Urimelig reaksjon av min samboer ?

[Brunello]

2 timer siden, Sinsiew skrev:

Barnets rom er barnets rom, og din samboer har ingen ting der å gjøre. 

At din samboer er så psykisk ustabil at han oppfører seg som det min ettåring i trassalder gjør, er langt fra normal oppførsel. 

Fellesarealer= samboer kan kreve rydding

Privat rom= samboer har ingen ting på din datters pikerom å gjøre. 

De voksne i huset har selvsagt rett til å gå inn i alle rom i huset. Det er ikke slik at barna kan bestemme alt på rommet sitt. Jeg mener faktisk at de voksne plikter å gå inn på rommet med ukene mellomrom. Ikke for å dnoke, men for å vide at de er til stede for barnet.

Det er selvsagt feil reaksjon som velges. Han burde ha beordrer barnet inn på rommet med beskjed om å ikke komme ut før rommet var ryddig. Som mange påpeker er rydding av rom noe som normalt tar en time eller to. Ikke mange dager.

 

[Antoinette]

Sier ikke at samboers oppførsel var OK men hva slags folk er det som rydder i tre dager og fortsatt ser det jævlig ut??? Det rommet må ha vært motbydelig!!

 

 

[Sinsiew]

15 minutter siden, Brunello skrev:

De voksne i huset har selvsagt rett til å gå inn i alle rom i huset. Det er ikke slik at barna kan bestemme alt på rommet sitt. Jeg mener faktisk at de voksne plikter å gå inn på rommet med ukene mellomrom. Ikke for å dnoke, men for å vide at de er til stede for barnet.

Det er selvsagt feil reaksjon som velges. Han burde ha beordrer barnet inn på rommet med beskjed om å ikke komme ut før rommet var ryddig. Som mange påpeker er rydding av rom noe som normalt tar en time eller to. Ikke mange dager.

 

Mor og far kan gå inn på rom som de vil til sine barn. 

Ts sin samboer er ikke mor eller far. Og vet du, om de ikke har vært samboere så lenge, er det i hvert fall ikke OK. 

Ts sin samboer har ingen ting med ts' barn sitt rom å gjøre. Ts har. Hun er mor. 

 

[Clefable]

Han høres klin kokos ut. Jeg skjønner ikke at han reagerer sånn på rommet til barnet. Det at det var foran barnet selv, og svigerforeldrene, er jo det verste. Å begynne rive ned ting på andres rom er ikke greit.

[Brunello]

22 minutter siden, Sinsiew skrev:

Mor og far kan gå inn på rom som de vil til sine barn. 

Ts sin samboer er ikke mor eller far. Og vet du, om de ikke har vært samboere så lenge, er det i hvert fall ikke OK. 

Ts sin samboer har ingen ting med ts' barn sitt rom å gjøre. Ts har. Hun er mor. 

 

De bor i samme hus. De voksne skal passe på. Mener du at barna kan gjøre hva de vil når biologisk foreldet ikke er til stede?

[AnonymBruker]

Jeg ser mange skriver at det er greit så lenge det er hygienisk. Hvordan kan det være hygienisk når han har ryddet rommet i 3 dager og det fortsatt er jævlig? Løfter han på alt rotet jevnlig og støvsuger og vasker før han slipper det ned igjen? Tar han jevnlig ut matbokser og søppel vasker det og legger det tilbake på rommet der han fant det etterpå?

Anonymkode: 1172c...6e3

[Sinsiew]

27 minutter siden, Brunello skrev:

De bor i samme hus. De voksne skal passe på. Mener du at barna kan gjøre hva de vil når biologisk foreldet ikke er til stede?

Har jeg sagt det, eller tillegger du meg meninger jeg ikke har?

Eller er det forskjell på privat rom, og ellers i huset hva gjelder rot? 

Det er langt mellom "gjøre hva man vil" og uryddig rom, altså. 

De voksne skal passe på, men barnets rom trenger ikke mors samboer å gå inn på med mindre det er nødvendig. 

 

[AnonymBruker]

Ts her: 

vi har bodd sammen i mange år, så han er ikke en fremmed, random fyr. Og mitt barn og han har til vanlig en fin relasjon. 

Jeg er fullstendig klar over at hans frustrasjon bunner i at jeg ikke har fulgt opp avtalene med han ang barnets plikter. 

Jeg synes at han har like stor tilgang til barnets rom når han i det daglige fungerer som er far. 

Her vi bor varer skolen ut denne uka  

Det er bare timingen og reaksjonen hans jeg ble sjokkert over. 

Anonymkode: 76595...501

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her: 

vi har bodd sammen i mange år, så han er ikke en fremmed, random fyr. Og mitt barn og han har til vanlig en fin relasjon. 

Jeg er fullstendig klar over at hans frustrasjon bunner i at jeg ikke har fulgt opp avtalene med han ang barnets plikter. 

Jeg synes at han har like stor tilgang til barnets rom når han i det daglige fungerer som er far. 

Her vi bor varer skolen ut denne uka  

Det er bare timingen og reaksjonen hans jeg ble sjokkert over. 

Anonymkode: 76595...501

For å være helt ærlig så kan det høres ut som det er flere ting du «lar gå» i oppfølgingen av ditt barn som kan være utfordrende for ny partner. For et sånt sinne bunner i mer enn et utryddet rom. Som voksen i sitt eget hjem forelder eller steforelder skal man respekteres, dette går begge veier og du har ikke fulgt opp, det er neppe første gang. Det var vel nok nå da...

Lytt, diskuter og kom frem til en god løsning for alle parter!!! Verken barnet eller dine foreldre tok skade av utblåsningen. Gå til mannen din, si unnskyld og si at det såret deg at han tok raseriet sitt ut slik han gjorde. 

 

Anonymkode: bb8ac...40f

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her: 

vi har bodd sammen i mange år, så han er ikke en fremmed, random fyr. Og mitt barn og han har til vanlig en fin relasjon. 

Jeg er fullstendig klar over at hans frustrasjon bunner i at jeg ikke har fulgt opp avtalene med han ang barnets plikter. 

Jeg synes at han har like stor tilgang til barnets rom når han i det daglige fungerer som er far. 

Her vi bor varer skolen ut denne uka  

Det er bare timingen og reaksjonen hans jeg ble sjokkert over. 

Anonymkode: 76595...501

Men hvordan synes du selv at utbruddet hans er?

Anonymkode: 781f2...86a

[AnonymBruker]

Kan det være at han er egentlig sur fordi dere har besøk? 

Anonymkode: 1a8f8...3c3

[AnonymBruker]

Det kan nok hende at det ligger mer bak oppførselen enn "bare" ett uryddig tenåringsrom.

Men, dette er ikke akseptabel oppførsel, og det av flere grunner. For det første har man ett viss krav på privatliv, og det å gå inn på barnas rom sånn helt uinvitert er ikke ok. Så lenge det ikke flyter søppel så er det ikke han som bor der, men barnet. For det andre gjøres det med gjester i hus. Noen syns kanskje det er helt okei at man kan vise sinne også når andre er tilstede, men det vitner også om en mangel på respekt for både deg, barnet og gjestene.

Så beskriver du "nedriving" av veggene. Virkelig ikke ok.

Min reaksjon på dette ville være å la det ligge til gjestene var dratt. Deretter ville jeg tatt opp at jeg har ikke glemt episoden, og dette er ikke akseptabelt i mitt hus. Greit nok at man har en avtale, men reaksjonen på brudd på en avtale er å si "vi hadde en avtale og jeg ser ikke at denne har blitt fulgt" IKKE å hyle og skrike og rive ned ting. Min erfaring for å unngå mest mulig krangel er å gi aksept for den andres ståsted og belyse det fra min side på en saklig måte. Det blir så mye enklere når man kan snakke rolig sammen med respekt for hverandres meninger.

Jeg ville også ha gjort det veldig klart lignende oppførsel ser vi ikke i dette huset igjen og at rommet til barnet er rommet til barnet. Det kan dekoreres som barnet vil. Hvis det ikke er okei må vi se på alternative løsninger, som at vi flytter fra hverandre. Du må altså sette verdi på deg selv og dine ord men på en respektfull måte.

 

Til dere som mener at steforeldre ikke skal ta del i oppdragelse. Steforelderen bor sammen med barnet og må få kunne ta del i barnets liv, det inkluderer oppdragelse og evt avstraffelse, men må være innenfor den forelderens rammer. Ellers er man jo ett barn og en voksen som bor sammen uten samhandling.

Anonymkode: f6e89...a8a

[Kittykat]

Uansett hvor mange dager barnet har brukt på å rydde, så er denne reaksjonen helt hinsides. Ja, man kan bli frustrert når barnet ikke følger avtalen, men å rive ned bilder og andre ting er å overreagere! Jeg hadde eksplodert på samboeren min og bedt han om å roe seg kraftig ned. Det verste er at han reagerer sånn med andre folk tilstede. 

Dette kan ende opp med at barnet blir redd samboeren din og så blir det dårlig stemning i hjemmet. Her må du snakke sammen med samboeren og forklare det at han er den voksne og kan ikke eksplodere på den måten. Og ja, jeg vet hvordan det er. Har 3 barn selv.

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den fremmede mann i huset?! Hjelpes, er det slik man skal se på steforeldre? 😳 

Du må ta tak, rydde rommet skikkelig sammen med datteren din. Hun kan tydeligvis ikke rydde, og da må du lære henne det. En ryddeplan på veggen hjelper null og niks dersom det fortsatt er matbokser på rommet etter tre dager. Jeg skjønner godt at samboeren din blir irritert når du er så tafatt i oppfølgingen. 

MEN han overreagerer veldig. Han har ingen rett til å rive ned ting fra veggene eller kaste ting. Han skal ikke bli sint for småting, og han skal ikke gjøre barn utrygge. Du er nødt til å ta tak her også. Fortell ham klart og tydelig hvor grensene går, og sørg for at han forstår at han har gått langt over grensene denne gangen. 

Jeg er stemor og biologisk mor. Jeg går inn på rommene til mine 12-åringer som jeg vil. Er de hjemme banker jeg på først. Rommene er i MITT hus, så jeg har full rett til å gå inn der. Snoke gjør jeg ikke, og det vet mine unger godt. De får beskjed om å rydde, og gjør de det ikke vet de at jeg kommer til å gjøre det. I den alderen er det ikke så veldig kult at mamma/stemor rydder, finner skitne truser under senga og åpner skuffer for å legge på plass ting, så det gjør mine barn selv. Da holder jeg meg unna. Min stedatter er opptatt av privatliv, hennes skuffer har jeg aldri vært i. Hun rydder selv. Min sønn er ikke så nøye på det, så der rydder jeg stadig vekk.

Det handler om kommunikasjon, og her har du feilet. Brett opp ermene og ta tak. Det er du som er bindeleddet mellom disse to menneskene, det er du som er grunnen til at de bor sammen. Dermed er det ditt ansvar. 

Anonymkode: bd007...650

Åhh, jeg ville nok elsket det om du var min mor, jeg hadde aldriiii kommet til å rydde rommet mitt hvis jeg visste at mamma gjorde det om jeg ikke gjorde det selv 😄 Du lærer jo barna at om det ikke blir ryddet så får det ingen større konsekvens enn at man kommer hjem til ett ferdigvaska rom. Simsalabim, så har man kommet unna det arbeidet uten konsekvens. Da blir de ofte slik som noen kompiser, hvis mødre kommer hver onsdag og vasker leilighetene til de i en alder av 30.

Anonymkode: f6e89...a8a

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her: 

vi har bodd sammen i mange år, så han er ikke en fremmed, random fyr. Og mitt barn og han har til vanlig en fin relasjon. 

Jeg er fullstendig klar over at hans frustrasjon bunner i at jeg ikke har fulgt opp avtalene med han ang barnets plikter. 

Jeg synes at han har like stor tilgang til barnets rom når han i det daglige fungerer som er far. 

Her vi bor varer skolen ut denne uka  

Det er bare timingen og reaksjonen hans jeg ble sjokkert over. 

Anonymkode: 76595...501

Jeg har vokst opp med vold i nære relasjoner - samboeren til min mor kunne finne på å knuse møbler og slå henne ganske voldsomt. Jeg ble også tildels truet.

Nå er jeg voksen, og er selv i langvarig forhold med felles barn (og vi har virkelig hatt våre nedturer iløpet av de 19 årene).

Oppførselen samboeren din utviste synes jeg var i grenseland for det jeg ville tenkt kunne eskalere, og det er helt ute av proporsjoner. 

Han ydmyker deg foran andre, og gjør barnet redd. Hadde jeg vært på besøk og fått se noe slikt hadde jeg antatt at det lå noe mer under, og at det muligens var et skadelig forhold med mulig psykisk nedbryting. Om man gjør sånn foran andre, hva gjør man ikke da i enerom. 

Jeg hadde ikke akseptert dette. 

Det er helt greit at han blir flau og oppgitt om det flyter muggen mat, skitne truser og regelrett søppel over hele rommet. Det er også helt greit om det ble en diskusjon generelt, og at tenåringen var høylytt og gretten. Det er og helt greit om både han og du ble gretne som følge av å måtte mase hele tiden (det gjør tross alt alle foreldre til absolutt alle barn og tenåringer i hele landet).

Dette her derimot, det er ukseptabelt. Og det ligger helt definitivt noe mer under, enten ved at han skjuler noen sier ifht sinne eller at han er så lut lei dere begge og familien din at han ikke engang gidder å ta seg sammen.

Anonymkode: c15fd...3ec

[Brunello]

Synes enkelte krisemaksimerer litt mye her, og tillegger mannen en del egenskaper han ikke har. Det er ingen holdepunkter for å si st han er voldelig, driver med psykisk terror eller har andre personlighetstrekk som medfører at han er en fare for samboer og stedatter. Mannen har bare blitt forbanna på grunn av en stedatter som gir fullstendig faen, en kone som ikke evner å si fra og en masete svigermor som okkuperer stua. Alle kan utagerende da. Det er ikke brukt vold. Han har bare vært litt streng, noe som åpenbart er nødvendig.

[Calypso]

På 26.6.2019 den 22.06, AnonymBruker skrev:

Jeg har et barn som er rett før tenåring og veldig pre-teen i oppførselen

Anonymkode: 76595...501

Høres ut som at du sliter med en samboer som også er pre-teen...

Altså, jeg skjønner godt at han blir sur når ungen ikke rydder som avtalt, jeg husker foreldrene mine ble sinte på meg hele tiden da jeg var på den alderen fordi jeg ikke ryddet (endte med at jeg skjøv alt rotet under senga for å få fred, funket helt til jeg ble avslørt)... men når det er sagt så ville dem aldri marsjert inn på rommet mitt og revet ned ting fra veggene mine og denslags, når jeg tenker meg om så hadde jeg nok blitt veldig skremt av slik oppførsel på den alderen.

[AnonymBruker]

At han orker!

Dere har tydeligvis helt forskjellige tanker om  orden, og når barnet er en slums og du ikke gjør noe med det, så er du antagelig også en slums.

Han burde flytte og få et enklere liv for seg selv.

Anonymkode: 7eddc...d5f