Er det å få barn noe å hige etter?

[AnonymBruker]

Jeg prøver ikke å provosere med tittelen, men jeg har gjennom mange års observasjoner gjort meg noen tanker, og beklager hvis jeg høres kynisk ut, men dette tenker jeg ofte på i eget hodet så det er ikke sikkert det blir perfekt på "papiret". 

Det er rent egoistisk å få barn. Hvorfor er det da så tabu å ikke få barn?

De fleste argumenterer at man må få barn for å "

• "ikke bli gammel alene": Så frykten for å være alene veier tyngre enn barnets beste? Det er heller ingen garanti at barna besøker deg på gamlehjemmet eller gir deg barnebarn. De er vel ikke født for å please deg heller? De valgte tross alt ikke å bli født
• "verden og samfunnet må gå få fremover": jorden klarer seg fint uten mennesker og er det ikke slemt å mene at ditt barn bare skal bli enda en brikke av storsamfunnet? Er deres verdi tilknyttet deres potensielle "input"?
• "ha noe å leve for og gi livet mening": så din lykke er avhengig av en annen?  Er ikke det uretferdig mot barnet? Det samme barnet må også kjempe resten av sitt liv. Jeg selv kunne ønske jeg slapp å bli født. Skjønner ikke vitsen: alle lever som om de lever for alltid, men historisk sett er vi alle små sandkorn i statistikken

 

Alle foreldre, spesielt kvinner, er så stressa, sure og stive i øya

• De er kronisk stressa. Jeg får nesten hjertebank av enkelte damer fordi dem nesten ikke puster mens de farter fra det ene til det andre. Hvorfor velger så mange dette livet? Hvorfor velger man ikke heller å redusere forbruk og flytte et sted hvor du kan ha kortere arbeidsdager og være mindre bundet av penger? De små barna er kun baby en liten brøkdel av sitt liv, men de sendes til barnehagen (aka barnefengselet) før de kan uttrykke seg ordentlig og hvor barnehagetante blir nærmeste forsørger 90 % av deres våkne tid ila dagen. Foreldrene blir barnepasserne de få timene i helga og på kveldstid mellom all fartingen.
• Konstant klaging: syke barn, dårlig barnehage, for feit, for stygg på håret, for rotete hjemme, ingen energi, ingen overskudd, skrikebarn, aldri fred å få, ikke få gå på do alene, alt blir ødelagt, ingen rolige ferier og høytider, dyre barnebursdager, mobbere på skolen, for lite penger og alltid "du får ikke lov å si du er sliten før du får barn"

 

Og vips, så daua man. Alt dette strevet videreføres til neste mann: din tur til å løpe maraton i 60 år.

 

Anonymkode: f837a...9a9

[AnonymBruker]

Enig med deg. Jeg gidder ikke bruke livet mitt på å slave for et annet menneske. Kjærlighet får jeg av mannen, og all energi, tid og penger bruker jeg på meg og mitt. 

Anonymkode: 9a000...beb

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig. Skal aldri ha barn. Det er ikke mulig å få samtykke fra noe som ikke eksisterer, dermed er det umoralsk å få barn. Så lenge man mener at å gjøre ting uten samtykke er umoralsk selvsagt 

Anonymkode: e0f9a...3fe

[AnonymBruker]

Har selv tre barn, og kunne gjerne tenkt meg to til 🙂

fyller opp til mange av de forventningene du nevner ovenfor. Dårlig helse, sliten, det synes på kroppen osv..

jeg fikk barn fordi fordi jeg ønsket meg barn, fordi jeg ønsket en egen familie. Jeg ønsket meg all gleden og var mer enn villig til å ta konsekvensene.

sånn utenom så er det ikke barna som har slitt meg ut, men andre voksne og hvordan de har behandlet meg over tid!

selvfølgelig kan barna slite meg ut, noen ganger blir alt for mye. Men det sover man av seg!

Anonymkode: 921ab...5df

[AnonymBruker]

Å få barn er å i praksis gi opp seg selv og sitt eget liv, i det øyeblikket du får barn, spesielt som kvinne, så opphører du å eksistere som et eget menneske, i samfunnets øyne og i praktisk betydning eksisterer du da kun for barnet og barnets behov.

Så om man burde få barn eller ikke kommer mest an på hvor lyst man har til å føre sin genetikk videre, og om man er villig til å betale prisen, som er å sette seg selv og eventuelle egne, andre behov totalt til siden.

Anonymkode: f3f73...ddb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg fikk barn fordi fordi jeg ønsket meg barn, fordi jeg ønsket en egen familie. Jeg ønsket meg all gleden og var mer enn villig til å ta konsekvensene.

Jeg observerer at du uttrykker det ut i fra ditt eget ønske og tolker at dette er det beste for deg, og ikke barna. Jeg klarer ikke helt koble det sammen og forsvare om jeg skulle få barn. Spesielt slik det går med klimaet hvor fremtidens generasjoner mest sannsynligvis slite med matsikkerhet, mattrygghet, drikkevannstilgjengelighet, sosial trygghet, få arbeidsplasser og store klimaforandringer... Jeg tenker det hadde vært fint å få barn for å få noen å elske, men jeg klarer ikke rettferdiggjøre at det er riktig valg for barnet; å bli født bare fordi jeg vil det.

Og det er vel strengt tatt barna som får konsekvensene her? 

1 minutt siden, AnonymBruker said:

sånn utenom så er det ikke barna som har slitt meg ut, men andre voksne og hvordan de har behandlet meg over tid!

Det er interessant. Hvordan har de voksne behandlet deg og slitt deg ut?

Anonymkode: f837a...9a9

[LadyGrey]

Godt å se det er flere der ute som også tenker slik. Det er så forbanna godt å vite at man slipper unna alt stresset, tidsklemma, økonomi osv osv. 

[AnonymBruker]

Så lenge man ikke har barn er «barn» en teoretisk størrelse. Man kan gjøre tankeeksperimentet og regne på økonomi, fritid etc. Når/hvis man får barn er ikke «barn», men helt mennesker som må lære og kjenne og får en helt spesiell relasjon til. For meg har det vært noe av det største i livet.  

Anonymkode: 4bee5...2f8

[AnonymBruker]

Jobber i barnehage og det har virkelig drept lysten min på barn så hardt. Gikk fra samboer fordi han ville ha barn og jeg ikke klarte tanken lenger. 90% av barna er helt normale krevende og flotte små mennesker, men de resterende er nok til at jeg passer godt på prevansjonen min. 

Anonymkode: 34894...609

[AnonymBruker]

Barna gir en kjærlighet, glede og mening jeg aldri ville vært foruten 🥰

 

Det forundrer meg at mange menneskers største frykt er å føle seg sliten. At de er villige til å gå glipp av verdens sterkeste kjærlighet bare fordi de vil sove litt ekstra om morgenen - selv om offeret bare er for 4-5 år. 

 

Helt ok å ikke ønske seg barn. Men det forundrer meg at DET er grunnen. 

Anonymkode: 3a13f...eda

[AnonymBruker]

Just now, Snorkfrøken said:

Godt å se det er flere der ute som også tenker slik. Det er så forbanna godt å vite at man slipper unna alt stresset, tidsklemma, økonomi osv osv. 

Men jeg er også veldig interessert i hvorfor alle lever sånn her når det er åpenbart at det ikke funker? Folk er jo ulykkelig og får ikke tid til hverandre eller tid til å oppleve ro på 20 år. Jeg høres kanskje idealistisk ut; men hvis jeg skal ha barn så skal jeg ikke jobbe fulltid og jeg skal ikke forholde meg til samfunnets normer.

 

Det virker som mange følger en slags bibel? "Stressa og jævlig foreldrelivet-bibelen" med de ti bud:

1. Du skal ikke leve et harmonisk liv

2. Du skal ikke være hjemme

3. Du skal ikke se familien og barna dine. 

4. Du skal ikke rekke noen ting

5. Du skal ikke bo minimalistisk

6. Du skal ikke gjøre noe med valgene dine: du skal løpe i den mølla, ikke gå.

.... Innspill?

Anonymkode: f837a...9a9

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Så lenge man ikke har barn er «barn» en teoretisk størrelse. Man kan gjøre tankeeksperimentet og regne på økonomi, fritid etc. Når/hvis man får barn er ikke «barn», men helt mennesker som må lære og kjenne og får en helt spesiell relasjon til. For meg har det vært noe av det største i livet.  

Anonymkode: 4bee5...2f8

Mine foreldre har ikke kjent meg på ekte siden jeg var 7 år og de kjenner meg egentlig ikke nå heller, så det er ingen garanti at man egentlig kjenner barna sine selv om man føler det. Jeg klandrer mine foreldre for mye, og inkludert mye av min lidelse... De skulle ha hjulpet meg psykisk.. Ikke bare fysisk. Så ja: det var sikkert artig for mine foreldre da jeg var 0-6 år før samfunnet ødela meg og jeg har slitt siden. 

Anonymkode: f837a...9a9

[AnonymBruker]

Heldigvis er det å få barn en ting man velger helt frivillig. Ja okei, unntak og uhell kan skje, eller at dem blir unnfanget gjennom vold, men det er ikke det som er temaet her. 

Hva som er egoistisk eller ikke skjønner jeg ingenting av i dette spørsmålet. Ordet egoistisk hører ikke hjemme i en debatt om å få barn, hverken på den ene eller andre siden. Man gjør det som er best for en selv og sin situasjon. Rett og slett. Mange ønsket/ønsker å få barn, men pga helsemessige, sosiale og personlige årsaker ikke kan eller ønsker å få dette. Hvorfor skal disse gå under kategorien egoistisk? Eller hvorfor skal folk som ønsker å få barn, gjerne mange barn, også kalles egoistisk? Barn er noe mer enn en gave til seg selv. Å stå i denne årelange kampen er ikke en glanspakket julegave. 
Nei, egoisme er ikke et ord som burde være en del av diskusjonen. Det burde faktisk ikke være noe diskusjon eller tabu i det hele tatt. Fritt barnevalg, burde det kalles.

Jeg unner dem som ønsker barn å få barn. Så mange som dem selv ønsker. Jeg unner også dem som ikke ønsker å få barn å leve et barnefritt liv. 

Jeg velger selv det siste. 

Anonymkode: 91a8c...8e5

[Gjest hind]

Det topper bare alt annet jeg har opplevd og følt, så ja, jeg vil si det absolutt er noe å hige etter

[AnonymBruker]

Jeg tar vare på foreldrene mine i alderdommen. Jeg håper mine barn vil gjøre det samme med meg. Gjør de ikke det så får de heller ikke arve noe særlig. Da bruker jeg opp pengene:)

Anonymkode: f7ff3...1d4

[AnonymBruker]

Å få barn er en velsignelse! ❤️ Å være en familie gir masse glede . Man kan velge bort stresset med enkle grep hvis man vil . Man kan velge å ikke leve sitt liv for å få status ( fineste bilen, største huset, at ungene er med på alle fritidsaktiviteter, dyreste ferier osv) For hver gang jeg kan glede mine barn så gir det MEG en stor glede. Ingenting er som familie. Venner ,kollegaer og annet crap er lite verdt mot en familie som stiller opp for hverandre. 

SÅ det er mulig å være lykkelig og harmonisk MED barn. 

Anonymkode: 70236...097

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tar vare på foreldrene mine i alderdommen. Jeg håper mine barn vil gjøre det samme med meg. Gjør de ikke det så får de heller ikke arve noe særlig. Da bruker jeg opp pengene:)

Anonymkode: f7ff3...1d4

🙄

Anonymkode: f837a...9a9

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barna gir en kjærlighet, glede og mening jeg aldri ville vært foruten 🥰

 

Det forundrer meg at mange menneskers største frykt er å føle seg sliten. At de er villige til å gå glipp av verdens sterkeste kjærlighet bare fordi de vil sove litt ekstra om morgenen - selv om offeret bare er for 4-5 år. 

 

Helt ok å ikke ønske seg barn. Men det forundrer meg at DET er grunnen. 

Anonymkode: 3a13f...eda

Er det 4-5 år med dårlig søvn per barn?

Anonymkode: f8464...e2d

[Gjest RødeFare]

Det som er så slitsomt med disse debattene er alle som føler sånn behov for å understreke at de har skjønt noe som ingen andre har skjønt. Disse finnes på begge sider av debatten. Eksempel: «Jeg får barn fordi jeg vet bedre enn idioter som vil angre og dø ensomme etter å ha levd et tomt liv.» Eksempel 2: «Jeg vil ikke få barn fordi jeg vet bedre enn idioter som sliter seg ut og bare vasser i bæsj og søvnløse netter.»

Ta et valg for ditt eget liv. Respekter andres valg for sine liv. Ferdig arbeid.

[Gjest hind]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Heldigvis er det å få barn en ting man velger helt frivillig. Ja okei, unntak og uhell kan skje, eller at dem blir unnfanget gjennom vold, men det er ikke det som er temaet her. 

Hva som er egoistisk eller ikke skjønner jeg ingenting av i dette spørsmålet. Ordet egoistisk hører ikke hjemme i en debatt om å få barn, hverken på den ene eller andre siden. Man gjør det som er best for en selv og sin situasjon. Rett og slett. Mange ønsket/ønsker å få barn, men pga helsemessige, sosiale og personlige årsaker ikke kan eller ønsker å få dette. Hvorfor skal disse gå under kategorien egoistisk? Eller hvorfor skal folk som ønsker å få barn, gjerne mange barn, også kalles egoistisk? Barn er noe mer enn en gave til seg selv. Å stå i denne årelange kampen er ikke en glanspakket julegave. 
Nei, egoisme er ikke et ord som burde være en del av diskusjonen. Det burde faktisk ikke være noe diskusjon eller tabu i det hele tatt. Fritt barnevalg, burde det kalles.

Jeg unner dem som ønsker barn å få barn. Så mange som dem selv ønsker. Jeg unner også dem som ikke ønsker å få barn å leve et barnefritt liv. 

Jeg velger selv det siste. 

Anonymkode: 91a8c...8e5

Helt enig. Å trekke inn egoisme blir bare dumt. Det er egoistisk å få barn, men det er like egoistisk å ikke få. Nesten alt vi mennesker gjør er et utslag av egoisme på et eller annet plan. Det er bare sånn vi er, så å bruke egoisme som et argument i en slik sak høres egentlig mest ut som et forsøk på å overbevise seg selv om at man ikke bør få barn. Vil man ikke ha barn er det bare å la være. Det er et svært personlig valg og man trenger ikke å rettferdiggjøre det for noen.