Ville du hatt en psykolog eller en god venn?

[OPIgirl]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Begge deler.

Anonymkode: 5d2c8...762

Du må velge. 

[AnonymBruker]

Psykolog. Som andre her har sagt så er det en profesjonell som vet hvordan problemer skal angripes og løses. Og som også er sagt; man bør ikke bruker venner som psykolog. En og annen dyp samtale er greit, men om det drar ut som vil vennen slite seg ut eller forsvinne. Jeg tenker at man også kan risikere å si for mye til en venn som gjør at relasjonen kan bli vanskelig senere.

Anonymkode: 31364...64b

[Gjest hind]

En venn, helt klart. Jeg har ikke diagnoser eller problemer som krever psykologhjelp.

[AnonymBruker]

16 timer siden, SoWhat? skrev:

Jeg bare spør. Hvem ville du hatt mest nytte av du som sliter? Eller bare sitter med tanker alene? 

Det kommer vel an på hvilken grad av å "slite". Har du en diagnose, så ville jeg ha anbefalt å bruke en psykolog da en venn ikke innehar kompetanse til å hjelpe vedkommende til å bli bedre. I tillegg, som det nevnes av flere her. Det er tungt å være hobbypsykolog, det tærer på, og det kan slite ut vennskapet. 

Selv har jeg tro på at en god stabil samboer eller ektefelle med gjensidig kjærlighet er det mest preventive for å ikke "slite" så fælt at man blir syk av det. Din beste venn bør altså være din kjæreste, samboer eller ektefelle, i tillegg til å være din beste elsker, og alt i mellom. 

Anonymkode: 310bf...0eb

[SoWhat?]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer vel an på hvilken grad av å "slite". Har du en diagnose, så ville jeg ha anbefalt å bruke en psykolog da en venn ikke innehar kompetanse til å hjelpe vedkommende til å bli bedre. I tillegg, som det nevnes av flere her. Det er tungt å være hobbypsykolog, det tærer på, og det kan slite ut vennskapet. 

Selv har jeg tro på at en god stabil samboer eller ektefelle med gjensidig kjærlighet er det mest preventive for å ikke "slite" så fælt at man blir syk av det. Din beste venn bør altså være din kjæreste, samboer eller ektefelle, i tillegg til å være din beste elsker, og alt i mellom. 

Anonymkode: 310bf...0eb

Hm. Jeg ordla meg forenklet her. Jeg skjønner at noen må ha profesjonell hjelp. Men jeg tenker også at ensomhet og følelsen av at ingen bryr seg er en medvirkende årsak til at ting kan bli forverret. 

Har iblant følelsen av å ikke strekke til når noen har det vanskelig. Iblant holder det å bare være tilstede og gi folk vissheten om at de kan kontakte en når de føler seg alene. 

[AnonymBruker]

På 17.6.2019 den 16.55, Luna Llena skrev:

Fordi psykolgen har taushetsplikt og er profesjonell.

Syns at mange av dem har lite livserfaring 

Anonymkode: 7e7b0...cd0

[AnonymBruker]

Psykolog.
Fordi jeg ville aldri ha brukt venner som psykolog, og jeg stoler ikke på andre mennesker og jeg må ikke sensurere meg selv for å passe på psykologens følelser. 

Venn og psykolog kan ikke sidestilles, ikke når det kommer til psykdom. Samme gjelder for familie for meg, for de er likestilte og jeg slipper ingen av dem inn og jeg føler meg som en byrde om jeg prøver å nevne noe om psykdom. Det jeg liker best med venner er at jeg kan være den falske, friske meg. Legge ifra meg all psykdom og bare leke frisk for noen timer. På en helt annen måte enn det jeg gjør rundt familie, hvor jeg da leker frisk for å skjule det for unngå å såre dem og skremme dem. 

Aller aller helst så vil jeg ikke ha noen, men har lært at jeg klarer ikke å bære alt alene og trenger hjelp. 

Anonymkode: fc670...149

[Chiyo]

Vennen din skal ikke være psykolog, det kan bli veldig slitsomt for dem. Psykologer har god erfaring og kunnskap. Jeg sier ikke at alle psykologer ville vært til god hjelp, det gjelder å finne den riktige personen, men hadde følt meg bedre om jeg kunne prate med en profesjonell person som hadde taushetsplikt. 

[AnonymBruker]

Ville hatt en venn, for har man venner trenger man mest sannsynlig ikke psykolog heller. 

Anonymkode: e25ad...261

[AnonymBruker]

On 6/18/2019 at 6:10 PM, AnonymBruker said:

Psykolog.
Fordi jeg ville aldri ha brukt venner som psykolog, og jeg stoler ikke på andre mennesker og jeg må ikke sensurere meg selv for å passe på psykologens følelser. 

Venn og psykolog kan ikke sidestilles, ikke når det kommer til psykdom. Samme gjelder for familie for meg, for de er likestilte og jeg slipper ingen av dem inn og jeg føler meg som en byrde om jeg prøver å nevne noe om psykdom. Det jeg liker best med venner er at jeg kan være den falske, friske meg. Legge ifra meg all psykdom og bare leke frisk for noen timer. På en helt annen måte enn det jeg gjør rundt familie, hvor jeg da leker frisk for å skjule det for unngå å såre dem og skremme dem. 

Aller aller helst så vil jeg ikke ha noen, men har lært at jeg klarer ikke å bære alt alene og trenger hjelp. 

Anonymkode: fc670...149

Du er ikke alene

Anonymkode: 2153a...ae2

[Brusmisbruker]

Psykolog

Hvis alt går til helvete er det grenser for hvor mye man skal utsette vennene sine for, og psykologer har profesjonell kompetanse

[AnonymBruker]

På 18.6.2019 den 0.01, Luna Llena skrev:

Der har jeg brent meg, før. Tar aldri den sjansen igjen.

Samme her. 

Anonymkode: 4f2b1...21e

[AnonymBruker]

1 time siden, Brusmisbruker skrev:

Psykolog

Hvis alt går til helvete er det grenser for hvor mye man skal utsette vennene sine for, og psykologer har profesjonell kompetanse

Men viss du har venner så går det jo mest sannsynlig bra med deg også da, så hvorfor skulle du trenge en psykolog da? 

 

Anonymkode: e25ad...261

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men viss du har venner så går det jo mest sannsynlig bra med deg også da, så hvorfor skulle du trenge en psykolog da? 

 

Anonymkode: e25ad...261

Tror du at ingen i psykiatrien har venner? Er man dypt traumatisert, senskader, er suicidale, er manisk eller psykotisk så kommer man ikke så langt med venner. 

Det er jo ikke slik at det å ha en god venn som trøster hjelper med å lege alle livets sår. Og desverre er det også slil at mange i psykiatrien er så syke at de ikke tenker fullstendig klart,  bare ved depresjon mistolket man mye omgivelsene rundt seg og man vil ikke klare å opprettholde et godt vennskap, med angst vil man ofte ikke klare å komme seg ut av huset og en god venn hjelper lite da og ved enda mer alvorlige lidelser blir man skeptisk til andre eller har så mye følelser at det blir vanskelig å ha gode gjensidige vennskap over tid. 

Men tro meg, mange i psykiatrien har gode venner og det hjelper ikke så mye. Lettere psykiske vansker har kanskje mye med ensomhet å gjøre, men ved mer alvorlige psykiske lidelser som kommer på grunn av store livsbelastninger vil det handle om noe langt mer enn hvor vidt man har en venn eller ikke. 

Hadde du som venn tenkt det var godt nok å få litt trøst av deg  når en person stod på en kannt og ville hoppe eller hadde tatt overdose på piller? Når personer, som har venner men opplever å se ting som ikke er der ikke klare å styre egne tanker, som ikke fungerer i jobb er det da nok med trøst fra en venn? Når man er traumatisert for overgrep (noe fsktisk godt over 10% av mennesker opplever) og bare vil kutte seg, ruse seg eller dø for å slippe å føle lenger eller som fortsatt har forhold hvor en blir slått og misbrukt er trøst og en god venn da nok? Har du lyst å ha ansvaret for at noen av disse skal bli friske?

Anonymkode: ed00c...f1b

[Egenskap]

På 17.6.2019 den 16.37, SoWhat? skrev:

Jeg bare spør. Hvem ville du hatt mest nytte av du som sliter? Eller bare sitter med tanker alene? 

begge deler

[AnonymBruker]

På 17.6.2019 den 16.37, SoWhat? skrev:

Jeg bare spør. Hvem ville du hatt mest nytte av du som sliter? Eller bare sitter med tanker alene? 

En av hver. Psykologen har fagkunnskaper og stiller de vanskelige spørsmålene basert på det. Men en god venn i tillegg er gull verdt. 

Anonymkode: ccbbf...08f

[Brusmisbruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Men viss du har venner så går det jo mest sannsynlig bra med deg også da, så hvorfor skulle du trenge en psykolog da? 

  

Anonymkode: e25ad...261

Selvom man har venner betyr det ikke at alt går bra..?