Datteren min sitt dårlige humør begynner å tære på meg...

[AnonymBruker]

Hun er 13 år og er sur og grinete nesten hele tiden. Det aller meste hun sier blir sagt i en sur tone. Selv om ingen er sure på henne. I tillegg til dette kan hun være frekk og ufin om hun ikke får det akkurat som hun vil. Hun bor på rommet sitt, og de gangene hun kommer ut er det bare surhet.

Hva gjør man med slikt? Hun påvirker hele stemningen i huset, og hun påvirker meg mest. Har prøvd å snakke med henne, men null effekt.

Anonymkode: cd2b2...c0b

[AnonymBruker]

Er nok mr. Puberty som har banket på døra.

Anonymkode: 19487...48e

[NewInTown]

Helt ærlig så er det alderen. Jeg mener ikke du skal godta alt mulig, hun må jo klare å følge regler og oppføre seg - oppdragelsen trenger hun jo fortsatt noen år til. Men helt ærlig så tror jeg det beste vil være å bare overse humøret hennes. Du lar det irritere deg og gå inn på deg, når du kan bare "overse" det til en viss grad. Så smeller hun litt med dører og surker litt når hun ikke får viljen sin... tenåringsårene går heldigvis kjapt.

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Jeg tenker også puberteten umiddelbart. Hvor lenge har hun vært slik? 

[AnonymBruker]

Det er bare se fremover- gir seg i midten av tyveårene 😄 Eller kanskje aldri. Baksiden av medaljen med døtre.

Anonymkode: e481d...51d

[tussi84]

De fleste blir sånn i tenårene. Nå er mentaliteten foreldrene mine er dust, jeg klarer alt selv, og mamma/ pappa er bare i veien.  Dette er ikke noe som kommer til å gi seg med det første. Se ikke bort i fra stygge kommentarer til deg med jevne mellomrom, eller at hun truer med å rømme, evt forsøker i trass. Når ungen nærmer seg 17/18 så blir det noe bedre..

Du kan gjerne fortsette å si i fra til henne hva slags oppførsel som ikke er greit, og i mange tilfeller vil hun også tenke over hva hun sa eller gjorde. Men hun vil fortsette med å gjøre det samme igjen og igjen.

Du må ha tålmodighet og du må ikke ta til deg alt det hun sier eller gjør. 

Tenk tilbake på den gangen du var ungdom selv..De fleste av oss var drittunger med stor kjeft, som skulle klare oss selv, med hormonene langt utenfor kroppen virket det som til tider. 

[Gjest WhisperingWind]

Tenårene🤯

Du må gå i mammamodus. Og som innføre konsekvenser.

Altså ikke la deg påvirke psykisk av atferden og om hun er ufin eller ikke gjør plikter så inndrar du goder uten forhandlinger. La henne være sur og bitchy, men la henne innse at det får konsekvenser.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er bare se fremover- gir seg i midten av tyveårene 😄 Eller kanskje aldri. Baksiden av medaljen med døtre.

Anonymkode: e481d...51d

Dette er jo bare tull

Anonymkode: e1066...0ce

[AnonymBruker]

1 minutt siden, WhisperingWind skrev:

Tenårene🤯

Du må gå i mammamodus. Og som innføre konsekvenser.

Altså ikke la deg påvirke psykisk av atferden og om hun er ufin eller ikke gjør plikter så inndrar du goder uten forhandlinger. La henne være sur og bitchy, men la henne innse at det får konsekvenser.

Dette vil jo kun ha motsatt virkning. 

Anonymkode: e1066...0ce

[AnonymBruker]

Interessant at ingen foreslår å ta jenta på alvor, prøve å finne ut hva som er problemet. Nei, det er ingen naturlov at en 13-åring er frekk og sur og murer seg inne på rommet. Er hun ensom? Har hun hobbier og fritidsaktiviter hun trives med? Trives hun på skolen? Har du et nært forhold til din datter, TS? Gjør ting sammen som dere begge trives med, få henne til å le og åpne seg opp. Si du vil hjelpe, men at hun må sette ord på problemene, og frekkhet er ikke akseptabelt.

Anonymkode: b25f9...974

[Gjest Lily_88]

Kommer venner på besøk, eller er hun helt alene?

[AnonymBruker]

Det virker som om det ligger noe mer bak hvis hun er sånn hele tiden. Blir man feks mobbet på skolen kan man oppføre seg dårlig hjemme før der føles det "trygt" å kunne få slippe ut litt damp.

Bor dere på et lite sted der hun ikke bare kan gå ut for å leke med venner? Får hun besøk av venner?

Hvordan er reglene hos dere, er dere sånn at hun har andre innetider en feks sine jevnaldrende?

Anonymkode: fc670...d6e

[Loff77]

Pubertet, er greit å si fra att hun ikke oppfører seg noe bra. Har som regel liten nytte å begynne store diskusjoner og krangler da blir det helt ‘’mørkt’’. Greit å overse litt og la henne tøye strikken litt lenger enn vanlig synes jeg, det går over:)

[Gjest WhisperingWind]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette vil jo kun ha motsatt virkning. 

Anonymkode: e1066...0ce

Du mener belønning for dårlig atferd er tingen?

[AnonymBruker]

«Hvordan prate så barna lytter, og lytte så barna prater». Er en bok. Funker på barn i alle aldre.

Husk hvordan du (eller evt venner eller søsken) var da dere var tenåringer. Jeg lagde i alle fall en diger mur rundt meg og slapp ingen i familien inn. Sur og tverr.

Det sies at man viser sine dårligste sider til menneskene man er tryggest på. De man vet er der for en, uansett. Så du kan på sett og vis se på det som et kompliment at hun viser sine sureste sider til deg. Hun vet du elsker henne, uansett hvordan hun oppfører seg.

Hvis du vil ta opp hvordan du blir påvirket av humøret hennes (OBS! viktig hvordan du ordlegger deg, ikke si feks «du er alltid sur», men heller «jeg føler meg så maktesløs når du er i så dårlig humør, jeg har lyst til å hjelpe deg til å føle deg bedre. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe deg med det?» Dvs ikke anklag, overdriv eller gi henne ansvar for at du blir trist og lei) – så ta det opp i et øyeblikk av solskinn. Når kommunikasjonen flyter fint. Kanskje i bilen? Eller mens dere spiser middag? Ikke ta det opp mens det pågår, da går bare alt i lås.

Lykke til! Tenårene er en spennende tid

Anonymkode: 03d7b...adb

[AnonymBruker]

Hvordan har du pratet med henne? Jeg ville nok satt meg ned med henne, ikke sint eller noe, men si at du ser at hun ikke er i godt humør og lurer på om noe plager henne. Si at du er glad i henne og vil at hun skal ha det bra og at dere skal finne ut av dette sammen. Anerkjenne følelser, ikke anklage, vis at du bryr deg, men gi henne også beskjed om at måten hun oppfører seg på gjør at det går ut over andre ogat dette må ta slutt. Hvis hun totalt avviser deg, så vet hun ihvertfall at hun er sett og kanskje det skjer noe i hodet hennes på sikt og hun vet at du støtter henne uansett. 

Jeg hadde det vanskelig på skolen og var mye sur hjemme. Det var så godt når mamma satt seg ned med meg og sa at hun brydde seg om meg og forstod at det var vanskelig. Det er noe jeg husker den dag i dag.

Anonymkode: 9e454...fb6