Gå til innhold

Frekt å ikke grine i begravelsen til bestefaren min?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Har alltid vært utrolig nærme og glad i bestefaren min, men likevel gråt jeg ikke på begravelsen. Er vanligvis ganske kald under ubehagelig situasjoner (holder følelsene mine for meg selv). Er det uhøflig å ikke gråte i en begravelse?

Anonymkode: 09d40...68f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nei, det er ikke frekt! Alle har sine egne måter å reagere på. Noen reagerer med tårer mens andre ikke.  
Håper du har det bra! :) 

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er mange som ikke gråter i en begravelse. 

Jeg tenker hvertfall ingenting om den eller de personene som ikke gråter under begravelsen. 

Kondolerer :smilyblomst:

Endret av Lillemorbare
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer.

Nei, ikke alle gråter like lett. Jeg har ikke grått i noen begravelser, selv ikke i min fars. Om folk synes noe som helst om det så er de de som er uhøflige om de nevner det.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg grein ikke da jeg var i begravelse til bestemora mi på mi mammas side. Grein pågrunn av at tanta mi grein, men uten om det nei.

Er man ikke nær dem så får man ikke direkte følelser for og grine heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gråt ikke da vi begravde min bestefar. Jeg var trist, men tårene hadde jeg grått for meg selv. Det jeg derimot synes var litt merkelig var at den daværende kjæresten til fetteren min hulket og bar seg så man skulle tro hun var innleid gråtekone. Må si at jeg oppfattet det som respektløst og uhøflig. Så nær hadde de ikke rukket å bli.

Anonymkode: 0a06f...975

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Oldefar var min store helt, og jeg fikk beholde han til jeg var ganske voksen. Jeg gråt ikke i begravelsen. Faktisk gråt jeg ikke i det hele tatt det første halve året etter han døde. Da kom det en smell hvor jeg hikstet og hulket. Det er ingen riktig eller feil måte å bearbeide sorg på. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Må si at jeg oppfattet det som respektløst og uhøflig. Så nær hadde de ikke rukket å bli.

 

Har det slått deg at sorg kan også ha med medfølelse å gjøre? Jeg gråt når når jeg mistet min svigerinne. Nei vi var ikke _så_ nære. Men 3 av mine nevøer mistet sin mor, min bror mista sin kone og hennes foreldre mistet sin datter.  og det gjorde meg veldig vondt.

Vet min kusine tenker i like baner som deg, og synes jeg er rar som er så "følsom" og greier ikke fatte hvorfor dra i begravelse når noen mister noen, når man SELV ikke er nære de som dør. Hva med de som du er glad i som mister noen da? Hva med å møte for å gi sine kondolanser og støtte litt? ( nei hun var ikke i min mors begravelse fordi de "ikke var nære.." og ja jeg var i begravelsen når hun mistet sin forelder. Fordi jeg bryr meg om de som sørger.

 

Anonymkode: 3c908...55a

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle er slik. Min bedre halvdel er også slik. Derfor er jeg tilhenger av mørke solbriller, når man er nær pårørende til avdøde i slike begravelser. Ikke alle andre har forståelse for at man sørger på ulike vis.

Anonymkode: 717e7...f2c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ingen lov som sier at man må grine i en begravelse.

Om noen krever at man skal grine så be dem dra til helvete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 27.7.2019 den 20.06, AnonymBruker skrev:

Jeg gråt ikke da vi begravde min bestefar. Jeg var trist, men tårene hadde jeg grått for meg selv. Det jeg derimot synes var litt merkelig var at den daværende kjæresten til fetteren min hulket og bar seg så man skulle tro hun var innleid gråtekone. Må si at jeg oppfattet det som respektløst og uhøflig. Så nær hadde de ikke rukket å bli.

Anonymkode: 0a06f...975

Folk er forskjellige. Som TS sitt eksempel viser har ikke nødvendigvis mengden tårer noe med hvor nær man er. Noen gråter lett selv når de bare er litt lei seg, andre gråter knapt selv om de er i dyp sorg. Jeg er en sympatigråter og gråter øya ut i alle begravelser enten jeg kjente den døde godt eller ikke, jeg synes så synd på de nære sørgende. 

Anonymkode: bb691...50b

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hulkegråt da en god venninne mistet sin far. Både fordi jeg syntes det var grusomt at venninnen min mistet sin far brått, brutalt og unødvendig, men også fordi det var en veldig god mann som jeg hadde vokst opp med da jeg og venninnen har kjent hverandre hele livet. Jeg kjente ham ikke veldig godt, men har aldri tenkt på at det var "feil" av meg å gråte. Det er ikke noe man styrer! 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi reagerer alle forskjellig. Jeg gråter aldri av sånt, bestefar døde mens jeg satt der men jeg var aldri i nærheten av å gråte. Det absurde er vel at jeg fint kan gråte når fotballaget mitt vinner en viktig kamp.

Anonymkode: d30b4...a49

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har liter flere nære familiemedlemmer, men eneste begavelsen jeg gråt i var min sønn sin. Det betyr ikke at jeg ikke var knust og lei meg i de andre. 

Anonymkode: c534b...91d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har liter flere nære familiemedlemmer, men eneste begavelsen jeg gråt i var min sønn sin. Det betyr ikke at jeg ikke var knust og lei meg i de andre. 

Anonymkode: c534b...91d

Mistet ***

Anonymkode: c534b...91d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gråt ikke i onkel sin begravelse, ikke i bestemor sin og heller ikke i bestefar sin. 

Gråt mye i forkant av bestefar sin, mye i etterkant av bestemor sin og skjønte ikke så mye rundt onkel sitt dødsfall siden jeg var så ung. 

Alle takler sorg forskjellig, så det å ikke gråte i begravelse er like vanlig som at man kan bryte ut i latter når man får et dødsbudskap

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg pleier ikke å gråte i begravelser, gråter svært sjelden foran andre. Folk er forskjellige. Noen gråter for den minste ting, noen gråter aldri, noen gråter i enerom, noen liker å gråte sammen. Selvsagt er det ikke frekt å ikke gråte i begravelse! 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er den som har vansker med å vise følelser offentlig. Jeg kan sitte med gråten eller latteren i halsen, og slippe en tåre som tørkes bort før noen registrerer det. 

Men det betyr ikke at jeg ikke gråter når jeg er alene. Jeg blir sint alene og jeg får latteranfall alene. 

Man kan si det er en slags mental sperre jeg har. Føler ikke at det hjelper på situasjonen om jeg bryter sammen. Men jeg blir ofte ansett som sterk og kald i situasjoner det gjelder. Men det er få som vet at jeg kan finne på å bryte sammen i ukesvis etter at situasjonen er over. 

Jeg er ikke ned på noen som hulkegråter i begravelser eller i noen andre tilsvarende hendelser. De er sterke som tør å være svake. De tør å gjøre uttrykk for sine følelser.  

Jeg bryr meg ikke over bekjentskapet vedkommende har til den avdøde. En sorg er en sorg. Man kan sørge på andres vegne, og man kan sørge på sine egne vegne. Noen har faktisk så mye empati og sympati, at de setter seg inn i andres situasjon. De kan selv ha mistet en kjær, eller ser for seg at de kan miste en kjær.

Det skjer så mange tanker rundt dødsfall, at man vet til slutt ikke hva som er rett og galt. Og mange skammer seg over den følelsen de sitter igjen med. Derfor er det heller ikke noe fasitsvar på hva som er rett eller galt i oppførsel og reaksjon når man står i en slik situasjon. 

Så la folk få gråte - eller ikke gråte. Og hvis man hører noen le, så er det mest fordi det er en bisarr reaksjon på det hele for de. Ta de heller til side etter begravelsen/hendelsen, gi de en klem og la de få forklare hvorfor de plutselig lo. Og gi de kjærlighet istedenfor bedømmelse. 

Anonymkode: 36421...4a0

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 7/27/2019 at 12:06 PM, AnonymBruker said:

Har alltid vært utrolig nærme og glad i bestefaren min, men likevel gråt jeg ikke på begravelsen. Er vanligvis ganske kald under ubehagelig situasjoner (holder følelsene mine for meg selv). Er det uhøflig å ikke gråte i en begravelse?

Anonymkode: 09d40...68f

Godt spørsmål.

Lage en (ikke-representativ) spørreundersøkelse?

Endret av bareinnomlitt
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...
På ‎27‎.‎07‎.‎2019 den 12.06, AnonymBruker skrev:

Har alltid vært utrolig nærme og glad i bestefaren min, men likevel gråt jeg ikke på begravelsen. Er vanligvis ganske kald under ubehagelig situasjoner (holder følelsene mine for meg selv). Er det uhøflig å ikke gråte i en begravelse?

Anonymkode: 09d40...68f

Gjør som du føler for!

Finnes selvfølgelig ikke noe "regelverk" for slike ting....          

Anonymkode: 36856...324

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...