Tråden avsluttes.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg mistenker at det kommer til å fylles på med ny "info" helt til alle er enig med deg 😏

Anonymkode: 1703d...93e

Du har all rett til å mistenke det, men når du poengtere de tingene og gir dine tilbakemeldinger, har jeg i lik grad rett til å forsvare mine meninger, i like stor grad som du forsvarer dine. Om du velger å tro på den ene eller andre siden er din rett, men ved å bruke sarkasme oppå til dette forteller meg i stor grad at du har satt deg på bakbeina om at det er jeg som er den store stygge ulven her.. 

Anonymkode: d71e7...bd1

[AnonymBruker]

20 timer siden, sunroad26 skrev:

Jeg har en sønn på snart 3 mnd. Han er min første og er det fineste og mest dyrebare jeg har.

Det å få barn (dette er min første) er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd. Jeg elsker samboeren min og sønnen min over alt på jord. Men forholdet vårt skranter i grunn ikke pga sønnen vår; det vi krangler om er faktisk svigermor. 

 

Svigermor har alltid vært intens, men etter fødselen toppet det seg helt..... 

Min samboer og jeg ga beskjed til våre nærmeste at vi tok kontakt når det var rom for besøk på sykehuset og hjemmet. Allikevel står svigermor på sykehuset på fødeavdelingen 3-4 timer etter fødsel, uten at vi har bedt hun om å komme. Personalet ba hun om å gå, fordi det var utenom besøkstiden, men dette lyttet hun ikke på. Samboeren min har/hadde vanskeligheter for å si nei, (jeg skjønte ikke hvorfor da, men ser hvordan oppveksten har vært nå) hun sier hun bare må få se barnebarnet, hvis ikke roer hun seg ikke ned. Jeg klarer ikke å si nei til samboeren min da han har gitt etter maset til svigermor... og slik fortsetter det. Jeg føler meg til slutt kvelt; for hun spør ikke om å komme, hun sier bare at hun skal komme til det og det klokkeslettet.

Etter at hun har vært på besøk allerede 4 ganger første uken til lillemann setter jeg ned foten og sier at jeg føler meg kvelt til min samboer.

Hun spør ikke igjen, men sier at hun kommer i løpet av kvelden... da svarte samboeren min at nå har vi hatt mye besøk og at vi ville ha 2 dager helg for oss selv. 

Da begynner det.... Hun sier at hun bare skal innom en kort tur og ikke vil være til bry. Trenger ikke servering en gang.. Vi sier nok en gang nei, forklarer at vi er slitne og vil ha full fokus på vår lille, nystiftet familie med vennlig time og sier at det er rom for besøk senere.

Hun fortsetter med å beskylde oss for at vi nekter henne å se barnebarnet...Og at det er galskap det vi driver med.. Hun sier videre at det ikke er likt samboeren min å oppføre seg "sånn"

Vi slutter å svare henne. Det blir for dumt. Samboeren min unnskylder henne med å si at hun blir sint og så går det fort over..

Vel dagen etter får han meldinger om at hun ligger å griner på sofaen fordi hun ikke får se barnebarnet... 

Mannen henne ringer til sambo og ber oss om å invitere svigermor for at hun er så lei seg for at hun ikke får sett han... 

Vi svarer at vi trenger litt tid osv.. på hyggelig måte!! 

Dagen etter legger svigemor et offentlig innlegg om at vi nekter henne å se barnebarnet. Hun slettet alle bilde Jeg (svigerdatter) er med på. Til og med julebilder har blitt fjernet fordi jeg var med på bildet... 

Senere ringer hun og skriver i telefon at jeg ikke kan ta fra henne sønnen hennes og at jeg bare kan glemme det, fordi ingenting kan komme i mellom dem.... Jeg svarer at det ikke har noe relevans, det er urettferdig å si og at det ikke finnes noe sannhet i det.

 

Hun blir sint og fortsetter å skrike usakelig ting, jeg legger på rører fordi jeg orker ikke dette....

Litt senere stormer hun inn døren. Prøver å si unnskyld, men beskylder meg for at jeg følger boken for mye, jeg må slappe av mer, spør om jeg har nok melk, at jeg ikke forstå hvordan det er å ha tette forbindelser osv.. oppå til det hele sier hun at hun har diskutert med kolleger fordi hun mistenkte fødselsdepresjon... 

Jeg orker ikke konflikter. Godtar unnskyldning en i håp om ro!!

Etter dette tar jeg avstand fordi jeg ble bare mer kvelt og føler at unnskyldning en hennes var merkelig da hun måtte gi kritikk til meg i den også ..

Vi skulle i felles dåp senere, der hilser hun ikke på meg og sambo...

Det blir bare rart å treffes ofte, så for meg var der naturlig med avstand. Jeg ba om tid før vi skulle ta en merkelig prat. Jeg er forbanna og ville ikke ha fokus på dette, fordi det er nok i seg selv å bli mor. Dette fortalte jeg til henne. Jeg sa også at selv om jeg trenger tid, blir det fortsatt rom for å se barnebarnet.

Men det ble selvsagt sjeldnere grunnet situasjonen og fordi vi har mye rundt oss som skjer ( 2 barnedåp, 2 bryllup + mange kjente som ikke har fått hilst på lille mann ebda)

Men svigermor fikk se han, det lengste det gikk i mellom var 2 uker. Men før henne var dette 1 mnd. Fordi 17. Mai teltes ikke for henne fordi hun ikke fikk sett han nok. Riktig nok gikk hun rett forbi meg uten å hilse igjen der jeg satt å ammet lille mann. Hun var mer opptatt av å få oldefar som er dårlig til bens til å se russetoget. Det er ok; men når lille mann blir urolig, jeg blir stresset av at det et mange rundt meg mens jeg ammer bestemte jeg meg til slutt å trekke meg unna. Jeg  blir også veldig stresset rundt svigermor fordi hun er så intens og har sinne problemer.

 

Hun sabotere samboeren min om at det er synd på henne..  Hun skrev på en sms:" nå har jeg ikke sett barnebarnet mitt på en mnd. Takk for den!"

Jeg blir sint, og dette er første gang jeg faktisk sier i fra direkte om at hun må slutte.jeg sier at vi MÅ få bestemme hvem som kommer på besøk ect. Ut en av hun skal spille på samvittigheten til sønnen sin...

Dette topper seg, hun ringer til Samboeren min. Sier at jeg er slem  mot henne og sier at hun skal trekke seg unna helt.

Svigermors mann sender melding til dattera hans og sier at de ikke skal i dåpen til sønnen vår.. 

 

Og jeg vil helst ikke ha noe med hun å gjøre lenger fordi det  ofte blir slik. Hennes  måte å løse ting på er å bli sint og spille på samvittighet. Jeg er lei. Men jeg kan ikke be min samboer om å ta avstand fra sin mor. Jeg ber bare om å treffes sjeldnere til bedrer seg naturlig og via samtaler. Så heller se hvordan forholdet utvikler seg til om vi kan treffes oftere. Men slik hun oppfører seg per dags dato så orker jeg det ikke. Jeg føler at hun prøver å ta over styringen på vårt familieliv.

 

Det hjelper ikke å snakke med henne..  Hva gjør Jeg nå???

Wow....du har virkelig fått en svigermor fra helvete😟 

Anonymkode: fde70...0bb

[Rucula]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres det ut som et godt utgangspunkt for konfliktløsning synes du?

Anonymkode: 1703d...93e

Ja hvis dama kjenner sin plass og kjenner rammene så vet hun hva hun har å forholde seg til

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har all rett til å mistenke det, men når du poengtere de tingene og gir dine tilbakemeldinger, har jeg i lik grad rett til å forsvare mine meninger, i like stor grad som du forsvarer dine. Om du velger å tro på den ene eller andre siden er din rett, men ved å bruke sarkasme oppå til dette forteller meg i stor grad at du har satt deg på bakbeina om at det er jeg som er den store stygge ulven her.. 

Anonymkode: d71e7...bd1

Mitt første svar til deg var at svigermoren din umulig kunne være frisk. Men så kom det innlegg fra deg som tydet på at du var ute etter straff og hevn på svigermor. Da endret bildet seg noe, for du virker ikke særlig løsningsorientert.

Anonymkode: 1703d...93e

[AnonymBruker]

Jeg har en lignende svigermor, det er i hvert fall ikke mulig å sette seg ned og snakke fornuft med henne. Hun tar alt i verste mening. Da hun skulle komme på besøk en dag og vi spurte om hun kunne komme noen timer tidligere ettersom hun ville komme midt i legging av barnebarnet (det var han hun ville se), ble hun sur og droppet besøket helt. Det er en måned siden, og vi har ikke hørt fra henne. Poenget mitt er i hvert fall at det ikke er mulig å si ifra om noe som helst når det gjelder visse personer. Og jeg forholder meg helst minst mulig til dem. TS har min fulle sympati. 

Anonymkode: 873d9...c80

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt første svar til deg var at svigermoren din umulig kunne være frisk. Men så kom det innlegg fra deg som tydet på at du var ute etter straff og hevn på svigermor. Da endret bildet seg noe, for du virker ikke særlig løsningsorientert.

Anonymkode: 1703d...93e

Det er din tolkning av teksten. 

Anonymkode: d71e7...bd1

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en lignende svigermor, det er i hvert fall ikke mulig å sette seg ned og snakke fornuft med henne. Hun tar alt i verste mening. Da hun skulle komme på besøk en dag og vi spurte om hun kunne komme noen timer tidligere ettersom hun ville komme midt i legging av barnebarnet (det var han hun ville se), ble hun sur og droppet besøket helt. Det er en måned siden, og vi har ikke hørt fra henne. Poenget mitt er i hvert fall at det ikke er mulig å si ifra om noe som helst når det gjelder visse personer. Og jeg forholder meg helst minst mulig til dem. TS har min fulle sympati. 

Anonymkode: 873d9...c80

I like så. Her fungerer ikke samtaler, og gir vi lille fingeren krever hun hele hånden..  

Slik er hun og, hun har blant annet klaget på at hun ikke har fått sett barnebarnet med øyne åpne nok, så hun skrev faktisk en gang at hun ikke ville komme med mindre han var våken..   

Hvordan håndterer dere situasjonen? 

Anonymkode: d71e7...bd1

[AnonymBruker]

21 timer siden, O.G. skrev:

Vi har bare Ts sin versjon av saken. 

Du vil at en psyskisk syk person skal legge ut sine maniske ideer her? Det er ikke ok. Beatemoren trenger jo psykisk hjelp, ikke oppmerksomhet på et forum

Anonymkode: 43f5c...562

[AnonymBruker]

Jeg har også en svigermor som blir helt vill når ungee blir født. Hva er det som gjør at dette skjer? Hvorfor klikker det for noen bestemødre?

Anonymkode: 43f5c...562

[AnonymBruker]

Jeg ville flyttet langt, langt unna en slik svigermor. Og håpet hun ikke flyttet etter. 

Anonymkode: e5745...152

[Kontormus]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Svigermor FIKK jo treffe barnebarnet. Både samme dag som fødselen, og de påfølgende fire neste dagene. Den FEMTE dagen sa de nei, og da ble det krise. Har du egentlig lest hovedinnlegget? Man kan da ikke forvente å få komme på besøk HVER dag når babyen er nyfødt?!? Og så klikke i vinkel når man får nei den femte dagen? 

Det er jo tydelig at svigermor ikke er oppegående når hun kommer daglig. 

 

Hun sa nei EN gang, dvs etter at svigermor ba om å få komme på dag nummer fem, når hun hadde vært der både dag nummer en, dag nummer to, dag nummer tre og dag nummer fire. Min mor hadde aldri fått komme så mange dager på rad. Man må jo porsjonere ut besøket, og det er flere enn besteforeldrene som vil hilse på. Å orke mer enn et besøk daglig rett etter fødsel er for mye, og nå okkuperte jo svigermoren her de første fire dagene. Jeg kan ikke fatte at noen mener det er innafor å bli såret over å få nei den FEMTE dagen. 

Anonymkode: 0b242...b1a

Jeg har lest HI flere ganger, og ser situasjonen under ett, ikke bare de første dagene. Barnet er 3 mnd nå.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kontormus skrev:

Jeg har lest HI flere ganger, og ser situasjonen under ett, ikke bare de første dagene. Barnet er 3 mnd nå.

Barnet er ikke 3 mnd enda. 

Anonymkode: d71e7...bd1

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du likte denne svigermoren noe særlig før du ble gravid heller...

Anonymkode: c76d9...ed4

[Kontormus]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet er ikke 3 mnd enda. 

Anonymkode: d71e7...bd1

Du skriver "snart". Hvis du mener det er viktig å presisere nøyaktig hvor gammelt barnet er, så skriv antall uker.

[AnonymBruker]

Jeg avslutter tråden her. 

Føler jeg har fått veldig variable tilbakemeldinger og det føler jeg på var godt for meg. 

Jeg lar tråden være åpen, men kommer ikke til svare lenger. Sletter den innad 48 t. 

 

Anonymkode: d71e7...bd1

[Kontormus]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg avslutter tråden her. 

Føler jeg har fått veldig variable tilbakemeldinger og det føler jeg på var godt for meg. 

Jeg lar tråden være åpen, men kommer ikke til svare lenger. Sletter den innad 48 t. 

 

Anonymkode: d71e7...bd1

Altså, du brukte brukernavn når tråden startet, og har fortsatt som AB. Tror ikke du kan slette den, men du kan velge å la være og gå inn i den igjen.

[Rucula]

1 time siden, Kontormus skrev:

Altså, du brukte brukernavn når tråden startet, og har fortsatt som AB. Tror ikke du kan slette den, men du kan velge å la være og gå inn i den igjen.

Jeg klarer ikke å fatte hvordan du klarer å sitte å forsvare svigermor i dette caset.

Dama virker jo totalt gal og overkjører TS totalt.  Hva skjer med respekten for barselkvinnen og det nyfødte barnet? Bør ikke deres behov være første prioritet?

Hvorfor er svigermors behov viktigere enn en kvinne som akkurat har blitt mor for første gang. Jeg ble mor for første gang for 1.5 år siden og det var smerter, usikkerhet og amme problemer. Hvorfor skal ikke mor og barn få lov til å fp ro og bli kjent de første månedene???

Skulle jeg hatt et psykopatisk kvinne menneske på døra hver dag hadde jeg tatt ungen og flyttet lang lang unna  

Har vi kommet dit i 2019 at nybakte mødre overhode ikke skal prioriteres??

[Rucula]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg avslutter tråden her. 

Føler jeg har fått veldig variable tilbakemeldinger og det føler jeg på var godt for meg. 

Jeg lar tråden være åpen, men kommer ikke til svare lenger. Sletter den innad 48 t. 

 

Anonymkode: d71e7...bd1

Kjære Ts

Her på kvinneguiden går det sport i å kritisere en trådstarter nesten uansett tema. Bare heng litt her inne så ser du det, TS skal taes uansett.

Det er en av de uskrevne reglene på Kvinneguiden : prøv å halshugge trådstarter!

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg avslutter tråden her. 

Føler jeg har fått veldig variable tilbakemeldinger og det føler jeg på var godt for meg. 

Jeg lar tråden være åpen, men kommer ikke til svare lenger. Sletter den innad 48 t. 

 

Anonymkode: d71e7...bd1

Du får ikke slettet tråden selv.

Anonymkode: 1703d...93e

[Kontormus]

28 minutter siden, Rucula skrev:

Jeg klarer ikke å fatte hvordan du klarer å sitte å forsvare svigermor i dette caset.

Dama virker jo totalt gal og overkjører TS totalt.  Hva skjer med respekten for barselkvinnen og det nyfødte barnet? Bør ikke deres behov være første prioritet?

Hvorfor er svigermors behov viktigere enn en kvinne som akkurat har blitt mor for første gang. Jeg ble mor for første gang for 1.5 år siden og det var smerter, usikkerhet og amme problemer. Hvorfor skal ikke mor og barn få lov til å fp ro og bli kjent de første månedene???

Skulle jeg hatt et psykopatisk kvinne menneske på døra hver dag hadde jeg tatt ungen og flyttet lang lang unna  

Har vi kommet dit i 2019 at nybakte mødre overhode ikke skal prioriteres??

Jeg er en av de som tenker saken har to sider. Og jeg syns det er helt på trynet å sette diverse "diagnoser" på andre basert på en ensidig tråd. Det er vel heller motsatt, i 2019 skal barselkvinner være senter i universet. Vise hvem som er "sjefen"...