Gå til innhold

Malama sine skrablerier


Malama

Anbefalte innlegg

Så kjekt at du har fått forlenget kontrakten din! Har du ikke snart vært der så lenge at du kan kreve fortrinnsrett og/eller fast jobb?

Kommer du likevel til å søke videre på andre jobber?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har vært der i 2,5 år nå, og er vel for tiden den vikaren som har vært der lengst, men fast jobb kan je gnok ikke rkeve, mine vikariater har vært knyttet til mange ulike stillinger, aldri mer enn max et år i den samme, og alle stillinger må stort sett lyses ut også.

Jeg kommer ikke til å søke kjempeaktivt videre på andre jobber, men dukker jeg over noe interessant, ja så søker jeg. Det er en jobb jeg skal søke på, men ellers har jeg ikke noe i kikkerten akkurat nå. Dukker en drømmejobb opp søker jeg selvsagt. Ønsker meg jo primørt noe fast. Har nå inne søknad på fast jobb der jeg er også da, med andre oppgaver, men tviler på å få det. Men uansett, forlenga kontrakt er da flott et.

Hun sa nemlig at jeg kunne få et år til! Og det var langt, langt mer enn jeg hadde håpet på, før påske fikk jeg vite max over sommeren, nemlig. Men hun SA et år. Jeg hørte det. Fikk meg ikke til å spørre om hun kunne gjenta det, men hun sa da virkeig det. Jeg tror det nok ikke før jeg ser det skriftlig, antakelig ligger ei kontrakt og venter på meg når jeg returnerer etter begravelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Begravelsen var fin og verdig.

Uvant, i og med vi hade urne fremme, ikke kiste, og urnenedsettelse rett etter kirkeseremonien. Men det var fint, og det var trist, men, ja verdig var det.

Kjøringa gikk helt fint, men jg er sliten.

Og nå må jeg hjelpe min samboer med å pakke ut og rydde bort saker og ting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt at seremonien var fin. Det hjelper i sorgen, det.

Håper du får hvil litt ut etter kjøringa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte litt i morgentimene i dag på dette med "fin" seremoni. (Nåja, jeg er tilbøyelig til å kalle det natt, klokka var halv fem når jeg våkna... sovna nå etterhvert da)

Hva definerer en "fin" begravelse, egentlig? Jeg har ikke vært i så mange begravelser altså, men jeg har vel aldri vært i en jeg ikke ville kalt "fin".

Det er bare de siste tre jeg har vært i jeg egentlig kan uttale meg om, ellers er det lenge siden, jeg mistet en onkel for ti år siden, det var min første begravelse, men helt ærlig, jeg husker ikke noe som helst av det.

Men altså, min samboers bestefar, min bestefar, og min onkle, alle disse er begravet i løpet av et drøyt år, og disse husker jeg. "fin" sier jeg om alle. Men hva definerer "fint"? Har noen vært i en begravelse om ikke var det?

I mor farfar begravese var det jo bl.a at begravelsesbyrået hadde laget kransen fra sønner/svigerdøtre med feil blomster, med enklere, billigere blomster enn avtalt, den var slett ikke med liljer slik den var bestilt, og lignet ikke på det som var avtalt i det hele tatt. Det sitter igjen som et litt sårt minne, men begravelsen i sin helhet var jo fin, for all del.

I min onkels begravelse nå, så er det sånnsett flere ting jeg reagerer på. (Samme begravelsesbyrå) På sløyfa på blomsten fra søsken/svigersøsken var det skrevet feil. Ikke i navnene, men i teksten ellers. Det sto det samme på begge sløyfene (altså bortsett fra nevnene) til tross for at bestillingen var klar, og den som tok imot leste opp og dobbeltsjekka at de hadde fått med seg hvordan det skulle være. Hvordan er det mulig å skrive en sløyfe, og ikke se at de skrev "En siste hilsen" på begge sløyfe-"trådene" i stedet for "Vi vil huske deg med kjærlighet" (eller noe sånn, jeg husker ikke eksakt) på den ene???

Og etterhvert når det var samlet mange folk utenfor kirka måtte vi spørre hvem som skulle heise flagget, for det hadde kriketjeneren glemt å gjøre! Folk (andre folk altså) gikk altås rundt utenfor kirka uten å vite at det var begravelse, for det hang ikke flagg på halv stang utenfor kirka. (og dette har jo noe å si, for hvilke hensyn andre folk tar i forhold til parkering, ferdsel på kirkegården/rundt kriken etc. Samt at det selvsagt var sårt for pårørende å komme til kirken uten at de flagget (vi fikk det opp før hans datter, den nærmeste pårørende, kom da, for hun kom sent)) Og en ting til, pianisten. Dette skulle være en begravelse "i stillhet", dvs de som var der var invitert. Men vi er en ganske stor familie, og det var en god del mennesker som ble invitert, så selv om det var "i stillhet", så var det snakk om ganske mange folk. (Mannen har jo 8 søsken i live, med barn, begge sine foreldre, og en del tanter/onkler, og det kom også noen av hans søskenbarn og diverse andre mennesker, jeg kjenner ikke alle engang) Mulig det var pga at de forventet få folk "i stillhet", i alle fall spilte pianisten, ja nettopp, på piano, da de innledet begravelsen. Det virka litt "kjipt" i forhold til et orgel da. sikkert mer"intimt" om det bare hadde vært helt få mennesker i den store krika, det er ei stor krike, men vi var tross alt ganske mange. HELDIGVIS gikk han opp til orgelet underveis da, så vi fikk en litt bedre følelse av det hele.

Men aldri i mitt liv har jeg noen gang sunget "Blott en dag, et øyeblikk om gangen" så FORT som vi gjorde i denne begravelsen, ledsaget av et piano der han spilte lysting som om det var en fest....

Men for all del, seremonien var fin. Det var fint ordnet med blomster, og etter en liten "stillingskrig" fikk vi da gjennomslag med begravelsesmannen det man var blitt enig om med presten, at selv om det ikke er vanlig, så skulle det stå et bilde av min onkel fremme med urnen. (Ingen hadde sett ham på nesten et år, og mange hadde ikke sett ham på maaaange år. Jeg har ikke sett min onkel på 7-8 år (følgelig har min samboer aldri truffet ham, for vi har bare kjent hverandre i 5 år, men han var med likevel, av respekt, og som støtte for meg) så jeg synes egentlig det var ganske naturlig at vi hadde et bilde der jeg. Dette bildet har nå mormor og morfar på veggen i stua si)

Sangene var fine (om enn litt kjapp den første) og pianisten sang (her måtte han nesten sitte ved pianoet da, ettersom han var solist) "Eg ser" Talen fra presten var fin, og jeg er umåtelig stolt av at mormor faktsik klarte å si noen ord ved kransopplesningen.

Urnen ble båret ut av kriken av hans datter, og hun senket den også ned i jorden på gravplassen. (selv om presten var klar til å begynne denne delen av prosessen før mormor var kommet da. Hun satt i rullestol og det tok litt tid å få henne ut av bilen (måtte kjøre fra krika til gravstedet, også en ny opplevelse. Jeg har sittet på før, men aldri kjørt selv med kros på taket) og over i stolen og trille bort til grava. Men ettersom han oppdaga at hele forsamlinga ellers tittet iden retning og ventet så oppdaga han heldigvis det da.

Joda, begravelsen var fin. Småting vi merket oss, men den var fin. Verdig. Det var tyngre enn jeg hadde ventet meg, ettersom jeg ikke har hatt kontakt emd ham på mange år. Men, det var jo tross alt onkelen min. Og nå er min onkel begravet, og livet må gå videre.

Og det gjør det.

Jeg har fått papirer på forlenget kontrakt på jobb med et år, innkallelse til jobbintervju (dog litt usikker på hvilken jobb, og tvilende til om jeg får det, men det er nå så) og avklart sommerferien, og ferieuka mi i mai er sikra, så da blir det kjøretur til sunnmøre igjen om halvannen uke....

Livet går videre. For det må det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, ekstra deilig det :)

Dessuten vant "mitt andre lag" Aafk 5-0 på bortebane i dag, og leder 1. div med to poent mer enn neste lag på tabellen, så alt i alt er fotball-livet deilig om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har vært i en begravelse hvor jeg satt igjen med en vond følelse. Presten viste så tydelig at dette var en kjedelig rutine for ham, og han sa navnet til avdøde feil. Det var trist for oss og enda tristere for de som var nærmeste familie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff da, det re enda verre.

Vel og merke uttalte de navnet på min onkel litt feil, men de korrigerte det etter kransopplesningen, ettersom familien da hadde sagt det mang nok ganger (det er bare det at det var et dobbeltnavn som vi sa i ett, mens de uttalt det som to separate nevn, så det varjo ikke FEIL da, bare hørtes fremmed ut)

Og presten var slink, synes nå jeg da.

Jeg har vært i en begravelse der det ble regelrett løyet i minnetalen, og DET ga meg en litt ekkel følelse, selv om jeg visste at det var av repekt for enka. (Men det hadde vært veldig lett å la være å lyve, man trengte nemlig ikke nenve dette SÅÅ detaljert...) Men, når mer eller mindre hele kirka er full av folk som vet det eren løgn, så virket det nå bre rart på meg da.

Uansett, min onkels begravelse var det jeg vil kalle en alt i alt fin seremoni, ikke perfekt, men fin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk.

Nå gjør vi oss klar for vår tredje reise på kort tid. Jeg blir rent sliten av all ednne reisingen. Rekker jo ikke vaske klær mellom hver gang.

Men, nå skal vi være borte ei drøy uke (reiser i morgen midt på dagen og kjører tilbake neste lørdag, sånn for å få søndagen her før jobb igjen) Ei hel ferieuke. Forhåpentligvis slappe litt av. Egentlig slapper jeg fint av når vi er borte, det er bare sånn stress i forveien, med pakking.

Det begynner å samle seg nå. Om jeg bare husker bunaden, den har jeg ikke pakket ned da, den skal ligge i bilen så lang den er om mulig, eller alle fall ikke brettet mer enn i livet, i motsetning til når den ligger i kofferft. (tusla og hang den på døra jeg nå, så vi ikke glemmer den)

Jeg har husket skjorte og skaut og sko og rød strømpebukse og sølv. Sambos dress og skjorter og sorte sokker og sko. Og når jeg var ferdig med alt dette kom jeg på, helt tilfeldig mens jeg lette etter bunadsko (fant og pakket) og kom over vanlige pensko.. at , JA, vi skal jo i 50-årsdag også jo! Så da fant jeg frem penkjole og sort og brun (får velge etter humøret...) strømpebukse også, og altså enda et par sko. Til min kj're var det bare å ta med en ekstra skjorte. (ellr i praksis, vi får vasket minst en av dem han bruker den første helga, så det ordner seg)

Vi dro på ikea (etter klokka åtte, så det var relativt fredlig der) og handlet inn noe saker min bror ba om, og når jeg kommer hjem ser jeg at det står TO speil på lista han sendte meg, og jeg har bare kjøpt ett. så gjett om vi må stoppe på IKEA på veien i morgen likevel da.... det var jo derfor vi dro i kveld, for å slippe akkurat det...

Jeg tror vi begynner å få kontroll nå, bortsett fra toalettsaker, det pakkes i morgen, vi skal jo stå opp her en gang til først!

Men det skal bli godt å komme i seng, jeg er sliten nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det.

Oppdaga da jeg kom til byen i morges med ferdig pakka bil, klar til avreise etter lunsj, at JEG HAR IKKE JAKKE PÅ MEG! Og jeg har heller ingen ytterjakke pakket ned....

Blir det dårlig vær, ja da får jeg ny jakke da... I helga trenger jeg den ikke, det er meldt sommer, og dessuten skal jeg ha bunad, og derved er eventuelt jakkebehov dekket av capen, som jeg neppe kommer til å trenge....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Chica

En perfekt anledning til å shoppe ny jakke ;) Men i Tr.heim er det iallfall meldt 19 grader i helga og finvær i starten av neste uke også, så det er ikke sikkert ut savner jakke med mindre du skal være mye ute på kveldstid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...