Spurt om å være forlover. Sjokkert

[AnonymBruker]

Jeg ble spurt om å være forlover til en venninne som jeg nesten ikke kan kalle en venninne. Føles så rart og ikke riktig i det hele tatt. Vi har nesten ikke snakket sammen på flere år! Og har ikke kontakt. Hadde litt kontakt i oppveksten, men ikke mye! Bare vanlig «bekjent» føles det for meg.

Hvordan ville du gjort det? Vært ærlig og sagt nei?

Anonymkode: d2e33...bcd

[AnonymBruker]

Vær alltid ærlig hvis du ønsker å ha det bra.

Anonymkode: fae1b...c59

[AnonymBruker]

Kanskje hun ikke har andre! 

Anonymkode: 6670b...507

[AnonymBruker]

Det er en bevisst og gjennomtenkt forespørsel fra hennes side. Mest sannsynlig så har hun ikke noen andre tilgjengelig som er både egnet og står henne nær nok til å oppfylle rollen som forlover. 

Vær varsom med avvisningen om du føler at det er valget du landet på, eller hopp i det med begge bena og ta opp igjen kontakten med barndomsvenninnen. 

Anonymkode: 956a1...1a3

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er en bevisst og gjennomtenkt forespørsel fra hennes side. Mest sannsynlig så har hun ikke noen andre tilgjengelig som er både egnet og står henne nær nok til å oppfylle rollen som forlover. 

Vær varsom med avvisningen om du føler at det er valget du landet på, eller hopp i det med begge bena og ta opp igjen kontakten med barndomsvenninnen. 

Anonymkode: 956a1...1a3

Jeg tenker bare at det er trist for begge parter hvis jeg ikke klarer å gå hel-hjerta inn for det. Kan bli falskt, og aldri om jeg hadde klart tale feks!Men vanskelig å si ifra.  Ts

Anonymkode: d2e33...bcd

[VinterRose]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vær alltid ærlig hvis du ønsker å ha det bra.

Anonymkode: fae1b...c59

Enig dette såfremt hun ikke er veldig enslig og alene. Da ville det jo vært hyggelig om du stilte opp, men du bør selvsagt føle at det er ok. 

[Skriblerinna]

Jeg hadde nok lufta disse tankene for henne, sagt at jeg ble litt overraska over spørsmålet ettersom dere ikke har hatt noe særlig kontakt. Hvis hun da sier at hun ikke har noen andre å spørre, så ville jeg tatt det derfra. Antageligvis så hadde jeg gjort dette for henne, dersom det ikke er slik at kontakten ble borte fordi du misliker henne eller noe. 

[AnonymBruker]

Hun har nok ingen andre hun kan spørre.

Kjenner litt på det selv. Jeg har noen venninner/bekjente, men ingen nære nok til at det er opplagt at de ville vært forloveren min. 

Så her blir det jo opp til deg hva du ønsker. Dersom dere knapt har hatt kontakt på flere år så er det sikkert (kanskje?) noen andre som er like «fjerne» bekjente hun kan spørre? Det er jo faktisk helt innafor å svare: «Beklager så mye, men jeg har ikke kapasitet til å ta på meg forloveroppgaven med planlegging av utdrikningslag og tale akkurat nå siden det er såpass hektisk både på jobb og i heimen for tiden. Ønsker deg likevel en flott bryllupsplanlegging og ser frem til å feire deg på den store dagen!» (hvis du er invitert, noe jeg regner med du er ) 

Anonymkode: 0b8c7...848

[Nypåkg]

Husk at et avslag kan såre henne mye. Så her hadde jeg trådd forsiktig. En avvisning kan takles om den bunner i at du har lovet deg bort på noe annet. Men å ta opp at dere ikke er så nære... Det er hun nok fullstendig klar over.

[AnonymBruker]

Her hadde jeg tenkt meg litt om før jeg svarte nei.....hun har nok ikke noen andre p spørre. 

Anonymkode: 5e707...f8e

[AnonymBruker]

Den er vanskelig. Jeg hadde nok stilt opp, fordi jeg tenker at å spørre en litt perifer venn til å være forlover nok betyr at hun ikke har så mange nære i livet sitt. Det er en dag av livet ditt du stiller opp for en som har en viktig dag i livet sitt, så trenger dere jo ikke ha noe særlig mer kontakt senere. 

Anonymkode: 937ea...dd5

[Gjest loveli]

Er det en person du ikke liker engang må du takke nei på en veldig hyggelig måte.

Hvis det bare er slik at dere har glidd fra hverandre men du egentlig liker henne så hadde jeg takker ja men vært åpen om at dere jo ikke har hatt så mye kontakt og at det kan være vanskelig å lage en tale f.eks., spesielt om talen skal omhandle brudePARET, noe du ikke har forutsetninger til å uttale deg om.

[Carrot]

Det er ikke vanskelig å si fra, man sier enkelt at dette ikke er en oppgave jeg kan ta på meg da jeg ikke er komfortabel med en slik rolle.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at dette nok føles veldig kleint, men du kan virkelig ikke svare nei. Når hun har spurt deg er det jo fordi du er det nærmeste hun har. Tenk hvor sårende det er å få beskjed om at dere ikke er nær nok til at du er villig til å ta oppgaven.. Hopp i det! Arranger er utdrikningslag, skriv et kort tale med et par minner fra barndommen, trekk frem et par positive sider ved bruden og poengter at brudgommen er heldig og gi dem lykke ønsker for fremtiden. Så kan du føle deg bra med å ha gjort noe godt for et annet menneske 🙂

Anonymkode: c6ab9...d74

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er en bevisst og gjennomtenkt forespørsel fra hennes side. Mest sannsynlig så har hun ikke noen andre tilgjengelig som er både egnet og står henne nær nok til å oppfylle rollen som forlover. 

Vær varsom med avvisningen om du føler at det er valget du landet på, eller hopp i det med begge bena og ta opp igjen kontakten med barndomsvenninnen. 

Anonymkode: 956a1...1a3

Støtter denne jeg (hvis du ikke misliker henne da). Talen finner du ut av og du kan alliere deg med forloveden i planleggingen av utdrikningslag. Kanskje tar dere opp igjen kontakten og så har du en ny god venninne. Det er vel helt greit? 

Det er ikke alle voksne som har mange nære venner. De vennene jeg har fått i voksen alder er litt mer overfladiske. Hvis jeg ikke fortsatt hadde hatt god kontakt med 3-4 barndomsvenner, så aner jeg ikke hvem jeg kunne spurt.

Anonymkode: 42b8c...7ac

[AnonymBruker]

Jeg kunne ha vært venninna di, TS.  Da jeg giftet meg måtte jeg spørre ei dame som nok få andre ville tenkt på som "nær nok" til å være forlover.  Jeg hadde dessverre ingen andre. Min søster er mye yngre enn meg og var ikke myndig på dette tidspunktet.

Det viktige for meg var at hun var der akkurat på bryllupsdagen.  I forkant gjorde jeg det helt klart at jeg ikke forventet hjelp i forkant, prøving av kjoler sammen, "utdrikningslag" (jeg hadde jo ingen å be i dette heller) eller tale.  Kun den ene dagen (og hun hadde blitt bedt uansett).  Jeg var sjeleglad hun takket ja!  Og hun stilte opp på dagen.  Hun var ikke komfortabel med å holde tale, men leste opp et fint, lite dikt under middagen.  Dette betød nesten aller mest for meg denne dagen.

Så hvis dere ikke er rent ut uvenner ville jeg tenkt meg veldig nøye om før du eventuelt sier nei.  Nå vet jo ikke jeg om din venninne er i samme situasjon som meg, selvfølgelig, men et avslag kan svi mer enn du aner.  

Anonymkode: 5a8f8...31f

[AnonymBruker]

På 23.6.2019 den 11.47, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner godt at dette nok føles veldig kleint, men du kan virkelig ikke svare nei. Når hun har spurt deg er det jo fordi du er det nærmeste hun har. Tenk hvor sårende det er å få beskjed om at dere ikke er nær nok til at du er villig til å ta oppgaven.. Hopp i det! Arranger er utdrikningslag, skriv et kort tale med et par minner fra barndommen, trekk frem et par positive sider ved bruden og poengter at brudgommen er heldig og gi dem lykke ønsker for fremtiden. Så kan du føle deg bra med å ha gjort noe godt for et annet menneske 🙂

Anonymkode: c6ab9...d74

Kan virkelig ikke svare nei,, selfølgelig kan hun det... Hva faen..

Ts, det er en kveld, jeg synes du burde å stille opp. Men det må du skjenne på.

Anonymkode: e17b5...42f

[AnonymBruker]

Tenk om det var du som hadde spurt, og fått et nei. Det må gjøre veldig vondt. Det er mange som ikke har kjent hverandre og vært nære i tjue år som er forlovere for hverandre. Jeg var i bryllup der brud og forlover bare hadde kjent hverandre i tre år. Tror de møttes på studiestedet sitt. Det viktigste er jo at man har en kjemi sammen, ikke hvor lenge man har vært bestevenner.

Anonymkode: 263fa...a10

[AnonymBruker]

On 6/23/2019 at 1:35 AM, AnonymBruker said:

Jeg tenker bare at det er trist for begge parter hvis jeg ikke klarer å gå hel-hjerta inn for det. Kan bli falskt, og aldri om jeg hadde klart tale feks!Men vanskelig å si ifra.  Ts

Anonymkode: d2e33...bcd

Vanskeligst å si i fra, eller vanskeligst å holde tale? Å holde en form for formell tale er noe som er forventet fra brudens forlover.

Vær ærlig! 

 

Har hun søsken hun kunne ha brukt? Søskenbarn? 

 

Jeg hadde sagt i fra nå, hvis jeg var deg.

Anonymkode: a708c...7b7

[AnonymBruker]

På 28.6.2019 den 14.15, AnonymBruker skrev:

Jeg kunne ha vært venninna di, TS.  Da jeg giftet meg måtte jeg spørre ei dame som nok få andre ville tenkt på som "nær nok" til å være forlover.  Jeg hadde dessverre ingen andre. Min søster er mye yngre enn meg og var ikke myndig på dette tidspunktet.

Det viktige for meg var at hun var der akkurat på bryllupsdagen.  I forkant gjorde jeg det helt klart at jeg ikke forventet hjelp i forkant, prøving av kjoler sammen, "utdrikningslag" (jeg hadde jo ingen å be i dette heller) eller tale.  Kun den ene dagen (og hun hadde blitt bedt uansett).  Jeg var sjeleglad hun takket ja!  Og hun stilte opp på dagen.  Hun var ikke komfortabel med å holde tale, men leste opp et fint, lite dikt under middagen.  Dette betød nesten aller mest for meg denne dagen.

Så hvis dere ikke er rent ut uvenner ville jeg tenkt meg veldig nøye om før du eventuelt sier nei.  Nå vet jo ikke jeg om din venninne er i samme situasjon som meg, selvfølgelig, men et avslag kan svi mer enn du aner.  

Anonymkode: 5a8f8...31f

Synes dette var en veldig fin og ærlig måte å gjøre det på. Kan du gjøre det sånn TS?  Å si at du ikke har anledning til å ordne med utdrikningslag eller noen lang tale men at du gjerne stiller opp i kirken og hjelper til på dagen? 

Anonymkode: e49f9...324