Hvordan bli enige om antall barn?

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg har 2 barn sammen med min mann, ingen av oss har barn utenom. Han sier han er fornøyd med de 2 vi har, imens jeg ønsker meg i utgangspunktet 4... jeg ser at 4 barn kan bli litt mer enn det som er lurt, så jeg har justert meg ned til 3 av fornuftige årsaker. Mannen min har låst seg helt på at han ikke vil ha flere, den eneste årsaken er at han synes de første årene er så slitsomme. Han er altså enig i at vi kan håndtere flere barn i det lange løp, vi er enda unge nok til det, vi har mer enn nok plass til det og gode ressurser ellers. Hvordan skal vi bli enige? Jeg synes det er urettferdig at han bare har bestemt for hele familien at vi ikke skal ha flere barn fordi han ikke orker, men jeg skjønner jo at han kan føle seg overkjørt dersom jeg presser gjennom at vi skal få et barn til. Jeg fatter ikke hvordan vi skal komme frem til en løsning som begge kan leve med? Noen gode forslag? 

Anonymkode: bbbd8...72d

[AnonymBruker]

Her har vi bare ett barn, og mannen vil ikke ha fler for det første året har vært så slitsomt.. det er forferdelig vondt og vanskelig å tenke på at jeg ikke får et barn til, og at barnet mitt ikke får søsken. 

Det er fryktelig urettferdig at én person skal bestemme for begge to, men det er ikke akkurat så lett å få til et kompromiss. Går dårlig å få en halv unge... 

Anonymkode: 3cabc...e97

[AnonymBruker]

Hva med å bli fosterforeldre for et barn? Da kan dere slippe småbarnsperioden. 

Anonymkode: 33ed5...8f6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her har vi bare ett barn, og mannen vil ikke ha fler for det første året har vært så slitsomt.. det er forferdelig vondt og vanskelig å tenke på at jeg ikke får et barn til, og at barnet mitt ikke får søsken. 

Det er fryktelig urettferdig at én person skal bestemme for begge to, men det er ikke akkurat så lett å få til et kompromiss. Går dårlig å få en halv unge... 

Anonymkode: 3cabc...e97

Føler med deg! Hvor gammelt er barnet nå? Her har mannen gått med på å vente med sterilisering til minsten er 3, så vi får snakket skikkelig om det når vi er over den travleste fasen. Men vi snakker jo om det litt innimellom likevel, og han virker bare mer og mer bestemt på at han ikke vil ha flere. 

Anonymkode: bbbd8...72d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å bli fosterforeldre for et barn? Da kan dere slippe småbarnsperioden. 

Anonymkode: 33ed5...8f6

Takk for svar! Det er faktisk noe vi har vært inne på, og som vi kommer til å vurdere mer etter hvert. Jeg ønsker meg likevel hele perioden, fra graviditet, fødsel, amming osv. Jeg er også redd for at vi skal få et fosterbarn med så store utfordringer at vi ikke kan hjelpe, evt at våre barn blir skadelidende av det. 

Anonymkode: bbbd8...72d

[AnonymBruker]

synes det er like egoistisk fra din side og ville ha flere barn.

Anonymkode: a8ded...e63

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler med deg! Hvor gammelt er barnet nå? Her har mannen gått med på å vente med sterilisering til minsten er 3, så vi får snakket skikkelig om det når vi er over den travleste fasen. Men vi snakker jo om det litt innimellom likevel, og han virker bare mer og mer bestemt på at han ikke vil ha flere. 

Anonymkode: bbbd8...72d

Han er 16 mnd. Og jeg nærmer meg 38, så har ikke kjempegod tid på å vente på at han skal ombestemme seg. Han bruker også alderen min som argument; større fare for komplikasjoner, downs og det som verre er, og flerlinger.. vi vet hva vi har, men ikke hva vi får..

Anonymkode: 3cabc...e97

[AnonymBruker]

Jeg ønsket meg 3 barn, mannen ønsket kun ett. Det ble et kompromiss på 2 barn. 

 

Anonymkode: d874c...315

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsket meg 3 barn, mannen ønsket kun ett. Det ble et kompromiss på 2 barn. 

 

Anonymkode: d874c...315

Men hvordan ble dere enige om det? Jeg tenker jo egentlig at 3 er å møtes på midten, men det vil han ikke høre på... 

Anonymkode: bbbd8...72d

[solmåneogstjerner]

Når det gjelder antall barn så må det nesten bli den som ønsker færrest som har veto. 

Ihvertfall når man er såpass bestemt på at man ikke vil ha flere. Om det ikke er så steilt så ville det jo vært naturlig om dere møttes på halvveien. Hos dere kan man jo det, du vil helst ha fire og han to. Svaret er da tre. Men du kan ikke tvinge ham til å få flere. 

Vanskelig situasjon... 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

synes det er like egoistisk fra din side og ville ha flere barn.

Anonymkode: a8ded...e63

Tja, det å ville ha flere barn ser jeg ikke på som egoistisk. Men om jeg hadde lurt ham og blitt gravid mot hans vilje hadde det jo vært egoistisk. Det er selvfølgelig ikke aktuelt å lure ham, jeg vil bare ha flere barn om vi kan være enige om det. 

Anonymkode: bbbd8...72d

[AnonymBruker]

Det er jo nesten bare slik at den som ikke vil ha flere står sterkest her, da det er en svært dårlig ide og ikke minst dårlig gjort mot et eventuelt barn å presse dette på en som ikke ønsker flere. Her ønsker mannen 3, mens for meg er det helt uaktuelt med flere enn de 2 vi har. Jeg forstår mannen din sånn sett, synes det er rimelig slitsomt med småbarna perioden og den varer jo en stund. Orker ikke "bare overleve" for å få enda en, ønsker å leve her og nå også og kunne gi de vi har alt av overskudd. 

Anonymkode: 5d45a...d13

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker said:

Her har vi bare ett barn, og mannen vil ikke ha fler for det første året har vært så slitsomt.. det er forferdelig vondt og vanskelig å tenke på at jeg ikke får et barn til, og at barnet mitt ikke får søsken. 

Det er fryktelig urettferdig at én person skal bestemme for begge to, men det er ikke akkurat så lett å få til et kompromiss. Går dårlig å få en halv unge... 

Anonymkode: 3cabc...e97

Jeg forstår ditt ønske om et barn til, men du bør bare skal respektere hva mannen mener. Hi har 2 friske barn og jeg synes ikke det burde være en kamp for et tredje. 

Når en kvinne blir gravid, så er det også fryktelig urettferdig at én person skal bestemme for begge to. Om mannen vil ha barn og kvinnen ikke vil, da blir det abort. Om mannen ikke vil ha barn og kvinnen vil, da blir det barn. 

Se for dere den tråden her hvor menn samles og diskuterer hvordan man skal få en kvinne til å ta abort eller bære frem et barn mot hennes vilje. Hvordan vi skal komme frem til en løsning som begge kan leve med? Noen gode forslag? 

Bare en sammenligning.

Anonymkode: caccb...5f0

[AnonymBruker]

Her var mannen også helt klar på at han ikke ønsket mer enn to barn. Han vet at jeg har hatt lyst på nr tre og at ønsket har vokst etter at minste ble 2 år. Dette er noe begge to har tenkt mye på, og mannen har gått fra et klart nei til et ja (eller tja). Han har vel fortsatt ikke skikkelig lyst på barn nr 3, men vi skal nå hvertfall prøve på tredjemann etter sommeren 😅 Det som gjorde utslag for han var vel at mitt ønske om en til er større enn hans ønske om å ikke få fler. Han er forresten heller ikke særlig opptatt av babyer og småbarn, synes de er morsomst fra toårsalderen. 

Ok, det var ingen råd herfra, men det kan være håp om du gir mannen litt tid 😊

Anonymkode: f9708...7d6

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her var mannen også helt klar på at han ikke ønsket mer enn to barn. Han vet at jeg har hatt lyst på nr tre og at ønsket har vokst etter at minste ble 2 år. Dette er noe begge to har tenkt mye på, og mannen har gått fra et klart nei til et ja (eller tja). Han har vel fortsatt ikke skikkelig lyst på barn nr 3, men vi skal nå hvertfall prøve på tredjemann etter sommeren 😅 Det som gjorde utslag for han var vel at mitt ønske om en til er større enn hans ønske om å ikke få fler. Han er forresten heller ikke særlig opptatt av babyer og småbarn, synes de er morsomst fra toårsalderen. 

Ok, det var ingen råd herfra, men det kan være håp om du gir mannen litt tid 😊

Anonymkode: f9708...7d6

Takk! Høres ut som jeg må gi både ham og meg selv litt tid 🙂

Anonymkode: bbbd8...72d

[regine]

Og jeg syns det er altfor lettvint å si at «den som ikke vil har veto». Nei, dette er faktisk noe to stykker som lever sammen skal bli enige om. Det må gå an å snakke om når man har ulike ønsker hva gjelder antall, og ut fra det finne ut det beste for begge. Kanskje ender det med at man ikke får en til, men det kan også ende med at man gjør det. BEGGES ønsker er jo like legitime, så da må man faktisk snakke sammen og ikke bare trumfe gjennom sitt eget syn. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, regine skrev:

Og jeg syns det er altfor lettvint å si at «den som ikke vil har veto». Nei, dette er faktisk noe to stykker som lever sammen skal bli enige om. Det må gå an å snakke om når man har ulike ønsker hva gjelder antall, og ut fra det finne ut det beste for begge. Kanskje ender det med at man ikke får en til, men det kan også ende med at man gjør det. BEGGES ønsker er jo like legitime, så da må man faktisk snakke sammen og ikke bare trumfe gjennom sitt eget syn. 

Det er dette som plager meg mest. Han har bare bestemt seg for at han ikke skal ha flere, uten å ta hensyn til at jeg har et stort ønske om flere barn. Vanligvis er han veldig hensynsfull, men ikke på dette området. Jeg tror ikke han har forstått hvor viktig dette er for meg, men jeg må nok vente litt til før jeg tar en alvorlig prat med ham om alt dette. 

Anonymkode: bbbd8...72d

[AnonymBruker]

18 minutter siden, regine skrev:

Og jeg syns det er altfor lettvint å si at «den som ikke vil har veto». Nei, dette er faktisk noe to stykker som lever sammen skal bli enige om. Det må gå an å snakke om når man har ulike ønsker hva gjelder antall, og ut fra det finne ut det beste for begge. Kanskje ender det med at man ikke får en til, men det kan også ende med at man gjør det. BEGGES ønsker er jo like legitime, så da må man faktisk snakke sammen og ikke bare trumfe gjennom sitt eget syn. 

Selvfølgelig må man snakke sammen, men et barn er noe som bør være ønsket av begge. Det er tross alt en veldig stor forpliktelse. Det må nødvendigvis være en som ikke får ønsket sitt når man er uenige om antall, og jeg synes ikke man skal gå med på en til bare for den andres skyld. 

Anonymkode: 5d45a...d13

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er dette som plager meg mest. Han har bare bestemt seg for at han ikke skal ha flere, uten å ta hensyn til at jeg har et stort ønske om flere barn. Vanligvis er han veldig hensynsfull, men ikke på dette området. Jeg tror ikke han har forstått hvor viktig dette er for meg, men jeg må nok vente litt til før jeg tar en alvorlig prat med ham om alt dette. 

Anonymkode: bbbd8...72d

Men hva mener du helt seriøst han skal si, da? Om han ikke ønsker flere så gjør han jo ikke det. Og dere har jo fått 2 barn. 

Anonymkode: 5d45a...d13

[AnonymBruker]

Her var vi frem og tilbake i et par år på om vi ønsket nr 3. Så tenkte vi skitt au, og fikk nr 3. Men det har vært forferdelig tøft. Nr 3 var kolikkbaby og har alltid hatt et voldsomt temperament og stahet (hen er nå 2 år). Når minste var baby så begynte mellomstemann i tillegg å sakke akterut i fht jevnaldrende, og har nå som 6-åring fått en autismediagnose. Mens eldstemann har havnet i en bråkeklasse etter at de måtte bytte kontaktlærer. Jeg lover deg; mannen min og jeg har på 3 år gått fra å være bekymringsløse Ken & Barbie til utslitte, ti kilo tyngre mennesker med mange sorger og bekymringer. Hvis mannen din ikke er like motivert og gira som deg; la det gå. Det skulle jeg faktisk ønske at vi hadde gjort... Selv om jeg selvfølgelig elsker mine barn og ikke ville ha vært foruten noen av dem, så suger de absolutt alt vi har av energi. Jeg har blitt en helt annen person og barna gir deg tyngre bekynringer jo eldre de blir; hbert fall om det dukker opp ting som diagnoser, mobbing osv. Vi har ikke besteforeldre i nærheten heller, noe det virker som om de fleste med tre barn er avhengige av for å få f eks ferier, dugnader, foreldremøter og helgecuper osv til å gå rundt.

Anonymkode: 1858c...60a