Den store enebarnstråden

[AnonymBruker]

Vi er også i slutten av tredveåra, og redd for den økte faren for all slags komplikasjoner, downs og det som verre er, og flerlinger..

Anonymkode: 2132d...cc5

[Gjest WhisperingWind]

Koser oss med han vi har. Får enda bedre tid og økonomi med bare en og han trives med å ha vår oppmerksomhet 100%.

[AnonymBruker]

samboer har to barn fra før, og med vårt fellesbarn så blir det nok, selv om jeg egentlig kunne tenkt meg en til.

Anonymkode: 20b4d...528

[MarianneE]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du vil vel kanskje ikke gå gjennom denne slitsomme småbarnsfasen igjen? Var det deilig når hun endelig ble stor? (Eller kanskje hun fortsatt er baby)

Anonymkode: 95f67...570

Jeg er snart 41 og ungen er 12, jeg er veldig, veldig ferdig med produksjonen!

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Autisme?

Anonymkode: 95f67...570

Nei, et sjeldent syndrom som kan videreføres .

Anonymkode: 1fd98...27f

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble forlatt av min ex når jeg ble gravid så jeg ble en nybakt mor samtidig som jeg ble alenemor. Det holder med min elskede datter, trenger ikke flere barn.

Anonymkode: addd6...410

Når skjedde det? Lenge siden? I såfall, har du funnet en ny mann?

Anonymkode: 95f67...570

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

samboer har to barn fra før, og med vårt fellesbarn så blir det nok, selv om jeg egentlig kunne tenkt meg en til.

Anonymkode: 20b4d...528

Jeg er i akkurat samme situasjon. Men i tillegg hadde jeg en vanskelig fødsel, og jeg tror ikke jeg vil gå gjennom det + en graviditet igjen. Jeg begynner også å bli litt for gammel til å få barn. Så det er vel egentlig mange grunner. 

Jeg er litt lei meg for at barnet mitt aldri får jevnaldrende søsken (halvsøsknene er mye eldre). 

Men jeg er overlykkelig for at barnet mitt ble til, og for de to bonusbarna mine! ☺️ Og det er vel ingen ulempe å være attpåklatt/«enebarn»!

Anonymkode: 0d119...734

[Aurora Borealis]

Fødsel fra helvete med stort blodtap og operasjonsstue for meg og på intensiven for baby. Mannen så alt og satt foten ned for flere fødsler. 

Sørget i mange år. Nå har jeg slått meg til ro og koser meg med vårt unike barn. 

[AnonymBruker]

Barneautisme, adhd og CP... Har hendene fulle 😊 samboer har 4 da så det er jo gøy. 

Anonymkode: 3234e...de2

[AnonymBruker]

Jeg fikk så alvorlig fødselsdepresjon med sønnen min at jeg hadde helt seriøse planer om å gi han fra meg De tre første månendene gråt jeg konstant,hadde dårlig samvitighet og ingen morsfølese. Følte meg som ett forferdelig menneske som ikke ønsket å ta meg av min egen sønn! Er livredd for å bli så deprimert igjen så vurderer å ikke få flere barn,selv om jeg egentlig kunne ønske ett barn til. Nå er sønnen 7 år foresten å han betyr alt for meg!

Anonymkode: bab17...a73

[bib_84]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vår er bare 16 mnd, men mannen har bestemt at han ikke orker en til, og jeg føler vel litt på det samme.

Vi takler stress og kav dårlig. Vi synes vi sliter allerede med bare ett barn

 Vi er redde hverdagen vil bli bare stress, irritabilitet, og dårlig stemning i heimen om vi skal ha et til. Og det vil vi ikke.

Jeg skulle så inderlig gjerne kunnet gi barnet mitt både søsken OG en harmonisk oppvekst, men jeg er redd vi ikke klarer det. Så da tenker jeg det er bedre, også på lang sikt, å være enebarn med et godt og harmonisk hjem, enn å ha søsken med vokse opp i et hjem med kronisk dårlig stemning.

Anonymkode: 2132d...cc5

Skjønner veldig godt at dere føler det slik, men dere behøver jo ikke bestemme dere allerede? Det gikk to og et halvt år før jeg orket tanken på et barn til - og ja, det ble kaos all over again, men vi taklet det på en helt annen måte. Det hjelper å ha vært igjennom det en gang før, overgangen blir ikke så stor 😊

Harmoni er det vel generelt lite av i de fleste småbarnsfamilier (isåfall er det i korte blaff 😅) så ikke forvent for mye av dere selv. Legg lista litt lavere og prøv å aksepter mangelen på kontroll - da blir det litt mindre irritabilitet og dårlig stemning. Det tar tid å lære seg, men det går 👍🏻

Endret 27. juni 2019 av bib_84

[AnonymBruker]

11 timer siden, bib_84 skrev:

Skjønner veldig godt at dere føler det slik, men dere behøver jo ikke bestemme dere allerede? Det gikk to og et halvt år før jeg orket tanken på et barn til - og ja, det ble kaos all over again, men vi taklet det på en helt annen måte. Det hjelper å ha vært igjennom det en gang før, overgangen blir ikke så stor 😊

Harmoni er det vel generelt lite av i de fleste småbarnsfamilier (isåfall er det i korte blaff 😅) så ikke forvent for mye av dere selv. Legg lista litt lavere og prøv å aksepter mangelen på kontroll - da blir det litt mindre irritabilitet og dårlig stemning. Det tar tid å lære seg, men det går 👍🏻

Jeg er 38, så vi har ikke masse tid på oss for å vente på orken... og mannens bekymringer i forhold til alderen min, blir jo bare mer og mer berettiget jo lenger vi venter. Skulle gjerne vært fem år yngre

Anonymkode: 2132d...cc5

[AnonymBruker]

På 26.6.2019 den 23.07, AnonymBruker skrev:

Fordi tråden er for de med bare ett barn. DERFOR.

Makan til alt man skal pirke på 🙄

Jeg er heller ikke ts.

Anonymkode: addd6...410

Tviler på at TS selv er i situasjonen når spørsmålet bare er «hvorfor». 

Dersom jeg selv ønsket å stoppe ved ett barn så måtte det vært pga tøft samlivsbrudd eller at barnet (evt jeg eller mannen) hadde en såpass utfordrende helse at det knapt fungerte i hverdagen med oss selv og ett barn. 

Om jeg ble singel nå/etterhvert går det jo selvsagt på alder, men jeg tviler på at psyken min hadde taklet enda flere år med prøverør/hormoner/miste underveis osv. Jeg gjør dette i en periode med mannen min, men det hadde vært uaktuelt i et nytt forhold.

Hvorfor 1 blir det samme svaret for meg som «hvorfor 2 og ikke 3/4/5/6/7/8». Kapasitet, økonomi, livssituasjon etc. 

Anonymkode: a3776...986

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er også i slutten av tredveåra, og redd for den økte faren for all slags komplikasjoner, downs og det som verre er, og flerlinger..

Anonymkode: 2132d...cc5

Du vet at det er flest kvinner i 20-årene som opplever dette? 

Sjansen øker ikke signifikant og dramatisk i slutten av 30-årene. Den er alltid tilstede. 

Anonymkode: a3776...986

[heipådegsann]

Her vil ikke samboeren min ha flere. Jeg ønsker det veldig sterkt selv, og sliter enda med å akseptere det, men prøver så godt jeg kan.

Jeg elsker samboeren min for høyt til å  forlate han for å prøve med noen andre. Og vil heller ha en bitteliten kjernefamilie, enn mine dine og våre. Er ihvertfall det jeg tenker per dags dato etter å ha gått noen runder med meg selv.

Angrer nok litt på at barneønske ikke var noe av det første jeg dro opp i datingperioden, så hadde jeg kanskje sikret meg en mann med samme ønsker for livet. Hadde jeg kunnet gjort alt om igjen hadde jeg gjort det. Men jeg møtte samboeren min når jeg var 17år - lenge før barn var noe jeg tenkte på.

Også har jeg jo ett utrolig herlig barn som jeg er kjempeglad i. Har mulighet til å gi han alt av overskuddet mitt. Selv om jeg vet det aldri kan erstatte ett søsken.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, heipådegsann skrev:

Her vil ikke samboeren min ha flere. Jeg ønsker det veldig sterkt selv, og sliter enda med å akseptere det, men prøver så godt jeg kan.

Jeg elsker samboeren min for høyt til å  forlate han for å prøve med noen andre. Og vil heller ha en bitteliten kjernefamilie, enn mine dine og våre. Er ihvertfall det jeg tenker per dags dato etter å ha gått noen runder med meg selv.

Angrer nok litt på at barneønske ikke var noe av det første jeg dro opp i datingperioden, så hadde jeg kanskje sikret meg en mann med samme ønsker for livet. Hadde jeg kunnet gjort alt om igjen hadde jeg gjort det. Men jeg møtte samboeren min når jeg var 17år - lenge før barn var noe jeg tenkte på.

Også har jeg jo ett utrolig herlig barn som jeg er kjempeglad i. Har mulighet til å gi han alt av overskuddet mitt. Selv om jeg vet det aldri kan erstatte ett søsken.

Samme situasjon som meg.. jeg hadde praten, men han ombestemte seg etter første barnet og ville ikke ha flere likevel.

Anonymkode: 2132d...cc5

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vet at det er flest kvinner i 20-årene som opplever dette? 

Sjansen øker ikke signifikant og dramatisk i slutten av 30-årene. Den er alltid tilstede. 

Anonymkode: a3776...986

Det er ikke riktig. Fra fhi: omtrent halvparten av svangerskapene med downs forekommer hos kvinner under 35. Årsaken er at det først og fremst er kvinner mellom 25 og 35 som blir gravide og føder barn.

Det er altså fordi flest kvinner i den alderen føder at de da føder flest barn med downs...

Det er omtrent 20 ganger så høy risiko for å få er barn med downs etter fylte 40, sammenlignet med kvinner i alder 20-24. 

For kvinner i 20-årene er risikoen 1:1500, for kvinner på 35 1:400, og kvinner på 40 1:100... 

Jeg har altså nærmere 1% sjanse for å få et barn med downs.

 

Anonymkode: 2132d...cc5