Svigermor bestemmer ALT i ferien

[exictence]

2 timer siden, Hactar skrev:

Sett utenfra ser ikke dette ut som en måte å «takle situasjonen best mulig» på i det hele tatt. Sett utenfra ser det ut som frøken konfliktsky møter madam grenseløs og blir valset over.

Enig. Prøvde å poengtere at jeg gjorde dette denne ene gangen. Har faktisk aldri gjort det før eller siden. Hun er masete, men jeg holder på mitt når jeg først har sagt nei. 

2 timer siden, Hactar skrev:

Du svarer på en måte som du tror skal få svigermor til å reflektere over egen oppførsel og lette på presset, men jeg kan nesten garantere at alt hun oppfattet var at bare hun gnålte lenge nok, fikk hun deg til å føye deg pent inn i folden.

Det har du helt rett i. Jeg har måttet stålsette meg mange ganger. Men det er faktisk med et glimt i øyet, og et høflig nei. Selv om jeg må gjenta meg selv flere ganger.

2 timer siden, Hactar skrev:

Hun vet derfor til neste gang at det ikke er noen grunn til å gi seg ved første, andre eller tredje avslag, det er bare å mase til du gir opp. 

Ja, hvis jeg fortsatt hadde gitt meg på den måten, men jeg har ikke det.

2 timer siden, Hactar skrev:

Jeg skjønner at du er opptatt av god stemning og å tolke alt mulig i det aller beste lys, men resultatet er at du må gå på akkord med egne ønsker.

Det går helt greit. Jeg har gode følelser, tort sett. Føler ikke at jeg går på akkord.

2 timer siden, Hactar skrev:

Manglende vilje til å sette grenser for seg selv, er ikke nødvendigvis det som skal til for gode familierelasjoner. Min erfaring med en dominerende, sur slektning, er tvert imot at jo mer folk føyde seg, jo mer urimelig og sur ble hun. Ingenting ble noensinne godt nok. Så fikk en del av oss nok, og under over alle under, når hun fikk motstand og grenser, ble hun et mye mer tilfreds menneske. Hun kjedet seg rett og slett med å være familiens tyranniske overhode, uten noen å bryne seg på.

Som sagt, jeg føyer meg ikke. Jeg er sta og holder på mitt, gjør det som jeg synes passer meg. Men jeg forsøker å være blid. Synes det går greit.

 

[AnonymBruker]

Ts, min svigermor er akkurat lik! Grenser og avstand er det eneste som hjelper. 

Anonymkode: effd4...df0

[AnonymBruker]

Ikke tenk på deg selv som Liljehvit, TS. Vær Svart Panter! 💪

Anonymkode: 48a27...d4d

[AnonymBruker]

10 timer siden, Liljehvit skrev:

Ja, det kunne jeg gjort, men fordi både min mann og jeg reiser mye i jobb så ønsker vi å hvertfall ha ferien sammen. Vi tråkker ikke så mye oppå hverandre fra før, kan du kanskje si, så jeg savner han faktisk og har lyst til å ha tid sammen som en familie når vi først har mulighet.

 

I tillegg er det et element av sjalusi i bildet- ja, svigermor kan virke litt sjalu på at jeg nå er den viktigste kvinnen i hennes sønns liv (selv om han har vært gift før, så litt rart at hun ikke har vent seg til det- forøvrig hadde hun et elendig forhold til ekssvigerdatter også, sikkert av samme grunn). Hun bestemmer for eksempel hvor alle skal sitte rundt bordet, og da vil hun gjerne ha sin sønn ved siden av eller rett ovenfor seg selv, mens jeg gjerne kan stues bort helt på enden av bordet på ekstraklaffen eller noe sånt. Dette finner vi oss ikke i lenger altså, vi setter oss der hvor vi vil, men alltid med noen kommentarer fra henne. "Å ja, setter dere dere der, javel, jeg hadde tenkt å ha sønnen min her ved siden av meg... etc.". I tillegg vil hun gjerne at jeg skal gå og legge meg alene og at han skal sitte oppe sammen med henne. Eller hun begynner å skulle gi han et fotbad i stua for eksempel. Alle har sikkert forskjellige grenser her, det skjønner jeg, men jeg synes det er en kones privilegium/rett å gi mannen fotbad hvis han først skal ha det... Synes i grunnen det er langt over streken at hun skal gi han fotbad. 

Skal man ikke få gi sønnen sin et hyggelig fotbad heller nå?

Anonymkode: 25120...d9b

[exictence]

5 minutter siden, A.M. skrev:

Jeg skal innrømme at jeg blir irritert bare av å lese det du skriver. 

Det var synd.

5 minutter siden, A.M. skrev:

For oversatt sier du: TS skal utslette seg selv og la sine behov glemmes i ferien for at en overbeskyttende mor som har glemt å klippe navlestrengen (fotbad?!?!) skal få lov til å skinne og få pleid egoet sitt. 

Sånn var det ikke ment å tolkes.

 

[Liljehvit]

14 timer siden, A.M. skrev:

 

For oversatt sier du: TS skal utslette seg selv og la sine behov glemmes i ferien for at en overbeskyttende mor som har glemt å klippe navlestrengen skal få lov til å skinne og få pleid egoet sitt. 

For: den type oppførsel som svigermor har dreier seg ikke om omsorg alene, det handler om kontroll- og oppmerksomhetsbehov. Supert i passe doser, men som med det meste her i verden kan det bli for mye, selv av gode ting. Den type «omsorg» kommer også sjelden uten krav, enten om at man skal være takknemlig eller på andre måter, selv om mottageren aldri har bedt om å bli dullet med i utgangspunktet. 

Min mor var slik. Hun hev seg over alle som hun kunne passe på. Det ble ikke plass til noen andre å vise omsorg, for hun tok all den plassen. Når hun hadde to nære slektninger som var syke så slapp ingen andre til. Det var aldri vondt ment fra hennes side, men det endte med store konflikter og er egentlig bare trist. 

Så til TS: kanskje du kan snakke skikkelig med svigermor? Alene, i fred og ro. Ikke anklage, si at dere setter pris på alt hun gjør, men forklare at dere trenger å være kjærester, at du også liker å lage mat osv. Hvis ikke det går får du heller være urokkelig, men da må du ha mannen på din side. Og han må helt klart klippe navlestrengen....

Dette er akkurat hva jeg føler... jeg må utslettes (eller aller helst forsvinne) for at svigermor skal få skinne og all tid sammen med sin sønn og barnebarn. Hun skal styre over dem som hun gjorde da sønnen var liten, og ingen skal si imot.

Hun skal være den som smører med solkrem hvis noen trenger det. Hun skal sette på kaffe. Hun skal hente ting. Hun skal lage mat. Hun skal "diagnostisere" småplager, og "trøste" både sønn og barnebarn. Hun skal smøre min mann inn med fuktighetskrem/gi omsorg hvis han skulle trenge det i følge hennes "diagnose". Hun skal være husfrue og da er det ikke plass til noen svigerdatter. Hvis svigerdatteren absolutt må være der, så må hun hvertfall bare jatte med i alt, høre etter og la seg kritisere og fortelle hvordan ting skal være, og hun skal sitte på den minste stolen på enden der hvor bordet vakler mest. Og hun kan ikke regne med å få noe som ligner på alenetid med sin mann. 

Jeg synes i utgangspunktet ditt forslag om en sånn type samtale med svigermor er lurt, men jeg vet ikke om jeg tør rett og slett. Ja, jeg er kanskje feig. Men jeg tror ikke hun har noen form for selvinnsikt på dette her, og jeg tror ikke det hadde blitt tatt godt imot. 

Da er det lettere å bare holde litt mer avstand. Faktisk er endelig mannen min enig med meg da. Før var han utrolig usikker på om det var riktig av oss å ikke bo hos henne i alle ferier. Til og med i de feriene hvor vi ikke hadde noen barn, måtte vi ha en "gydig grunn" eller vi måtte "ha en plan" hvis vi ikke skulle være hos henne. Vi kunne liksom ikke bare si "nei, vi orker ikke/har ikke lyst". 

[AnonymBruker]

Men - altså:

dere er jo voksne folk.

Forstår og begriper ikke hvordan dere ikke reagerte med å spontant le henne opp i ansiktet ved første forsøk, men når dere nå engang valgte bort den (logiske) metoden så får dere sette henne ned og si at sånn kan dere da selvsagt ikke ha det.

Og så ignorerer dere henne bare. Ok - hun har planer om frokost 9 og tur og lunsj. Men det er selvsagt ingenting i verden som hindrer dere i å lempe ungene inn i bilen og dra på tur. Blir damen ufin eller frekk så svarer dere at "nå forstår jeg at du trenger roe deg ned litt ,så du kan ta kontakt igjen om x dager når du er klar for å be om unnskyldning". Og så legger du på. Og tar ikke telefonen. Det er, ts, ikke spesielt vanskelig å verken unngå eller adferdsjustere voksne mennesker. Husk på at dere sitter med bukta og begge ender her - dere må bare gjøre henne kjent med at ethvert ufint utspill fra henne automatisk vil føre til sanksjoner i form av isolasjon fra folk hun ønsker omgås.Og hun justerer seg. Eller dere kan unngå henne på permanent basis (unger kan sendes over, om de liker seg der - ingen grunn til å isolere unger fra besta om de liker henne).

Uavhengig av utfall er isolering som metode vellykket. Enten justerer folk seg. Eller du slipper omgås dem.

Anonymkode: cb8dc...ff8