Dratt i to retninger angående flytting.

[Cookiesandcream]

Trenger innspill og tanker rundt dette, for uansett hva jeg velger blir det feil. Dette er allerede vanskelig, så vær så snill; vis hensyn!  

Saken er den at jeg har tre barn. En nesten-tenåring fra et tidligere forhold og to yngre barn med nåværende barn. Vi har vært gift i 10 år. Mannen min kommer opprinnelig fra et annet sted i landet, vi bor nå på mitt hjemsted; i en storby.

Her vi bor nå er boligprisene helt ekstreme. Vi bor derfor i en mellomstor leilighet som er veldig trang for fem mennesker. Vi kommer ikke til å ha mulighet til å kjøpe noe større - trolig ikke noensinne - om ikke vi vinner i Lotto. Den boligen vi har nå er såpass dyr at økonomien er stram. Vi har et lite nettverk her, men lite familie og kun en person som kan passe barna om det skulle være noe og da helst ikke på natt. Jobbmessig er det vanskelig, og mannen min har i mange år jobbet med urelaterte ting selv om han har lang utdannelse og brenner for faget sitt. Det har ofte gått hardt utover hans trivsel.

På hans hjemsted derimot, har vi et stort nettverk av venner og familie. Mannen min har tidligere fått konkrete jobbtilbud med god lønn og innenfor sin bransje som han har måtte takke nei til. Boligprisene er helt annerledes og vi kunne fått et flott hus for halvparten av det boligen vår koster idag. Økonomien vår hadde derfor blitt helt annerledes og vi hadde blitt kvitt mye gjeld. Vi ville svært gjerne ønsket at barna skulle vokse opp der da vi anser det som mer barnevennlig og tenker at de barna vi har sammen hadde stortrivdes og vært bedre rustet når de en gang skal ut i boligmarked og lignende. Vi hadde også kunne stilt sterkere økonomisk og vært mer til hjelp for dem også senere.

Likevel har vi blitt boende nettopp fordi vi ikke ønsker å flytte bort fra det eldste barnet. Dette barnet bor mest hos sin far og trives godt med dette. Dette er noe også barnet selv ønsker. Det er fire timers kjøring mellom byene. Lange ferier, helgebesøk både her og der er jo en selvfølge, men likevel?

Jeg er så i tvil! Å flytte er så desidert det beste valget for de to minste barna og familien som helhet, men samtidig føles det jo fryktelig feil. Hva ville dere gjort?

[AnonymBruker]

Hvor ofte er eldste hos dere da? 

Skjønner godt det er vanskelig- hadde kanskje vært litt enklere om eldste var litt eldre... Har dere pratet med han om at det er noe dere vurderer? 

Jeg vet ikke om jeg ville klart å flytte så langt vekk 🙈 Hadde han vært på vgs og snart skulle ut å studere osv ville det jo vært noe annet. 

Tenker det avhenger litt av han, hvordan tror dere han tar det- og hvor ofte er han hos dere i utgangspunktet? 

Anonymkode: 7e9d0...359

[hjärterdam]

Jeg har stått i din situasjon og valgt å flytte, jeg svarer gjerne på spørsmål og deler tanker på PM om du vil

[AnonymBruker]

5 minutter siden, FrkSvår skrev:

Jeg har stått i din situasjon og valgt å flytte, jeg svarer gjerne på spørsmål og deler tanker på PM om du vil

Hvorfor ikke svare her?

Anonymkode: 344b9...c8e

[Nerine_]

Hvordan er forholdet mellom deg og barnet ditt? Er det noen vanskelige følelser i forhold til at du har "ny" familie? 

[Cookiesandcream]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor ofte er eldste hos dere da? 

Skjønner godt det er vanskelig- hadde kanskje vært litt enklere om eldste var litt eldre... Har dere pratet med han om at det er noe dere vurderer? 

Jeg vet ikke om jeg ville klart å flytte så langt vekk 🙈 Hadde han vært på vgs og snart skulle ut å studere osv ville det jo vært noe annet. 

Tenker det avhenger litt av han, hvordan tror dere han tar det- og hvor ofte er han hos dere i utgangspunktet? 

Anonymkode: 7e9d0...359

Takk for svar! Bare annenhver helg. Så 4-6 netter i måneden. Usikker på hvordan han tar det, det kan gå litt begge veier. Vi hadde selvfølgelig gjerne ønsket å ha han med også, men det tror jeg ikke er et alternativ hverken for han eller pappaen. Men det kan jo være et alternativ på lang sikt mtp studier osv. Veldig vanskelig dette, vil ikke legge dette over på han før vi evt har bestemt oss. Har alltid tenkt vi skulle vente til han ble 18, men da er det vanskeligere for de andre barna å flytte kanskje. Passer bra nå mtp hvor de er i barnehage/skoleløp.

[hjärterdam]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke svare her?

Anonymkode: 344b9...c8e

Fordi jeg ikke ønsker å dele mine tanker med "hele verden" etter dårlig erfaring med det fra tidligere på dette forumet. ("Jeg kunne aaaaaaaaaldri" mammaene er kjipe mot oss som tar andre valg enn dem selv, og jeg orker ikke forholde meg til usakligheter )

Jeg kunne sånn sett sendt TS en PM, men nå kan de som evt senere også sitter i samme situasjon og ønsker å snakke med noen se nicket mitt og heller sende en PM de også :) 

[Cookiesandcream]

11 minutter siden, FrkSvår skrev:

Jeg har stått i din situasjon og valgt å flytte, jeg svarer gjerne på spørsmål og deler tanker på PM om du vil

Åå, det hadde vært flott! Sender deg PM. 😊

[Gjest WhisperingWind]

Hadde flyttet. Siden eldste uansett bor fast hos far så ville jeg pratet med far om heller ha litt mer i ferier og heller får litt skikkelig kvalitetstid når dere først er sammen. 

Går det buss eller tog så kan gutten fint ta turen alene på 4 timer og bli litt lenger i ferier og helligdager.

[AnonymBruker]

Hvor enkelt er det for deg å bytte jobb?

Kan dere tenke dere at mannen din søker jobber der, og så helgependler en periode, slik at ikke alle broer brennes samtidig? Hvis han har fått god jobb, og har jobbet der et halvt års tid og sett at han trives, og dere har fått oversikt over boligmarkedet der, så er det lettere å ta neste skritt. Hvis han er ettertraktet arbeidskraft der, burde det gå an å få arbeidstid der han begynner sent mandag og slutter tidlig fredag, og så jobbe inn dette i løpet av uken. 

Da skjer ting gradvis, og sønnen din vil få mer tid til å venne seg til tanken, kanskje være med og besøke stefars familie  noen helger og bli litt kjent der.

Og alt ditt samvær med sønnen din må jo ikke skje hos dere, kanskje du gjennom jobb eller annet kan være i byen der han bor en gang i måneden? Så får dere litt tid sammen bare dere to?

Anonymkode: 852d6...7c6

[Cookiesandcream]

4 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Hadde flyttet. Siden eldste uansett bor fast hos far så ville jeg pratet med far om heller ha litt mer i ferier og heller får litt skikkelig kvalitetstid når dere først er sammen. 

Går det buss eller tog så kan gutten fint ta turen alene på 4 timer og bli litt lenger i ferier og helligdager.

Ja, jeg tenker at han kan komme alle ferier, om så er. Gjerne bli hele sommeren. Tidsmessig blir det kanskje ikke så veldig stor forskjell fra nå. Kanskje han hadde fått mer ro ellers i året. Vanskelig å vite om det er et godt valg eller ikke, men det er jo ikke umulig at det hadde funket greit for alle parter.

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvor enkelt er det for deg å bytte jobb?

Kan dere tenke dere at mannen din søker jobber der, og så helgependler en periode, slik at ikke alle broer brennes samtidig? Hvis han har fått god jobb, og har jobbet der et halvt års tid og sett at han trives, og dere har fått oversikt over boligmarkedet der, så er det lettere å ta neste skritt. Hvis han er ettertraktet arbeidskraft der, burde det gå an å få arbeidstid der han begynner sent mandag og slutter tidlig fredag, og så jobbe inn dette i løpet av uken. 

Da skjer ting gradvis, og sønnen din vil få mer tid til å venne seg til tanken, kanskje være med og besøke stefars familie  noen helger og bli litt kjent der.

Og alt ditt samvær med sønnen din må jo ikke skje hos dere, kanskje du gjennom jobb eller annet kan være i byen der han bor en gang i måneden? Så får dere litt tid sammen bare dere to?

Anonymkode: 852d6...7c6

Den tanken har jeg også gjort meg. Å ta en ting av gangen. Vi har feriert der mye hvert år siden det eldste barnet var lite, så han er godt kjent og kjenner alle der godt. Og jeg hadde nok reist mye på besøk. Går både busser og tog veldig ofte, så det er ikke noe problem. Jeg hadde håpet å beholde noen jobbforbindelser her og kan jobbe freelance, så det er også en tanke jeg har gjort meg. Da hadde jeg vært veldig fleksibel, og kunne slått to fluer i et smekk.

[AnonymBruker]

Kommer an på barnet. Er ikke sikkert han har så stort behov for å se deg hver helg. Personlig hadde jeg nærere forhold med den ene forelderen enn den andre som tenåring, og jeg hadde ikke savnet den andre om den bodde langt unna. 

Anonymkode: faea6...7ad

[Cookiesandcream]

8 timer siden, Nerine_ skrev:

Hvordan er forholdet mellom deg og barnet ditt? Er det noen vanskelige følelser i forhold til at du har "ny" familie? 

Glemte å svare på denne. Litt vanskelig å svare på, synes jeg. Han har vel vært litt sjalu til tider som søsken flest, men jeg har vært sammen med mannen min så og si hele hans liv, så det er han veldig vant til. Han er også godt kjent på dette stedet, har vært der flere ganger i året siden han var liten. Han har også stemor og søsken hos sin far. 

TS

[Nerine_]

7 minutter siden, Cookiesandcream skrev:

Glemte å svare på denne. Litt vanskelig å svare på, synes jeg. Han har vel vært litt sjalu til tider som søsken flest, men jeg har vært sammen med mannen min så og si hele hans liv, så det er han veldig vant til. Han er også godt kjent på dette stedet, har vært der flere ganger i året siden han var liten. Han har også stemor og søsken hos sin far. 

TS

Har du snakket med han, og spurt hva han ønsker og tenker?

Jeg tenker bare at om han allerede syns det hele er litt sårt, så kan det kanskje bli litt værre om dere flytter...? 

Men jeg skjønner det er vanskelig for deg, og det er ikke lett å ta en avgjørelse når du har flere sider og ta hensyn til. 

[Cookiesandcream]

1 minutt siden, Nerine_ skrev:

Har du snakket med han, og spurt hva han ønsker og tenker?

Jeg tenker bare at om han allerede syns det hele er litt sårt, så kan det kanskje bli litt værre om dere flytter...? 

Men jeg skjønner det er vanskelig for deg, og det er ikke lett å ta en avgjørelse når du har flere sider og ta hensyn til. 

Nei, jeg har ikke det. Rett og slett fordi jeg ikke vil legge den bekymringen på ham dersom vi uansett ikke kommer til å gjennomføre det. Da blir det på en måte hans avgjørelse og jeg føler den er for stor for ham. Men er enig i at det er en bekymring. Er forferdelig om han føler vi forlater ham. Samtidig tenker vi selvfølgelig at han skal få eget rom og legge alt til rette for at det ikke skal føles sånn, men det har kanskje ikke så mye å si. Vanskelig dette.

Samtidig føles det litt nå som at jeg frarøver de andre barna en mye bedre oppvekst. Greit nok; de har alt de trenger materielt, masse kjærlighet og alt det, men det er klart det hadde vært best for dem å flytte. Særlig hvis man tenker fremover på ungdomstid osv. Ikke så gøy for en 16-åring å dele rom med lillesøster. Og her har vi rett og slett ikke mulighet for å få kjøpt noe annet.

 

[Nerine_]

19 minutter siden, Cookiesandcream skrev:

Nei, jeg har ikke det. Rett og slett fordi jeg ikke vil legge den bekymringen på ham dersom vi uansett ikke kommer til å gjennomføre det. Da blir det på en måte hans avgjørelse og jeg føler den er for stor for ham. Men er enig i at det er en bekymring. Er forferdelig om han føler vi forlater ham. Samtidig tenker vi selvfølgelig at han skal få eget rom og legge alt til rette for at det ikke skal føles sånn, men det har kanskje ikke så mye å si. Vanskelig dette.

Samtidig føles det litt nå som at jeg frarøver de andre barna en mye bedre oppvekst. Greit nok; de har alt de trenger materielt, masse kjærlighet og alt det, men det er klart det hadde vært best for dem å flytte. Særlig hvis man tenker fremover på ungdomstid osv. Ikke så gøy for en 16-åring å dele rom med lillesøster. Og her har vi rett og slett ikke mulighet for å få kjøpt noe annet.

 

Ja det var det jeg tenkte på, at han skal føle at han blir forlatt. Har du snakket med eksen din, om han har noen tanker om hvordan deres sønn eventuelt hadde tatt det? 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke klart å flytte fra barnet mitt. Jeg ser du har fått mange svar her hvor de synes det er greit å flytte. Jeg hadde ikke gjort det. 
Tenårene er en sårbar tid, og uansett om tenåringen tilsynelatende tar det bra, kan det skape en del såre følelser. 
Kan dere ikke vente noen år til? Det er jo ikke veldig lenge til tenåringen er voksen og klarer seg selv.

Anonymkode: c27b1...1b6

[AnonymBruker]

Er det tog mellom byene? 

Jeg vokste opp med pappa 4 timer unna- var der 1-2 helger i mnd, tok tog Ikke at det er ideelt nei, men å flytte fire timer unna betyr jo ikke nødvendigvis å bare sees i ferier. 

Anonymkode: 7e9d0...359

[AnonymBruker]

På 2.7.2019 den 9.15, Cookiesandcream skrev:

Trenger innspill og tanker rundt dette, for uansett hva jeg velger blir det feil. Dette er allerede vanskelig, så vær så snill; vis hensyn!  

Saken er den at jeg har tre barn. En nesten-tenåring fra et tidligere forhold og to yngre barn med nåværende barn. Vi har vært gift i 10 år. Mannen min kommer opprinnelig fra et annet sted i landet, vi bor nå på mitt hjemsted; i en storby.

Her vi bor nå er boligprisene helt ekstreme. Vi bor derfor i en mellomstor leilighet som er veldig trang for fem mennesker. Vi kommer ikke til å ha mulighet til å kjøpe noe større - trolig ikke noensinne - om ikke vi vinner i Lotto. Den boligen vi har nå er såpass dyr at økonomien er stram. Vi har et lite nettverk her, men lite familie og kun en person som kan passe barna om det skulle være noe og da helst ikke på natt. Jobbmessig er det vanskelig, og mannen min har i mange år jobbet med urelaterte ting selv om han har lang utdannelse og brenner for faget sitt. Det har ofte gått hardt utover hans trivsel.

På hans hjemsted derimot, har vi et stort nettverk av venner og familie. Mannen min har tidligere fått konkrete jobbtilbud med god lønn og innenfor sin bransje som han har måtte takke nei til. Boligprisene er helt annerledes og vi kunne fått et flott hus for halvparten av det boligen vår koster idag. Økonomien vår hadde derfor blitt helt annerledes og vi hadde blitt kvitt mye gjeld. Vi ville svært gjerne ønsket at barna skulle vokse opp der da vi anser det som mer barnevennlig og tenker at de barna vi har sammen hadde stortrivdes og vært bedre rustet når de en gang skal ut i boligmarked og lignende. Vi hadde også kunne stilt sterkere økonomisk og vært mer til hjelp for dem også senere.

Likevel har vi blitt boende nettopp fordi vi ikke ønsker å flytte bort fra det eldste barnet. Dette barnet bor mest hos sin far og trives godt med dette. Dette er noe også barnet selv ønsker. Det er fire timers kjøring mellom byene. Lange ferier, helgebesøk både her og der er jo en selvfølge, men likevel?

Jeg er så i tvil! Å flytte er så desidert det beste valget for de to minste barna og familien som helhet, men samtidig føles det jo fryktelig feil. Hva ville dere gjort?

Jeg er Ab over her som lurer på om dere kunne vente bare noen få år til med å flytte.

Du sier du er dratt i to retninger. For meg er det tydelig at du ikke er det. Slik jeg leser deg her så har du allerede bestemt deg for å flytte og trengte bekreftelse på at det var et godt valg. Du valgte å svare samtlige som mente du burde flytte, men overså glatt innlegget mitt.
Du ville vel egentlig ikke ha innspill, men medhold.

Jeg holder på svaret mitt, for meg er det utenkelig å flytte fra barnet mitt, og jeg forstår ikke at noen vurderer det. Det er jo ikke snakk om for alltid, men en periode, kanskje den mest sårbare tiden i et barns liv, tenårene.

Når barnet blir litt eldre, kan dere jo med god samvittighet flytte. 

Anonymkode: c27b1...1b6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er Ab over her som lurer på om dere kunne vente bare noen få år til med å flytte.

Du sier du er dratt i to retninger. For meg er det tydelig at du ikke er det. Slik jeg leser deg her så har du allerede bestemt deg for å flytte og trengte bekreftelse på at det var et godt valg. Du valgte å svare samtlige som mente du burde flytte, men overså glatt innlegget mitt.
Du ville vel egentlig ikke ha innspill, men medhold.

Jeg holder på svaret mitt, for meg er det utenkelig å flytte fra barnet mitt, og jeg forstår ikke at noen vurderer det. Det er jo ikke snakk om for alltid, men en periode, kanskje den mest sårbare tiden i et barns liv, tenårene.

Når barnet blir litt eldre, kan dere jo med god samvittighet flytte. 

Anonymkode: c27b1...1b6

Jøss, som du ser har jeg ikke dvart på innlegget under ditt heller. Har rett og slett ikke hatt tid. Jeg har overhodet ikke bestemt meg, mest sannsynlig blir det ikke til at vi gjør det nå heller. Det har vært oppe til vurdering i lang tid og hver gang har vi endt på å ikke gjøre det. Som du ser av svaret mitt lenger opp har vi alltid tenkt at vi minst vil vente til eldste er 18 år, men at det passer dårlig med de andre barnas skoleløp. Det er derfor vi nå har vurdert det igjen. Ingenting er bestemt, og jeg heller egentlig mest mot å bli. Men er selvfølgelig usikker på om vi da lar det gå på bekostning av de andre to. Takk for innspillet ditt, jeg leser og setter pris på alle, jeg har bare ikke alltid tid til å svare med en gang.

Anonymkode: 3216c...8a3