Drømmen om en familie

[Neutral90]

Cd 1

Hurra for mensen! Hurra for normal lutealfase og for en skikkelig blødning! De siste mensen har vært sparsomme og selv om slimhinnen har vært tynn ved ultralyd så har jeg følt det var noe unormalt. Heldigvis en skikkelig renselse nå, føles det ut som 😅 

Ultralyd cd 12 :-) 

[Neutral90]

Cd 7

+2 kg fra prednisolon allerede 🙃 det er jo vannvekt, men skaper ikke akkurat selvtillutsboost. 

Denne helgen er fryktelig vanskelig. Julegavehandel med handlesenter fult av småbarnsfamilier og barnevogner. Enda et år å handle inn til andre, flere og flere barn å kjøpe til mens vi er på stedet hvil. 

Gruer meg enormt til I morgen også. I fjor fikk mannen en syrlig sms fra sin far om hvor dårlig det var at han ikke kom innom når min mann visste at det skulle være feiring av han og mannens bror. De fatter jo ingenting. Og vi har vært veldig ærlige med hvor vanskelig vi har det, så møtes vi på den måten? Det andre er hvor mislykket sånne dager får meg til å føle meg. Hvor vondt det er å vite at mannen har det tøft på en sånn dag fordi kroppen min faller.

[Kakaoen]

Hvordan gikk det om søndagen?

Da jeg leste den siste posten din kjente jeg behovet for å kommentere.. Håper det er greit   Jeg synes farsdagen er blitt blåst opp i det vide og det brede! Jeez jeg blir helt sprø av å se "alle" på FB som legger ut haugevis av bilder av mennene sine og pappaene sine og skryter over hvor FANTASTISKE de er.

Altså.. Kan vi gi oss med dette snart.. Jeg er såå lei av det skrytemaset og kjøpepresset rundt de dagene der. Og jeg får vondt av de som ikke har en pappa, eller har en bedriten pappa, eller ønsker så sterkt å være en pappa  

At mannen til din far i tillegg blir sur for noe sånt er så smålig at jeg har ikke ord. Og hvorfor i huleste skal dere være med å feire mannen sin bror?

Når jeg tenker farsdag tenker jeg barn som er store nok til å lage frokost til pappan sin, med en fin tegning ved siden av eller et kakestykke av en torokake de har fått lov å smekke sammen. Mens far, han får slippe å stå opp kl 6 akkurat denne dagen!

[Neutral90]

Kakaoen skrev (20 timer siden):

Hvordan gikk det om søndagen?

Da jeg leste den siste posten din kjente jeg behovet for å kommentere.. Håper det er greit   Jeg synes farsdagen er blitt blåst opp i det vide og det brede! Jeez jeg blir helt sprø av å se "alle" på FB som legger ut haugevis av bilder av mennene sine og pappaene sine og skryter over hvor FANTASTISKE de er.

Altså.. Kan vi gi oss med dette snart.. Jeg er såå lei av det skrytemaset og kjøpepresset rundt de dagene der. Og jeg får vondt av de som ikke har en pappa, eller har en bedriten pappa, eller ønsker så sterkt å være en pappa  

At mannen til din far i tillegg blir sur for noe sånt er så smålig at jeg har ikke ord. Og hvorfor i huleste skal dere være med å feire mannen sin bror?

Når jeg tenker farsdag tenker jeg barn som er store nok til å lage frokost til pappan sin, med en fin tegning ved siden av eller et kakestykke av en torokake de har fått lov å smekke sammen. Mens far, han får slippe å stå opp kl 6 akkurat denne dagen!

Jeg er litt redd for å skrive for mye som er gjenkjenbart 

*snip*

For å være tydelig: dersom vi hadde visst hva de planla for familiesammenkomsten så hadde vi enten kommet senere eller latt være å gå. Vi har vært veldig ærlige om at prosessen kan være fryktelig tung og at det er en reell livskrise vi står i. 

Jeg er også veldig enig i der du skriver om alskens markeringer i sosiale media og kjøpepress. For meg virker det som at man skal overgå seg selv til hvert år. Slitsomt må det være for de som står i dette prestasjonspresset også. 

Jeg ender nok opp med å endre denne posten etter hvert, fordi den er temmelig utleverende. Men synes også det er greit å vise litt kontekst for egen psykisk helse og hvordan de som kan bygge oss opp gjerne har gjort rake motsatt. 

❤️

Endret 16. november 2022 av Neutral90
Anonymisering

[tøysekopp]

Har ikke skrevet noe til deg tidligere, men har lest hele dagboken din og har ofte hatt lyst til å legge igjen noen ord. 

Ikke for å overta dagboken din, men jeg og mannen var prøvere i flere år før det endelig klaffet for oss for noen år siden. Dessverre gikk svangerskapet galt på slutten og barnet vårt døde i magen kort tid før termin. Jeg ble gravid en stund etter og fikk tilslutt regnbuebarnet mitt. Tiden vår som prøvere var tung og jeg skjønner så utrolig godt hvor vanskelig høytider og farsdag/morsdag er for dere. Den første farsdagen etter at vårt første barn døde var vond og jeg måtte legge bort mobilen for å ikke bli overøst med grandiose farsdagshilsner i sosiale medier. Man snakker ofte om de som har mistet foreldre eller ikke har foreldre tilstede i livet på slike dager, men det snakkes lite om oss som har et barn for lite på slike dager. Høytider har derfor vært vanskelig for oss i flere år, først som prøvere, deretter som foreldre til et englebarn. 

Måten svigerfamilien din behandler dere er hårreisende, spesielt når dere har vært så modige og fortalt de hva dere står i. Håper virkelig at dere klarer å distansere dere fra oppførselen og holdningene de viser og at dere kommer sterkere ut av det som par.

Vil tilføye at jeg syns det er litt merkelig å feire farsdag på den måten, trodde farsdagsfeiringer var litt mer intime, med frokost og gave på sengen, ikke et selskap med utvidet selskap.

❤️

Endret 15. november 2022 av tøysekopp
Tilføyelse

[Neutral90]

tøysekopp skrev (25 minutter siden):

Har ikke skrevet noe til deg tidligere, men har lest hele dagboken din og har ofte hatt lyst til å legge igjen noen ord. 

Ikke for å overta dagboken din, men jeg og mannen var prøvere i flere år før det endelig klaffet for oss for noen år siden. Dessverre gikk svangerskapet galt på slutten og barnet vårt døde i magen kort tid før termin. Jeg ble gravid en stund etter og fikk tilslutt regnbuebarnet mitt. Tiden vår som prøvere var tung og jeg skjønner så utrolig godt hvor vanskelig høytider og farsdag/morsdag er for dere. Den første farsdagen etter at vårt første barn døde var vond og jeg måtte legge bort mobilen for å ikke bli overøst med grandiose farsdagshilsner i sosiale medier. Man snakker ofte om de som har mistet foreldre eller ikke har foreldre tilstede i livet på slike dager, men det snakkes lite om oss som har et barn for lite på slike dager. Høytider har derfor vært vanskelig for oss i flere år, først som prøvere, deretter som foreldre til et englebarn. 

Måten svigerfamilien din behandler dere er hårreisende, spesielt når dere har vært så modige og fortalt de hva dere står i. Håper virkelig at dere klarer å distansere dere fra oppførselen og holdningene de viser og at dere kommer sterkere ut av det som par.

Vil tilføye at jeg syns det er litt merkelig å feire farsdag på den måten, trodde farsdagsfeiringer var litt mer intime, med frokost og gave på sengen, ikke et selskap med utvidet selskap.

❤️

Herlighet, livet er så hjerteskjærende vondt av og til ❤️ veldig glad dere fikk regnbuebarnet til slutt, selv om jeg ikke har noe problem med å forstå at man blir evig endret av disse opplevelsene 🌻

Nei, de har lite empati. Min familie er helt forskrekket og vi er heldige som har de. Forstår det sikkert er slitsomt å skulle vise hensyn ovenfor oss, men vi ønsker bare en heads UP så vi kan skåne oss selv ved å justere egen deltakelse. 

Det har nok vært skjæring fra starten med familien. Helt klart har jeg kunne gjort visse ting annerledes, men for å være ærlig så har mannen et mye bedre liv etter han møtte meg og jeg har aldri vært god nok/akseptert uansett. 

Gleder meg til vårt eventyr er over og vi kan gå videre. Uansett om det blir med regnbuebarnet eller ei. 

[Kakaoen]

Kjære min tid (tror det er et sørlansk "kraftuttrykk" btw  )

Jeg blir helt målløs over at foreldrene til din samboer kan oppføre seg på det viset! Svigermor virker som definisjonen på et hespetre
Som mamma til 3 gutter så lagrer jeg slike opplevelser av andres svigermødre for å minne meg selv på hvordan jeg IKKE skal bli som svigermor!
Jeg forstår godt hvorfor dere dro. Og jeg er så enig med Tøysekopp om at de har en merkelig måte å skulle feire farsdagen på. 

Godt å høre at din familie er forståelsesfull i det minste. Dere har jo vært igjennom sykt mye dritt og vanskeligheter vi andre ikke kan forestille oss en gang. Men jeg kan absolutt forstå at det må være jævlig urettferdig og du lever jo i en verden hvor du får sorgen trøkket oppi ansiktet av andre med barn hele tiden  

[Neutral90]

Kakaoen skrev (23 timer siden):

Kjære min tid (tror det er et sørlansk "kraftuttrykk" btw  )

Jeg blir helt målløs over at foreldrene til din samboer kan oppføre seg på det viset! Svigermor virker som definisjonen på et hespetre
Som mamma til 3 gutter så lagrer jeg slike opplevelser av andres svigermødre for å minne meg selv på hvordan jeg IKKE skal bli som svigermor!
Jeg forstår godt hvorfor dere dro. Og jeg er så enig med Tøysekopp om at de har en merkelig måte å skulle feire farsdagen på. 

Godt å høre at din familie er forståelsesfull i det minste. Dere har jo vært igjennom sykt mye dritt og vanskeligheter vi andre ikke kan forestille oss en gang. Men jeg kan absolutt forstå at det må være jævlig urettferdig og du lever jo i en verden hvor du får sorgen trøkket oppi ansiktet av andre med barn hele tiden  

Ja, det er ikke bare bare dette 😬 må sies at innimellom er de veldig fine folk, også da! Når det passer de :p

Fint å lese at du allerede mentalt forbereder deg på å få svigerdøtre 🥰mannen har søstre også. Jeg flyttet til mannens hjemplass og hadde bodd her i mindre enn en uke da svigermor kom på besøk. Ila første kaffekopp hadde hun gott beskjed om at jeg ikke skulle tro at jeg kunne ta en datters plass i hennes liv 😅😅😅👌 såeh... ja. Skjevt ut fra første stund. 

Rent psykisk har det så mye å si om vi føler oss som en del av en flokk, godtatt på en måte. Mentalt er det et grunnleggende behov som må være på plass for at vi skal føle oss trygg. 

[tøysekopp]

Neutral90 skrev (På 15.11.2022 den 21.05):

Herlighet, livet er så hjerteskjærende vondt av og til ❤️ veldig glad dere fikk regnbuebarnet til slutt, selv om jeg ikke har noe problem med å forstå at man blir evig endret av disse opplevelsene 🌻

Nei, de har lite empati. Min familie er helt forskrekket og vi er heldige som har de. Forstår det sikkert er slitsomt å skulle vise hensyn ovenfor oss, men vi ønsker bare en heads UP så vi kan skåne oss selv ved å justere egen deltakelse. 

Det har nok vært skjæring fra starten med familien. Helt klart har jeg kunne gjort visse ting annerledes, men for å være ærlig så har mannen et mye bedre liv etter han møtte meg og jeg har aldri vært god nok/akseptert uansett. 

Gleder meg til vårt eventyr er over og vi kan gå videre. Uansett om det blir med regnbuebarnet eller ei. 

Du skriver så fint om reisen deres og det virker som om deres utfordringer har gjort forholdet sterkere, istedet for at dere sitter på hver deres øy og driver fra hverandre. Det krever styrke å stå i det dere gjør, og det er lov å si i fra når noen sårer dere på den måten svigerfamilien din gjorde på farsdagen. Det tok noen timer hos psykolog for min del å forstå det, at jeg hadde lov til å si ifra til folk når jeg opplevde at de glemte vårt første barn og kom med ubetenksomme kommentarer som såret meg, min største frykt er jo at første barnet blir glemt. Man sier ifra når noen fysisk står på tærne dine, så hvorfor ikke si ifra når noen gjør det i overført betydning? 

Håper virkelig at dere får regnbuebarnet til slutt, tror aldri jeg har hatt så stort håp for ukjente mennesker noen gang 😊

[Neutral90]

tøysekopp skrev (På 17.11.2022 den 10.39):

Du skriver så fint om reisen deres og det virker som om deres utfordringer har gjort forholdet sterkere, istedet for at dere sitter på hver deres øy og driver fra hverandre. Det krever styrke å stå i det dere gjør, og det er lov å si i fra når noen sårer dere på den måten svigerfamilien din gjorde på farsdagen. Det tok noen timer hos psykolog for min del å forstå det, at jeg hadde lov til å si ifra til folk når jeg opplevde at de glemte vårt første barn og kom med ubetenksomme kommentarer som såret meg, min største frykt er jo at første barnet blir glemt. Man sier ifra når noen fysisk står på tærne dine, så hvorfor ikke si ifra når noen gjør det i overført betydning? 

Håper virkelig at dere får regnbuebarnet til slutt, tror aldri jeg har hatt så stort håp for ukjente mennesker noen gang 😊

Jeg blir helt øm og varm inni meg når jeg leser så fine ord ❤️ jeg blir veldig ydmyk.  

Og så er det veldig verdifult for meg å få loddet hodet. Å få bekreftelse på at jeg ikke er helt gal, eller helt unormal som svigermor sier :p det betyr mer enn du kan ane. Jeg forstår det er vanskelig for andre å forstå hvor vondt det er, men her er det snakk om evne til empati også. 

Stor takk igjen for at du deler og lodder meg ❤️

[Neutral90]

Cd 13

Var på ultralyd i går og følte meg stinn og som om eggløsning nærmet seg. Slimhinnen var fin, men største follikel var 9 mm. Ble litt skuffa altså. 

Så kjenner jeg i dag typisk eltegn.  Tar en test og den er så godt som positiv. Det henger jo ikke på greip med målingen i går. Legen brukte sannelig ikke mye tid, så jeg vedder på at han ikke fant ledende follikel 😒

Fikk tak i spiren før de tok helg og måtte ordne ny kontroll mandag. Enten finner legen en større follikel eller så blir det avlyst, fordi det skal ikke gå an å ha lh økning på en 9 mm follikel. Den er ikke moden og da vil ikke de rette hormonene utløses. Hvis det avbrytes så rekker vi ikke nytt innsett i 2022 og helt ærlig, jeg hadde sett for meg å lukke dette kapitlet i dette kalenderåret.  

Vedder på at eltest er positiv I morgen

for den som liker slik: 

 

Endret 18. november 2022 av Neutral90

[Kakaoen]

Neutral90 skrev (På 17.11.2022 den 8.15):

Ja, det er ikke bare bare dette 😬 må sies at innimellom er de veldig fine folk, også da! Når det passer de 😛

Fint å lese at du allerede mentalt forbereder deg på å få svigerdøtre 🥰mannen har søstre også. Jeg flyttet til mannens hjemplass og hadde bodd her i mindre enn en uke da svigermor kom på besøk. Ila første kaffekopp hadde hun gott beskjed om at jeg ikke skulle tro at jeg kunne ta en datters plass i hennes liv 😅😅😅👌 såeh... ja. Skjevt ut fra første stund. 

Rent psykisk har det så mye å si om vi føler oss som en del av en flokk, godtatt på en måte. Mentalt er det et grunnleggende behov som må være på plass for at vi skal føle oss trygg. 

Svigermor fortjener et balltre til bakhodet  Neida (joda) neida  
Hvorfor i huleste skulle du gidde å ta datteren sin plass? Du har jo din egen mor? Har du virkelig behov for enda en mor? Det har i hvertfall ikke jeg, holder med ho jeg har  
Har og ei svigermor som ikke er helt i vater til tider. Så jeg liker å høre at jeg ikke er alene  

Ja alle mennesker trenger å være en del av flokken. Jeg irriterer meg over foreldre som bare dytter bort de som ikke har barn. Som at barn er alt her i verden. Nå skal jo kanskje ikke jeg si noe siden jeg har 3 egenproduserte selvvalgte masekopper i hus.. Men jeg mener jo bestemt at det finnes mer her i livet enn å skape en familie. Selv om det er jo et grunnleggende behov som bare ligger i mange av oss damer. Og det er jo en gigantisk "klubb" man da blir medlem i, så veldig forståelig at andre kan føle seg utenfor!
Nå er jeg kanskje mer på den realistiske siden enn "la oss drite en regnuefarget enhjørning".. Bare så det er sagt  

Håper virkelig dere lykkes snart. Du har mange som heier på deg! Så får du si i fra om du trenger nye eggstokker så kan du få mine Jeg er ferdig med de. De lager utrolig søte sjarmerende barn, som generelt har lakenskrekk  

Håper dere får en fin helg

[Sai]

Jeg trodde ikke det var mulig å ønske noe så sterkt for et menneske man aldri har møtt, man vet ikke navn, hvordan personen ser ut - tilnærmet ingenting. Men, jeg ønsker så veldig for dere, at det skal klaffe hele veien og at dere har møtt nok motgang nå. Har lest dagboken din uten å kommentere på en stund, men jeg er en av de som heier i det stille ❤️ 

[Neutral90]

Kakaoen skrev (På 18.11.2022 den 23.31):

Svigermor fortjener et balltre til bakhodet  Neida (joda) neida  
Hvorfor i huleste skulle du gidde å ta datteren sin plass? Du har jo din egen mor? Har du virkelig behov for enda en mor? Det har i hvertfall ikke jeg, holder med ho jeg har  
Har og ei svigermor som ikke er helt i vater til tider. Så jeg liker å høre at jeg ikke er alene  

Ja alle mennesker trenger å være en del av flokken. Jeg irriterer meg over foreldre som bare dytter bort de som ikke har barn. Som at barn er alt her i verden. Nå skal jo kanskje ikke jeg si noe siden jeg har 3 egenproduserte selvvalgte masekopper i hus.. Men jeg mener jo bestemt at det finnes mer her i livet enn å skape en familie. Selv om det er jo et grunnleggende behov som bare ligger i mange av oss damer. Og det er jo en gigantisk "klubb" man da blir medlem i, så veldig forståelig at andre kan føle seg utenfor!
Nå er jeg kanskje mer på den realistiske siden enn "la oss drite en regnuefarget enhjørning".. Bare så det er sagt  

Håper virkelig dere lykkes snart. Du har mange som heier på deg! Så får du si i fra om du trenger nye eggstokker så kan du få mine Jeg er ferdig med de. De lager utrolig søte sjarmerende barn, som generelt har lakenskrekk  

Håper dere får en fin helg

Hehe jeg digger deg 😎 denne var veldig grei å lese!

 

Edit: det er mye logisk i det du skriver, altså. Spesielt det med å være del av en klubb. Det er mye det vi har følt på. At vi er utenfor. Men kan ikke melde oss helt ut av alt fordi vi står I håpet om å lykkes. Så det er limboland.  Son er ok over kort tid og veldig tungt over lang tid!

Endret 23. november 2022 av Neutral90

[Neutral90]

Sai skrev (På 21.11.2022 den 0.19):

Jeg trodde ikke det var mulig å ønske noe så sterkt for et menneske man aldri har møtt, man vet ikke navn, hvordan personen ser ut - tilnærmet ingenting. Men, jeg ønsker så veldig for dere, at det skal klaffe hele veien og at dere har møtt nok motgang nå. Har lest dagboken din uten å kommentere på en stund, men jeg er en av de som heier i det stille ❤️ 

Gode du ❤️ det er veldig fint å komme inn her og lese slikt, jeg blir nesten litt blyg! Takk ❤️

[Neutral90]

Ja...så... forrige torsdag var jeg på ultralyd og legen fant bare en follikel på 9 mm. Synes det var rart på cd12, men du ligger ikke der med bena i været og ber legen om å lete bedre, eller? Dagen etter hadde jeg positiv strimmel, negativ digital. 

Ny ultralyd mandag. Og gjett hva? Jeg har hatt eggløsning.  Positiv test fra cd13 var reell. Men klinikken velger å avbryte fordi alt er litt uklart og den digitale var negativ. Jeg drakk et par øl fredag og antar at hadde jeg latt være (for urinkonsentrasjonens del) og testet på kveld cdd13 hadde digital også vært positiv og da skulle det vært innsett I dag! 😌

I stedet for er jeg her på 4 dpo uten innsett. Håper på en hjemmelaget i steden for

sa også fra om at dette ble stress for meg.   Jeg testet som en gal gjennom helgen for å fange opp en positiv test liksom. Så på cd 2 starter jeg på østrogen for å ha styrt syklus. Forhåpentligvis innsett 22 desember. 

legen skjønte han hadde dummet seg bra ut btw, ikke at det hjelper meg her i dag da 😅

Endret 23. november 2022 av Neutral90

[snehvit88]

Hei! Sniker meg inn i dagboken. Har ikke lest alt, så jeg lurer på om du vet hvorfor du mister? 
Vi mistet også (10 stk) både i MA og kjemisk. Etter å ha mistet 8 fant vi endelig ut av antifosfolipidsyndrom. 

[Neutral90]

snehvit88 skrev (53 minutter siden):

Hei! Sniker meg inn i dagboken. Har ikke lest alt, så jeg lurer på om du vet hvorfor du mister? 
Vi mistet også (10 stk) både i MA og kjemisk. Etter å ha mistet 8 fant vi endelig ut av antifosfolipidsyndrom. 

Jeg har ikke antifosfolipidsyndrom, men jeg har en autoimmun sykdom som minner veldig om det samme og som "utløser" samme behandling ifht graviditet. Jeg har dessverre ikke fått prøvd medisin i en "ekte" graviditet siden dette ble avdekket, da jeg uheldigvis plutselig har fått mye dårligere eggkvalitet og de siste 4 graviditeten ikke har vært med gode nok egg, mest trolig. Sett nå i ettertid så har siste svangerskap med en reell sjanse vært i typ sept 2021. Siden da har totalbildet vært mange men dårligere egg.... 

Så det går ikke akkurat vår vei. Greier ikke helt å slutte å tenke på at om vi hadde fått rett medisin fra starten av så kunne ett av de svangerskapene som i utgangspunktet kanskje kunne endt i baby FAKTISK endt i baby. Om du skjønner. 

Har lest i din dagboke før og drømt om samme utfall, ar det plutselig skal gå men det virker litt langt unna nå, lenger enn noen sinne...

Endret 23. november 2022 av Neutral90

[snehvit88]

Neutral90 skrev (9 timer siden):

Jeg har ikke antifosfolipidsyndrom, men jeg har en autoimmun sykdom som minner veldig om det samme og som "utløser" samme behandling ifht graviditet. Jeg har dessverre ikke fått prøvd medisin i en "ekte" graviditet siden dette ble avdekket, da jeg uheldigvis plutselig har fått mye dårligere eggkvalitet og de siste 4 graviditeten ikke har vært med gode nok egg, mest trolig. Sett nå i ettertid så har siste svangerskap med en reell sjanse vært i typ sept 2021. Siden da har totalbildet vært mange men dårligere egg.... 

Så det går ikke akkurat vår vei. Greier ikke helt å slutte å tenke på at om vi hadde fått rett medisin fra starten av så kunne ett av de svangerskapene som i utgangspunktet kanskje kunne endt i baby FAKTISK endt i baby. Om du skjønner. 

Har lest i din dagboke før og drømt om samme utfall, ar det plutselig skal gå men det virker litt langt unna nå, lenger enn noen sinne...

Så trasig med eggene😕 Prøver du noe som kan øke kvalitet? Q10 er bevist i forskning at bedrer kvalitet og overlevelse hos egg og embryo. 
 

Det er helt utrolig at familien ikke tar hensyn til dere… De har vel ikke vært i situasjonen selv, og da evner de vel ikke å prøve å forstå engang😡

Den tiden jeg skrev dagboka var grusom. Det var et mareritt. Så stor frykt for å ikke få barn, uvissheten om det i det hele tatt er mulig. 

Du kommer til å få et barn. Ikke gi opp! Har du hatt et embryo som kunne blitt et barn så kan du få et til. Og med riktige medisiner. 
Jeg sverger til Q10! Mellom 300-600mg hver dag. Spørs på hvor dårlig kvalitet er, hvor lav AMH er osv. Jeg tok 400 daglig tror jeg. Q10 ubiqinol, ikke ubiqonon.

[Supah]

Tenker på deg ♥️