Bli sammen med noen som tidligere har hatt rusproblem?

[SoWhat?]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nå har vi liksom ikke noe greie enda da, vi har fått et vennskap på en måte men jeg merker at han er veldig min type, og jeg merker hans interesse ovenfor meg. Men om det skulle blitt noe mer, så kan jeg ta opp de tankene ja. Ja, han vil garantert ha forståelse for mine tanker uten tvil isåfall. Han er veldig lett å snakke med, og han har gode svar og meninger på alt.

Men spørsmålet var jo om det er vits av meg å dyrke interessen min to the next level, eller om jeg skal prøve å glemme det... jeg er jo ikke forelsket, bare interessert, har ikke vært intime heller. Jeg får aldri noen spesielle følelser før jeg har vært intim med personen... så liksom... lurer på om det er lurest å glemme det, eller dyrke det vidre.. 🤔

Anonymkode: 211e3...5d8

Hvorfor kan du ikke ta opp de tankene nå da? Er jo sånt venner kan snakke om det, og så blir du kanskje mer trygg på hva du vil også? Jeg syns jo ikke at en skal avvise noen kun pga en fortid! Det blir jo helt feil. Det liker ham jo tydeligvis veldig godt. Og motsatt. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, SoWhat? skrev:

Hvorfor kan du ikke ta opp de tankene nå da? Er jo sånt venner kan snakke om det, og så blir du kanskje mer trygg på hva du vil også? Jeg syns jo ikke at en skal avvise noen kun pga en fortid! Det blir jo helt feil. Det liker ham jo tydeligvis veldig godt. Og motsatt. 

Jeg føler der kanskje blir litt rart å ta opp sånne ting som handler om at hvis at dersom at vi skulle fått en greie, for jeg vet jo ikke om han er interessert på den måten 100% sikkert.. men jeg har jo spurt han spørsmål som "savner du rusen noen gang" osv, og da svarer han "overhode ikke, jeg er SÅ ferdig med det og det kunne ikke falt meg inn, men jeg må selvfølgelig være forsiktig med hvem jeg omgåes med og forsiktig med å nyte alkohol en stund til" og at han har prøvd å drikke men at han angret etterpå selvom alt gikk fint og følte at han sviktet seg selv med å ikke overholde målet sitt.. det er nå 1 år siden og han har ikke prøvd alkohol igjen siden det og har som mål nå og holde seg edru i 1 år til. Han ønsker å komme til det stadie der han kan ta seg en fest uten noe risiko for at det skulle gått galt fordi han eventuelt blir så full at han hadde gått på en smell med narkotika. Han tror selv at det skulle gått helt fint alerede nå, men han ønsker ikke ta den sjansen da. 

Såå han virker jo veldig målrettet og sta på målene sine, og det er jo et godt tegn. 

Anonymkode: 211e3...5d8

[SoWhat?]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler der kanskje blir litt rart å ta opp sånne ting som handler om at hvis at dersom at vi skulle fått en greie, for jeg vet jo ikke om han er interessert på den måten 100% sikkert.. men jeg har jo spurt han spørsmål som "savner du rusen noen gang" osv, og da svarer han "overhode ikke, jeg er SÅ ferdig med det og det kunne ikke falt meg inn, men jeg må selvfølgelig være forsiktig med hvem jeg omgåes med og forsiktig med å nyte alkohol en stund til" og at han har prøvd å drikke men at han angret etterpå selvom alt gikk fint og følte at han sviktet seg selv med å ikke overholde målet sitt.. det er nå 1 år siden og han har ikke prøvd alkohol igjen siden det og har som mål nå og holde seg edru i 1 år til. Han ønsker å komme til det stadie der han kan ta seg en fest uten noe risiko for at det skulle gått galt fordi han eventuelt blir så full at han hadde gått på en smell med narkotika. Han tror selv at det skulle gått helt fint alerede nå, men han ønsker ikke ta den sjansen da. 

Såå han virker jo veldig målrettet og sta på målene sine, og det er jo et godt tegn. 

Anonymkode: 211e3...5d8

Tenkte nettopp på slike spørsmål du kan stille uten at det er mer enn vennskap. Han virker til å ha selvinnsikt og greie mål. Det er jo en sjanse å ta mht festing, men det kan være at han finner ut at det ikke er noe for ham uansett. Bra at han vil vente ihvertfall. Vet ikke hva du mener med å dyrke frem noe. Kan dere ikke bare la ting utvikle seg naturlig?  Det er helt ok å starte med vennskap og ikke "stesse" med noe. Så ser du hva som skjer. 

[AnonymBruker]

Tenker at det fins to typer misbrukere. Den ene typen er de som generelt har null evne til måtehold og er totalt blottet for selvdisiplin, ordenssans og evne til kontroll på noe som helst plan i livet. Den typen er håpløs selv om de eventuelt slutter å ruse seg. De er typisk mennesker som "misbruker" alt de kommer over og bare erstatter et rusmiddel med mat, økonomisk risikable prosjekter eller lignende. Sånne folk er levende mareritt som er et problem samme hvor nøktern de er. Men han her virker ikke som den typen der. Så hvorfor ødelegge dette med bekymringer? Samme hvem du blir sammen med så kommer de ikke med garantier om at det aldri vil oppstå problemer. Bra menn vokser ikke på trær..

Anonymkode: 1aac6...9b3

[AnonymBruker]

Synes du skal lytte til magefølelsen din ts. Det er ingen andre enn deg som vet om han vil være en bra mann resten av livet. Har du ikke et hint av en magefølelse? Jeg senser ofte ting med folk. 

Anonymkode: 8b06c...704

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes du skal lytte til magefølelsen din ts. Det er ingen andre enn deg som vet om han vil være en bra mann resten av livet. Har du ikke et hint av en magefølelse? Jeg senser ofte ting med folk. 

Anonymkode: 8b06c...704

Ja, jeg pleier å ha en veldig god magefølelse, men dette er første gang at jeg føler at jeg ikke har det... jeg har faktisk ikke peiling jeg, om jeg skal la interessen ligge, eller om jeg skal åpne meg opp for å gå lenger enn et vennskap etterhvert. Jeg har aldri vært usikker før når det har kommet til menn, det har vært enten eller fra første stund, så denne usikkerheten har jeg ikke kjent før, og det er rart, men kanskje jeg bare har blitt litt mer kravstor med aldern. Før så var jo ikke ting så alvorlig, men nå så bør jeg begynne å tenke på å finne en mann jeg kan ha over lang tid, og jeg har ikke lyst til å kaste bort tiden min på noen nå, da jeg var yngre tenkte jeg at det var ikke så farlig om noen år ble kastet bort, for jeg hadde jo så himla god tid uansett. Nå begynner snart klokka å tikke med tanke på å stifte en trygg familie og alt det der. 

Anonymkode: 211e3...5d8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg pleier å ha en veldig god magefølelse, men dette er første gang at jeg føler at jeg ikke har det... jeg har faktisk ikke peiling jeg, om jeg skal la interessen ligge, eller om jeg skal åpne meg opp for å gå lenger enn et vennskap etterhvert. Jeg har aldri vært usikker før når det har kommet til menn, det har vært enten eller fra første stund, så denne usikkerheten har jeg ikke kjent før, og det er rart, men kanskje jeg bare har blitt litt mer kravstor med aldern. Før så var jo ikke ting så alvorlig, men nå så bør jeg begynne å tenke på å finne en mann jeg kan ha over lang tid, og jeg har ikke lyst til å kaste bort tiden min på noen nå, da jeg var yngre tenkte jeg at det var ikke så farlig om noen år ble kastet bort, for jeg hadde jo så himla god tid uansett. Nå begynner snart klokka å tikke med tanke på å stifte en trygg familie og alt det der. 

Anonymkode: 211e3...5d8

Jeg skjønner. Hvis du tenker veldig mye på dette, og at det ofte ligger på en måte i bakhodet ditt som en usikker greie, kan du jo prøve å roe ned kontakten mellom dere en peroide. Så ser du litt hva du føler videre, og hva som evt skjer? 

Har han sagt noe om hvorfor han begynte med dop? Hvor lenge han var avhengig? Hvordan han klarte å slutte osv? Noen klarer det jo. Synes man skal gi alle folk sjanser, men viktig å ta vare på seg selv, og hvis noe evt skurrer, ta det på alvor.

Anonymkode: 8b06c...704

[AnonymBruker]

Faller tilbake ser jeg noen skrive... alt avhenger av personligheten. Jeg kjenner flere som gikk lei livet de levde å er i dag i gode forhold med bra jenter som holder de i ørene og barn som gjør at de heller vil velge annerledes. 

Er han en bra og snill fyr mot deg så kjør på!

Anonymkode: fb2da...359

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner. Hvis du tenker veldig mye på dette, og at det ofte ligger på en måte i bakhodet ditt som en usikker greie, kan du jo prøve å roe ned kontakten mellom dere en peroide. Så ser du litt hva du føler videre, og hva som evt skjer? 

Har han sagt noe om hvorfor han begynte med dop? Hvor lenge han var avhengig? Hvordan han klarte å slutte osv? Noen klarer det jo. Synes man skal gi alle folk sjanser, men viktig å ta vare på seg selv, og hvis noe evt skurrer, ta det på alvor.

Anonymkode: 8b06c...704

Ja han har forklart hvorfor han begynte, hvorfor han sluttet osv og alt har en veldig god forklaring.

Ja, jeg får vel bare vente å se hva som skjer. Men er jo litt greit å få høre hva folk tenker og andres erfaringer. Det kan kanskje hjelpe meg litt på veien hittil så har jeg fått en litt mer positiv holdning til det ihvertfall.

Ja jeg er veldig enig i at folk skal få sjanser, og får man ikke sjanser, så blir jo alt bare dumt igjen. Da kan jeg tenke meg at all innsatsen og jobben man har lagt i å få et bedre liv kan føles bortkastet, og sånn skal det jo ikke være. Det er veldig viktig at slike mennesker får sjanser og ikke blir avfeid pga hvordan dem var før. 

Jeg er også litt redd for at han skal føle at jeg setter han i en bås pga fortiden, jeg vil ikke at han skal føle at han for alltid må bli forfulgt med misstillt pga gammelt vås. For alltid må bli ansett som en eks narkoman. Da kan man jo fort miste motet! Jeg tror det er viktig at han møter folk kan kan føle seg som en vanlig alminnelig mann sammen med og ikke som en eks narkoman. Men det er jo vanskelig å bare glemme at han har vært sånn, fordi det KAN falle tilbake... 

Anonymkode: 211e3...5d8

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja han har forklart hvorfor han begynte, hvorfor han sluttet osv og alt har en veldig god forklaring.

Ja, jeg får vel bare vente å se hva som skjer. Men er jo litt greit å få høre hva folk tenker og andres erfaringer. Det kan kanskje hjelpe meg litt på veien hittil så har jeg fått en litt mer positiv holdning til det ihvertfall.

Ja jeg er veldig enig i at folk skal få sjanser, og får man ikke sjanser, så blir jo alt bare dumt igjen. Da kan jeg tenke meg at all innsatsen og jobben man har lagt i å få et bedre liv kan føles bortkastet, og sånn skal det jo ikke være. Det er veldig viktig at slike mennesker får sjanser og ikke blir avfeid pga hvordan dem var før. 

Jeg er også litt redd for at han skal føle at jeg setter han i en bås pga fortiden, jeg vil ikke at han skal føle at han for alltid må bli forfulgt med misstillt pga gammelt vås. For alltid må bli ansett som en eks narkoman. Da kan man jo fort miste motet! Jeg tror det er viktig at han møter folk kan kan føle seg som en vanlig alminnelig mann sammen med og ikke som en eks narkoman. Men det er jo vanskelig å bare glemme at han har vært sånn, fordi det KAN falle tilbake... 

Anonymkode: 211e3...5d8

Jeg tror det beste er at du er ærlig med deg selv hva du føler, ta en dag av gangen, det tar tid å bli kjent med en person. Så ser du hva det kan føre til. Følg alltid hjertet ditt og intuisjonen din. Det virker jo som du er en open minded person, du ser hans gode sider, og det er et bra tegn. Så ikke ha fokus på dette noen av dere. Bare bli kjent med han mer sånn som han er nå. Alle kan forandre seg. Og så ser du hvordan det går. Hvis det er ment, blir det dere. Hvis ikke, vil du føle det på sikt, tror jeg. Men hvis det f.eks ofte dukker opp i bakhodet ditt, er det kanskje et tegn på at du bør avvente. Du må selv føle på det. 

Anonymkode: 8b06c...704

[Anwa]

Det er urovekkende så mange som uttaler seg om rusmisbrukere her og deres forhold til motgang. For å komme til det punktet at man blir rusmisbruker har man gjerne møtt mye mer motgang i livet enn hva Ola og Kari Normann har måtte kjenne på, og gjerne fra ung alder. 

Dette betyr ikke at tidligere rusmisbrukere knekker så fort det kommer motgang i livet, for rusmisbrukere er en av de gruppene i samfunnet som har kjent mest på nettopp det. Mange har en høy toleranse for at det butter imot, for det å miste jobben blekner litt i forhold til den gangen du fant bestevennen din død av en overdose. 

Selvfølgelig er det unntak til enhver regel, og avhengighetsykdom er en kompleks lidelse. Men så enkelt som motgang=rus er det faktisk ikke.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Anwa skrev:

Mange har en høy toleranse for at det butter imot, for det å miste jobben blekner litt i forhold til den gangen du fant bestevennen din død av en overdose. 

At tidliger rusmisbrukere har begravd mange folk, betyr ikke at de er immune for hverdagsstress. Men mange klarer å holde seg mer unna miljøet hvis de en periode ruser seg. Og noen har såklart aldri tilbakefall. 

Anonymkode: 0ba6e...77d

[AnonymBruker]

Nei. å bli rusavhengig sier noe om karakteren til et menneske. 

Anonymkode: 493d9...63a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. å bli rusavhengig sier noe om karakteren til et menneske. 

Anonymkode: 493d9...63a

Å dømme uten å vite noe årsak sier jo også litt om karakteten til et menneske - ts

Anonymkode: 211e3...5d8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei. å bli rusavhengig sier noe om karakteren til et menneske. 

Anonymkode: 493d9...63a

Eneste det sier om meg er at jeg var så deprimert på grunn av traumer, mushsnflinv osv. At jeg ble suicidal og ikke hadde et fnugg av ønske igjen om å leve. Hadde hatt noen mislykkede selvmordsforsøk og når det ikke gikk så begynte jeg å ruse meg fordi jeg holdt ikke ut livet. Jeg har gjennomgått jævlige ting i livet og det ble for hardt å håndtere. Så i to år ruset jeg meg hardt før jeg gikk inn i behandling. Jeg hadde allerede vært mye i annen behandling før jeg begynte å misbruke rus, men uten at jeg fikk det bedre. Nå har jeg vært uten rus i ni måneder og jeg har det helt jævlig. Men jeg skal ikke tilbake til rusen uansett. Det har jeg ikke lyst til. Er jo en grunn til at jeg oppsøkte behandling. 

Så nei det sier ikke noe om mine karaktertrekk. Det sier noe om at livet har vært hardere enn jeg har maktet. 

For min del kom alvorlig psykisk sykdom FØR rusen. 

Anonymkode: b01f0...52a

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo, jeg røyker.. men jeg føler ikke at man helt kan sammenligne røyk og narkotika selvom det er avhengighetsskapende midler begge deler (og narkotika er sinnsykt mye mer avhengighetsskapende) røyk ødlegger jo ikke livet, økonomien, rullebladet og psyken til et menneske, røyk endrer ikke adferden til en person osv osv. Joda selvsagt endrer det økonomien med kanskje noen 1000 i mnd og kan gi en kreft på sikt, men allikevel. Jeg tenker at det kanskje er lettere å falle tilbake på røyk som egentlig ikke ødlegger livet sitt, enn å falle tilbake til narkotika som ødlegger det livet man endelig har klart å få på plass? 

Anonymkode: 211e3...5d8

Såklart, røyk og narkotika kan på denne måten ikke sammenlignes. Jeg snakket om at det er samme mekanisme med belønningssystemet i hjernen og avhengighet, der narkotika er MYE mer avhengighetsskapende. Selv om narkotika ødelegger livet, så er det en viss fare for gjentakelse dersom livet butter imot. Det at du kjenner på usikkerhet ang. dette ville jeg ha tenkt var nok grunn til å holde seg unna før du får sterke følelser for han, og det blir vanskelig. Skjønner at du vil ha en kjæreste etter å ha vært singel lenge, men det finnes andre. Og det er ikke noe vondt ment mot denne personen, men jeg hvertfall ville beskyttet meg selv og hadde aldri turt da risikoen for tilbakefall er der. 

Anonymkode: bcba2...5f8

[AnonymBruker]

Nei, det hadde vært uaktuelt. Jeg har vokst opp med en forelder med et rusproblem, og jeg velger bevisst dette bort. Jeg ønsker tidligere rusmisbrukere alt det beste, men jeg trenger ikke å bli sammen med en for å gjøre det. 

Anonymkode: 8a037...625

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ønsker tidligere rusmisbrukere alt det beste, men jeg trenger ikke å bli sammen med en for å gjøre det

Det er akkurat dette det handler om. Det er ikke er fornuftig valg å bli sammen med noen med en rusavhengighet. Alle vet vel det innerst inne.

TS vet vel og det, så for henne handler det nok om konflikten mellom fornuft og følelser. Mest sannsynlig vinner følelsene, og mest sannsynlig vil det ende dårlig på et eller annet tidspunkt.

Anonymkode: 37c1f...cfe

[Anwa]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

At tidliger rusmisbrukere har begravd mange folk, betyr ikke at de er immune for hverdagsstress. Men mange klarer å holde seg mer unna miljøet hvis de en periode ruser seg. Og noen har såklart aldri tilbakefall. 

Anonymkode: 0ba6e...77d

Har aldri hevdet at tidligere rusmisbrukere er immune for hverdagspress. 

[Anwa]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei. å bli rusavhengig sier noe om karakteren til et menneske. 

Anonymkode: 493d9...63a

Jeg håper for din del at verdensbildet ditt blir litt mer komplett, for slik det er nå ser det ut til å være ganske fattig. 

Avhengighet er som alle andre sykdommer avhengig av flere forskjellige faktorer. Om det får "uttrykk" kan være genetisk og/eller miljøbetinget bl.a

Det at noen ikke er rusmisbruker, betyr ikke at ikke de kunne havnet i nøyaktig samme situasjon hadde f.eks oppveksten vært litt annerledes. Gener fungerer slik at bare fordi de ikke har fått uttrykk, betyr ikke at de ikke er der latent.