar jeg bare en runk i ny og ne og så gidder jeg ikke bry meg.

Trener og holder meg opptatt med andre ting som skole og jobb

Og hvordan en fitte ser ut. Ikke glem det. Det er også viktig for deg. (ihht en tråd du har startet)

Anonymkode: 4693d...13e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Og hvordan en fitte ser ut. Ikke glem det. Det er også viktig for deg. (ihht en tråd du har startet)

Anonymkode: 4693d...13e

Hva mener du nå?

Anonymkode: 5ef8e...976

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså, det er ikke lett å tilfredsstille en person som bruker sex som en emosjonell «koseklut». Her må du finne andre måter å få ut dine problemer på enn å bruke sex for å dekke dine emosjonelle behov, kvinner skjønner sånt og da blir man tørr som Sahara. Hva med å begynne å trene, gjøre yoga, eller få en hobby som krever deg mye mentalt? 

Anonymkode: 50f7b...7b9

Det er ekstremt enkelt å tilfredsstille en person som er drevet av sex. Det betyr ikke at alle nødvendigvis er i stand til det. 

Som sagt, er det begrenset med alternativer for sex for sånne som meg. Og utfordringen med seksuell frustrasjon er at alle disse forslagene dine fremstår irrelevante og bortkastet, for en av de viktigste symptomene er manglende motivasjon og fokus. 

Anonymkode: 89d58...03c