Blir så klar og utslitt av den gravide kona.

[AnonymBruker]

Er klar over at det ikke er digg å være gravid, at det er tungt og at det er hormoner i fleng. Min dame er samtidig unormalt dårlig, klarer ikke gjøre mye før hun må legge seg. Skal siest at hun er unormalt mye dårlig utover det å være gravid også.

 

Men jeg er totalt utkjørt selv nå, vi har en unge frafør og jeg har tatt han hver kveld og morgen siden januar. Eneste unntak er om jeg har jobbet kveld eller natt. Når hun nå er dårlig, må jeg gjøre nesten alt. Ute må jeg klippe plen (den er enorm), male hus, plukke hundebæsj, handle mat, vaske bil, bytte dekk, tømme søppel, frakte søppelbøtter til veien (1km), stelle blomster, fikse på traktor og forfallende på fjøs. Vi har gård uten dyr. Inne må jeg også gjøre alt noe jeg ikke orker ramse opp, unntatt å vaske klær. Hun er maks sammen med ungen mer en 1 time før jeg ropes inn, da har hun gått klar.

 

Det er på en måte greit dette, selv om det er slitsomt. Hovedproblemet, er all klagingen over hva jeg ikke har gjort eller at det ble gjort feil. Det går kanskje 30 min så får jeg høre noe om hva jeg burde ha gjort, alt fra a til å. Jeg jobber nesten hver dag i ukene og får aldrig fred til å slappe av eller gjøre noe jeg har lyst til på en fridag. Dette fortalte jeg henne i går, at jeg må ha et par dager fri uten noe mas snart. Samtidig klaget jeg også litt over at vi skulle til svigers og spise mat i går kveld, denne ble utsatt et par timer og jeg var ikke gira på å bruke hele kvelden der. Samtidig hadde vi hatt besøk hele dagen.

 

Hun er sur enda og tolket det dit at jeg ikke vil ha henne og ungen i nærheten osv. Jeg forsøker å forklare at jeg er sliten men det går til tomme ører, fordi hun er gravid og mer sliten. Er dette normal væremåte for gravide? Sist gang hun var gravid, jobbet jeg veldig mye borte. Så fikk ikke opplevd dette da.

 

 

Anonymkode: f0768...124

[Gjest HarryDotter]

Høres selvsentrert ut. Er ikke normalt på noen måte 

Er hun litt kontrollerende til vanlig?

[visp]

Uansett hvor syk man er under graviditeten, så lover det ikke godt at hun ikke ser dine behov i det hele tatt. Det høres jo ut som om hun gir blaffen i hvordan du har det. En normal person hadde jo følt på dårlig samvittighet for å overlate alt til partneren og da ikke lagd drama når du prøver å si at du er sliten.

Er hun et helt annet menneske når hun ikke er gravid?

Du må stå opp for deg selv og konfrontere henne. Si at nå er det på tide hun hører på hva du har å si og si alt det du har å si. Høres ut som store primadonna-nykker!

[AnonymBruker]

Hva er det som har skjedd med henne da? Er det kvalme, eller er det bekkenproblemer?

Anonymkode: e0f96...cfd

[AnonymBruker]

Tenk litt på hvordan du ordlegger deg, unngå å bruke uttrykk som "slippe mas". Det er ikke realistisk å ta et par dager for deg selv hvis hun er så dårlig, uten at du får noen annen til å avlaste imens. Mulig du kan utfordre henne på hva hun kan klare? Og at dere må kutte aktivitet når dere har redusert kapasitet, male fjøset og fikse traktoren senere. Kjøpe robotplenklipper osv.

Da jeg var gravid, så leide jeg vaskehjelp i perioden hvor jeg var redusert, så ikke alt skulle havne på gubben.

Anonymkode: 4a534...4af

[Miinsten]

Hei😊 Dette er litt vanskelig å svare på da alle graviditeter er forskjellige fra person til person. Og en graviditet kan være forskjellige fra gang nummer 1 til gang nummer 2 osv. Jeg skjønner frustrasjonen din. På samme tid som du må prøve å huske at graviditeten er noe som er for dere begge, og mest sannsynlig et valg som dere begge har tatt sammen. Jeg håper og tror at at smertene hennes er reelle. Og da blir det dessverre du som far som må gjøre det du kan for å steppe inn og hjelpe til. Når det er sakt så virker det som alt du gjør allerede en kjempe god jobb. Og hadde jeg vært i deres situasjon (jeg er også gravid) så hadde jeg satt utrolig stor pris på din hjelp og samtidig følt veldig på den dårlige samvittigheten for å ikke kunne ha hjulpet til like mye. Derfor syns jeg det er veldig viktig at hun viser sin takknemlighet, i stedet for å klage. Har du prøvd å snakke med henne om dette? Eventuelt at dere blir enige om at du kan få litt «fri tid» inni mellom? Dere er som sakt to i denne situasjonen. Så her må man gi og ta. Som anonym sier over her, kan det være lurt å «kutte aktivitet når dere har redusert kapasitet. 

[Miinsten]

Hei😊 Dette er litt vanskelig å svare på da alle graviditeter er forskjellige fra person til person. Og en graviditet kan være forskjellige fra gang nummer 1 til gang nummer 2 osv. Jeg skjønner frustrasjonen din. På samme tid som du må prøve å huske at graviditeten er noe som er for dere begge, og mest sannsynlig et valg som dere begge har tatt sammen. Jeg håper og tror at at smertene hennes er reelle. Og da blir det dessverre du som far som må gjøre det du kan for å steppe inn og hjelpe til. Når det er sakt så virker det som alt du gjør allerede er en kjempe god jobb. Og hadde jeg vært i deres situasjon (jeg er også gravid) så hadde jeg satt utrolig stor pris på din hjelp og samtidig følt veldig på den dårlige samvittigheten for å ikke kunne ha hjulpet til like mye. Derfor syns jeg det er veldig viktig at hun viser sin takknemlighet, i stedet for å klage. Har du prøvd å snakke med henne om dette? Eventuelt at dere blir enige om at du kan få litt «fri tid» inni mellom? Dere er som sakt to i denne situasjonen. Så her må man gi og ta. Som anonym sier over her, kan det være lurt å «kutte aktivitet når dere har redusert kapasitet. 

[Nerine_]

Nei det er ikke normalt å oppføre seg sånn. En ting er å være så plaget at man ikke klarer så mye fysisk, men å klage på deg og måten du gjør ting på er usselt og utakknemlig. 

[AnonymBruker]

Jeg er 35 uker på vei og er veeeeldig redusert, vært det en stund også. Det blir dermed noe mer arbeid på samboeren, men det kunne aldri falt meg inn å klage på det han gjør eller hvordan han gjør det. Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å gjøre hele min del, jeg tar det jeg klarer, men jeg får dårlig samvittighet fordi mye arbeid faller på han, sånn at da er jeg bare takknemlig. Han gir ikke meg noe pes for å ikke gjøre så mye, så da skal ihvertfall ikke jeg gi ham noe pes med tanke på alt han gjør... Viktig å sette pris på hverandre og ikke bli helt oppslukt av seg selv. 

Anonymkode: 14adf...63f

[AnonymBruker]

Kan det kanskje være litt sånn at til vanlig er det hun som gjør mest? Og hun føler at du ikke ser det i hverdagen? Så det som kommer ut er en blanding av frustrasjon for at du "klager", at hun føler veldig på det at hun er så mye dårligere og ikke minst, det at hun ikke føler det så bra med seg selv. Noe som gjør at når du sier at du må ha fri, så er det lett for hun å tolke at du mener bokstavelig talt fri, fri fra både henne og ungen dere allerede har. 

Det er faktisk sånn at det er veldig vanlig at kvinnen gjør mest i huset. Og at mannen ikke helt ser det. Mens om rollene blir snudd så føler mannen seg ekstremt flink og at han har gjort ekstremt mye når det i realiteten faktisk er mindre enn det kvinnen pleier å gjøre. 

Jeg selv er ganske dårlig i denne graviditeten, og jeg får møkkadårlig samvittighet for at jeg ikke orker så veldig mye, og hvertfall når det går utover ungen jeg allerede har, og det gjør meg selvfølgelig i dårligere humør, selv om jeg prøver å ikke la det påvirke meg på den måten. 

Anonymkode: 9aead...18e

[AnonymBruker]

Jeg er ekstrem kvalm, har trigget migrene, og smerter i rygg. I tillegg dårlig appetitt. Jeg sover også dårlig pga smerter i brystene.. Likevel jobber jeg hver dag og tar min del av oppgavene hjemme. Jeg var fullstendig klar over hva konsekvensene kunne bli ved et svangerskap, likevel føler jeg at det blir for dumt å legge seg ned å sutre for den minste ting. Jo mindre man gjør, jo verre føler man seg. Går turer med hunden gjør jeg også 

Anonymkode: d9b5b...2ba

[AnonymBruker]

Uansett hvor dårlig og hvordan dårlig hun er, så er dette stygg oppførsel mot sin partner. Greit at han må ta mesteparten av ansvaret en periode hvis hun er veldig dårlig, men hun kan ikke da sitte å mase, gnåle og i tillegg klage på utførelsen. Jeg er også periodevis veldig dårlig (også gravid) og jeg har bare godtatt at huset får stå på halv åtte en stund. Det er totalt urimelig å forvente at samboeren min skal slite seg helt ut fordi jeg er dårlig. I HI står det at det i tillegg er et eldre barn inni bildet, da blir den friske forelderen sitt ansvar barnet, mat og rene klær. Det aller meste annet kan vente mener jeg. 

TS sett deg ned å snakk skikkelig med henne. Ikke glefs utav deg at nå må du snart ha en dag uten mas - men si at du er sliten og at noen oppgaver er nødt til å sløyfes/utsettes slik at du ikke brenner deg ut. 

Anonymkode: 4f8b9...6d9

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ekstrem kvalm, har trigget migrene, og smerter i rygg. I tillegg dårlig appetitt. Jeg sover også dårlig pga smerter i brystene.. Likevel jobber jeg hver dag og tar min del av oppgavene hjemme. Jeg var fullstendig klar over hva konsekvensene kunne bli ved et svangerskap, likevel føler jeg at det blir for dumt å legge seg ned å sutre for den minste ting. Jo mindre man gjør, jo verre føler man seg. Går turer med hunden gjør jeg også 

Anonymkode: d9b5b...2ba

Så flink du er da. Men du tror ikke det finnes de, som faktisk ikke klarer å bare ta seg sammen?

Jeg har vært ekstremt syk i begge mine svangerskap, vært innlagt på sykehus mesteparten av tiden. Da man kaster opp hvert 5. minutt, og ikke engang rekker og svelge vannet, før man kaster opp. Ja, da er det bare å ta seg sammen, gå på jobb, lage middag og gjøre husarbeid.

Anonymkode: 9c24b...d14

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så flink du er da. Men du tror ikke det finnes de, som faktisk ikke klarer å bare ta seg sammen?

Jeg har vært ekstremt syk i begge mine svangerskap, vært innlagt på sykehus mesteparten av tiden. Da man kaster opp hvert 5. minutt, og ikke engang rekker og svelge vannet, før man kaster opp. Ja, da er det bare å ta seg sammen, gå på jobb, lage middag og gjøre husarbeid.

Anonymkode: 9c24b...d14

Er ikke den du siterte, men svarer likevel: nei, ikke alle klarer å ta seg sammen. Men man behandler ikke partneren sin som slave for det. Når én av to er nede for telling, ja så får man godta at ikke hjemmet fungerer helt som normalt. Man må godta at det er litt støvete og at oppvasken står en dag ekstra. Ellers får man skaffe vikar (hushjelp). 

Anonymkode: 4f8b9...6d9

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Er klar over at det ikke er digg å være gravid, at det er tungt og at det er hormoner i fleng. Min dame er samtidig unormalt dårlig, klarer ikke gjøre mye før hun må legge seg. Skal siest at hun er unormalt mye dårlig utover det å være gravid også.

 

Men jeg er totalt utkjørt selv nå, vi har en unge frafør og jeg har tatt han hver kveld og morgen siden januar. Eneste unntak er om jeg har jobbet kveld eller natt. Når hun nå er dårlig, må jeg gjøre nesten alt. Ute må jeg klippe plen (den er enorm), male hus, plukke hundebæsj, handle mat, vaske bil, bytte dekk, tømme søppel, frakte søppelbøtter til veien (1km), stelle blomster, fikse på traktor og forfallende på fjøs. Vi har gård uten dyr. Inne må jeg også gjøre alt noe jeg ikke orker ramse opp, unntatt å vaske klær. Hun er maks sammen med ungen mer en 1 time før jeg ropes inn, da har hun gått klar.

 

Det er på en måte greit dette, selv om det er slitsomt. Hovedproblemet, er all klagingen over hva jeg ikke har gjort eller at det ble gjort feil. Det går kanskje 30 min så får jeg høre noe om hva jeg burde ha gjort, alt fra a til å. Jeg jobber nesten hver dag i ukene og får aldrig fred til å slappe av eller gjøre noe jeg har lyst til på en fridag. Dette fortalte jeg henne i går, at jeg må ha et par dager fri uten noe mas snart. Samtidig klaget jeg også litt over at vi skulle til svigers og spise mat i går kveld, denne ble utsatt et par timer og jeg var ikke gira på å bruke hele kvelden der. Samtidig hadde vi hatt besøk hele dagen.

 

Hun er sur enda og tolket det dit at jeg ikke vil ha henne og ungen i nærheten osv. Jeg forsøker å forklare at jeg er sliten men det går til tomme ører, fordi hun er gravid og mer sliten. Er dette normal væremåte for gravide? Sist gang hun var gravid, jobbet jeg veldig mye borte. Så fikk ikke opplevd dette da.

 

 

Anonymkode: f0768...124

Vel..... Nå får du oppleve hvordan vi kvinner flest har det. Syns ikke synd på deg. 

Anonymkode: cf9be...61b

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Vel..... Nå får du oppleve hvordan vi kvinner flest har det. Syns ikke synd på deg. 

Anonymkode: cf9be...61b

🙄 ja jøss...

Anonymkode: a928c...187

[Gjest xfs367]

Sånn er livet med kone og barn, kompis. Du har valgt det selv. Hvor skuffet er du nå på en skala fra 1 til 10 over at livet ditt i bunn og grunn er over?

Endret 7. juli 2019 av xfs367

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er klar over at det ikke er digg å være gravid, at det er tungt og at det er hormoner i fleng. Min dame er samtidig unormalt dårlig, klarer ikke gjøre mye før hun må legge seg. Skal siest at hun er unormalt mye dårlig utover det å være gravid også.

 

Men jeg er totalt utkjørt selv nå, vi har en unge frafør og jeg har tatt han hver kveld og morgen siden januar. Eneste unntak er om jeg har jobbet kveld eller natt. Når hun nå er dårlig, må jeg gjøre nesten alt. Ute må jeg klippe plen (den er enorm), male hus, plukke hundebæsj, handle mat, vaske bil, bytte dekk, tømme søppel, frakte søppelbøtter til veien (1km), stelle blomster, fikse på traktor og forfallende på fjøs. Vi har gård uten dyr. Inne må jeg også gjøre alt noe jeg ikke orker ramse opp, unntatt å vaske klær. Hun er maks sammen med ungen mer en 1 time før jeg ropes inn, da har hun gått klar.

 

Det er på en måte greit dette, selv om det er slitsomt. Hovedproblemet, er all klagingen over hva jeg ikke har gjort eller at det ble gjort feil. Det går kanskje 30 min så får jeg høre noe om hva jeg burde ha gjort, alt fra a til å. Jeg jobber nesten hver dag i ukene og får aldrig fred til å slappe av eller gjøre noe jeg har lyst til på en fridag. Dette fortalte jeg henne i går, at jeg må ha et par dager fri uten noe mas snart. Samtidig klaget jeg også litt over at vi skulle til svigers og spise mat i går kveld, denne ble utsatt et par timer og jeg var ikke gira på å bruke hele kvelden der. Samtidig hadde vi hatt besøk hele dagen.

 

Hun er sur enda og tolket det dit at jeg ikke vil ha henne og ungen i nærheten osv. Jeg forsøker å forklare at jeg er sliten men det går til tomme ører, fordi hun er gravid og mer sliten. Er dette normal væremåte for gravide? Sist gang hun var gravid, jobbet jeg veldig mye borte. Så fikk ikke opplevd dette da.

 

 

Anonymkode: f0768...124

Hei

Skjønner at det er en lite holdbar situsjon akkurat nå. Jeg tenker at det er viktig  å få sortert i hva som er det virkelige problemet her.  Her er det som snakk om alle sammen skal klare å overleve i hverdagen.  

Går at an å få klarlagt hva eksakt det er som plager henne ? Er det fysisk eller psykisk eller begge deler ? Bli med henne en tur til legen/jordmor og legg frem at du gjerne vil få forbedret situasjon for dere begge to. Får du da beskjed om hun ikke fungerer eller greier noe som helst av det å være mor eller å gjøre det mest nødvendige hjemme , så er det nødvendig å grave mer. Evt familievernkontoret. 

 Hvis det er ting som kan løses med behandling eller tilrettelegging,  så er  samtale om fordeling av husarbeid/ plikter og andre obligatoriske ting helt på plass. Noe må prioritetes og noe må en bare utsette eller skrinlegge en tid til det normaliserer seg etter fødselen. 

Kommunikasjon og respekt for hverandre fra begge parter er et must i denne situasjonen!  Det å være gravid i seg sjøl er ingen sykdom, men tilleggsplager kan en få . Spørsmålet er i hvilken grad det hemmer en og hvordan en takler det . 

Anonymkode: 71396...1f9

[Bokdamen]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel..... Nå får du oppleve hvordan vi kvinner flest har det. Syns ikke synd på deg. 

Anonymkode: cf9be...61b

Sånn har ikke kvinner flest det, seriøst!

TS: dette er ikke ok i lengden. Har dere mulighet til at svigers passer mini en dag (eller en helg) så dere km snakke litt om hvordan ting er nå, og hvordan det blir når nr 2 kommer? 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så flink du er da. Men du tror ikke det finnes de, som faktisk ikke klarer å bare ta seg sammen?

Jeg har vært ekstremt syk i begge mine svangerskap, vært innlagt på sykehus mesteparten av tiden. Da man kaster opp hvert 5. minutt, og ikke engang rekker og svelge vannet, før man kaster opp. Ja, da er det bare å ta seg sammen, gå på jobb, lage middag og gjøre husarbeid.

Anonymkode: 9c24b...d14

Da vet du jo hva ekstrem kvalme er. Jobber på sykehjem, og er mange kvalme-triggere der. Kvalme og opplast er helt normalt. Å være gravid er ikke en sykdom! Men mange tror det, dessverre! Kvalme er heller ikke noe nytt fenomen, og våre bestemødre og mødre gikk nettopp på jobb og trosset "plagene". Men gravide skal jo være så stakkarslige nå til dags 🙄

Anonymkode: d9b5b...2ba