Far og barnebidrag

[Gjest Gjesta]

-og dessuten er vel ikke barnetrygden for tre barn på hele tre tusen...? Og klasse ut utgjør vel ikke mer enn åtte hundre....... flisespikkeri......? Vel det utgjør faktisk en vesentlig forskjell....

La meg gi deg mine konkrete tall:

Far 1 skal betale 1600 kroner.

Til dags dato har han ikke betalt fem øre, og jeg får forskuttert 610 kroner pr mnd.

Far 2 skal betale 2800 kroner.

Han har nå sagt opp jobben sin, og velger å jobbe svart. Han betaler naturligvis ikke regningene fra innkrevingssentralen, og jeg fikk heller ingen melding om at bidraget ville utebli. Men heldige meg får forskuttert 610 kroner.

Som gift får jeg hverken klasse 2 eller utvidet barnetrygd. Det vil altså si følgende:

610 +

610 +

1900=

3120 kroner, som jeg skal betale absolutt alt til to barn for av det du kaller overføringer.

Heldigvis er jeg gift med en mann som tjener forholdsvis godt. Takket være han får mine barn nye sykler til sommeren, de får trent kampsport og min datter får nå regulering.

For heldigvis finnes det fremdeles gentlemen

[Far til 2]

Hvor får du dette tallet fra?

Det ble oppgitt fra en av debatantene.

Min eks bor for seg selv og tjener 350000. Han har barna annen hver helg, ikke midt i uka da det er noen mil til der han bor. Han betaler meg 4700 kr i bidrag.

[Gjest Gjesta]

sorry, my mistake.

[Gjest Anonymous]

Min eks valgte selv å si opp sin godt betalte jobb han, og har ikke giddet å finne noe annet de siste årene...Han bor i nærheten av sine foreldre, får middag hver dag, de kjøper klær til barna, og så har han jobb hos sine foreldre som ikke blir oppgitt som lønnsinntekt..Jeg får 700 kr i bidrag hver måned, og må klare alt alene, også utgiftene. Bor på et sted jeg ikke har muligheter til å få meg jobb, og alle her synes min eks er en så flott omorgsperson. (Barnehagepersoanlet f.eks ser på meg med iskalde blikk)

[Far til 2]

Som gift får jeg hverken klasse 2 eller utvidet barnetrygd. Det vil altså si følgende:

610 +  

610 +

1900=  

3120 kroner, som jeg skal betale absolutt alt til to barn for av det du kaller overføringer.

Heldigvis er jeg gift med en mann som tjener forholdsvis godt. Takket være han får mine barn nye sykler til sommeren, de får trent kampsport og min datter får nå regulering.

For heldigvis finnes det fremdeles gentlemen

Nå synes jeg du regner veldig rart.

La oss for ordens skyld anta at "vanlig bidrag" for barn i 10-års alderen (tilfeldig valgt midt på treet) er 1800,- pr barn med '0' samvær.

Dette utgjør 3600,- pr mnd. Ettersom utgiftene med å har barn er fordelt ihht inntekt tilsier din løsning at alt skal legges på deg. Har da tatt utgangspunkt i at både du og far tjener 300.000,-

Men ettersom jeg synes dette er galt blir det isteden 1800,- x 2 på deg.

Med en slik fordeling av bidraget blir regnestykket noe anderledes.

1200,- i bidrag (staten og far)

3600,- i egenandel

2000,- i barnebidrag

3120 kroner, som jeg skal betale absolutt alt til to barn for av det du kaller overføringer.

Du har med andre ord ikke 3.120,- til å dekke kostnadene men 6.800,-.

Jeg sier ikke at dette er veldig mye, men signaliserer at verden ikke nødvendigvis er så svart hvit som du antyder.

Forøvrig kan jeg ikke forstå hvordan du kan forvente å få så mye som 4.400,- i bidrag. Om du skulle ytet det samme blir det 8.800,- + 2000,- i barnetrygd.

10.800,- er faktisk ikke dårlig.

Innlegget er redigert en gang ettersom regnestykket mitt viste for lite første gang.

[Gjest sexysadie]

Jeg lurer på hvorfor Far til 2 synes det er helt greit at ikke menn er med på å betale til sine barns livsopphold på grunnlag av egen inntekt, bidragsmottaker må jo forholde seg til sin inntekt og forsørge sine barn uansett hvor lav den er. Bekker bidragsyter under 200000kr i inntekt i året slipper jo mannfolkene barnebidraget.

Nei, skriv opp far som ukjent. Glem fyrene, de hnar pr i dag flere rettigheter enn plikter når det kommer til barna.

[Far til 2]

...

Nei, skriv opp far som ukjent. Glem fyrene, de hnar pr i dag flere rettigheter enn plikter når det kommer til barna.

Det er vel liten tvil om at noen oppfordrer mer enn andre til at barnet aldri skal bli kjent med sin far.

Kan det være grunn til å sette spørsmålstegn ved hvordan en del bostedsforeldre håndterer barnas behov for samvær/omsorg ???

[Gjest Anonymous]

Jeg valgte å bryte med faren til mitt barn for noen år siden. Har siden den gang mottatt bidrag litt sånn hipp som happ ettersom han har betalt. Men stort sett har jeg fått minstebidrag på ca 600. For å være helt ærlig så kunne jeg vært pengene for uten. Selv da jeg var under utdanning og måtte velge mellom melk eller brød...

Det var tre tunge år økonomisk, men vi klarte oss. Han hadde det nok ikke bra han heller.Og var ikke alltid den beste faren, men det har kommet seg veldig nå. Samlivsbrudd er tungt.

Han skylder meg minst 70 tusen i bidrag. Men jeg vil ikke ha de.

Så nå skal jeg oppgi til trygdekontoret at vi får oss en privat ordning. Dvs ikke noe bidrag. Han har nok med å betale gjelden til trygdekontoret og jeg klarer meg fint uten hans penger. Han kjøper klær til henne, leker og betaler flyreisene selv. Det synes jeg er mer enn nok.

Jeg er ikke rik, tjener under 300000 og har tre andre barn som jeg og min mann forsørger. Min mann har to barn som han betaler bidrag for.

pengene er ikke så viktig, samarbeidsforholdet oss foreldre i mellom er viktigere. selv om jeg til tider synes min eks er en stor umoden tufs så strekker jeg meg langt for at han skal ha det bra. Jeg er så heldig at jeg har vår datter boende hos meg. Så heldig er ikke han. Hvor mye kr han bruker på henne legger jeg meg ikke opp i. Han har gitt liv til min datter slik som jeg og jeg prøver å være han evig takknemmlig det.

Forstår at man har krav på bidrag,men om man har det noen lunne greit økonomisk, så vil jeg anbefale å ikke forsure forholdet til eksen pga penger.

Vi har ingen drømmesituasjon, både min manns eks og min er kilder til frustrasjon titt og ofte, men det er dette vi har valgt....

[flowerpower]

For all del, ikke glem fedrene!!!! Det finnes faktisk fedre som er bedre istand til å ta seg av barna enn mødrene.

Men, det er det vel for mye for langt å forvente at dere skal se, når dere står midt oppe i "problemene"? Noen av dere er kanskje av de mødrene som ikke burde hatt hovedansvaret????? Det er nemlig noe som heter å tenke på barnets beste,- og tror dere krangling eller å overse noen er til "barnets beste"? Helt feil!

[Gjest Gjesta]

Å være omsorgsforelder betyr at man hele tiden skal sette barnas behov foran sine egne. Men det betyr også at man skal litt lengre, for eksempel så langt at man kan se at ens egen selvutslettelse gjør deg til en dårligere omsorgsperson.

For min datter har det vært riktig avgjørelse å holde far godt ute av bildet. Det er det mange grunner til, men det føles godt å se i ettertid at man har valgt rett.

Det er viktig å se seg litt rundt, og ikke måle alle andres saker etter egen standard.

[Gjest Anonymous]

Jeg skammer meg på kvinners vegne når jeg leser mange av mødrenes innlegg her.

Jeg er kvinne selv, har oppdratt et barn helt alene de siste 8 årene, etter at min samboer og jeg flyttet fra hverandre når barnet var 10 år.

Alle mennesker pliker å stå for sine egne valg:

- valg av partner

- valget om å få barn med denne partneren

Hvis det er slik at man velger eller må ta ansvaret for barnet ved et samlivsbrudd så må man faktisk ta dette ansvaret, og det hele og fulle ansvaret.

Ikke skyld på andre. Hvis det er slik at f.eks barnefar ikke stiller opp..vel da får man gjøre det beste ut av situasjonen for barnes skyld.

Hvis det betyr at man må jobbe og slite..vel så gjør man det for barnets skyld.

Må man senke kravene og f.eks flytte for å få seg jobbe, eller flytte til en mindre leilighet..så gjør man dey for barnets skyld.

Å sette seg ned med foldede hender og sutre for at barnefaren ikke stiller opp mer, eller betaler mer..er å gjøre seg like liten selv.

Bli voksne..ta ansvar selv.....

[Gjest Ikke innlogget SS]

Ta ansvar selv. enig med deg i det. Gi derfor ikke opp barnefar, da får man alt ansvaret selv og alle rettighetene som følger ansvaret.

[Gjest Anonymous]

Ta ansvar selv...Det jeg opplevde da jeg ville flytte for å få meg jobb, var at jeg ble meldt til bv av "hele bygda". Ikke drikker jeg, ikke røyker jeg, ikke brukerjeg dop, ikke har jeg psykiske problemer, ikke driver jeg psykisk og fysisk mishandlign av mine barn, jeg er omtrent alltid i godt humør(!), er mye ute i frisk luft...Har embetsstudium, som jeg har tatt hele alene, med toppkarakterer. Men hater at alle rundt meg skal bestemme hva JEG skal mene, og at de kritiserer meg for å stille spørmål, som de ikke svarer på.

[Far til 2]

Jeg beklager Majaen, men denne tråden har sklidd helt ut iforhold til ditt opprinelige spørsmål.

Jeg er sikkert like ansvarlig for dette som alle andre her inne, men jeg håper problemet etterhvert løser seg for barnet og deg.

Om en stund vil kansje far se problemet du beskriver fra flere synsvinkler enn sin egen. I mellomtiden har jeg ikke andre råd enn å svelge noen kameler og fortsatt gjøre ditt beste for å unngå konflikter med barnets far. For jeg er rimlig overbevist om at mye av årsakene ligger i evt konflikt mellom dere voksne.

Lykke til uansett.

[Gjest Anonymous]

Å be om råd her inne kan ofte oppleves om en forlengelse av konfliktene......

[Gjest *Fiona*]

Jeg blir oppgitt av slike innlegg som du *Fiona* kommer med! Det er nokså åpenbart at vi har med en bitter bostedsforelder å gjøre i ditt tilfelle!

Om du har dårlig samvittighet fordi du "fråtser", ikke ilegg alle bostedsforeldre den martyrrollen. Her kunne jeg påkostet noen *sinnasmiley* for å understreke, men velger å la det være.

*tørker lattertårer*

Jeg er ikke bostedsforelder, og jeg er vanligvis på turer sammen med Eksen, Nydama og de to barna vi til sammen har... Har nettopp vært hjemme hos Nydama og hentet min sønn, hennes barn ville helst ha vært med oss en tur for jeg pleier å passe ham også... Og i det jeg går sier Nydama: "Du, forresten, Pappaen glemte matpakka si idag og lurte på om du kan stikke innom ham på veien siden du kjører forbi."

Du må gjerne lete mellom linjene etter noe skjult bitterhet her; men du KAN faktisk ikke ta mer feil. Men det vet jo ikke du, så jeg bærer over med deg.

Om jeg har dårlig samvittighet fordi jeg fråtser? Fråtser? Fråtser?!

Dette blir bare for dumt... du understreker bare din egen fordom her og viser med all tydelighet at du verken leser det jeg skriver eller klarer å skille saker fra hverandre. I tillegg snakker du om ting du virkelig ikke har peiling på. Dine fordommer gjør ikke andre til martyrer, de gjør bare deg uvitende.

Have a nice day!

[Far til 2]

*tørker lattertårer*

Jeg er ikke bostedsforelder, ...

...

Jeg vet ikke om det er flere "Fiona" i dette forumet, men det var ihvertfall en "Fiona" som sa følgende 4.5 kl.14.38:

...

Det er ikke uten grunn jeg har bismak hver gang jeg har penger til overs - nå er ikke det så innmari ofte, men de gangene jeg har det lurer jeg på hva jeg skal gjøre med det; spare til en ferie, eller finne på noe gøy for meg selv, kjøpe noe til Gullet eller hva.

Og her har vi to mulige reaksjoner hos folk:

Alternativ 1: Jeg kjøper noe til meg selv.

Folk: Ja, sånn er det å være alenemor!! Der ser du hva skattepengene våre går til!

Alternativ 2: Kjøper noe fint til Gullet.

Folk: Å se der du? Har hun råd til det? Nei, det er sikkert Pappaen som flås med høye bidrag.

Jeg er så jævlig lei av sånne holdninger, og en skulle tro det var bedre i 2005.

Dessverre er sånne som Far til 2 med på å - ikke fremme saken sin for delt omsorg -men bidra til enda mer grumsete farvann.

Jeg nekter å ha dårlig samvittghet for at jeg lever et normalt liv med sønnen min og gjør det som er bra for ham.

...

Mulig jeg tar helt feil i hva som står i dette innlegget, men utifra mine lesekunnskaper står det virkelig bl.a.:

"Ja, sånn er det å være alenemor!!"

Mulig at dette ikke er ensbetydende med at du er bostedsforelder men kan du da forklare din rolle ?

[Gjest Majaen]

WOW Her har debatten virkelig tatt av må jeg si. Tusen takk for tilbakemeldinger far til 2 og dere andre. Tror dette er et tema som får mange til å tenne på pluggene

Jeg svelger kameler stadig vekk her, og er blitt rimelig vant til det etterhvert. Jeg synes bare det er så trist at det skal være sånn. At det skal være så vanskelig å tenke på barna og hva som er til deres beste.

I mitt tilfelle får jeg høre at hvis jeg ikke legger gave med i sekken, så gidder han ikke å kjøre sønnen vår i bursdagsbesøket.. for han betaler meg jo for det. Og slike episoder har det vært ørten av i alle år av forskjellig art. Pengene i seg selv, hvor mye en får og bla bla.. alt som er blitt snakket opp og ned i mente her i debatten-- hva spiller det egentlig for rolle? Poenget er at det er to mennesker som har satt et barn til verden - og da burde begge være så pass ansvarlige at de gjorde alt for at det barnet skulle ha det bra, og ha alt det trengte. Uten småligheter, og la hat til mor/far gå ut over barnet.

Når er det nok?

Man må gjennom timesvis med opplæring for å få seg jobb, og for å få seg lappen. Kanskje det skulle være obligatorisk med foreldrelappen og?? (tuller) I så fall hadde nok mange strøket - både kvinner og menn

[Gjest *Fiona*]

Mulig at dette ikke er ensbetydende med at du er bostedsforelder men kan du da forklare din rolle ?

Jeg er ikke bostedforelder for øyeblikket.

Det betyr ikke at jeg ikke har vært det.

For de uinnvidde; det står ikke oppført noe sted at bostedforelder er et synonym til bitter; og med bostedsforeldre av begge kjønn rundt meg også kunne jeg sikkert dratt frem noen eksempler - men enkelte her (ikke deg denne gangen, Ft2) syntes det var viktigere å påpeke meg enn saken, og det var i tillegg så feil som det kan få blitt. Og det er jo lett å unnskylde; ikke så greit å vite hvis man ikke leser hele bildet.

Og dersom det er slik at de fleste bostedforeldre er bitre, så kunne det sikkert være en idé å lure på om det er gode grunner til det i stedet for å gå ut fra at en bostedforelder per definisjon er en bitter grådig person fullstendig uten perspektiv?

Min situasjon er misunnelsesverdig, det er jeg klar over, men enkelte to og tre barnsforeldre i bisarre situasjoner her inne, får av og til skikkelig juling for å vise fortvilelse over dem de må prøve uten resultat å samarbeide med.

Jeg har helgepappaer, bostedpappaer og alle slags eksempler rundt meg, alt fra den klassiske drittsekken til den mer opplyste 2005 pappaen som gidder å følge opp. Heldigvis endrer folks holdninger seg litt etter litt, så det er mindre "ukult" å være pappa alene, enten det er annen hver helg eller med større prosent.

Så kan en jo håpe man etter hvert slutter å betrakte mødrene med innlagt skepsis også - jeg tviler på de fleste mødre er så dårlige mennesker som en kan få inntrykk av når en leser noen svar her.