Hvordan bli enige om antall barn?

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva mener du helt seriøst han skal si, da? Om han ikke ønsker flere så gjør han jo ikke det. Og dere har jo fått 2 barn. 

Anonymkode: 5d45a...d13

Jeg mener ikke nødvendigvis at vi skal lande på at vi skal få et barn til. Jeg er bare lei meg over at han bare har bestemt for oss alle. Han vet at jeg ønsker meg flere barn, og eldste barnet vårt har også gitt uttrykk for ønske om flere søsken. Vi har ikke hatt en skikkelig saklig diskusjon om det, han bare informerer om at han er ferdig med å få barn. Ikke noe for og imot, dette tåler vi og dette tåler vi ikke osv. Bare lagt ned veto, og det er ikke noe vi vanligvis gjør. Jeg føler meg egentlig litt overkjørt av ham, men er forberedt på at det sannsynligvis ikke blir flere barn likevel. 

Anonymkode: bbbd8...72d

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her var vi frem og tilbake i et par år på om vi ønsket nr 3. Så tenkte vi skitt au, og fikk nr 3. Men det har vært forferdelig tøft. Nr 3 var kolikkbaby og har alltid hatt et voldsomt temperament og stahet (hen er nå 2 år). Når minste var baby så begynte mellomstemann i tillegg å sakke akterut i fht jevnaldrende, og har nå som 6-åring fått en autismediagnose. Mens eldstemann har havnet i en bråkeklasse etter at de måtte bytte kontaktlærer. Jeg lover deg; mannen min og jeg har på 3 år gått fra å være bekymringsløse Ken & Barbie til utslitte, ti kilo tyngre mennesker med mange sorger og bekymringer. Hvis mannen din ikke er like motivert og gira som deg; la det gå. Det skulle jeg faktisk ønske at vi hadde gjort... Selv om jeg selvfølgelig elsker mine barn og ikke ville ha vært foruten noen av dem, så suger de absolutt alt vi har av energi. Jeg har blitt en helt annen person og barna gir deg tyngre bekynringer jo eldre de blir; hbert fall om det dukker opp ting som diagnoser, mobbing osv. Vi har ikke besteforeldre i nærheten heller, noe det virker som om de fleste med tre barn er avhengige av for å få f eks ferier, dugnader, foreldremøter og helgecuper osv til å gå rundt.

Anonymkode: 1858c...60a

Takk for klokt innspill, det skal jeg ta med meg. 

Anonymkode: bbbd8...72d

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke nødvendigvis at vi skal lande på at vi skal få et barn til. Jeg er bare lei meg over at han bare har bestemt for oss alle. Han vet at jeg ønsker meg flere barn, og eldste barnet vårt har også gitt uttrykk for ønske om flere søsken. Vi har ikke hatt en skikkelig saklig diskusjon om det, han bare informerer om at han er ferdig med å få barn. Ikke noe for og imot, dette tåler vi og dette tåler vi ikke osv. Bare lagt ned veto, og det er ikke noe vi vanligvis gjør. Jeg føler meg egentlig litt overkjørt av ham, men er forberedt på at det sannsynligvis ikke blir flere barn likevel. 

Anonymkode: bbbd8...72d

Da tenker jeg at det er dette han virkelig føler, at han ikke ønsker flere. At for han er det ikke noe for og i mot, han bare føler seg helt ferdig. Jeg er sånn selv, føler meg fullstendig ferdig etter 2 barn og det vet mannen min. Hvis han føler det så sikkert så tenker han vel at det ikke er noe å diskutere frem og tilbake, han sier sin ærlige mening. 

Anonymkode: 5d45a...d13

[AnonymBruker]

Har alltid vist hvor mange barn jeg ønsker meg, sa før vi ble offisielt sammen at det var et viktig tema i mitt liv. Hvis han ikke hadde samme ønsker i livet hadde bobilen noe sammen å gjøre 

Anonymkode: 57ee6...39b

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har alltid vist hvor mange barn jeg ønsker meg, sa før vi ble offisielt sammen at det var et viktig tema i mitt liv. Hvis han ikke hadde samme ønsker i livet hadde bobilen noe sammen å gjøre 

Anonymkode: 57ee6...39b

"Problemet" er at det går an å ombestemme seg. Vi pratet om barn tidlig i forholdet, da det var uaktuelt for meg å bli sammen med en som ikke ønsket barn.

Da var begge klare på at vi ønsket to barn.

Men det er jo lett å si før man har kjent på kroppen hvordan det faktisk er å få barn, og livet kan forandre seg på andre måter, som også påvirker ønsker om barn.

Å få barn var mye tøffere enn samboeren min hadde tenkt, så etter førstemann vil han ikke ha nr 2 likevel. 

Anonymkode: 3cabc...e97

[regine]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig må man snakke sammen, men et barn er noe som bør være ønsket av begge. Det er tross alt en veldig stor forpliktelse. Det må nødvendigvis være en som ikke får ønsket sitt når man er uenige om antall, og jeg synes ikke man skal gå med på en til bare for den andres skyld. 

Anonymkode: 5d45a...d13

jeg mener også at barn bør være ønsket av begge - men begge må også ha såpass respekt for hverandre at man har en reell vilje til å snakke ordentlig om det. Det betyr at begge får mulighet til å si sin mening, at man veier fordeler og ulemper opp mot hverandre og at man respekterer at den andres ønsker også betyr noe. Sånn som TS framstiller det, så skjer jo ikke dette, fordi mannen bare sier NEI og mener at da er diskusjonen slutt. For meg (og for TS om jeg forstår henne rett) så er det et minst like stort problem som hans manglende barneønske, og det er den biten jeg personlig ville hengt meg mest opp i. Og det er også derfor jeg mener det er helt idiotisk å bare avfeie enhver diskusjon med at "Jamen, den som ikke vil må få siste ordet fordi barn må være ønsket". 

så TS: jeg ville faktisk krevd en skikkelig samtale rudnt dette med mannen, fordi det er faktisk ikke sånn at han alene bestemmer. Ei heller i denne saken. Ender det med at dere ikke får flere, så må jo han også forstå at det betyr en sorg for deg, selv om du "gir deg". Og det er noe som han også må ta innover seg, det er ikke noe som bare kan avfeies. Det vil bety noe for deres samliv om denne saken skal ligge der og gnage - for det vil den. Både at han bare bestemmer på egen hånd og at du da må håndtere din sorg alene. Skal man være sammen så må man også være villig til å dele sorgene. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, regine skrev:

jeg mener også at barn bør være ønsket av begge - men begge må også ha såpass respekt for hverandre at man har en reell vilje til å snakke ordentlig om det. Det betyr at begge får mulighet til å si sin mening, at man veier fordeler og ulemper opp mot hverandre og at man respekterer at den andres ønsker også betyr noe. Sånn som TS framstiller det, så skjer jo ikke dette, fordi mannen bare sier NEI og mener at da er diskusjonen slutt. For meg (og for TS om jeg forstår henne rett) så er det et minst like stort problem som hans manglende barneønske, og det er den biten jeg personlig ville hengt meg mest opp i. Og det er også derfor jeg mener det er helt idiotisk å bare avfeie enhver diskusjon med at "Jamen, den som ikke vil må få siste ordet fordi barn må være ønsket". 

så TS: jeg ville faktisk krevd en skikkelig samtale rudnt dette med mannen, fordi det er faktisk ikke sånn at han alene bestemmer. Ei heller i denne saken. Ender det med at dere ikke får flere, så må jo han også forstå at det betyr en sorg for deg, selv om du "gir deg". Og det er noe som han også må ta innover seg, det er ikke noe som bare kan avfeies. Det vil bety noe for deres samliv om denne saken skal ligge der og gnage - for det vil den. Både at han bare bestemmer på egen hånd og at du da må håndtere din sorg alene. Skal man være sammen så må man også være villig til å dele sorgene. 

Takk!! Dette er spot on! Vi skal ta en skikkelig diskusjon rundt det, men tenker vi får vente til minsten er litt eldre, så vi får et litt mer realistisk bilde av hvordan hverdagen blir. 

Anonymkode: bbbd8...72d

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke nødvendigvis at vi skal lande på at vi skal få et barn til. Jeg er bare lei meg over at han bare har bestemt for oss alle. Han vet at jeg ønsker meg flere barn, og eldste barnet vårt har også gitt uttrykk for ønske om flere søsken. Vi har ikke hatt en skikkelig saklig diskusjon om det, han bare informerer om at han er ferdig med å få barn. Ikke noe for og imot, dette tåler vi og dette tåler vi ikke osv. Bare lagt ned veto, og det er ikke noe vi vanligvis gjør. Jeg føler meg egentlig litt overkjørt av ham, men er forberedt på at det sannsynligvis ikke blir flere barn likevel. 

Anonymkode: bbbd8...72d

Ut fra det du har sagt tidligere har han forklart hva han mener og hvorfor. Han sier han er fornøyd med to, han orker ikke en til småbarnsfase, han vil ikke risikere en til graviditet i tilfelle det blir sykdom, komplikasjoner eller uforutsette flerlinger. Han godtar også å vente med sterilisering til minste er tre. Hva mer ønsker du å vite? Du savner en saklig diskusjon, men du vet jo alt det overnevnte. Har han vært ufin med deg mens han har sagt dette, eller hva er egentlig problemet? Hvorfor mener du at dette mangler saklighet? Det virker mer som at du vil ha en diskusjon slik at dere kan "bli enige" om å få et til barn, enn at du vil vite hvorfor han ikke ønsker flere barn.

Hvis yngste bare er 16 mnd og dere har avtalt å vente med sterilisering til barnet er tre så anbefaler jeg deg å vente med å ta diskusjonen til da.

Jeg har to barn, og vil ikke ha flere. Mannen er foreløpig enig men om han skulle ombestemt seg hadde det fortsatt vært helt uaktelt for meg. Når det kommer til barn så må det bli sånn, at den som ikke vil ha "bestemmer for alle" om det er uenighet. Hva et av de andre barna ønsker er fullstendig irrelevant, jeg synes det er rart at du nevner det her som et argument for at han overkjører alle.

Anonymkode: 2b652...35d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ut fra det du har sagt tidligere har han forklart hva han mener og hvorfor. Han sier han er fornøyd med to, han orker ikke en til småbarnsfase, han vil ikke risikere en til graviditet i tilfelle det blir sykdom, komplikasjoner eller uforutsette flerlinger. Han godtar også å vente med sterilisering til minste er tre. Hva mer ønsker du å vite? Du savner en saklig diskusjon, men du vet jo alt det overnevnte. Har han vært ufin med deg mens han har sagt dette, eller hva er egentlig problemet? Hvorfor mener du at dette mangler saklighet? Det virker mer som at du vil ha en diskusjon slik at dere kan "bli enige" om å få et til barn, enn at du vil vite hvorfor han ikke ønsker flere barn.

Hvis yngste bare er 16 mnd og dere har avtalt å vente med sterilisering til barnet er tre så anbefaler jeg deg å vente med å ta diskusjonen til da.

Jeg har to barn, og vil ikke ha flere. Mannen er foreløpig enig men om han skulle ombestemt seg hadde det fortsatt vært helt uaktelt for meg. Når det kommer til barn så må det bli sånn, at den som ikke vil ha "bestemmer for alle" om det er uenighet. Hva et av de andre barna ønsker er fullstendig irrelevant, jeg synes det er rart at du nevner det her som et argument for at han overkjører alle.

Anonymkode: 2b652...35d

Takk for saklig innspill, jeg tar det med meg. Jeg skjønner jo at jeg kan bli litt usaklig selv siden ønsket er så stort. Det jeg er mest såret av er egentlig avvisningen og at han er så kontant negativ til å få flere barn når han egentlig også sier at han tror vi fint kunne hatt flere eldre barn. Han gir meg svar når jeg stiller konkrete spørsmål, men vi har ikke hatt en diskusjon frem og tilbake om for og imot. 

Anonymkode: bbbd8...72d

[Gjest Tamsi]

Hvem er det som står for prevensjonen da? Derom der er du som har ansvaret ville jeg sagt at han får ta over og evt gå og sterilisere seg, så får han reflektert litt over hvor ferdig han faktisk er. Ingen grunn til at kvinnen skal styre med prevensjon hvis hun faktisk ønsker barn, så lenge partneren er klar over situasjonen og har mulighet til å beskytte seg fra sin side. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Tamsi skrev:

Hvem er det som står for prevensjonen da? Derom der er du som har ansvaret ville jeg sagt at han får ta over og evt gå og sterilisere seg, så får han reflektert litt over hvor ferdig han faktisk er. Ingen grunn til at kvinnen skal styre med prevensjon hvis hun faktisk ønsker barn, så lenge partneren er klar over situasjonen og har mulighet til å beskytte seg fra sin side. 

Nei det tør jeg ikke, han hadde sterilisert seg på flekken 🙈 jeg har spiral og trives godt med det, tror jeg ville fortsatt med det uansett om han steriliserte seg fordi da roer pms og mensblødninger seg veldig. Så prevensjonen er egentlig ikke et problem. 

Anonymkode: bbbd8...72d

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for saklig innspill, jeg tar det med meg. Jeg skjønner jo at jeg kan bli litt usaklig selv siden ønsket er så stort. Det jeg er mest såret av er egentlig avvisningen og at han er så kontant negativ til å få flere barn når han egentlig også sier at han tror vi fint kunne hatt flere eldre barn. Han gir meg svar når jeg stiller konkrete spørsmål, men vi har ikke hatt en diskusjon frem og tilbake om for og imot. 

Anonymkode: bbbd8...72d

Jeg skjønner at det kan være vanskelig, men hvis han sier at han kunne tenkt seg eldre barn så er det jo et lite håp der. La han få babytiden litt på avstand og rom til å kose seg med barna han har nå uten å føle presset om flere. Ro helt ned med spørsmålene og vent et år til barnet snart er tre, og be om en kveld bare dere to, og sett av tid på forhånd til å snakke om det. Siden han har nevnt risiko for sykdom osv kan det være nyttig for deg å søke opp litt statistikk på forhånd, finn ut hva sannsynlighetene er for disse tingene med tanke på alderen din, kanskje ta en helsesjekk først også.

Anonymkode: 2b652...35d

[AnonymBruker]

På 27.6.2019 den 13.12, AnonymBruker skrev:

Men hvordan ble dere enige om det? Jeg tenker jo egentlig at 3 er å møtes på midten, men det vil han ikke høre på... 

Anonymkode: bbbd8...72d

 

På 27.6.2019 den 13.55, AnonymBruker skrev:

Her var mannen også helt klar på at han ikke ønsket mer enn to barn. Han vet at jeg har hatt lyst på nr tre og at ønsket har vokst etter at minste ble 2 år. Dette er noe begge to har tenkt mye på, og mannen har gått fra et klart nei til et ja (eller tja). Han har vel fortsatt ikke skikkelig lyst på barn nr 3, men vi skal nå hvertfall prøve på tredjemann etter sommeren 😅 Det som gjorde utslag for han var vel at mitt ønske om en til er større enn hans ønske om å ikke få fler. Han er forresten heller ikke særlig opptatt av babyer og småbarn, synes de er morsomst fra toårsalderen. 

Ok, det var ingen råd herfra, men det kan være håp om du gir mannen litt tid 😊

Anonymkode: f9708...7d6

Det jeg har uthevet gjelder for oss også. Mitt ønske om nr 2 var større enn hans ønske om kun ett barn. Etter vi bestemte oss for å prøve, ble gravid på første forsøk, så han ble kastet ut i det også. Han gikk noen runder med seg selv, men han elsker jo barna sine høyere enn alt annet. Nå har vi hatt to enkle barn, som har sovet natten gjennom fra første stund omtrent. Det tror jeg nok hjelper mye på. 

Jeg har fortsatt ønsket om nr 3 i bakhodet, men jeg kjenner at jeg er fornøyd med de to vi har også. 

Anonymkode: d874c...315

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for saklig innspill, jeg tar det med meg. Jeg skjønner jo at jeg kan bli litt usaklig selv siden ønsket er så stort. Det jeg er mest såret av er egentlig avvisningen og at han er så kontant negativ til å få flere barn når han egentlig også sier at han tror vi fint kunne hatt flere eldre barn. Han gir meg svar når jeg stiller konkrete spørsmål, men vi har ikke hatt en diskusjon frem og tilbake om for og imot. 

Anonymkode: bbbd8...72d

Men dere har jo tydeligvis hørt hverandres for og imot, uansett om det kanskje ikke har kommet ut i løpet av én diskusjon men heller info hentet inn her og der. Og er du virkelig helt ærlig med deg selv når du sier at det som sårer mest er at du føler deg overkjørt? Er du sikker på at det ikke er det at du føler deg såret over at han ikke føyer seg til ditt ønske om en til? Jeg oppfatter deg som nokså usaklig som du selv også innrømmer, særlig med argumentene dine. Han stiller definitivt sterkere her synes jeg, men jeg har forståelse for at det er tøft for deg.

Anonymkode: 06ab4...a18

[AnonymBruker]

På 27.6.2019 den 12.21, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg har 2 barn sammen med min mann, ingen av oss har barn utenom. Han sier han er fornøyd med de 2 vi har, imens jeg ønsker meg i utgangspunktet 4... jeg ser at 4 barn kan bli litt mer enn det som er lurt, så jeg har justert meg ned til 3 av fornuftige årsaker. Mannen min har låst seg helt på at han ikke vil ha flere, den eneste årsaken er at han synes de første årene er så slitsomme. Han er altså enig i at vi kan håndtere flere barn i det lange løp, vi er enda unge nok til det, vi har mer enn nok plass til det og gode ressurser ellers. Hvordan skal vi bli enige? Jeg synes det er urettferdig at han bare har bestemt for hele familien at vi ikke skal ha flere barn fordi han ikke orker, men jeg skjønner jo at han kan føle seg overkjørt dersom jeg presser gjennom at vi skal få et barn til. Jeg fatter ikke hvordan vi skal komme frem til en løsning som begge kan leve med? Noen gode forslag? 

Anonymkode: bbbd8...72d

Det er mer praktisk og ha 5-6 hektiske år enn å begynne på nytt igjen hele tida så det ville være mer fornuftig å bare kjøre på. Baby tida er travel for alle uansett. Dere høster godene når de blir voksne. Og husk at ikke alle får barn så til flere barn til større sjanse for å få bli besteforeldre.

Anonymkode: 85b49...7cd

[Bokdamen]

8 timer siden, regine skrev:

så TS: jeg ville faktisk krevd en skikkelig samtale rudnt dette med mannen, fordi det er faktisk ikke sånn at han alene bestemmer. Ei heller i denne saken. Ender det med at dere ikke får flere, så må jo han også forstå at det betyr en sorg for deg, selv om du "gir deg". Og det er noe som han også må ta innover seg, det er ikke noe som bare kan avfeies. Det vil bety noe for deres samliv om denne saken skal ligge der og gnage - for det vil den. Både at han bare bestemmer på egen hånd og at du da må håndtere din sorg alene. Skal man være sammen så må man også være villig til å dele sorgene. 

Min mann sa nei til en til, jeg sa det er greit, men da må jeg få sørge på min måte over det barnet jeg ikke får (vi hadde én). Og det gjorde jeg, og min mann så at min sorg var mye større enn hans motstand mot en til. Nå er jeg halvveis i svangerskapet og han gleder seg stort til å møte datteren sin.

Er selvfølgelig overlykkelig, men om han ikke hadde ombestemt seg, ville det vært ekstremt viktig for oss som par at jeg fikk sørge ferdig. Og at han hadde støttet meg i den sorgen. 

[AnonymBruker]

Dette er i utgangspunktet noe man burde snakke om før man satser på hverandre og får barn (med forbehold om at en eller begge ombestemmer seg) 

Her ville jeg ha 0 barn og mannen 2 da vi møttes, så vi landet på et kompromiss med å få 1. Da eldste ble født ble jeg helt barnefrelst og ville ha 4, mannen ville fortsatt ha 2... Og 2 ble det. 

Anonymkode: 7d5cf...fa0

[AnonymBruker]

Jeg gjetter at Ts har to sønner og ønsker å prøve på ei jente:p

Anonymkode: 18f3f...c89

[AnonymBruker]

Jeg gikk først med på å prøve på nr4 da yngste hadde fylt 3 år. Trodde ikke jeg ville ha flere, men mannen hadde ønske om en til. Etter mye prating ville jeg også 

Anonymkode: 8a181...455

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjetter at Ts har to sønner og ønsker å prøve på ei jente:p

Anonymkode: 18f3f...c89

🙄🙄🙄🙄 (hilsen hun andre som har overtalt mannen til å få tredjemann)

Anonymkode: f9708...7d6