Pappa har fått kreft. Angst og dårlig samvittighet

[AnonymBruker]

Hei, jeg har i flere år brukt kvinneguiden til hjelp og råd men aldri lagd en konto men nå trenger jeg desperat råd og noen å snakke med... 

Min kjære pappa har fått tynntarmskreft han har opperert ut svulst og går nå på cellegift for å bli kvitt kreftceller i blodet. Jeg vet ikke så mye om kreft men jeg vet det er alvorlig... For nøyaktig ett år siden begynte jeg å slite med kraftig pannik angst,  jeg jobbet meg gjennom det og i desember begynte jeg å kunne leve normalt igjen. Plutselig i sent januar ble pappa syk og vi fikk nyheten om kreft. Angsten kom strømmende tilbake på dag 1. Jeg flyttet hjemmefra i oktober og sliter med mye dårlig samvittighet for at jeg ikke er mer hjemme hos pappa. Jeg bruker timesvis på å sovne om kvelden da jeg ligger å vrir meg i timesvis og er redd for at pappa skal dø. Mamma har ikke vært i bildet siden jeg var 11 år. Pappa tok seg av meg og lillesøster og vi har blitt ekstremt nære alle tre.

Angsten for å miste pappa tærer på oss begge så mye og vi er bare triste... jeg trenger råd og noen å snakke med. Min stakkars samboer er sikkert utslitt av å høre på meg gråte og å måtte holde metg når jeg får panikk og angst. Og min stakkars søster som er 17 år og er hjemme alene med pappa...

jente 21.

Anonymkode: 48c7c...52c

[AnonymBruker]

Bor du langt unna? Det går fint an å søke permisjon fra studier i ett år (og flere om man trenger)  Slik du har det nå så høres det litt ut som at du trenger å være med familien din. ❤️ Hva med å søke en deltidsjobb hjemme hvor de bor. Jeg hadde definitivt vurdert det sterkt. 

Anonymkode: ff1de...0e9

[AnonymBruker]

Les om : Chris beat cancer

Anonymkode: 8f5a5...f59

[AnonymBruker]

Hei og takk for svar❤️Jeg går verken på skole eller har jobb for øyeblikket. Jobben min gikk konkurs i februar akkurat i det pappa ble syk. Orket ikke tanken på å smile og late som jeg var glad så er på nav nå... pappa vil ikke at jeg skal flytte hjem da han var så stolt av meg som hadde fått leilighet og en så flott samboer. Bor ikke mer enn en liten time unna han.

Anonymkode: 48c7c...52c

[wintergirl]

Men du kan flytte inn for en periode. Din samboer klarer seg litt alene. Håper det går bra med faren din . De har jo kommet ganske langt i dag. Har han gode prognoser, vet du noe om det?

[AnonymBruker]

Jeg vurderer sterkt å flytte hjem for en periode ja. Men vet virkelig ikke om jeg greier det. Å se han hver dag når han har det vondt gjør det så fryktelig ekte... og å se han bli så liten og pjusk gjør meg så vondt.. han er jo egentlig en stor sterk man🙁 Jeg vet ikke så mye fordi jeg føler han skjermer meg litt fordi han vet jeg sliter. Det jeg vet er at han har for lite hvite blodceller i blodet, ekstremt lavt immunforsvar og så nevnte han her forleden at legene hadde sagt at u feb hadde han ett eller annet en «2» som nå hadde steget til en «9» han sa han ikke skjønte det selv engang så jeg aner ikke hva det kan være med er ganske sikker på at det ikke er positivt 

Anonymkode: 48c7c...52c

[Anonymhk]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg har i flere år brukt kvinneguiden til hjelp og råd men aldri lagd en konto men nå trenger jeg desperat råd og noen å snakke med... 

Min kjære pappa har fått tynntarmskreft han har opperert ut svulst og går nå på cellegift for å bli kvitt kreftceller i blodet. Jeg vet ikke så mye om kreft men jeg vet det er alvorlig... For nøyaktig ett år siden begynte jeg å slite med kraftig pannik angst,  jeg jobbet meg gjennom det og i desember begynte jeg å kunne leve normalt igjen. Plutselig i sent januar ble pappa syk og vi fikk nyheten om kreft. Angsten kom strømmende tilbake på dag 1. Jeg flyttet hjemmefra i oktober og sliter med mye dårlig samvittighet for at jeg ikke er mer hjemme hos pappa. Jeg bruker timesvis på å sovne om kvelden da jeg ligger å vrir meg i timesvis og er redd for at pappa skal dø. Mamma har ikke vært i bildet siden jeg var 11 år. Pappa tok seg av meg og lillesøster og vi har blitt ekstremt nære alle tre.

Angsten for å miste pappa tærer på oss begge så mye og vi er bare triste... jeg trenger råd og noen å snakke med. Min stakkars samboer er sikkert utslitt av å høre på meg gråte og å måtte holde metg når jeg får panikk og angst. Og min stakkars søster som er 17 år og er hjemme alene med pappa...

jente 21.

Anonymkode: 48c7c...52c

 

[Anonymhk]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg har i flere år brukt kvinneguiden til hjelp og råd men aldri lagd en konto men nå trenger jeg desperat råd og noen å snakke med... 

Min kjære pappa har fått tynntarmskreft han har opperert ut svulst og går nå på cellegift for å bli kvitt kreftceller i blodet. Jeg vet ikke så mye om kreft men jeg vet det er alvorlig... For nøyaktig ett år siden begynte jeg å slite med kraftig pannik angst,  jeg jobbet meg gjennom det og i desember begynte jeg å kunne leve normalt igjen. Plutselig i sent januar ble pappa syk og vi fikk nyheten om kreft. Angsten kom strømmende tilbake på dag 1. Jeg flyttet hjemmefra i oktober og sliter med mye dårlig samvittighet for at jeg ikke er mer hjemme hos pappa. Jeg bruker timesvis på å sovne om kvelden da jeg ligger å vrir meg i timesvis og er redd for at pappa skal dø. Mamma har ikke vært i bildet siden jeg var 11 år. Pappa tok seg av meg og lillesøster og vi har blitt ekstremt nære alle tre.

Angsten for å miste pappa tærer på oss begge så mye og vi er bare triste... jeg trenger råd og noen å snakke med. Min stakkars samboer er sikkert utslitt av å høre på meg gråte og å måtte holde metg når jeg får panikk og angst. Og min stakkars søster som er 17 år og er hjemme alene med pappa...

jente 21.

Anonymkode: 48c7c...52c

 

[Anonymhk]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei og takk for svar❤️Jeg går verken på skole eller har jobb for øyeblikket. Jobben min gikk konkurs i februar akkurat i det pappa ble syk. Orket ikke tanken på å smile og late som jeg var glad så er på nav nå... pappa vil ikke at jeg skal flytte hjem da han var så stolt av meg som hadde fått leilighet og en så flott samboer. Bor ikke mer enn en liten time unna han.

Anonymkode: 48c7c...52c

 

[wintergirl]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vurderer sterkt å flytte hjem for en periode ja. Men vet virkelig ikke om jeg greier det. Å se han hver dag når han har det vondt gjør det så fryktelig ekte... og å se han bli så liten og pjusk gjør meg så vondt.. han er jo egentlig en stor sterk man🙁 Jeg vet ikke så mye fordi jeg føler han skjermer meg litt fordi han vet jeg sliter. Det jeg vet er at han har for lite hvite blodceller i blodet, ekstremt lavt immunforsvar og så nevnte han her forleden at legene hadde sagt at u feb hadde han ett eller annet en «2» som nå hadde steget til en «9» han sa han ikke skjønte det selv engang så jeg aner ikke hva det kan være med er ganske sikker på at det ikke er positivt 

Anonymkode: 48c7c...52c

Stor klem til deg❤️ skjønner det er tøft, men det kan være godt for dere alle tre at du er der. Lag sunn mat, gå turer sammen, snakk om alt, se filmer i sammen. Ikke tenke det verste enda. 

[Anonymhk]

1 minutt siden, Anonymhk skrev:

 

Tusen takk❤️ Betyr utrolig mye. Jeg tror jeg skal gi det en sjangs. Begynne med en uke eller to og se hvordan det går. Savner han jo utrolig mye og vil jo være der for han. Føler bare at angsten min holder meg så tilbake når jeg så gjerne vil være der for han

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager drar du ikke bare hjem til familien når du ikke gjør noe nå allikevel? Hvis de bor under en time unna, kan du dra dit hver eneste dag og sove hos deg selv om du ønsker det. Dette er bare fjollete. 

Anonymkode: cbbd6...877

[Anonymhk]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor i alle dager drar du ikke bare hjem til familien når du ikke gjør noe nå allikevel? Hvis de bor under en time unna, kan du dra dit hver eneste dag og sove hos deg selv om du ønsker det. Dette er bare fjollete. 

Anonymkode: cbbd6...877

Å se en du er så glad i være sykt er utrolig tungt hvertfall når jeg sliter såppas psykisk 

[Anonymhk]

Jeg besøker han ofte og når jeg ikke er der ringer jeg hver kveld. Jeg får bare dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg ikke er der nokk. Jeg føler bare jeg trenger den lille avstanden litt..  men jeg ønsker egentlig litt råd for å komme meg over angsten og kunne slippe å føle at jeg ikke greier å være hos han over lengre perioder.

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Anonymhk skrev:

Jeg besøker han ofte og når jeg ikke er der ringer jeg hver kveld. Jeg får bare dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg ikke er der nokk. Jeg føler bare jeg trenger den lille avstanden litt..  men jeg ønsker egentlig litt råd for å komme meg over angsten og kunne slippe å føle at jeg ikke greier å være hos han over lengre perioder.

Jeg tror at om du flytter fokuset fra dine behov og din sykdom og heller tenker på din far, hans sykdom, at han antagelig er redd, din søster, hvordan hun egentlig har det oppi det her: så kan du komme rundt angsten din.

Folk med angst: er ironisk nok veldig ofte de personene som er de stødigste når det virkelig gjelder. Det er fordi angsten gjerne forsvinner, når der er reell fare på ferde, siden angst er irrasjonell frykt. Når du distanserer deg fra det som skjer hjemme, er det stor fare for at du faktisk vil ha mer angst, enn om du slipper alt inn.

Når noen er alvorlig syk er det rett og slett bare en inmari god idé å få flere gode øyeblikk sammen. Faren din er sikkert mye sliten og det er ikke sikkert han ønsker deg der hver dag engang, men prøv å få til fine øyeblikk sammen med familien din når han har krefter til det. Vanlige, koselige øyeblikk. Spise mat sammen, kortspill, hva som helst og justert etter forholdene. Det er viktig å bunkre opp kvalitetstid om han er så syk at han kan dø fra dere..

Anonymkode: cbbd6...877

[banana hammock]

1 time siden, Anonymhk skrev:

Jeg besøker han ofte og når jeg ikke er der ringer jeg hver kveld. Jeg får bare dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg ikke er der nokk. Jeg føler bare jeg trenger den lille avstanden litt..  men jeg ønsker egentlig litt råd for å komme meg over angsten og kunne slippe å føle at jeg ikke greier å være hos han over lengre perioder.

Hva med og bli med han på lege timer og behandlinger da?

Det gjør jeg og søstra mi.

på legetimen får vi jo masse informasjon og hvis det er noe vi lurer på så får vi svar på det.

På behandling holder vi pappa med selskap da det kan ta noen timer. 

[Sensi]

Vil bare sende deg en god klem. Tror også det er lurt å få litt mer informasjon om tilstanden og prognosen. Tror ikke det er bra for angsten å ikke vite. Hvordan går det med din søster. Snakker dere sammen? Hun kan jo fortelle om hvordan det går. 

Hvor mye skulle du ønske du kunne vært der da? Du sier du besøker og ringer på kvelden. Syns ikke det høres ut som at du trenger å ha dårlig samvittighet. 

Hvem vasker og steller hos han? Det å få hjelp til slike praktiske ting kan være greit når man er syk. Og om du og søsteren din gjør det sammen så kan det styrke båndene dere imellom. Uansett de er tette eller ikke fra før. 

God klem ❤️

 

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for krenkende innlegg og svar til dette. Elaine Marley, mod.

Endret 18. juli 2019 av Elaine Marley

[Sliten&kjørt52]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

...

Anonymkode: 24165...620

 

 

 

Hatefulle ytringer på internett

Takk for hjelpen!

Ditt tips er nå sendt til Kripos' tipsmottak.
Referansenummeret er 8070.

Om du senere skulle ha mer informasjon som gjelder dette tipset, trenger du referansenummeret. Ta derfor vare på referansenummeret.

Hvis politiet har behov for ytterligere opplysninger, og du har oppgitt din kontaktinformasjon, vil vi kontakte deg.

Vi har ikke mulighet til å gi tilbakemelding om hva som konkret skjer med tipset, men takker for ditt bidrag.

 

 

E-postadresse:

xxxxxxx

 

-Sove godt da, ... Anonymkode: 24165...620 ....

...

 

a.

 

 

 

Endret 18. juli 2019 av Sliten&kjørt52

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg har i flere år brukt kvinneguiden til hjelp og råd men aldri lagd en konto men nå trenger jeg desperat råd og noen å snakke med... 

Min kjære pappa har fått tynntarmskreft han har opperert ut svulst og går nå på cellegift for å bli kvitt kreftceller i blodet. Jeg vet ikke så mye om kreft men jeg vet det er alvorlig... For nøyaktig ett år siden begynte jeg å slite med kraftig pannik angst,  jeg jobbet meg gjennom det og i desember begynte jeg å kunne leve normalt igjen. Plutselig i sent januar ble pappa syk og vi fikk nyheten om kreft. Angsten kom strømmende tilbake på dag 1. Jeg flyttet hjemmefra i oktober og sliter med mye dårlig samvittighet for at jeg ikke er mer hjemme hos pappa. Jeg bruker timesvis på å sovne om kvelden da jeg ligger å vrir meg i timesvis og er redd for at pappa skal dø. Mamma har ikke vært i bildet siden jeg var 11 år. Pappa tok seg av meg og lillesøster og vi har blitt ekstremt nære alle tre.

Angsten for å miste pappa tærer på oss begge så mye og vi er bare triste... jeg trenger råd og noen å snakke med. Min stakkars samboer er sikkert utslitt av å høre på meg gråte og å måtte holde metg når jeg får panikk og angst. Og min stakkars søster som er 17 år og er hjemme alene med pappa...

jente 21.

Anonymkode: 48c7c...52c

Stor klem, kreft hos de som er nære er veldig vanskelig å takle og det blir mange spørsmål. il anbefale deg å ta en lang prat med din far, dere høres ut til å være nære og han har nok svar på mange av dine spørsmål.  Åpenhet gjør ting mye lettere og den som er syk har ofte et mer balansert forhold til sin sykdom enn de pårørende.

Anonymkode: dfb90...a5f