Bli sammen med noen som tidligere har hatt rusproblem?

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du noen gang ila disse 10 årene opplevd at du har hatt lyst til å ruse deg igjen? Kan du nyte alkohol på normal måte? Har du opplevd f.eks en livsskrise ila disse 10 årene? Hvordan taklet du det da eventuelt ? Om så, tenkte du da på å ruse deg igjen for å døyve de psykiske smertene ? 

Anonymkode: 211e3...5d8

Hatt kjærlighetssorg og gikk ned ti kg ganske fort. Tenkte overhodet ikke på rus. Har også et ganske anspent forhold til moren min, men det har ikke fristet meg til å ruse meg. Kan fint ta meg en fest med bare alkohol, men er ikke særlig glad i alkohol heller, så nå har jeg ikke drukket noe i det hele tatt hittil i år.

 

Anonymkode: f973e...6ed

[AnonymBruker]

Det er en større sjanse for at en som har hatt et rusproblem tidligere, får det i fremtiden, kontra en som ikke har hatt det.

Men det er umulig å spå om fremtiden.

Når det gjelder belønningssystemer i hjernen, er det 1-2 år som gjelder for å "resette" systemet, etter hva jeg har fått med meg. Så tre år er bra. Men et sug etter en rus man har opplevd, kan man alltid ha.

Anonymkode: 7e37f...ba0

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er akkurat dette det handler om. Det er ikke er fornuftig valg å bli sammen med noen med en rusavhengighet. Alle vet vel det innerst inne.

TS vet vel og det, så for henne handler det nok om konflikten mellom fornuft og følelser. Mest sannsynlig vinner følelsene, og mest sannsynlig vil det ende dårlig på et eller annet tidspunkt.

Anonymkode: 37c1f...cfe

Stakkars alle oss som er tidligere rusavhengige da hvis alle skulle tenkt sånn? For alltid dømt til å være alene og til å være dømt til "en det ikke er lurt å bli sammen med". Jeg vet om svært mange tidligere rusavhengige som har levd helt normale liv i alt fra ett til 23 år. 

Har man først klart tre år så er sjansen stor for at man klarer seg videre. Det er særs det første året risikoen for tilbakefall er stor. Klarer man seg gjennom det, går i behandling og får hjelp til å finne noe annet å fylle livet med som jobb, utdanning, kjøpe seg hund eller hva det måtte være så reduseres sjansen for tilbakefall ytterligere. Etter tre år vil jeg si det er relativt safe å gå inn i forhold med en rusavhengig, så lenge den rusavhengige har fått hjelp for sin psykiske helse som gjerne var grunnen til rusen i utgangspunktet. 

Jeg blir så trist av å lese slike tråder som dette hvor folk snakker om rusavhengige som en lost case og et mega risikoprosjekt. Gir meg ikke gode håp for min egen framtid som jeg ikke ønsker å tilbringe alene.. Jeg som alltid har vært kjempegod kjæreste. Dessverre var ikke min kjæreste godt mot meg. Så skal jeg liksom aldri få sjansen til et godt liv bare fordi jeg i en periode på to år havnet fullstendig på kjøret. 

Jeg har sett på nært hold hvordan den ene personen etter den andre har kjempet seg vekk fra rusen og tilbake til livet. Noen har partner og barn nå og noen drømmer om å finne seg det samme. De fortjener da det like mye som alle andre. Og da snakker jeg IKKE om de som har drevet med vold, voldtekter og slikt piss. Det er mange rusavhengige som ikke har gjort slike ting i rusen. 

 

Anonymkode: b01f0...52a

[AnonymBruker]

Er man nær 40 og fortsatt røyker fast hasj, er man avhengig da? Mange påstår de ikke er det. Tenker når de nærmer seg 40 så burde man klare å stoppe. 

Anonymkode: 444ad...f20

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er man nær 40 og fortsatt røyker fast hasj, er man avhengig da? Mange påstår de ikke er det. Tenker når de nærmer seg 40 så burde man klare å stoppe. 

Anonymkode: 444ad...f20

Nå er det IKKE hasj vi snakker om her, men heroin, kokain, amfetamin osv osv. Jeg vil ikke kalle en hasjrøyker for narkoman. Men ja, en slags rusavhengig. Men om de har røyka hasj og bare det i så mange år uten å begynne med noe annet, så vil jeg si det er ganske safe for at de ikke kommer til å bli narkoman. Hasj er ikke avhengighetsskapene fysisk, at man får abstinenser f.eks, hasj er avhengighetsskapende på en psykisk måte, men man KAN utvikle angst og slike ting som kommer hvis man ikke får hasj hvis ikke man tåler det. Noen tåler det veldig fint. - ts. 

Anonymkode: 211e3...5d8

[AnonymBruker]

Ikke lest alle svarene. Jeg forelsket meg i en som hadde misbrukt narkotika og hadde sonet en lengre dom for smugling. Jeg visste hva jeg risikerte, men måtte bare følge følelsene. Det gikk helt fint. En sjelden gang tok han til hasj med en kompis. Vi startet familie sammen. Våre barn er nå voksne. Jeg angrer overhode ikke at jeg valgte å følge følelsene. 

Anonymkode: f6d15...72a

[AnonymBruker]

14 timer siden, Anwa skrev:

Det er urovekkende så mange som uttaler seg om rusmisbrukere her og deres forhold til motgang. For å komme til det punktet at man blir rusmisbruker har man gjerne møtt mye mer motgang i livet enn hva Ola og Kari Normann har måtte kjenne på, og gjerne fra ung alder. 

Dette stemmer overhodet ikke med mine erfaringer. Har kjent 3 rusmisbrukere, ingen av dem hadde møtt mer motgang enn folk flest, men det som var felles for dem, var at de var langt mer glad i rus enn det jevne nordmann. Det er ikke uten grunn at de sier at alkoholisme er arvelig. 

Anonymkode: 968f8...1d6

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Stakkars alle oss som er tidligere rusavhengige da hvis alle skulle tenkt sånn? For alltid dømt til å være alene og til å være dømt til "en det ikke er lurt å bli sammen med". Jeg vet om svært mange tidligere rusavhengige som har levd helt normale liv i alt fra ett til 23 år. 

Du er jo ikke dømt til et liv i ensomhet, det vil bare bli vanskeligere å finne en partner. Du kan fort bli valgt bort pga din avhengighet, selv om du er nykter nå. 

Men, sånn er det jo for mange. Lave menn, overvektige kvinner, eldre kvinner etc. er alle grupper som stiller svakt og kan slite med å finne en partner. Er det urettferdig? Kanskje, men det er på ingen måte umulig. Du har bare et litt mindre utvalg. 

Anonymkode: 37c1f...cfe

[AnonymBruker]

Du omtaler han som "slike" så jeg tror ikke et forhold er noe å satse på for noen av dere. Du vil alltid være usikker på om han kommer til å sprekke og han vil måtte alltid leve opp til stander som er umulige og bevise at han er rusfri.

 

Anonymkode: 818ab...a3e

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette stemmer overhodet ikke med mine erfaringer. Har kjent 3 rusmisbrukere, ingen av dem hadde møtt mer motgang enn folk flest, men det som var felles for dem, var at de var langt mer glad i rus enn det jevne nordmann. Det er ikke uten grunn at de sier at alkoholisme er arvelig. 

Anonymkode: 968f8...1d6

Hva vet du om deres oppvekst, sorg og skam?

Anonymkode: 818ab...a3e

[AnonymBruker]

Dette handler mye om deg ts, om du er villig til å ta sjansen og om du har tiltro til han, stoler på han osv. Hadde jeg vært hodestups forelska hadde jeg absolutt blitt sammen med en mann selv om han hadde rusproblemer for noen år siden. Kjærligheten kontrer alt og man velger sine kamper. Eneste som kunne fått meg til å velge bort noen jeg er hodestups forelska i er om de har drept eller forgrepet seg på noen, samt andre basialske handlinger. 

Anonymkode: 81aa4...6ed

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette stemmer overhodet ikke med mine erfaringer. Har kjent 3 rusmisbrukere, ingen av dem hadde møtt mer motgang enn folk flest, men det som var felles for dem, var at de var langt mer glad i rus enn det jevne nordmann. Det er ikke uten grunn at de sier at alkoholisme er arvelig. 

Anonymkode: 968f8...1d6

Uansett da, så har han fyren her hatt ufattelig med motgang. Og begynte med narkotika alerede som barn, altså før tenårene. Det er bare en trist histore, men han har jo virkelig stått på og har hatt skikkelig lyst på et normalt liv, og det har han jo fåtr til nå.. 

Anonymkode: 211e3...5d8

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du omtaler han som "slike" så jeg tror ikke et forhold er noe å satse på for noen av dere. Du vil alltid være usikker på om han kommer til å sprekke og han vil måtte alltid leve opp til stander som er umulige og bevise at han er rusfri.

 

Anonymkode: 818ab...a3e

Okey, så fordi jeg sa "slike" så er det dødfødt altså 🤪 det er jo ikke sånn at jeg går i sier til han personlig "sånne som deg" bla bla bla. Jeg kjente ikke han da han var narkoman, så sånn sett mener jeg at det vil bli lettere å se på han som den han er nå, enn den han forteller at han var før. Jeg kan ikke gå å dra opp ting  han gjorde før vi ble kjent. Sånn er jeg ikke og det faller meg ikke inn heller. Men jeg skriver her for å høre erfaringer, jeg tror alle ville blitt skeptiske. Hadde jeg ikke vært skeptisk så hadde det bare betydd at jeg ga faen i min egen fremtid. 

Anonymkode: 211e3...5d8

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva vet du om deres oppvekst, sorg og skam?

Anonymkode: 818ab...a3e

Jeg vet det meste, har nemlig vært svært tett på dem, og de har faktisk ikke hatt mer motgang enn de fleste. Jeg snakket også med en psykolog engang som jobbet med rusmisbrukere, og hun sa at det absolutt ikke trengte å være noen sammenheng mellom rus og feks grusom barndom etc, men hun sa at det var svært stor forskjell på hvordan folk likte rus. Det ser man jo også i en venninnegjeng, det er nesten alltid en eller to som har en tendens til å drikke seg til blackout. Samme i min venninnegjeng, det er alltid de samme som drikker seg til blackout fordi de aldri klarer å stoppe i tide. 

Anonymkode: 968f8...1d6

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært singel i mange år uten å treffe på en eneste en som har vekket noe interesse i meg. Nå har jeg møtt en som faktisk vekker litt interesse, og han virker litt interessert i meg å.. problemet er jo at han har levd et hard rus liv tidligere, vært ordentlig narkoman med alt det fører med seg. Men har hatt alt på stell de siste 3 årene og mistet all interesse for rus og sånne ting. Han lever nå et normalt liv med fast jobb, utdannelse osv osv. Han er 30 år gammel. 

Så jeg lurer litt på erfaringer rundt dette? Og om jeg i det heletatt burde dyrke interessen min for han? Er det helt høl i huet? Er det stor sannsynlighet for at slike faller tilbake til gamle spor så fort man får litt motgang f.eks? 

 

 

Anonymkode: 211e3...5d8

Jeg synes at alle fortjener en ny sjangse. Men realiteten er ofte annerledes enn det vi ønsker at den skulle være. Ei venninne av meg ble sammen med en som var tung rusmisbruker før. Og han hadde vært rusfri lengre enn 3 år. Desverre så er han like umoden, ansvarsløs og egoistisk som da han var ruset. Han er vant til å klare seg selv, så det å være en gjensidig støtte i et forhold finnes ikke naturlig for ham. Kan godt hende det er personligheten da og alle er jo forskjellige sånn sett.

Men han i HI virker litt mer oppegående enn denne karen da, siden han har greid å utdanne seg og få seg en jobb. Samboeren til venninna mi snylter rett og slett på venninna mi. Han har egen inntekt (ufør) men bidrar omtrent ingenting. Spiser på venninna mi når hun nesten ikke har råd til mat til seg selv og ungene. 

Nå er jeg også nesten pårørende av en narkoman. Han er i svigerfamilien. Og det som er desverre ofte er et mønster hos dem er at de er blitt så vant med å takle problemene sine med rus at de har vanskeligheter med å takle de på en annen måte. Skjer det noe negativt i livet deres så er sjansen stor for at de tyr til rusen fremfor å åpne seg for partneren sin. De trenger derfor en partner som ikke er unnvikende når det kommer til å stå i konflikter eller å ta opp problemer. Hvis du synes det er vanskelig, så hadde jeg latt være. Ser at det er mange i vanlige a4 forhold her på KG som synes det er vanskelig også.  

Anonymkode: a401c...f8c

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Okey, så fordi jeg sa "slike" så er det dødfødt altså 🤪 det er jo ikke sånn at jeg går i sier til han personlig "sånne som deg" bla bla bla. Jeg kjente ikke han da han var narkoman, så sånn sett mener jeg at det vil bli lettere å se på han som den han er nå, enn den han forteller at han var før. Jeg kan ikke gå å dra opp ting  han gjorde før vi ble kjent. Sånn er jeg ikke og det faller meg ikke inn heller. Men jeg skriver her for å høre erfaringer, jeg tror alle ville blitt skeptiske. Hadde jeg ikke vært skeptisk så hadde det bare betydd at jeg ga faen i min egen fremtid. 

Anonymkode: 211e3...5d8

Måten man skriver på avslører ofte mer enn man tror. "Slike" kan bety at du egentlig distanserer deg. De eneste rådene jeg har er å bruke tid og se på hva han gjør og ikke hva han sier. Det er lett å bruke fagre ord om rusfrihet og det ene med det andre, men har man ikke gjort "the dirty work" og bearbeidet grunnen til at man endte opp som rusmisbruker så er man like langt. Rusmisbruk handler alltid om å kurere smerte og avhengigheten er en konsekvens av det igjen.

Anonymkode: 818ab...a3e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vet det meste, har nemlig vært svært tett på dem, og de har faktisk ikke hatt mer motgang enn de fleste. Jeg snakket også med en psykolog engang som jobbet med rusmisbrukere, og hun sa at det absolutt ikke trengte å være noen sammenheng mellom rus og feks grusom barndom etc, men hun sa at det var svært stor forskjell på hvordan folk likte rus. Det ser man jo også i en venninnegjeng, det er nesten alltid en eller to som har en tendens til å drikke seg til blackout. Samme i min venninnegjeng, det er alltid de samme som drikker seg til blackout fordi de aldri klarer å stoppe i tide. 

Anonymkode: 968f8...1d6

Hvis det er snakk om avhengighet så handler det ikke om å ta seg en fest for mye. Da må man ha rusmidler for å føle seg noenlunde og for tilsynelatende å fungere. Når man har blitt avhengig er festen over for de fleste og det er bare rusen som gjelder. Alt annet er egentlig irrelevant. Det er også en kjennsgjerning at med rusmisbruk følger det også med personlighetsforstyrrelser eller motsatt.

En barndom som tilsynelatende har vært lykkelig fra utsiden trenger ikke å vært det selv om man ikke ble banket. Mange med rusproblemer har også problemer med tilknytning og så vidt jeg vet så er ikke tilknytningsproblemer overrepresentert i trygge og stabile hjem eller hos foreldre som har verktøyene til å være gode nok foreldre.

At noen ender opp som misbrukere fordi de er glad i en fest tror jeg ikke noe på.

Anonymkode: 818ab...a3e