Er slanking så enkelt?

[Gjest padawan]

Hjernen vil ha det det vil ha og kan være litt kranglete når man endrer kosthold. Det er ikke alltid like lett men det er viktig å være sterk og motstå hjernens fristelser når den setter i gang.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

jeg skal ned hvert fall 10kg. Er 161cm og 75kg. Leser her inne at det kun er kalorier inn og kalorier ut, og at jeg burde ligge på 1500kalorier daglig. 

Men er det så enkelt? Er det nok at jeg spiser 1500kalorier hver dag, og trener tre dager i uken? Er jeg garantert å gå ned da? Mulig dumt spm, men jeg har bestandig vært normalvektig og etter tre kjappe svangerskap må jeg ned noen kg. Dette er nytt for meg.

Anonymkode: 939f7...970

Skaff deg en bra aktivitetsmåler, kjør lavkarbo og vær i passende kaloriunderskudd i forhold til dagsbehov. Det er både så enkelt og så vanskelig, avhengig av hvor motivert du er og hvor mentalt sterk du er.

Anonymkode: 01bb2...8b0

[_Pixiedust_]

Fysisk sett er det lett for alle som ikke har diverse problem med helsa som skaper problemer i forhold til vekt. Mentalt sett kan det være svært utfordrende. 

Jeg for eksempel er både kjedespiser og trøstespiser. Jeg elsker mat og hvis jeg ikke legger bånd på meg selv så kan jeg spise ganske mye. Men jeg har, med unntak av en ekstrem periode i livet hvor jeg gikk opp 25-30 kg på ni måneder, en god del selvkontroll. Som jeg stadig vekk mister, men hvor jeg er flink til å hente meg fort inn. Mat, vekt, trening. Det er både en livsstil for meg å være opptatt av, men også sykelig. Jeg er nå 64 kg på 174 cm og som en person med spiseforstyrrelse så ønsker jeg stadig å gå ned i vekt, men lystene i meg og kroppen min skriker etter mat både titt og ofte. Så jeg kjemper en kamp både for å ikke begynne å presse kroppen ned i undervekt igjen, men også for å ikke miste kontrollen og "regimet" mitt så jeg går opp i vekt igjen. Min kropps trivselsvekt er på 68 kg. Det er som om den ønsker å gå opp de 4 kg for jeg sliter med å føle meg sulten nesten hver dag. De fleste dagene bare sånn at jeg kjenner at jeg har lyst på mer mat på kvelden, men noen dager stikker sulten i hele kroppen og suget blir så ekstremt stort at jeg ikke klarer å kontrollere det. Så da går jeg på en smell og må bruke et par dager på å gå det ned igjen. 

For min del er mat og vekt både min beste venn og verste fiende. Jeg lengter tilbake til da jeg var undervektig på grunn av mitt sug etter å være tynn, selv om jeg er tynn nå også (bruker str 34/36 alt ettersom hvordan størrelsen på klærne er), men jeg vil ikke tilbake til det fengslet det var mentalt. Man kan vel si det slik at symptommessig på spiseforstyrrelsen min ved bruk av metaforen mentalt fengsel, så var jeg på høysikkerhet før. Nå er jeg på åpen soning.

Vekt er i hvert fall ikke enkelt mentalt sett for meg. Mat er så mye mer enn bare bensin på bålet. Det er vennen min, trøsten min, gleden min, underholdningen min. Får jeg får mye av det hater jeg det på grunn av konsekvensene det har. Får jeg for lite går jeg rundt med et konstant ubehag og savn. 

Hvordan noen klarer å ikke tenke på mat 24/7, som har et helt lett og avslappet forhold til det skjønner ikke jeg. Det hadde jeg ikke før jeg utviklet spiseforstyrrelse heller. Jeg var fortsatt svært opptatt av mat. Bare i mildere grad enn jeg var på mitt verste og hva jeg er nå. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Ella Ellefantella skrev:

Ja, enig! Tarmen reagerer på stress på flere måter, f eks ved å gi matintoleranser. Jeg har testet dette masse på meg selv og er helt satt ut av sammenhengen med stress! Jeg kan spise hva jeg vil i rolige perioder, når jeg er stressa får jeg utslett og dårlig mage av noen matvarer. Det er mye spennende ny forskning på dette feltet. Hvordan psyken går rett i bl a magen, som lager trøbbel.

Akkurat! 

Denne svært undervurderte og lite undersøkte delen av kroppen vår har nok langt mer å si for mye enn det man har trodd. All forskning så langt tyder på det, og ennå er forskning på tarmen, og sammenheng med tarm og både psykiske og fysiske plager, kun i startgropa. 

Mye sukker har man jo visst en stund at er et problem for å holde vekten. At det ikke bare kommer av kaloriene, men at sukker mater dårlige bakterier i tarmen, som fortrenger gode og nødvendige bakterier, det er det ennå få som er bevisst på. 

Jeg merker det som nevnt godt i forhold til egen slanking. At det ikke bare har noe å si å telle kalorier, men hva jeg spiser. At nøtter for eksempel, fulle av kalorier, ikke er til hinder for å gå ned, men at det er en del mat jeg bør unngå. At sukker og melkeprodukter for min del fører til stopp i nedgang (mindre mengder går greit), selv om kaloribudsjettet er mer på minus totalt enn når jeg velger rene nøtter til frokost og lunsj. Middag spiser jeg alltid som normalt, det familien spiser, men vi lager all mat fra grunnen av, så det er kontroll på innholdet. Poteter styrer jeg ikke unna. Har aldri merket på meg at det påvirker negativt. 

Hvilken kalorier man velger har også noe å si!

Dessuten er det ikke alltid at det som virker for en er direkte overførbart til andre. Man bør derfor teste ut hvordan ulike matvarer påvirker egen kropp. Jeg fant for eksempel tilfeldig ut på en ferietur at en teskje honning hver morgen hjelper på min mage. Det er det også mye kalorier i, og mange ville sette likhetstegn mellom honning og sukker, men for min del virker det ene positivt og det andre negativt. Hvorfor vet jeg ikke, men jeg har over tid testet med og uten litt honning på morgenen, og har slått fast at dette ikke bare er innbilt. Hvordan dette virker på andre vet jeg heller ikke, men det er tydeligvis noe i (ekte!) honning som er bra for meg, mens sukker for min del er å be om at vektnedgangen stopper opp, eller går feil vei. 

Anonymkode: d5b89...583

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det er klart: mindre kalorier inn i fordøyelsessystemet i forhold til hva man forbruker, det funker.

Så er det opp til hver enkelt hvordan de får til det.

Anonymkode: efd53...1ef

For mange er det sånn, men ikke for alle. 

Anonymkode: f9d41...ed3

[AnonymBruker]

Takk for alle svar ☺️

Så enkelt, men likevel så vanskelig. Ser det er flere meninger her, men det kan se ut som det er bred enighet i at det er kalorien inn og kalorier ut som er nøkkelen, uansett diett.

jeg må innrømme jeg blir litt forvirret av de mange meningene. Hvordan vet jeg at tarmene mine har det bra feks.? 😅 

Anonymkode: 939f7...970

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for alle svar ☺️

Så enkelt, men likevel så vanskelig. Ser det er flere meninger her, men det kan se ut som det er bred enighet i at det er kalorien inn og kalorier ut som er nøkkelen, uansett diett.

jeg må innrømme jeg blir litt forvirret av de mange meningene. Hvordan vet jeg at tarmene mine har det bra feks.? 😅 

Anonymkode: 939f7...970

Jeg vet ikke, men jeg tar det som et godt tegn at jeg er lite oppblåst og svært regelmessig avføring. Hver morgen og litt utpå formiddagen. Men jeg blir veldig lett i ubalanse også. Hvis jeg kommer ut av den vante matrutinen. 

Anonymkode: 62ea7...fa8

[Xcase33]

On 7/22/2019 at 4:05 PM, AnonymBruker said:

Hei!

jeg skal ned hvert fall 10kg. Er 161cm og 75kg. Leser her inne at det kun er kalorier inn og kalorier ut, og at jeg burde ligge på 1500kalorier daglig. 

Men er det så enkelt? Er det nok at jeg spiser 1500kalorier hver dag, og trener tre dager i uken? Er jeg garantert å gå ned da? Mulig dumt spm, men jeg har bestandig vært normalvektig og etter tre kjappe svangerskap må jeg ned noen kg. Dette er nytt for meg.

Anonymkode: 939f7...970

Det er en overforenkling og en myte det der med kalorier inn\ut. De sier det slik fordi de forstår ikke selv hvordan dette med ernæring fungerer.

Det er først og fremst karbohydrat andelen av måltidet du skal passe på. Det er kaloriene fra denne ernæringsemne gruppen som påvirker blodsukkeret ditt. Desto høyere blodsukker desto mer fettlagrende insulin vil kroppen produsere som følge av dette. Insulin er fettlagringshormonet i kroppen, men uten tilstedeværelsen av hormonet så tar ikke kroppen opp noe næring.
Det er selvfølgelig derfor type1 diabetikere må ta insulin for å overleve. Samt få i seg noe søtt (monosakkarider) hvis de blir for lave. 

Karbohydrater kan deles inn i 3 undergrupper. Mono\dia og polysakkarider. (kjent som stivelse). Førstnevnte får blodsukkeret til å stige hurtig, ergo blir insulin utsonderingen høy for å nedregulere dette. Du får da en høy fettsyresyntese som det så fint heter, altså ikke noe du ønsker hvis målet er å gå ned i fettmasse. Derfor er det best å sikte seg inn på karbohydrater av typen stivelse som f.eks poteter. Da dette gir en langsommere blodsukker stigning. Derfor får ikke kroppen det samme behovet for å frigjøre insulin. Bruk matvaretabellen for å se hvilken fordeling av de 3 undergruppene karbohydratene har.

Antall kalorier blir jo regnet ut som følger. 1g fett = 9kcal. 1g protein = 4kcal. 1g karbohydrat = 4g. Siden det er andelen karboydrater som indirekte styrer insulin frigjøringen i kroppen (ergo fettsyresyntesen) så blir det selvsagt altfor enkelt å si at du må holde deg til 1500 kalorier daglig. Uten å verken ta høyde for fordelingen ernæringsemene seg imellom av det du spiser. 
Eller typen karbohydrater som da styrer hvor raskt det får blodsukkeret til å stige. Det blir en stor forskjell om du spiser 30g potet eller 30g (monosakkarider) fra smågodt disken. Selv om det telles som 30*4 (120 kalorier) så blir mengden insulin frigjort i kroppen din veldig forskjellig om du skjønner? 

Samme som om vi skulle sidestille 2 måltider hvor begge innehar 200 kalorier. Hva om det ene har 30% karohydrater i seg mens det andre har 70%? Hvor de også har ulike karbohydrat typer i seg. Skal man gå etter den almenne forenklingen så skal man telle begge måltidene som likeverdige på 200 kalorier da? man ser at dette blir helt feil med den forståelsen du forhåpentligvis har tatt til deg av det jeg har skrevet

Joda responsen på dette innlegget blir tradisjonelt nok avfeid som tull og med masse hat fordi folk ikke forstår hva som står. 
Skulle ønske det fungerte på en enkelere måte selv, men da hadde vi jo ikke hatt så mange som sliter med å gå ned i vekt heller da  

Til sist....effekten trening har daglig er først og fremst for å bedre insulin sensitiviteten slik at kroppen behøver en mindre mengde insulin for å nedregulere blodsukkeret forholdsmessig. Det har ikke så mye med det du forbrenner der og da akkurat  mange som også misforstår det der men det bygger på total forståelsen du har nå forhåpentligvis

 

 

 

 

 

[Perle]

Det er ikke veldig komplisert, men du må tåle å være litt sulten. Det er ikke farlig.

Endret 24. juli 2019 av Perle