Svigermor bestemmer ALT i ferien

[Liljehvit]

Jeg blir snart gal... har en veldig dominerende svigermor som føler at hun har ubegrenset tilgang på min familie. Mannen min har to barn fra et tidligere forhold, og når de er hos oss på ferie vil svigermor helst at vi skal flytte inn hos henne (hun bor en liten kjøretur unna). Da mener jeg helt bokstavelig, at vi alle fem skal pakke sakene våre og flytte inn hos henne. Da kan hun styre og stelle og skalte og valte som hun vil. I starten av forholdet til mannen min gjorde jeg det (forelsket og naiv og ville passe inn). Hver ferie vi hadde hans barn, flyttet vi inn hos svigermor. Hvor det hersker et eneveldig diktatur. Svigermor bestemmer og lager all mat, forventer at alle skal stille til alle måltider, hun legger alle planer for alle hele tiden (inkluderte dusjetid) og legger seg borti alt. Hvis jeg prøver å foreslå å hjelpe til ved å lage annen mat blir hun fornærma og lurer på hva som er galt med hennes mat. Så det har jeg sluttet med. Hun kommenterer hva jeg har på meg, hvilke sko jeg "bør bruke" den dagen, hvorfor jeg ikke har kledd meg bedre osv.. I tillegg til selfølgelig å bestemme hva alle barna skal ha på seg. 

Hvis vi prøver å ha noen andre planer som ikke innebærer å være i hennes synsfelt hele tiden, blir det møtt med kritikk, spydige kommentarer, spørsmål om hvorfor vi skal noe annet, hva skal vi spise, hva skal vi ha på oss, hvor lenge blir vi osv. Jeg blir gal... I tillegg legger hun seg aldri heller... så vi får ikke fred på kvelden heller, hun er alltid sist i seng. Og vil gjerne sitte og prate hull i hodet på oss hele kvelden. Det er koselig i to-tre dager, men når vi har vært der i 10 dager (eller i 11 dager som i fjor), da holder jeg på å tørne... Ikke får vi noen avlastning heller. Hvis jeg og mannen min vil gjøre noe uten barna og spør om hun kan ha dem litt alene, blir hun pottesur og sier at da må vi forte oss tilbake (ja til og med om det dreier seg om en liten rusletur utenfor huset). Ikke kan jeg trekke meg tilbake litt alene heller, da blir hun også sur og lurer på hva som er galt...

Så i år, har jeg satt ned foten. Endelig etter fire år i svigermorland på ferie, har jeg sagt at i år blir vi hjemme hos oss selv når vi har ungene hans på ferie hos oss. Og heller dra på besøk hos henne for å spise middag og lignende. Og da spør hun hver dag om ikke vi skal komme en tur... Og mannen min synes det er så vanskelig å si nei hvis vi ikke har andre "gyldige" planer. Men vi rekker jo i praksis aldri å verken legge andre planer eller gjennomføre noe annet, for hvis vi skulle tilfredsstilt svigermor skulle vi vært hos henne hele tiden. Vi rekker jo aldri å besøke min famile for eksempel... 

Noen andre med svigermor fra h...?

 

 

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det!! Vi skal på ferie til svigers i sommer og kjenner jeg gruer meg allerede. Samboeren min er yngst i søskenflokken og "godgutten" til mor. Hvilket innebærer at han blir mer sønn en kjæreste når han er der. Ligger som regel på sofaen med mobil og nettbrett og får ting servert. Mora hans er alltid på hans lag uansett hva jeg sier. Syns feks ikke det er for mye forlangt at han dekker på bordet når vi andre har stått å laget mat i timesvis. Neeei nei det må han jo få slippe, jeg er for streng med han osv får jeg til svar da. Hun gir meg følelsen av å være en dårlig kjæreste. Takk gud for at jeg har jentungen som jeg kan "rømme" avgårde med på skogstur eller handletur i byen. Noe han forøvrig melder seg helt ut av når han er på besøk hos foreldrene sine. Dårlig gjort ovenfor datteren vår

Anonymkode: 76145...e2b

[solmåneogstjerner]

Herregud. Jeg blir dårlig bare av å høre om dette. Bra at du har satt ned foten med de såkalte feriene... Og nå må du fortsette. Noen middager hos henne eller en liten felles tur er jo greit. Hvis mannen din har lyst til mer så kan han dra alene. Men dere må selvsagt få tid til å gjøre ting sammen også, uten å være med henne. Mannen din må bare si at det ikke passer. Egentlig burde det være ganske lett for en voksen mann. 

[AnonymBruker]

Min svigermor er også slik. Jeg løser det ved å sende mannen og barna til svigers en ukes tid alene, mens jeg enten jobber eller besøker venninner andre steder i landet, og så kommer jeg dit og er med den noen få dager. Før jeg, mannen og barna drar videre på egen ferie. Da får mannen hatt litt dulletid hos mamma, barna får møte svigers, og jeg kan "dessverre" ikke være med.

Anbefaler en slik løsning.

Anonymkode: 2e830...331

[Gjest DEN NAKNE GARTNER]

29 minutter siden, Liljehvit skrev:

Jeg blir snart gal... har en veldig dominerende svigermor som føler at hun har ubegrenset tilgang på min familie. Mannen min har to barn fra et tidligere forhold, og når de er hos oss på ferie vil svigermor helst at vi skal flytte inn hos henne (hun bor en liten kjøretur unna). Da mener jeg helt bokstavelig, at vi alle fem skal pakke sakene våre og flytte inn hos henne. Da kan hun styre og stelle og skalte og valte som hun vil. I starten av forholdet til mannen min gjorde jeg det (forelsket og naiv og ville passe inn). Hver ferie vi hadde hans barn, flyttet vi inn hos svigermor. Hvor det hersker et eneveldig diktatur. Svigermor bestemmer og lager all mat, forventer at alle skal stille til alle måltider, hun legger alle planer for alle hele tiden (inkluderte dusjetid) og legger seg borti alt. Hvis jeg prøver å foreslå å hjelpe til ved å lage annen mat blir hun fornærma og lurer på hva som er galt med hennes mat. Så det har jeg sluttet med. Hun kommenterer hva jeg har på meg, hvilke sko jeg "bør bruke" den dagen, hvorfor jeg ikke har kledd meg bedre osv.. I tillegg til selfølgelig å bestemme hva alle barna skal ha på seg. 

Hvis vi prøver å ha noen andre planer som ikke innebærer å være i hennes synsfelt hele tiden, blir det møtt med kritikk, spydige kommentarer, spørsmål om hvorfor vi skal noe annet, hva skal vi spise, hva skal vi ha på oss, hvor lenge blir vi osv. Jeg blir gal... I tillegg legger hun seg aldri heller... så vi får ikke fred på kvelden heller, hun er alltid sist i seng. Og vil gjerne sitte og prate hull i hodet på oss hele kvelden. Det er koselig i to-tre dager, men når vi har vært der i 10 dager (eller i 11 dager som i fjor), da holder jeg på å tørne... Ikke får vi noen avlastning heller. Hvis jeg og mannen min vil gjøre noe uten barna og spør om hun kan ha dem litt alene, blir hun pottesur og sier at da må vi forte oss tilbake (ja til og med om det dreier seg om en liten rusletur utenfor huset). Ikke kan jeg trekke meg tilbake litt alene heller, da blir hun også sur og lurer på hva som er galt...

Så i år, har jeg satt ned foten. Endelig etter fire år i svigermorland på ferie, har jeg sagt at i år blir vi hjemme hos oss selv når vi har ungene hans på ferie hos oss. Og heller dra på besøk hos henne for å spise middag og lignende. Og da spør hun hver dag om ikke vi skal komme en tur... Og mannen min synes det er så vanskelig å si nei hvis vi ikke har andre "gyldige" planer. Men vi rekker jo i praksis aldri å verken legge andre planer eller gjennomføre noe annet, for hvis vi skulle tilfredsstilt svigermor skulle vi vært hos henne hele tiden. Vi rekker jo aldri å besøke min famile for eksempel... 

Noen andre med svigermor fra h...?

 

 

Gratulerer, du har endelig blitt voksen! Det har ikke mannen din blitt enda. La svigermor være svigermor - din manns mor, hans problem. Skjer det tilsvarende på din side av familien så blir det ditt problem. Forøvrig artig at du har større baller enn mannen din. "Gyldige planer" ? Det er det dummeste jeg har hørt.

[Liljehvit]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min svigermor er også slik. Jeg løser det ved å sende mannen og barna til svigers en ukes tid alene, mens jeg enten jobber eller besøker venninner andre steder i landet, og så kommer jeg dit og er med den noen få dager. Før jeg, mannen og barna drar videre på egen ferie. Da får mannen hatt litt dulletid hos mamma, barna får møte svigers, og jeg kan "dessverre" ikke være med.

Anbefaler en slik løsning.

Anonymkode: 2e830...331

Ja, det kunne jeg gjort, men fordi både min mann og jeg reiser mye i jobb så ønsker vi å hvertfall ha ferien sammen. Vi tråkker ikke så mye oppå hverandre fra før, kan du kanskje si, så jeg savner han faktisk og har lyst til å ha tid sammen som en familie når vi først har mulighet.

 

I tillegg er det et element av sjalusi i bildet- ja, svigermor kan virke litt sjalu på at jeg nå er den viktigste kvinnen i hennes sønns liv (selv om han har vært gift før, så litt rart at hun ikke har vent seg til det- forøvrig hadde hun et elendig forhold til ekssvigerdatter også, sikkert av samme grunn). Hun bestemmer for eksempel hvor alle skal sitte rundt bordet, og da vil hun gjerne ha sin sønn ved siden av eller rett ovenfor seg selv, mens jeg gjerne kan stues bort helt på enden av bordet på ekstraklaffen eller noe sånt. Dette finner vi oss ikke i lenger altså, vi setter oss der hvor vi vil, men alltid med noen kommentarer fra henne. "Å ja, setter dere dere der, javel, jeg hadde tenkt å ha sønnen min her ved siden av meg... etc.". I tillegg vil hun gjerne at jeg skal gå og legge meg alene og at han skal sitte oppe sammen med henne. Eller hun begynner å skulle gi han et fotbad i stua for eksempel. Alle har sikkert forskjellige grenser her, det skjønner jeg, men jeg synes det er en kones privilegium/rett å gi mannen fotbad hvis han først skal ha det... Synes i grunnen det er langt over streken at hun skal gi han fotbad. 

[AnonymBruker]

Jeg løser det ved å være bestemt og prinsippfast - det gjelder både egen mor og svigermor. Hva skal de gjøre da? Låse meg inne om jeg vil ta en joggetur i stedet for å spise fellesfrokost? Komme og hente meg om jeg sier at jeg kommer kl 16, og ikke kl 12? Låse meg fast på gjesterommet om jeg sier at vi blir i fire dager, og ikke to uker? Og er mannen enig i at han vil bli lengre så får han bli lengre, og ta bussen hjem igjen når det passer han, for jeg kjører hjem etter fire dager. 

Koster meg ingenting å bli kalt vanskelig. Om noe er de rausere og rausere, for konsekvensen av urimelige krav blir jo at de ser mindre til oss. 

Anonymkode: 21f38...70a

[Liljehvit]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg løser det ved å være bestemt og prinsippfast - det gjelder både egen mor og svigermor. Hva skal de gjøre da? Låse meg inne om jeg vil ta en joggetur i stedet for å spise fellesfrokost? Komme og hente meg om jeg sier at jeg kommer kl 16, og ikke kl 12? Låse meg fast på gjesterommet om jeg sier at vi blir i fire dager, og ikke to uker? Og er mannen enig i at han vil bli lengre så får han bli lengre, og ta bussen hjem igjen når det passer han, for jeg kjører hjem etter fire dager. 

Koster meg ingenting å bli kalt vanskelig. Om noe er de rausere og rausere, for konsekvensen av urimelige krav blir jo at de ser mindre til oss. 

Anonymkode: 21f38...70a

Takk! Så utrolig godt å få litt støtte, for det er vanskelig å "stå i det" alene noen ganger. Vil ikke si for mye i frykt for at noen skal gjenkjenne situasjonen, men svigermor har flere barn som gjør akkurat som hun sier, så jeg og min mann er nok blitt stemplet som "vanskelige" nå... Og min mann synes ikke det gjør noe å være hos svigers, han klarer jo å slappe av på en helt annen måte enn meg. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Liljehvit said:

Eller hun begynner å skulle gi han et fotbad i stua for eksempel. Alle har sikkert forskjellige grenser her, det skjønner jeg, men jeg synes det er en kones privilegium/rett å gi mannen fotbad hvis han først skal ha det... Synes i grunnen det er langt over streken at hun skal gi han fotbad. 

Dette er jo litt spesielt 

Anonymkode: 76145...e2b

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Liljehvit skrev:

men jeg synes det er en kones privilegium/rett å gi mannen fotbad hvis han først skal ha det...

hæ??? æsj. aldri!

Anonymkode: caf05...222

[AnonymBruker]

Omg! Det med fotbad er det sykeste. Og mannen din synes det er normalt?

Anonymkode: c74be...c92

[Liljehvit]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hæ??? æsj. aldri!

Anonymkode: caf05...222

Nå virker det som at jeg driver og gir mannen min masse fotbad... Det gjør jeg altså ikke, synes bare svigermor kan holde seg unna 😆.

[exictence]

Jeg vet så lite egentlig om din situasjon, så jeg vet jo ikke hvordan jeg hadde følt det om jeg var deg. Jeg har lest innlegget ditt flere ganger for å forstå din negative reaksjon, men jeg tror ikke jeg hadde følt det sånn selv.

23 minutter siden, Liljehvit skrev:

Jeg blir snart gal... har en veldig dominerende svigermor som føler at hun har ubegrenset tilgang på min familie. Mannen min har to barn fra et tidligere forhold, og når de er hos oss på ferie vil svigermor helst at vi skal flytte inn hos henne (hun bor en liten kjøretur unna).

Fantastisk at svigermor har så stor omsorg og ønsker å ta imot dere alle. Jeg ville følt meg beæret, tror jeg?

23 minutter siden, Liljehvit skrev:

 Hver ferie vi hadde hans barn, flyttet vi inn hos svigermor.

Wow, for en gjestfrihet. 

23 minutter siden, Liljehvit skrev:

 Svigermor bestemmer og lager all mat, forventer at alle skal stille til alle måltider, hun legger alle planer for alle hele tiden (inkluderte dusjetid) og legger seg borti alt.

Fantastisk å få servert mat hver dag. Spleiser dere på maten, eller bytter på å kjøpe inn? Jeg hadde tenkt det var fint å stille til alle måltider, og skulle bare mangle når vi var hos henne. Men går ut fra at det må være rom for å si at dere skal ut å spise, enten invitere henne med et annet sted en dag, eller at dere har planer om å besøke venner osv. Klart det må avtales med de man bor med. 

Har du en ung svigermor? Tenk at en dag har dere henne ikke mer i det hele tatt. Er det ikke veldig positivt at barna får være mest mulig sammen med sin farmor? Er hun virkelig så forferdelig som du sier? Du omtaler henne forferdelig. Samtidig får jeg ikke inntrykk av at svigermor opptrer så nedverdigende ellertrakker ned på noen. Hn er bare vant med å ha det annerledes i sin oppvekst, med sine foreldre når de hedde folk på besøk, hvordan man skulle ha respekt osv. ? At hun har planer og rutiner i sitt hjem, det tenker jeg hun ser på som at det sånn det skal være.  

23 minutter siden, Liljehvit skrev:

 

Hvis jeg prøver å foreslå å hjelpe til ved å lage annen mat blir hun fornærma og lurer på hva som er galt med hennes mat.

Det er fint av deg å foreslå å hjelpe. Hun burde oppfatte det positivt, men hun tror (stakkars, tenker jeg) at det er noe galt med hennes mat. Hva hvis du sier at du setter stor pris på hennes  mat, men noen ganger vil du være den som står for maten. Du vil at dere skal bytte på det, og at du sier rett ut at du har det bedre med det. 

23 minutter siden, Liljehvit skrev:

Hun kommenterer hva jeg har på meg, hvilke sko jeg "bør bruke" den dagen, hvorfor jeg ikke har kledd meg bedre osv.. I tillegg til selfølgelig å bestemme hva alle barna skal ha på seg. 

Det gjør min svigermor og. Jeg ler og smiler. Kanskje tar jeg imot hennes råd, eller sier at det var gjerne lurt, men jeg gjør sånn og sånn. Så gjør jeg det jeg har tenkt.

23 minutter siden, Liljehvit skrev:

Hvis vi prøver å ha noen andre planer som ikke innebærer å være i hennes synsfelt hele tiden, blir det møtt med kritikk, spydige kommentarer, spørsmål om hvorfor vi skal noe annet, hva skal vi spise, hva skal vi ha på oss, hvor lenge blir vi osv.

Uff, stakkars henne da. et må hun tåle. Bare smil og vær hyggelig. Ha god samvittighet for at dere har andre planer. Det er til tross alt bedre for henne at hun har dere litt, enn ingenting.

Til spørsmål om hvorfor vi vil/skal noe annet, hva vi skal spise, ha på oss, hvor lenge vi blir, hadde jeg vel bare svart vennlig på det:

"I dag/ i morgen skal bare vi og barna gå ut å se/oppleve.....Det er fordi vi har veldig lyst til det, og føler det er hyggelig for oss. ..... Vi vet faktisk ikke hvor lenge vi blir. Men vi snakkes. Kos deg så lenge. Hvis du ikke er hjemme når vi kommer tilbake, forstår at det kan være litt kjedelig for deg å ikke vite når vi kommer, så har vi jo nøkkel, eller avtalt nøkkelsted. Vi klarer oss så fint. Ikke tenk på det.

23 minutter siden, Liljehvit skrev:

Jeg blir gal...

Si noe konkret hva du reagerer på. Hva sier hun som gjør deg gal? 

23 minutter siden, Liljehvit skrev:

I tillegg legger hun seg aldri heller... så vi får ikke fred på kvelden heller, hun er alltid sist i seng.

Hun må da få legge seg når hun vil i sitt eget hjem? Da får dere gå ut/hjem en kveld for dere selv. 

23 minutter siden, Liljehvit skrev:

Og vil gjerne sitte og prate hull i hodet på oss hele kvelden. Det er koselig i to-tre dager, men når vi har vært der i 10 dage  (eller i 11 dager som i fjor), da holder jeg på å tørne...

Altså, det kan jeg veldig godt forstå. Dere må ta dere en kveld ute for dere selv. Hun er sikkert ensom og har behov for å snakke i vei.

23 minutter siden, Liljehvit skrev:

Ikke får vi noen avlastning heller. Hvis jeg og mannen min vil gjøre noe uten barna og spør om hun kan ha dem litt alene, blir hun pottesur og sier at da må vi forte oss tilbake (ja til og med om det dreier seg om en liten rusletur utenfor huset). Ikke kan jeg trekke meg tilbake litt alene heller, da blir hun også sur og lurer på hva som er galt...

Så synd at hun ikke vil avlaste dere og være med barna alene.  Det er synd, kanskje mest for henne selv at hun er pottesur. Det hadde jo vært hyggelig for dere også med noe avlastning og hjelp. Men igjen, jeg hadde virkelig prøvd å bare heve meg over at hun ikke ville hjelpe.

23 minutter siden, Liljehvit skrev:

Så i år, har jeg satt ned foten. Endelig etter fire år i svigermorland på ferie, har jeg sagt at i år blir vi hjemme hos oss selv når vi har ungene hans på ferie hos oss.

Det er rett og rimelig at dere ikke alltid er hos henne. Kos dere.

Det håper jeg hun forstår.

23 minutter siden, Liljehvit skrev:

Og heller dra på besøk hos henne for å spise middag og lignende.

Så flott av dere, og av henne. Inviterer dere henne også?

23 minutter siden, Liljehvit skrev:

Og da spør hun hver dag om ikke vi skal komme en tur...

Da ville jeg takket, og sagt at jeg setter pris på at hun bryr seg om oss, og at hun vil vi skal komme så ofte. Men også si hvilke dager det passer, og hvilke dager dere rett og slett bare vil være hjemme og slappe av, venner av barn på besøk og omvendt, nabobesøk osv

23 minutter siden, Liljehvit skrev:

 

Og mannen min synes det er så vanskelig å si nei hvis vi ikke har andre "gyldige" planer.

Da må din mann manne seg opp og kunne si høflig  til sin mor at dere føler for å bare slappe av hjemme, og ta det litt som det kommer. At han skjønner at hun vil vite om/når dere kommer, men at dere rett og slett ikke kan si noe sikkert nå. Eller kanskje han kan si at på neste onsdag kan dere komme. Da har svigermor noe å glede seg til. Det er kjekt for dere også å legge noen planer, og kunne ha planer om å ikke ha planer også  Litt av  hvert.

23 minutter siden, Liljehvit skrev:

 Vi rekker jo aldri å besøke min famile for eksempel... 

Kan dere sammen legge planer om å gjøre det, eller vil dere helst ha alle dager fri til å være åpne? Jeg tenker det er fint å ha noen planer også. Gjerne da det blir noe av. Det er så lett for at dagene bare går.

 

[Liljehvit]

8 minutter siden, exictence skrev:

Jeg vet så lite egentlig om din situasjon, så jeg vet jo ikke hvordan jeg hadde følt det om jeg var deg. Jeg har lest innlegget ditt flere ganger for å forstå din negative reaksjon, men jeg tror ikke jeg hadde følt det sånn selv.

Fantastisk at svigermor har så stor omsorg og ønsker å ta imot dere alle. Jeg ville følt meg beæret, tror jeg?

Wow, for en gjestfrihet. 

Fantastisk å få servert mat hver dag. Spleiser dere på maten, eller bytter på å kjøpe inn? Jeg hadde tenkt det var fint å stille til alle måltider, og skulle bare mangle når vi var hos henne. Men går ut fra at det må være rom for å si at dere skal ut å spise, enten invitere henne med et annet sted en dag, eller at dere har planer om å besøke venner osv. Klart det må avtales med de man bor med. 

Har du en ung svigermor? Tenk at en dag har dere henne ikke mer i det hele tatt. Er det ikke veldig positivt at barna får være mest mulig sammen med sin farmor? Er hun virkelig så forferdelig som du sier? Du omtaler henne forferdelig. Samtidig får jeg ikke inntrykk av at svigermor opptrer så nedverdigende ellertrakker ned på noen. Hn er bare vant med å ha det annerledes i sin oppvekst, med sine foreldre når de hedde folk på besøk, hvordan man skulle ha respekt osv. ? At hun har planer og rutiner i sitt hjem, det tenker jeg hun ser på som at det sånn det skal være.  

Det er fint av deg å foreslå å hjelpe. Hun burde oppfatte det positivt, men hun tror (stakkars, tenker jeg) at det er noe galt med hennes mat. Hva hvis du sier at du setter stor pris på hennes  mat, men noen ganger vil du være den som står for maten. Du vil at dere skal bytte på det, og at du sier rett ut at du har det bedre med det. 

Det gjør min svigermor og. Jeg ler og smiler. Kanskje tar jeg imot hennes råd, eller sier at det var gjerne lurt, men jeg gjør sånn og sånn. Så gjør jeg det jeg har tenkt.

Uff, stakkars henne da. et må hun tåle. Bare smil og vær hyggelig. Ha god samvittighet for at dere har andre planer. Det er til tross alt bedre for henne at hun har dere litt, enn ingenting.

Til spørsmål om hvorfor vi vil/skal noe annet, hva vi skal spise, ha på oss, hvor lenge vi blir, hadde jeg vel bare svart vennlig på det:

"I dag/ i morgen skal bare vi og barna gå ut å se/oppleve.....Det er fordi vi har veldig lyst til det, og føler det er hyggelig for oss. ..... Vi vet faktisk ikke hvor lenge vi blir. Men vi snakkes. Kos deg så lenge. Hvis du ikke er hjemme når vi kommer tilbake, forstår at det kan være litt kjedelig for deg å ikke vite når vi kommer, så har vi jo nøkkel, eller avtalt nøkkelsted. Vi klarer oss så fint. Ikke tenk på det.

Si noe konkret hva du reagerer på. Hva sier hun som gjør deg gal? 

Hun må da få legge seg når hun vil i sitt eget hjem? Da får dere gå ut/hjem en kveld for dere selv. 

Altså, det kan jeg veldig godt forstå. Dere må ta dere en kveld ute for dere selv. Hun er sikkert ensom og har behov for å snakke i vei.

Så synd at hun ikke vil avlaste dere og være med barna alene.  Det er synd, kanskje mest for henne selv at hun er pottesur. Det hadde jo vært hyggelig for dere også med noe avlastning og hjelp. Men igjen, jeg hadde virkelig prøvd å bare heve meg over at hun ikke ville hjelpe.

Det er rett og rimelig at dere ikke alltid er hos henne. Kos dere.

Det håper jeg hun forstår.

Så flott av dere, og av henne. Inviterer dere henne også?

Da ville jeg takket, og sagt at jeg setter pris på at hun bryr seg om oss, og at hun vil vi skal komme så ofte. Men også si hvilke dager det passer, og hvilke dager dere rett og slett bare vil være hjemme og slappe av, venner av barn på besøk og omvendt, nabobesøk osv

Da må din mann manne seg opp og kunne si høflig  til sin mor at dere føler for å bare slappe av hjemme, og ta det litt som det kommer. At han skjønner at hun vil vite om/når dere kommer, men at dere rett og slett ikke kan si noe sikkert nå. Eller kanskje han kan si at på neste onsdag kan dere komme. Da har svigermor noe å glede seg til. Det er kjekt for dere også å legge noen planer, og kunne ha planer om å ikke ha planer også  Litt av  hvert.

Kan dere sammen legge planer om å gjøre det, eller vil dere helst ha alle dager fri til å være åpne? Jeg tenker det er fint å ha noen planer også. Gjerne da det blir noe av. Det er så lett for at dagene bare går.

 

Jeg er enig i mye av det du sier, og det er ikke egentlig meningen å svartmale henne sånn. Men, min mann og jeg er voksne mennesker, vi har bodd for oss selv i over 15 år og har ikke behov for en "hønemor" som skal passe på alt vi gjør. Det som du etterlyser er et svar på hvorfor jeg blir gal... Svaret på det er at vi får ikke noen tid for oss selv i hele ferien, hverfall ikke uten sure miner og en sur svigermor. Det er aldri bra nok. Vi kan ikke "bare stikke ut en kveld", for da blir hun kjempesur, kommenterer "det var da en fiks idè", "for et merkelig sted å dra til", "har dere råd til det da" feks. (Vi har god økonomi). 

 

Nei, vi betaler sjelden noe for maten, uten at vi av og til drar og handler mat når hun ber oss om det. Hvis vi tar noe initiativ selv så blir hun bare sur og lurer på hvorfor vi har handlet noe uten å spørre henne først.

 

Problemet mitt er vel at jeg blir invadert. Vi kan ikke legge noen planer i vår egen ferie med våre egne barn som ikke har gått gjennom henne og blitt "godkjent". Og jeg føler i grunnen at hvis vi har lyst til å være hjemme hos oss selv i ferien, så skal vi ikke måtte rapportere til svigermor om hvorfor eller måtte sitte og har dårlig samvittighet for det av den grunn.

 

Og nei, hun er ikke ensom. Har både mann og flere andre barn og barnebarn som er der i ferien og til hverdags. 

[exictence]

1 time siden, Liljehvit skrev:

I tillegg er det et element av sjalusi i bildet- ja, svigermor kan virke litt sjalu på at jeg nå er den viktigste kvinnen i hennes sønns liv

Jammen, hvis hun er sjalu på deg, vil være den viktigste personen i sønnens liv..., kan hun ikke få lov til å tro det, da? Fortell henne så viktig hun er for sønnen. Så stor betydning hun har vært og er for sønnen. Takket være henne har du truffet deg en flott mann. Gjør henne stolt og glad. Kan nesten love deg at hun da vil elske deg også  

Sitat

Hun bestemmer for eksempel hvor alle skal sitte rundt bordet, og da vil hun gjerne ha sin sønn ved siden av eller rett ovenfor seg selv,

Det er jo skjønt, og forståelig. Så fint for din mann å føle seg så betydningsfull og kjær. Unn din svigermor det beste og.

Sitat

mens jeg gjerne kan stues bort helt på enden av bordet på ekstraklaffen eller noe sånt.

Men er ikke du mye yngre og sprekere til bens? Jeg setter meg gjerne på den minste krakken som er.

Sitat

Dette finner vi oss ikke i lenger altså, vi setter oss der hvor vi vil, men alltid med noen kommentarer fra henne. "Å ja, setter dere dere der, javel, jeg hadde tenkt å ha sønnen min her ved siden av meg... etc.".

Ikke noe rart med den kommentaren, vel? Jeg synes heller det er rart at ikke dere som de besøkende i hennes hjem, ikke da sier at "ja, men da setter vi oss der du hadde tenkt".

At du skriver at dette finner vi oss ikke i lenger, synes jeg heller høres uhøflig ut av dere.

Sitat

I tillegg vil hun gjerne at jeg skal gå og legge meg alene og at han skal sitte oppe sammen med henne.

Så rørende at hun er så glad i sønnen sin. Håper hun får litt alenetid med ham også. Men det må selvsagt dere ha også.

Sitat

 

Eller hun begynner å skulle gi han et fotbad i stua for eksempel. Alle har sikkert forskjellige grenser her, det skjønner jeg, men jeg synes det er en kones privilegium/rett å gi mannen fotbad hvis han først skal ha det... Synes i grunnen det er langt over streken at hun skal gi han fotbad. 

Det er vel bare skjønt at hun kommer med fotbad til ham. Heldige din sønn, da.

Hvis du vil gi ham fotbad, kan vel du gi det hjemme, om så. 

La nå svigermor få dulle med sønnen sin. Herlig. Vær glad øå deres vegne.

Endret 8. juli 2019 av exictence

[Gjest O.G.]

Var nok denne svigermora som fikk kone nr 1 til å stikke av også.

Endret 8. juli 2019 av O.G.

[exictence]

3 minutter siden, Liljehvit skrev:

Problemet mitt er vel at jeg blir invadert. Vi kan ikke legge noen planer i vår egen ferie med våre egne barn som ikke har gått gjennom henne og blitt "godkjent".

Jo visst kan dere det. Da får hun bare bli sur. Dere har deres på det rene ved å si fra om deres planer på en hyggelig måte. Blir hun sur, så la det nå ikke gå ut  over dere. Det er hennes problem. Altså jeg mener, du må ikke bli gal av det. Hev deg over det. Du må bare si at du forstår at hun vil være involvert, spørre, være skeptisk, men dere føler rett på å ta egne avgjørelser uten godkjenning av henne. Dere vil høre på henne, men også føle dere "fri" til å legge egne planer.

Ingen av dere trenger å vise sure miner av dette. Gjør hun det, så er det hennes problem. Det må hun tåle, og dere takle og ha det godt med.

3 minutter siden, Liljehvit skrev:

 

Og jeg føler i grunnen at hvis vi har lyst til å være hjemme hos oss selv i ferien, så skal vi ikke måtte rapportere til svigermor om hvorfor eller måtte sitte og har dårlig samvittighet for det av den grunn.

Enig. Og dette kan sies på en hyggelig måte. Prøv å vis forståelse. Skjønner hun ikke, så synd for henne. Sånn er det bare. 

3 minutter siden, Liljehvit skrev:

 

Og nei, hun er ikke ensom. Har både mann og flere andre barn og barnebarn som er der i ferien og til hverdags. 

Oj, da burde det være lettere for henne å forstå at dere har deres egne planer på deres vilkår. Og lettere for deg og dere å si ifra, og ikke la det gå inn på dere at hun er sur.

[AnonymBruker]

1 time siden, Liljehvit skrev:

 Eller hun begynner å skulle gi han et fotbad i stua for eksempel. Alle har sikkert forskjellige grenser her, det skjønner jeg, men jeg synes det er en kones privilegium/rett å gi mannen fotbad hvis han først skal ha det... Synes i grunnen det er langt over streken at hun skal gi han fotbad. 

Det høres ut som du er i en evig konkurranse om hans gunst. Han vil alltid elske sin mor, helt uavhengig av deg.

Jeg uthevet det som fikk meg til å fryse på ryggen.

Anonymkode: c2da4...2e1

[Liljehvit]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som du er i en evig konkurranse om hans gunst. Han vil alltid elske sin mor, helt uavhengig av deg.

Jeg uthevet det som fikk meg til å fryse på ryggen.

Anonymkode: c2da4...2e1

Vi har forskjellige grenser for hva vi synes er greit og ikke greit. Dette handler ikke om fotbad eller ikke fotbad, det handler om hvor man setter grensene. Jeg setter grensen ved fotbad og lever greit med det. Det var ment som en illustrasjon på hvor hun "pusher" på grensene. 

 

Jeg lever også helt fint med at han elsker sin mor, men jeg orker ikke at vi skal flytte inn hos henne av den grunn. Vi er på middag hos henne kanskje to-tre ganger i uka i denne ferien hvor vi har satt denne grensen med at vi ikke skal bo hos henne, og vi møter henne ute og finner på ting som hun foreslår. Det er ikke sånn at vi har kuttet hånden av henne akkurat. 

[exictence]

3 minutter siden, Liljehvit skrev:

Vi har forskjellige grenser for hva vi synes er greit og ikke greit. Dette handler ikke om fotbad eller ikke fotbad, det handler om hvor man setter grensene. Jeg setter grensen ved fotbad og lever greit med det. Det var ment som en illustrasjon på hvor hun "pusher" på grensene. 

Men hvorfor skal DU sette noen grenser i det hele tatt på hva moren hans vil gjøre av hyggelige ting/ omsorg for sin sønn? Det må din mann/hennes sønn gjøre i så fall.