Tråden avsluttes.

[KatyP]

Vel vitende om hvor overveldende det er å få sitt første barn og om hvordan hormonene herjer i kroppen, vil jeg likevel anbefale deg å la svigermor og samboeren din være med sønnen deres uten deg. Ja, hun virker i overkant påtrengende og uhøflig, men hun er likevel farmor til ditt barn og sannsynligheten er lik null for at hun skader barnebarnet sitt. Så å beskytte han mot henne er en irrasjonell tanke fra din side. Jeg sier ikke du skal ta imot alt du får av negativitet. Eller at ikke din samboer skal si fra til sin mor. Ofte hjelper det likevel å møtes litt på halvveien. Ha henne over på kaffe og ta en lang dusj mens hun koser seg med gutten. Samboer og svigermor kan trille tur mens du tar deg en hvil. Det er flere ting du kan gjøre der du møter din svigermor på halvveien uten å helt gi slipp på kontrollen.

[AnonymBruker]

Tenk når den søte, lille dyrebare skatten din får sin første baby...og de ikke vil ha deg på besøk. 🥺

Anonymkode: 354b6...123

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk når den søte, lille dyrebare skatten din får sin første baby...og de ikke vil ha deg på besøk. 🥺

Anonymkode: 354b6...123

Du kan ikke ha opplevd en kontrollerende svigermor- når du kommer med ett sånt svar! Det handler jo ikke om det i det hele tatt. Det er jo at hun presser seg på, ikke spørr, snakker slemt osv som er problemet. Ærlig talt 

Anonymkode: 9778b...144

[AnonymBruker]

Hvor ofte ser moren din ungen da?

Anonymkode: e4451...3a6

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener at moren min og jeg klarer veldig godt å se at folk har ulike intimgrenser og behov for privatliv. Ellers hadde vi bare kjørt på og ikke reflektert over dette i det hele tatt. 

I vår familie er det mye klemming. Det er en måte å vise at vi er glad i hverandre, har savnet hverandre og synes det er hyggelig å treffes igjen. Selvfølgelig er ikke alle klemmere, det skjønner vi også, men for oss er den manglende klemmingen et tegn på avstand. Og tro meg, vi har gått masse i oss selv, for å forstå brors samboer. Vi vil jo gjerne ha et godt forhold til henne. 

Jeg har hørt folk si det før, at de ikke liker at noen tar på gravidmagen deres. Greit nok. Men igjen - avstand. 

Jeg er en person som er stille av meg, så det har jeg all forståelse for. Noen opplever at det kan være vanskelig å bli kjent med meg, og slik opplever vi også brors samboer. 

Helt greit at man som par avtaler besøk og slikt. Vi har ikke prøvd å presse oss på, men vi synes det er trist at vi ikke har et tettere forhold til brors samboer. 

Anonymkode: c76d9...ed4

Avstand og avstand, du ser jo ikke direkte objektivt på det heller da. Man kan ha et tett forhold uten mye klemming og ta på gravidmagen. 

Anonymkode: c3e04...903

[Gjest hind]

Det er viktig at begge sider viser raushet og tålmodighet når det kommer en ny unge i familien. De nybakte foreldrene trenger tid alene med den og den nybakte bestemoren trenger å li inkludert og knytte bånd til den lille. Jeg vet hvor slitsomt det kan være med besøk den første tiden, og man skal selvfølgelig ikke la seg invadere fullstendig av velmenende familiemedlemmer, men hvis man er for stri og steil kan man ende opp med krig, og der er dere nå. Særlig som svigerdatter bør man trå varsom og strekke seg litt. Å bli bestemor er en stor og viktig ting for de fleste kvinner. Hvis dere hadde vært overbærende og tatt imot henne på en litt hyggeligere måte på sykehuset hadde hun neppe følt seg like utestengt som hun gjør nå. Håper dere klarer å ordne opp i dette så den lille slipper å vokse opp i et fientlig og vanskelig klima.

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor ofte ser moren din ungen da?

Anonymkode: e4451...3a6

Moren min har sett han tre ganger. 

Hvilket forhold vi har til hverandre et irrelevant. Det er en annen sak. Hun har tatt til seg hjelp nå den siste perioden og vi har begynt sakte men sikkert å bygge opp relasjonen igjen. Det var da jeg ble gravid jeg bestemte meg for å slippe hun inn igjen.

Anonymkode: d71e7...bd1

[AnonymBruker]

Men ro dere ned, kvinns, det er da ikke slik at de har nektet svigermor å se barnebarnet sitt, de har bare forsøkt å begrense hennes innvadering en smule! Ja, for det er vikrlig innvadering, altså, når dama tropper opp på føden 3-4 timer etter fødsel og nekter å gå når personalet ber henne om det fordi hun ikke overholder besøkstiden! Videre har hun vært på besøk 4 - fire - ganger i løpet av den første uka, og ranter om at de nekter henne å se ungen når d endelig setter ned foten og sier at de trenger litt ro?? Hallo? Det der er jo ikke normal oppførsel, dama virker sprø!

Jeg husker godt hvor sliten og usikker jeg var da vår første ble født, og at alle besøkene gjorde alt vanskeligere for meg. Jeg greide ikke å få ro til å få til ammingen, og babyen ble urolig av min uro, så han skrek mye og sov lite. Moren min var på besøk på sykehuset (i visittiden), og deretter én gang i løpet av de første 14 dagene etter at vi kom hjem. Svigers var hos oss omtrent annenhver dag... Jeg holdt på å bli sprø, men turte ikke si noe.

Vi er forskjellige. Noen her nevner at man kan da bare slappe av og konsentrere seg om seg selv og babyen, og gi beskjed om at det er selvbetjening om man ønsker noe. Ikke alle mennesker fungerer sånn, altså. Jeg ble stresset bare av at det var folk i huset. Jeg fikset ikke at folk satt oppå meg mens jeg ammet, og alt gikk i stå. Kan vi ikke bare akseptere at vi er ulike, og at vi alle må få lov til å håndtere tilværelsen ut ifra egne behov? Det er jo jævlig synd om andres pågåenhet og mangel på antenner skal ødelegge den korte barseltida, som tross alt er veldig viktig - og som aldri kommer tilbake?

Men TS, jeg synes du skal la samboeren din ta med babyen på besøk til svigermor, altså. Babyen er like mye hans som din. Jeg hadde benyttet sjansen til en lang, deilig dusj, slappe av med ei bok eller en film, eller sovet litt om jeg hadde behov, mens de var borte og fylte et behov hos svigermor uten at du trengte å involvere deg i det.

Anonymkode: a05a3...f65

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk jeg hadde ringt svigermors samboer og sagt at "Nå ligger jeg og gråter fordi svigermor gråter, og jeg gråter fordi svigermor vil på besøk når jeg har vondt i brystvortene og trenger tid til å amme barnebarnet hennes. Kan du be henne om å slutte å be deg om å ringe min mann? Takk." og lagt på. 

Barnslig, men jeg hadde sikkert gjort noe sånt. 

Anonymkode: 51268...688

[Gjest ti10]

3 timer siden, O.G. skrev:

Vi har bare Ts sin versjon av saken. 

Det gjelder vel de fleste innleggene her ...

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men ro dere ned, kvinns, det er da ikke slik at de har nektet svigermor å se barnebarnet sitt, de har bare forsøkt å begrense hennes innvadering en smule! Ja, for det er vikrlig innvadering, altså, når dama tropper opp på føden 3-4 timer etter fødsel og nekter å gå når personalet ber henne om det fordi hun ikke overholder besøkstiden! Videre har hun vært på besøk 4 - fire - ganger i løpet av den første uka, og ranter om at de nekter henne å se ungen når d endelig setter ned foten og sier at de trenger litt ro?? Hallo? Det der er jo ikke normal oppførsel, dama virker sprø!

Jeg husker godt hvor sliten og usikker jeg var da vår første ble født, og at alle besøkene gjorde alt vanskeligere for meg. Jeg greide ikke å få ro til å få til ammingen, og babyen ble urolig av min uro, så han skrek mye og sov lite. Moren min var på besøk på sykehuset (i visittiden), og deretter én gang i løpet av de første 14 dagene etter at vi kom hjem. Svigers var hos oss omtrent annenhver dag... Jeg holdt på å bli sprø, men turte ikke si noe.

Vi er forskjellige. Noen her nevner at man kan da bare slappe av og konsentrere seg om seg selv og babyen, og gi beskjed om at det er selvbetjening om man ønsker noe. Ikke alle mennesker fungerer sånn, altså. Jeg ble stresset bare av at det var folk i huset. Jeg fikset ikke at folk satt oppå meg mens jeg ammet, og alt gikk i stå. Kan vi ikke bare akseptere at vi er ulike, og at vi alle må få lov til å håndtere tilværelsen ut ifra egne behov? Det er jo jævlig synd om andres pågåenhet og mangel på antenner skal ødelegge den korte barseltida, som tross alt er veldig viktig - og som aldri kommer tilbake?

Men TS, jeg synes du skal la samboeren din ta med babyen på besøk til svigermor, altså. Babyen er like mye hans som din. Jeg hadde benyttet sjansen til en lang, deilig dusj, slappe av med ei bok eller en film, eller sovet litt om jeg hadde behov, mens de var borte og fylte et behov hos svigermor uten at du trengte å involvere deg i det.

Anonymkode: a05a3...f65

Takk for forståelsen. Du har mange gode poeng.

Vel jeg hadde synes det hadde vært lettere å la sambo være med baby og svigermor hvis han kunne at da jeg var på mitt mest sårbare (på føden rett etter fødsel) satt ned foten da og bedt hun om å vente. Framfor å overtale meg til besøk.. Og hvis han satt ned foten med en gang svigermor begynte å komme med utrivelig utsagn.  DA hadde jeg følt at han tør å si i mot sin mor. Vi måtte ha inn en 3. part  før han innså det...  2 dagen hun var på besøk på sykehuset, hadde hennes mann sagt i fra om at det ikke var lurt med besøker fordi han var forkjølet. Det er INGEN som tar med noe med smittefare til en nybakt baby. Hennes behov for å se han overgår alt.. derfor føler jeg meg utrygg på dette... mannen min gir ofte etter når hun begynner med de samvittighet greiene sine... Det er et problem.

Anonymkode: d71e7...bd1

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror faktisk jeg hadde ringt svigermors samboer og sagt at "Nå ligger jeg og gråter fordi svigermor gråter, og jeg gråter fordi svigermor vil på besøk når jeg har vondt i brystvortene og trenger tid til å amme barnebarnet hennes. Kan du be henne om å slutte å be deg om å ringe min mann? Takk." og lagt på. 

Barnslig, men jeg hadde sikkert gjort noe sånt. 

Anonymkode: 51268...688

Hahaha. Nå måtte jeg le litt 😂 du det frister veldig. Men da ville jeg bare helt bensin i bålet.

Anonymkode: d71e7...bd1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Avstand og avstand, du ser jo ikke direkte objektivt på det heller da. Man kan ha et tett forhold uten mye klemming og ta på gravidmagen. 

Anonymkode: c3e04...903

Man kan, men nå har ikke vi det. Det er hele poenget. 

Anonymkode: c76d9...ed4

[AnonymBruker]

Det må være mye skjøre folk her. Har det alltid vært sånn, eller er det noe nytt? 

Nå fikk jeg begge mine om natten, men neste dag fikk selvfølgelig alle komme og se den nyfødte. Skulle bare mangle. Svigerforeldrene mine kom reisende langveisfra nord til sør, innen det var gått 14 dager. Det var rørende å se den nybakte farfaren helt henført og bergtatt av det lille underet. 😅 Dere snakker om barseltiden som aldri kommer tilbake. Det gjør heller ikke den første tiden med nytt barnebarn, hvor man enten kan bli møtt med en stengt dør, eller ønsket velkommen inn for å dele gleden. 

Alle er forskjellige, men som du sier, samboeren din ville la mor komme og se. Det var du som sa nei.

 

Anonymkode: c76d9...ed4

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det må være mye skjøre folk her. Har det alltid vært sånn, eller er det noe nytt? 

Nå fikk jeg begge mine om natten, men neste dag fikk selvfølgelig alle komme og se den nyfødte. Skulle bare mangle. Svigerforeldrene mine kom reisende langveisfra nord til sør, innen det var gått 14 dager. Det var rørende å se den nybakte farfaren helt henført og bergtatt av det lille underet. 😅 Dere snakker om barseltiden som aldri kommer tilbake. Det gjør heller ikke den første tiden med nytt barnebarn, hvor man enten kan bli møtt med en stengt dør, eller ønsket velkommen inn for å dele gleden. 

Alle er forskjellige, men som du sier, samboeren din ville la mor komme og se. Det var du som sa nei.

 

Anonymkode: c76d9...ed4

At hun ikke ønsket besøk 3-4 timer etter fødsel skjønner jeg faktisk veldig godt. Det er virkelig ikke normalen. 

Anonymkode: c3e04...903

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg kjenner jeg er glad for at jeg har en datter. 

Når det er sagt, så har jeg også en bror. Samboeren hans er gravid nå, det blir min første nevø  Hele familien gleder seg noe enormt. Dessverre er samboeren til bror, litt "standoff-ish". Hun er ikke uhøflig eller frekk, men hun er ikke typen til å gi en klem når man kommer, og hun snakker ikke så mye når vi treffer dem. Jeg har ikke fått meg til å spørre om å kjenne på magen hennes en eneste gang under graviditeten. Ikke at det er noe stor krise, men bare en av mange ting som skaper avstand. 

Mamma og jeg har snakket litt om hvordan det vil bli når babyen kommer. Samboeren står veldig nær sin søster og sin egen familie. Min bror er en flott mann  og han inkluderer så godt han kan. Sender ultralydbilder, forteller hvordan graviditeten går, hva de planlegger å kjøpe osv. Men det holder bare så langt. Vi har liksom ikke henne med på laget, og hun er tross alt moren til babyen, så det blir vanskelig å avtale noe med bror, uten at hun har sitt å si. Jeg vet ikke om han kommer til å bli spurt om hennes foreldre får se barnebarnet sitt, men jeg tviler. De er ofte på besøk der. Vi tenker at vi nok må vente til barnet er litt eldre, før vi får ha så mye kontakt som vi ønsker. Dvs at hennes familie kommer til å ha et forsprang. Det er spesielt sårt for mamma. 

Nå er ikke vi sinnsyke mennesker som ville funnet på å oppføre oss som tullinger, slik det virker som svigermoren til TS er. Men jeg vil bare si at alt ikke er svart/hvitt i en slik situasjon. Det er alltid to sider av en sak. 

Anonymkode: c76d9...ed4

Herregud. Er det noe som hadde skapt avstand med svigers er det holdningen du viser her

Anonymkode: c287d...7a8

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan, men nå har ikke vi det. Det er hele poenget. 

Anonymkode: c76d9...ed4

Og slik dere har det må være normen hos svigerinnen også?  Dere bare trer deres egne måter å omgås på ned over hodet hennes?  Ingen respekt for henne som ikke orker å bli tatt på gravidmagen?  Og ikke liker å klemme?  Hvorfor er deres måte mer rett?  

Ditt poeng er at hun må gjøre og tåle det dere gjør, det er veldig lite inkluderende. 

Anonymkode: 5cdf4...3d8

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At hun ikke ønsket besøk 3-4 timer etter fødsel skjønner jeg faktisk veldig godt. Det er virkelig ikke normalen. 

Anonymkode: c3e04...903

Tror vedkommende har  misforstått. Det står i et annet svar her at jeg ikke nektet hun å komme på besøk, jeg ville bare ikke ha besøk rett etter fødsel. Føler ikke at jeg må unnskylde det. 

Jeg ga rom for besøk senere. Jeg hadde styrt fødsel midt på natta 1 uke før termin . Det var  mildt sagt overveldende.

Anonymkode: d71e7...bd1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det må være mye skjøre folk her. Har det alltid vært sånn, eller er det noe nytt? 

Nå fikk jeg begge mine om natten, men neste dag fikk selvfølgelig alle komme og se den nyfødte. Skulle bare mangle. Svigerforeldrene mine kom reisende langveisfra nord til sør, innen det var gått 14 dager. Det var rørende å se den nybakte farfaren helt henført og bergtatt av det lille underet. 😅 Dere snakker om barseltiden som aldri kommer tilbake. Det gjør heller ikke den første tiden med nytt barnebarn, hvor man enten kan bli møtt med en stengt dør, eller ønsket velkommen inn for å dele gleden. 

Alle er forskjellige, men som du sier, samboeren din ville la mor komme og se. Det var du som sa nei.

 

Anonymkode: c76d9...ed4

onymkode: c3e04...903

Tror dy har  misforstått litt her..  Det står i et annet svar her at jeg ikke nektet hun å komme på besøk, jeg ville bare ikke ha besøk rett etter fødsel. Føler ikke at jeg må unnskylde det. 

Jeg ga rom for besøk senere. Jeg hadde styrt fødsel midt på natta 1 uke før termin . Det var  mildt sagt overveldend

Anonymkode: d71e7...bd1

[AnonymBruker]

3 timer siden, Kontormus skrev:

 

Nei, jeg mener ikke at man skal renne ned dørene hver eneste dag. Jeg skjønner at nybakte besteforeldre kan være ivrige etter å møte nye barnebarn, og 15 minutter orker en. Jeg hadde selv et prematurbarn og komplikasjoner etter keisersnitt. Gav dem beskjed om at jeg trengte hjelp, og at det var selvbetjening hvis de ønsket seg noe fra kjøkkenet.

TS ikke gjør stort for å løse konflikten, snarere tvert imot. For å nekte samboer å ta med baby til svigermor er å straffe.

Hun gikk ikke etter 15 min.... 

Det er en grunn til at det er vanskelig. Svigermor vil se barnet til enhver pris... Hun tok med sin mann som var forskjøla dag 2 på sykehuset. Enda han fortalte henne det ikke var lurt.... 

Mannen min sliter noe grådig med å si nei til henne. Han sa ikke en gang NEI da jeg hadde styrt fødsel i løpet av natten og hun stod der fra morran av å venta....  Og da det stod på værst sa han heller ingenting. Det måtte en tredje part inn før han virkelig satte ned foten... derfor føler jeg meg ikke trygg på de to alene.

Svigermor trodde det var normalt å ha en 6 uker baby på overnatting hos seg...

Anonymkode: d71e7...bd1