Malama sine skrablerier

[Malama]

Sånn, da er ferien over, og jeg er hjemme.

Vel, FERIEN er ikke over, jeg har ferie i dag også, også er det helg, men ferieturn er i alle fall over.

Vi dro avsted sist mandag sammen med mine foreldre, og hadde noen dagers campingferie, med litt varierende vær, flott på slutten. Torsdag "avleverte" de oss hos min samboers mor, og der var vi en uke, med strålende sol hver eneste dag.

Jeg fikk sambo til å love meg å ta meg med for å bade når vi var hos hans mor, men badeplassene der er dessverre i kjøreavstand, ikke gåavstand, og bil har vi jo ikke. Vi fikk låne hans mors bil da, men hun jobbet om dagene, så det var bare om ettermiddagen. vi dro likevel avsted for å bade allerede den første ettermiddagen vi. Det varte ikke så veeeeldig lenge, for plutselig når jeg la på svøm så kjente jeg noe rart på ryggen, det åpnet seg! JEPP, der knakk låsen på bikinien, gitt.... Jeg holdt den inntil meg mens jeg rusla i land, sambo hentet et håndkle og møtte meg i vannkanten, og der slutta liksom badinga... Vi hadde vært der ei studn uansett, og dro "hjem" og grilla og spiste middag. Neste dag besøkte vi heller hans far på ettermiddagen, dagen etter skulle han på klassegjenforeningsfest (Det var jo derfor vi var der) og det ble faktsik ikke mer bading hele ferien... Men jeg har fått meg ny bikini da, så om det skulle slumpe til å bli sol i denne byen en eller annen gang.... så er jeg klar.

Ferien har bestått av sol, is, grillmat, og en og annen overraskelse, som den bikinien.

Deilig ferie.

Vel tilbake i Bergen er det vått på bakken, ingen sterke tegn til sol noen plass, og ikke akkurat badetemperatur ute.

Men jeg skal pakke ut alt fra ferien i dag, ta en omgang i kjøleskapet (vi må ha glemt igjen NOE der da v dro på ferie, for det lukter surt) og ellers har vi et mål.

Vi rydda jo leiligheta til mine forelder kom på besøk, og målet er å HOLDE det sånn, i alle fall til min bror har vært på besøk (det skjer i august, etter planen) Daglige små rutiner, jevnlig rengjøring, ja rett og slett, babysteps, flyladywork

Vi får se hvordan det går.

[Bettie]

Sol, is, grillmat, og en og annen overraskelse - det er ingen dum ferie det. Og så har du jo bikinien klar når sommeren kommer tilbake til dine kanter.

Ønsker deg en god helg.

[Malama]

I dag kom Harry Potter and the half blood prince, så naturlig nok er det ikke så innmari mye anna som gjøres....

Vel, vi deler på å lese den da, så en av oss har jo alltid behov for å finne på noe annet, men sånn ellers så går det mye i lesing og lite i annet her i dag...

[Bettie]

Å - du har fått tak i den? Spennende. Forstår godt at man ikke får gjort så mye annet da.

[Malama]

Jepp, den kom i posten, og den er kjempespennende.

Men siden verken jeg eller min samboer sov så godt i natt (vel, jeg sov dårlig, og han snokra, så jeg vekket ham kontinuerlig for at han ikke skulle "bråke sånn") så er vi trøtte begge to.

Så da er det på tide å legge på rent sengetøy og krabbe til sengs, før han sniker seg til å begynne på et nytt kapittel...

[Malama]

Da var ferien over.

Jeg er tilbake på jobb.

Fant ti cm med pist i hylla mi (satt helt fast, så full var den) og masse, masse e-post. Tror at innen jeg har kommt gjennom alt dette her, så er det sikkert på tide å gå hjem.

Men det passer meg helt fint det.

Sola skinner ute, det er skyfritt, tror det er deeeeeilig ute jeg (var mildt og fint da vi gikk til jobb) Egentlig burde jeg jo funnet en plass i sola og bare nytt det, men slik er ikke verden, jeg må jobbe....

Jaja, hverdagen på plass igjen da....

[Malama]

Ja, da er første dagen på jobb over, og egentlig var det ikke så ille. Jeg kom aldri gjennom de ti cm med post som jeg fant, det ligger der og venter til i morgen(titta raskt og så om der var no som så ut til å være noe spennende, men for all de, jeg kan nok ha gått glipp av noe, så jeg må gå gjennom det i morgen.)

Jeg kom meg neeeesten gjennom e-posten, har vel igjen ca 20 stykker med vedlegg som skal skrives ut.

Og vel hjemme har jeg FAKTSIK rydda (kasta ting) fra soverommet i 15 minutter, og vaska klær, og vaska opp også. Skal fylle inn i vaskemaskina før jeg legger meg, sånn at den er klar til å startes etter jobb i morgen, men vi skal på fotballkamp (treningskamp) så det spørs litt hva jeg får tid til.

15 minutter i "ukens sone" og klesvask skal jeg nå uansett, sammen med oppvasken, som i hovedsak er min sambors jobb, få gjennomført hver dag.

[Bettie]

Det er alltid noe som venter når man kommer tilbake til jobb etter en ferie. Og så tar det litt tid å komme inn i jobbrutine igjen

Mail er ikke bare en velsignels.

[Malama]

Men, det var INGEN meldinger på telefonsvareren i alle fall (om ikke en av de som har brukt kontoret mitt når jeg hadde ferie har sletta dem da... ) så sånnsett greire med mailer... Mye av det kunne jeg heldigvis slette etter å ha lest det.

I dag har jeg vært på fotballkamp og sett Brann knuseBirmingham 4-0, men det som sitter sterkest igjen i mitt hode og i alle avisene også, er han stakkars prøvespilleren som kanskje ikke får spille mr fotball, etter at en spiller på det engelske laget brakk leggen hans rett av (altså brakk begge bena, slik at den måtte holdes på plass for ikke å dingle rundt..) Det så INNMARI vondt ut, og hvordan noen kan brekke foten på en motspiller og ikke få rødt kort er litt utenfor min fatteevne da, men vi slo dem definitivt uansett da.

Og nå, nå er det nok lalletid...

[Bettie]

Leste om det på nettet i sta'. Det virket unødvendig og så ut som det måtte være vondt. Huff - stakkars spiller.

Gratulerer med resultatet forresten

[Malama]

Onsdag.

Slitsom dag på jobb, der jeg måtte gjøre en del arbeid dobbelt fordi noen ikke sa fra innen den ordinære tidsfristen (klokka ti) at de ikke var ferdige med noe som måtte gjøres, men heller spurte en halv time senere "når starter du da?" og jeg hadde jo starta klokka ti. Så da måtte jeg altså gjøre ferdig det jeg hadde begynt med og deretter gjøre 75% av det en gang til. Gøy, sant? Gikk nok bort en time ekstra der ja.

Men jeg lar ikke slike ting plage meg. til syvende og sist er det opå en måte dem selv det går utover. Fordi jeg måtte bruke ekstra tid på dette er jeg enda ikke kommet gjennom postbunken min fra ferien. NÅR jeg er ajour etter ferien er det meninga jeg skal i denne ferietid avlaste bl.a nettopp hun som i dag ikke bl ferdig i tide. Men min mulighet til å avlaste henne ble jo forinket nå da jeg altså bare er enda mer på etterskudd etter ferien med mine egene arbeidsoppgaver. Jeg har uansett nok å gjøre, så ved at hun ikke sa fra (fordi jeg ofte har gjort den ekstra tjenesten å SPØRRE henne om hun er ferdig, basert på at hun aldri VAR ferdig... men i det siste har hun alltid vært det eller sagt fra at hun ikke ble det, så derfor har jeg slutta å spørre, men i dag var det "du pleier jo alltidå spørre" som var forklaringa på hvorfor hun ikke hadde sagt fra selv.) så går det til syvende og sist utover henne. Og en del andre da.

Men, men.

Ellers så har jeg det bare bra.

Jeg er kjempetrøtt, mandag leste jeg ferdig Harry Potter boka, klarte ikke legge den fra meg før jeg ble ferdig, og lest til halv to. I går ble det også sent i seng, så jeg har to dagers oppsamlet søvnunderskudd. Tåka ligger langt ned i fjellene, og det regner selvsagt. Sommer, sommer sommer... Men, altså, jeg har det egentlig bra.

Jeg har verdens beste samboer, en jobb jg tross alt stort sett trives med, bare at den er midlertidig da, og vet at vi skal flytte i løpet av de neste 18 månedene (for om 17 måneder går kontrakta vår ut, fordi huset skal rives) og det gleder jeg meg egentlig til, enda jeg ikke aner hvor vi skal flytte enda om vi skal kjøpe eller leie, hus eller leilighet.

I går svikta jeg gangke grunnleggende totalt på flylady-oppgavene da.

Jeg kom hjem, laga og spiste middag, gikk på kamp, mamma ringte mens jeg var på kamp, men hun ringte igjen etter at jeg kom hjem, så så jeg sporten på tv'n, for å høre hva de sa om han som brakk foten (de sa ikke mye) og så så jeg judging amy mens vi spiste vafler til kveldsmat så så jeg av en eller annen grunn friends også, mens sambo drev og styra med noe han skulle ha unna før leggtid, og deretter la vi oss.

Men i dag har jeg i alle fall satt på vaskemaskina, og etterpå skal vi vaske ei maskin til, og jeg bør nok tusle meg 15 minutter inn på soverommet og rydde også, etterhvert. Når sambo er ferdig med boka tenker jeg. For jeg rydder ikke soverommet alene, altfor stor edderkoppfare, dessuten får vi gjort langt mer på 15 minutter om vi er der begge to

[Bettie]

Bare innom med en senonsdagskveldshilsen

[Malama]

Bare innom en fredags formiddag, jeg må bare få dette ut en plass!

Jeg er jo kjempeheldig som i en alder av 25 fortsatt har 4 besteforeldre i live. Men nå hengre det i en tynn tråd, en av mine besteforeldre holdes nå kunstig i live, han skal opereres, har fått en blødning mellom hjernen og kraniet eller noe sånn etter et fall i går, og nevrokirurgen har nå uttalt at "det ser ikke lyst ut", så jeg er redd det må planlegges begravelse her...

(Rask tenterekke: Vaskja jeg de hvite skjortene ettre sist begravelse? Tror det. Sambo har sort dress og sort slips (innkjøpt til begravelse i vinter) den er grei, jeg kjøpte sort dressjakke til den samme begravelsen, og har både sorte bukser og sorte skjørt (men kan man bruke knelangt skjørt i en sånn sammenheng? Sommer eller ei, jeg har sort penbukse også.) Det ordner seg helt sikkert. Det er ikke noe problem å få fri fra jobb heller, hverken for meg eller ham. Vi får se, rett og slett)

Jeg holder fingrene krysset og håper at dette går bra, det kom som lyn fra klar himmel, han var helt frisk, snubla og falt i går kveld, men var fin etterpå, så fikk han visst alvorlig hodepine i natt som de ikke finn vekk, min onkel er sykepleier og ringte ambulase, han var på sykehuset i natt og slutta å puste i morges, er fraktet bevisstløs til Trondheim mens han holdes kunstig i live, og nå avventer vi operasjon.

Jeg kan ikke annet enn vente og håpe, og håååååååpe at jeg kan få dra hjem (har ikke vært hjemme på ferie i sommer fordi mine foreldre var på ferie når jeg hadde ferie så jeg ferierte heller sammen med dem, men nå kulle jeg så gjerne ha vært hjemme...) og hilse på dem og gi ham en klem, heller enn det triste alternativet jeg nekter å tenke på... Han lever enda, kunstig, men han lever da på et vis...

Jeg håper de klarer å redde ham.

Jeg vet at han er gammel, han er 79 år gammel, men det gjør det ikke noe lettere av den grunn. Jeg er glad i mine besteforeldre, men snakker ikke med dem så ofte. Tror sist jeg snakka med dem var i påska, da var vi "hjemme" (hos mine foreldre altså). Etter det tror jeg ikke jeg har snakka med noen andre enn mormor, jeg ringte henne på bursdagen hennes. (jeg ringer og sender dem alle kort på bursdagene deres altså, men det er bare mormor som har hatt etter påskeferien)

I slike situasjoner hater jeg det å bo så langt hjemmefra....

[Malama]

Nå er opreasjonen over, men noe mer vet jeg ikke, aner ikke. Jeg krysser fingrene for at det betyr at han overlever, men det avhenger vel av om han våkner igjen etter operasjonen, eller er det enda mer som kan gå galt enda? Jeg aner rett og slett ikke...

[Midnattsol]

Forferdelig trist å lese, Malama. Skjønner godt du vil være hjemme nå. Ikke noen særlig hyggelig start på helga dette.

*STOR KLEM* til deg.

Endret 22. juli 2005 av Midnattsol

[Bettie]

Jeg forstår at man tenker begraveles med en så alvorlig diagnose. Håper det går bra med bestefaren din. 79 år en en bra alder, men er han ellers sprek, er jo sjansene større for at det går bra.

Forstår også ønsket om å skulle bodd nærmere når slikt skjer. man føler seg så hjelpesløs, selv om man vet at det ikke er noe man kan gjøre - egentlig.

(forresten - du kan gå med knelangt skjørt i en begravelse)

Håper du får gode meldinger i løpet av helgen

[Malama]

Faren er enda ikke over, men jeg har jo i alle fall ikke fått den meldinga jeg frykta enda da. Det kan jo gå bra, på ett eller annet vis.

Tida får vise.

Jeg er kommet hjem fra jobb nå. Har sikke spist mer enn 2 elelr tre kornokjeks siden frokost i dag (frokosten var jeg ferdig med før mammas første tlefon) men drukket en liter sjokomelk og en del vann da... Nå kjenner jeg at jeg er sulten, sambo skal lage taco, det er noe av det beste jeg vet (rare meg som aldri spiste det før i voksen alder og ikke engang likte det spesielt godt da jeg traff min eks, det var hans livrett og han spiste det hver lørdag. Jeg vennet meg til å spise det (dog, uten den sausen, og aldri i slike mais-ting, bare med de ingredisener jeg selv liker) for hans del, men det forholdet tok jo slutt, og et års tid etter det igjen, da ble dette en av mine livretter.... Jaja, det skulle han visst )

Det skal bli godt med mat i alle fall.

Jeg burde kanskje hjelpe til med noe, jeg får tilby meg i alle fall, men aller helst vil jeg nok gjøre minst mulig, og vente på neste telefon. Vente på neste telefon, jeg synes ikke jeg har gjort annet i hele dag jeg.

Mamma ringte meg rett før klokka åtte. Hun ringte igjen kvart på ni, i det jeg kom på jobb, hun ringte enda en gang eller to før lunsj, og hun ringte i lunsjpausa. Hun ringte en gang etter lunsj også, så ringte min bror for å høre hvordan det var med meg, og så har pappa ringt et par ganger etter det igjen.

Merkelig nok HAR jeg jobba litt også, på et vis....

[Malama]

Takk for omtanken forresten!

Siste oppdatering er at dersom han våkner vil han aldri bli seg selv igjen, hjerneskaden er for stor til det. Dersom han blir dårigere kan de ikke operere mer, de har gjort det de kan.

Så da er det bare å veeeeeeeeeeeente og se hva som skjer. Føler at jeg har ventet i hele dag, vente og vente og vente, og at jeg ikke helt vet hva jeg skal føle, at følelsene mine er på vent, men jeg sørger og er redd likevel, bare på en litt reservert måte, fordi jeg går emd et håp og et spørsmål, jeg vet ikke hvordan dette går.

Min samboers bestefar, som døde i vinter, har vært hjerneskadet etter et drypp (tror jeg det var) siden før jeg traff ham, men jeg er likevel glad jeg fikk treffe ham og bli kjent med ham, selv om han ikke kunne snakke noe særlig så kunne vi se på smilet at han var glad for besøk, og lydene han laget, ja i begynnelsen snakka han jo sånn litt noen ord og kjente igjen min samboer, (men ikke meg da de første gangene)

Men jeg vet ikke om det er sånn min farfar evt kan bli, om han evt må bo på et sykehjem (slik min smboers morfar gjorde) dersom han overlever dette, jeg aner rett og slett slett ikke hvor ille dette er, det er det vel ingen som vet, før han eventuelt våkner. Men han var slett ikke bra sa mamma sist jeg snakka med henne, da var de kommet frem til sykehuset og skulle få gå inn og treffe ham, men han ligger i respirator, er ikke bevisst, og altså var slett ikke bra. Men jeg holder nå fingrene krysset, og hååååååper jeg da.

Det verste med å ha 4 besteforeldre i live (som jeg i alle fall hadde i går) er at det er 4 å miste. En gang har vi nå vært i "besteforeldrebegravelse" og vi har altså 6 stykker igjen (sambo mistet en bestemor da han var liten, så han har bare 2 igjen nå) og hver og en av dem vil vær vonde, og ha denne vanskelige problemstillingen med at vi er så langt unna, at vi ikke kanskje ikke får ta farvel, at vi kanskje ikke klarer å få fri nok til å få med oss både minnestund og begravelse, at vi ikke kan være der mens de enda lever, så mye som vi ellers vil.

Det er en del av det å bosette seg langt unna, en del jeg blir mre og mer klar over etterhvert som dette skjer igje og igjen. Allerede i år har han mistet en bestefar og jeg en fetter, og nå mister jeg muligesn en bestefar også, og året har enda mange måneder igjen, mormor har vi jo som på lånt tid, men det har vi hatt i årevis, så, hvem vet?

Det blir bare for "dumt" å dø av å SNUBLE I EN TAU i garasjen! Han bare snubla, og slo seg, og spøkte og sa at nå som han nærmer seg 80 år må han begynne å holde litt mer orden på tauene sine så han ikke snubler mer i dem. Og så viste det seg at han kanskje aldri mer kan rydde garasjen....

Det er ikke til å fatte, rett og slett ikke til å fatte, jeg skjønne det ikke helt, det er helt... ubegripelig. Farfar, den friskeste av alle mine besteforeldre, sprek og med humor og glimt i øyet... kanskje får jeg aldri mer se ham, høre ham, klemme ham... Jeg klarer ikke helt skjønne det, og jeg orker kke tnke på det.... Det er farfaren min, og jeg er glad i ham....

[Midnattsol]

Forstår det er fryktelig tungt. Det ligger en rose til deg i dagens rose-tråd.

[Malama]

Takk.

Morgenrapporten er at han har hatt en rolig natt (de har vekslet på å sitte hos ham hele natta) og så får vi bar vente og se hva som skjer. Muligens tar de en røntgen av hodet i dag, og avhengig av resultatet der, dersom det ser bra ut begynner de kanskje sakte og vekke ham (altså redusere medisinen som nå holder ham vekke)

Jeg holder fingrene krysset og bare håååååper, at ut av dette kommer min farfar i live, og i en tilstand så vi kan kjenne ham igjen. Jeg bare håper.