Pappa har fått kreft. Angst og dårlig samvittighet

[Anonymhk]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at om du flytter fokuset fra dine behov og din sykdom og heller tenker på din far, hans sykdom, at han antagelig er redd, din søster, hvordan hun egentlig har det oppi det her: så kan du komme rundt angsten din.

Folk med angst: er ironisk nok veldig ofte de personene som er de stødigste når det virkelig gjelder. Det er fordi angsten gjerne forsvinner, når der er reell fare på ferde, siden angst er irrasjonell frykt. Når du distanserer deg fra det som skjer hjemme, er det stor fare for at du faktisk vil ha mer angst, enn om du slipper alt inn.

Når noen er alvorlig syk er det rett og slett bare en inmari god idé å få flere gode øyeblikk sammen. Faren din er sikkert mye sliten og det er ikke sikkert han ønsker deg der hver dag engang, men prøv å få til fine øyeblikk sammen med familien din når han har krefter til det. Vanlige, koselige øyeblikk. Spise mat sammen, kortspill, hva som helst og justert etter forholdene. Det er viktig å bunkre opp kvalitetstid om han er så syk at han kan dø fra dere..

Anonymkode: cbbd6...877

Tusen takk dette her trengte jeg å høre❤️ Skal prøve å respektere det han orker og prøve å hjelpe til og samtidig få til litt koselige ting.

Det kan nok stemme det du sier om angst å det å virkelig våkne litt når det gjelder men tror bare at jeg har holdt litt igjen med en typ angst for angsten. Veldig rart det der. Merket meg også det at jeg er mer urolig når jeg ikke har sett han på noen dager 

[Anonymhk]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stor klem, kreft hos de som er nære er veldig vanskelig å takle og det blir mange spørsmål. il anbefale deg å ta en lang prat med din far, dere høres ut til å være nære og han har nok svar på mange av dine spørsmål.  Åpenhet gjør ting mye lettere og den som er syk har ofte et mer balansert forhold til sin sykdom enn de pårørende.

Anonymkode: dfb90...a5f

Tusen takk❤️ Og forklart han litt at jeg ønsker å komme opp med litt lunsj og ta en kaffe og en prat. Krysser fingrene for at han kan svare på alt jeg lurer på. Ja vi er egentlig veldig nære men som sagt virker det som han ikke vil uroe meg og derfor holder litt igjen

[Anonymhk]

6 timer siden, banana hammock skrev:

Hva med og bli med han på lege timer og behandlinger da?

Det gjør jeg og søstra mi.

på legetimen får vi jo masse informasjon og hvis det er noe vi lurer på så får vi svar på det.

På behandling holder vi pappa med selskap da det kan ta noen timer. 

Har vært med han noen turer til fastlegen. Men til behandlinger og når han er på sykehuset har det liksom aldri vært noe tema at jeg eller søster får være med. Han bare drar alene og sier han liker den stille halvtimen alene i bilen før og etter. 

Kunne egentlig tenkt meg å være med når du sier det. Vil bare ikke presse meg på...

[Anonymhk]

6 timer siden, Sensi skrev:

Vil bare sende deg en god klem. Tror også det er lurt å få litt mer informasjon om tilstanden og prognosen. Tror ikke det er bra for angsten å ikke vite. Hvordan går det med din søster. Snakker dere sammen? Hun kan jo fortelle om hvordan det går. 

Hvor mye skulle du ønske du kunne vært der da? Du sier du besøker og ringer på kvelden. Syns ikke det høres ut som at du trenger å ha dårlig samvittighet. 

Hvem vasker og steller hos han? Det å få hjelp til slike praktiske ting kan være greit når man er syk. Og om du og søsteren din gjør det sammen så kan det styrke båndene dere imellom. Uansett de er tette eller ikke fra før. 

God klem ❤️

 

Tusen tusen takk❤️ Har ett veldig godt forhold med søsteren min og hun prøver så godt hun kan å holde meg oppdatert. Hun sover i ny og ne hos meg og samboer og da får vi pratet en del. Hun er den som lager mat til han når jeg ikke er på besøk, hun og jeg vasker og rydder hele leiligheten en gang i uken sammen og ja det merker jeg styrker båndet vårt.

er der kanskje 2-3 ganger i uken og enten ringer eller sender melding på kvelden. River bare litt i hjertet mitt at jeg flyttet ut 4 måneder før han ble syk og at om jeg ikke hadde gjort det kunne jeg vært der hver dag og uten noe problem typ... høres kanskje rart ut men jeg ligget våken halve natten og overtenker og snur og vender på alt oppe i hodet mitt og føler ingenting jeg gjør er like bra som det søsteren min gjør 

klem

[AnonymBruker]

Hei kjære deg.

Jeg fikk behandling for kreft i fjor, og det med å ha lavt antall hvite blodceller og lavt immunforsvar er helt vanlig når man får cellegift. Nesten alle får det, det er en av de aller vanligste bivirkningene av cellegift. Men det som er bra er at verdiene kan stige på bare noen dager. Min cellegiftbehandling måtte utsettes to ganger fordi jeg hadde for lavt antall nøytrofile granulocytter (en form for hvite blodceller), men etter en ukes pause var de høye nok igjen til at jeg kunne få ny behandling.

Jeg er kreftfri nå, og noe av det jeg husker best fra behandlingstiden i fjor er hvor fint det var med familie og venner som viste at de brydde seg og at de er glad i meg. Jeg var ikke klar over at jeg var så høyt elsket og det var veldig fint å oppdage. Så jeg synes du skal høre med faren din når du kan komme og være sammen med ham. Jeg ville ikke ha noen med meg på behandlingsdagen og heller ikke være sammen med folk de tre dagene etter cellegiftkur fordi jeg var såpass dårlig, men etter de tre dagene var jeg i ok form og ville gjerne være sammen med familie og venner. Men folk er forskjellige. Hør med faren din, og gjør det klart at du vil være sammen med ham for din egen del også.

Lykke til!

 

Anonymkode: be92d...c54

[AnonymBruker]

Min far er også kreftsyk og jeg har en søster som har slitt med angst før og har blitt verre etter fars diagnose. For henne har det vært verdifullt å være med på sykehuset og snakke med spesialistene der, fordi hun får mindre angst når hun vet mer. Hun har også fått psykologhjelp som pårørende. Dette er sikkert tilgjengelig for deg også. https://kreftforeningen.no/rad-og-rettigheter/mestre-livet-med-kreft/parorende/

Anonymkode: e70fe...2c4

[banana hammock]

29 minutter siden, Anonymhk skrev:

Har vært med han noen turer til fastlegen. Men til behandlinger og når han er på sykehuset har det liksom aldri vært noe tema at jeg eller søster får være med. Han bare drar alene og sier han liker den stille halvtimen alene i bilen før og etter. 

Kunne egentlig tenkt meg å være med når du sier det. Vil bare ikke presse meg på...

Vet at pappaen min setter veldig stor pris på når vi blir med.

Når han skal få svar på ct/pet/røngten kan det bli mye informasjon for han og godt og ha med noen som kanskje får med seg litt mer. (jeg har også en bok jeg skriver i) 

Cellegiftbehandling tar noen ganger flere timer og da er det jo koseligere og ha noen til og støtte seg.

Når pappa først fikk diagnosen var det på stadie 4 og han fikk cellegift bsre til og forlenge livet, han var så heldig at han kunne få antistoff også som gjorde at cellegiften funka helt supert😀

Han har operert optil flere ganger og hatt cellegiftbehandling opptil flere ganger også.

Fått dødsdommen 2 ganger men lever enda😀

Det finns også flotte sykepleiere på kreftavdelingen som du kan snakke med.

Vi har også vært på møte med palliativ team.

[Sliten&kjørt52]

Privat bil

Du kan bruke privat bil som transportmiddel ved reiser til og fra behandling. Hovedregelen er at du får dekket reisen med en fast sats per kilometer. 

Har du med ledsager i bilen, dekkes reisen likevel bare med én sats per kilometer. 

Tilleggsutgifter for parkering, bilferge, bom og piggdekk dekkes dersom det var nødvendig å bruke bil på reisen av helsemessige eller trafikale årsaker. Er det helsemessige årsaker til behovet for bil, skal behandler dokumentere dette. Hvis det er trafikale årsaker til behovet for bil, vurderer pasientreisekontoret dette. Dersom pasientreisekontoret vurderer at det kun var nødvendig med bruk av bil på deler av reisen (for eksempel fra hjemmet til nærmeste bussholdeplass), dekkes tilleggsutgifter fram til den aktuelle bussholdeplassen. Deretter dekkes kun den faste satsen per kilometer. 

For å få dekket utgifter til bilferge eller parkering, må du legge ved billett eller kvittering. Kvitteringen må vise hvor mye du betalte for parkeringen. Fra... https://helsenorge.no/rettigheter/pasientreiser/planlegg-pasientreisen-din#Privat-bil

Husk kvitteringer \ billetter...

https://helsenorge.no/sok#k=rettigheter kreft

https://helsenorge.no/sok#k=rettigheter pårørende

MYE Info som er godt å vite i linken under...

https://helsenorge.no/

OG, -IKKE Ta sorgene på forskudd, -det er mye de ordner i dag...  

Men jeg vil anbefale deg å sjekke ut muligheter for støtte og hjelp for han, og dere.

Ta imot den hjelp og støtte dere kan, økonomisk, og praktisk. Spar på kreftene, og ikke ¨brenn dere ut¨...

Er en liten jungel å bli kjent i, -her kan fastlegen til pappaen din, og din være gull.

Også søke info hos https://kreftforeningen.no/

Alle er jo forskjellige, -jeg blir mere skremt av det jeg ikke vet noe særlig om, -så kunnskap om muligheter er ¨makt¨ for meg.

a.

 

 

[Viktualia]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Les om : Chris beat cancer

Anonymkode: 8f5a5...f59

"Chris beat cancer, right after doctors removed it surgically" Hm.

 

For øvrig: støtter helhjertet råd om å bli med til time på sykehuset. I min erfaring er leger vant til å svare på spørsmål fra pårørenede, og det er veldig betryggende å få svar på mange ting man lurer på. I tillegg er det ofte vanskelig for pasienten selv å huske alle detaljer. 

[Anonymhk]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei kjære deg.

Jeg fikk behandling for kreft i fjor, og det med å ha lavt antall hvite blodceller og lavt immunforsvar er helt vanlig når man får cellegift. Nesten alle får det, det er en av de aller vanligste bivirkningene av cellegift. Men det som er bra er at verdiene kan stige på bare noen dager. Min cellegiftbehandling måtte utsettes to ganger fordi jeg hadde for lavt antall nøytrofile granulocytter (en form for hvite blodceller), men etter en ukes pause var de høye nok igjen til at jeg kunne få ny behandling.

Jeg er kreftfri nå, og noe av det jeg husker best fra behandlingstiden i fjor er hvor fint det var med familie og venner som viste at de brydde seg og at de er glad i meg. Jeg var ikke klar over at jeg var så høyt elsket og det var veldig fint å oppdage. Så jeg synes du skal høre med faren din når du kan komme og være sammen med ham. Jeg ville ikke ha noen med meg på behandlingsdagen og heller ikke være sammen med folk de tre dagene etter cellegiftkur fordi jeg var såpass dårlig, men etter de tre dagene var jeg i ok form og ville gjerne være sammen med familie og venner. Men folk er forskjellige. Hør med faren din, og gjør det klart at du vil være sammen med ham for din egen del også.

Lykke til!

 

Anonymkode: be92d...c54

Så godt å høre at du er kreftfri❤️ Masse klemmer fra meg. Veldig fint å få høre fra noen som går igjennom det samme som han og er frisk den dag i dag. Gir meg håp❤️

Ja stemmer det du sier om å ville være alene etter cellegiften. Han blir veldig dårlig nå og føler mye på «ising» og smerter i kroppen sier han og da vil han bare sove.

Ja og jeg vil så gjerne være der for han og få all den kunnskaper jeg kan men føler jeg holder meg selv igjen av redsel. Han har vært min eneste forelder  å

[Sliten&kjørt52]

4 minutter siden, Viktualia skrev:

I min erfaring er leger vant til å svare på spørsmål fra pårørenede, og det er veldig betryggende å få svar på mange ting man lurer på. I tillegg er det ofte vanskelig for pasienten selv å huske alle detaljer. 

Skriv huskelapp med spørsmål, -og svar...

Jeg synes det er lett og glemme begge deler.

a.

[banana hammock]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bor du langt unna? Det går fint an å søke permisjon fra studier i ett år (og flere om man trenger)  Slik du har det nå så høres det litt ut som at du trenger å være med familien din. ❤️ Hva med å søke en deltidsjobb hjemme hvor de bor. Jeg hadde definitivt vurdert det sterkt. 

Anonymkode: ff1de...0e9

Hvor bor på du da?

Hvis du ikke vil skrive det her så send meg en melding.