Kjenner på et gryende "hat" mot mannen

[FrodeF]

Det kan ikke være lett for han å bo med en som er så perfekt som deg. 

[AnonymBruker]

Sånn har jeg det med forloveden min også. Merker alt ved han er irriterende. Du sier at du elsker han. Jeg vet ikke om jeg elsker forloveden min lenger. 

Anonymkode: 2a5bf...957

[SPOCA]

Skjønner godt du blir irritert, det hadde jeg også blitt. Men sånn seriøst, det er noe unormalt med en mann som holder kakespaden feil ved bare ved trass. Det høres jo ikke ut som at han har det særlig godt med seg selv egentlig. 

Her bør man nok sette seg ned og snakke skikkelig ut, og eventuelt sende han til en han kan få snakke ut med hvis han blir sur på deg. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Han trives på jobb, men de driver med noe omorganisering og nedgradering. Han er mer eller mindre sikret stilling videre.

Han har aldri hatt venner. Aldri fungert ordentlig sosialt. Han er en introvert og sær type. 

 Jeg prøver å være oppmuntrende, men når humoren og vitsene er de samme i dag som for 12 år siden, og han snakker om de fire samme tingene om og om igjen, så går jeg litt tom. Men jeg prøver. I forhold til bekymringer han måtte ha for jobben eller familien eller lignende. Han har alltid vært en pessimist, men det har liksom økt på med årene.

Han er blid og fornøyd når vi er alene uten unger. Noe vi så og si aldri er, da vi har minimalt med barnepassmuligheter. Han trives stort sett hvis vi er ute og gjør ting, men hvis en av ungene slår seg vrang fordi de er slitne, så er det på igjen med dommedagsprofetier om at vi aldri kan gå ut av døra før ungene er 15 osv. Han kan ha små glimt av fornøydhet her hjemme og, men da er det som regel i forbindelse med en film vi ser, en god serie, god mat eller kaker, god musikk eller lignende. 

Alt som krever noe av han er negativt. Enten det er hus og hjem eller unger, eller meg. Han vil helst bare sitte og trykke på telefon og data og være i fred. Som sagt, han har alltid vært introvert og usosial og pessimistisk. Men det har liksom økt på. Det eneste han ikke klager på er jobben. I følge han er det den virkelige ferien og friheten. Noe han begynte å si etter vi fikk barn. 

Anonymkode: 7f1f4...41f

Så hvordan i allverdens rike og land har han klart å stifte familie? Høres ut som han hadde passet aller best som sær og evig ungkar, og ingenting annet.

Anonymkode: fa3ef...9de

[Gjest Anonym Bruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen ganger så overveldes jeg litt av et gryende hat mot han jeg er gift med. Vi har vært gift i 12 år, jeg elsker han, klarer ikke se for meg et liv uten han, og han har absolutt sine positive sider og. Men uansett samme hva han skal, så må han kverulere og krangle på det. Han tar aldri initiativ til å gjøre noe som helst, må alltid fortelle han det først. Han kan ikke så mye som smøre ei skive til ungene uten at han skal kverulere eller gjøre alt vanskelig. Han er den fødte pessimist, men denne kveruleringen og vanskeliggjøringen av ting, er noe som har kommet de siste seks-sju årene. Han må argumentere på alt! Og alt som gjøres, gjøres still motsatt av hva alle andre hadde gjort det. Alle logiske gjøremåter, er ikke i hans tanke engang. Kakespade brukes bakvendt, altså med skaftet mot midten av kaka som et eksempel.

Han har aldri vært særlig praktisk anlagt, men de siste årene har han ødelagt så ufattelig mange ting. Han røsker og river, benner og ødelegger. Til og med å lukke en bildør er vanskelig. Han smeller den igjen så hele bilen rister. Prøver jeg å si noe, så er det tusen unnskyldninger for hvorfor han gjør sånn, men ingen av dem har med han å gjøre selvfølgelig. For kritikk det klarer han ikke å ta i mot. Og han oppfatter ALT som kritikk. Om jeg så bare spør om ungene har fått frokost hvis jeg har vært i dusjen, så er det kritikk mot han fordi han ikke jobber fort nok. Som sagt så begynte alt dette for en 6-7 år siden og har egentlig bare vokst i størrelse. Jeg er bare så ufattelig lei av holdningen hans til ting. Hvorfor skal alt være så innmari vanskelig hele tida for han?

Anonymkode: 7f1f4...41f

Nokså mange fellestrekk og identisk med naboen.    Dama  holdt ikkje ut og pakket kofferten og flyttet ut for omlag 5-6 år sidan, og   har bare sett forverring.    Kverulant m/ 20 tommeltotter. 

Sitter idag som ein einstøing utan sosiale antenner,  og  har det truleg ikkje alltid så godt med seg sjølv.   Har vansker med å forholde seg til lover og regler, og m/ en  unik  politisk holdning.   

Endret 23. mai 2019 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

Vel har ikkje lyst å bli sånn kjerring som syte over mannen min. Kjenner meg litt igjen i noke av det du seie. Min kjære er heilt fantastisk, eg elsker han og vil berre ha han. Det er ikkje noke sånt "hat" her, gjer så godt han kan stakkars. Innimellom føler eg at eg har to barn. Ikkje klarer han å pakka sekken til baby for å dra på helsestasjonen, kvifor kan han ikkje berre resonera seg fram til det som er naudsamt? Korleis klarte han å fullføra utdanning men ikkje pakka ein sekk? Gløyme nestan alt som bør væra oppi. Når det er sagt så er det sånne små ting som gjer meg litt SPRØ av og til. 

Er ikkje til mykje hjelp for deg, men men. Du kan ikkje endra han eigentlig. Men du kan stilla heilt enkle krav til han. Det har eg gjort, ellers blir det eg som må gjera ALT. Derfor har vi ganske klar arbeidsfordeling ALLTID. Eg lage faktisk lister til han. X og Y skal bli gjort til eg kjem heim frå jobb. Det må væra realistisk og refferdig. Og du kan ikkje måla det i resultat etter din standard, fordi kva vi synest er "skikkelig" er ganske forskjellig frå ein del mannar. Min drar berre filla litt over kjøkkenborde og trur det er vaska. Skal eg byrja ein diskusjon om det er det berre eg som vaske eller såre integriteten hans. Så den vasken han utføre er den vaksen eg får. Har du latt han få kome til? Eg trur veldig ofta at vi damer rett og slett tar over for mykje. 

I staden for å be han smøre til ungane, ha reglar for det. F.eks faste dagar. Om ikkje det er fordelig blir det sikkert berre din jobb uansett. Av og til lure eg på kva enkelte familiar hadde gjort utan damer altså...  

Anonymkode: 50a1e...e8e

[AnonymBruker]

Høres ut som han trenger en skikkelig vekker... !!! og man trenger ikke ha noe diagnose for å være sær og rar, noen bare er slik. 

Anonymkode: 98194...741

[AnonymBruker]

9 timer siden, FrodeF skrev:

Det kan ikke være lett for han å bo med en som er så perfekt som deg. 

Er man perfekt fordi man bruker kakespaden rett vei? 

Anonymkode: 4d615...3d3

[Måbarefåsiat...]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Er man perfekt fordi man bruker kakespaden rett vei? 

Anonymkode: 4d615...3d3

Hvis min mor på over 70 hadde brukt kakespade på den måten, hadde jeg tenkt demens av noe slag. 

Nå var dette kun en episode ts nevner, men rimelig spesielt. Det at han ødelegger ting, tyder på at det er noe som ikke stemmer. Men sikkert ikke lett å få ham til legen heller... Kjip situasjon. Familievernkontoret? 

[AnonymBruker]

9 timer siden, FrodeF skrev:

Det kan ikke være lett for han å bo med en som er så perfekt som deg. 

Perfeksjon er en dyd. Sånne utsagn er så teit. Det dødsirriterende med folk som slurver. De skaper bare merarbeid for andre og de er DYR i drift. 

Anonymkode: e6d7f...82b

[AnonymBruker]

Folks personlighet endrer seg ikke med årene, tvert om sementeres den og blir tydligere og tydligere. Jo eldre man blir, dess mer og mer blir man seg selv. Med mindre du sender ham på et Ayahuasca-retreat eller noe tilsvarende drastisk, så må du lære deg å akseptere at han aldri vil forandres radikalt. 

Anonymkode: 48ed2...51d

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han høres ut som en meget sta og fastlåst type. Eventuelt så har han en diagnose av noe slag. 

Har han noen gang vært utredet for feks Aspergers? Han høres nemlig ekstremt rigid ut, og som om han ikke klarer å se for seg at det finnes andre løsninger enn nettopp hans. Kakespaden feil vei, bare fordi han har bestemt seg for at slik skal det være...ingen sosiale antenner, ikke i stand til å knytte vennskapsbånd, takler ikke at ting skjer som ikke kan planlegges på forhånd....

Anonymkode: bf9f8...54a

Han har aldri vært utredet for det nei. Men jeg har lurt på det flere ganger opp gjennom årene med han. En ting er å være sær, men det er andre ting jeg reagerer på ved han og. 

 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld hvis jeg virker treg men: Disse gode sidene du gnåler om ... HVILKE er det egentlig?

Anonymkode: c31ad...3ef

Alle har jo gode sider. Stort sett i hvert fall. Men han er flink til å leke med ungene, er jeg syk, så klarer han merkelig nok å samle seg såpass at jeg får hvilt mens han tar over ansvaret her hjemme. Han er flink til å gi meg komplimenter og vise at han setter pris på meg osv. 

 

13 timer siden, Hactar skrev:

Hadde jeg sett en voksen mann gjøre det, ville jeg trodd han hadde en eller annen form for kognitiv svikt. Det er ikke bare å like sin egen måte å gjøre ting på, men å gjøre oppgaven nesten ugjennomførbar for seg selv.

Hvis han forvansker mange oppgaver på den måten, er det kanskje ikke så rart om alt er et ork. Spørsmålet er jo om han bare er absurd vrang og i opposisjon til verden, eller om han faktisk er syk og ikke klarer bedre? Ikke at du skal godta å behandles som dritt, men jeg ville vært litt bekymret om han ikke alltid har vært sånn. 

I følge familien hans, har han alltid vært sånn, men blitt verre med årene. 

Anonymkode: 7f1f4...41f

[AnonymBruker]

13 timer siden, FrodeF skrev:

Det kan ikke være lett for han å bo med en som er så perfekt som deg. 

Jeg kan love deg at jeg ikke finnes perfekt. Og det er ting han irriterer seg over med meg og. Ingen er perfekte. Forskjellen er vel at jeg er klar over hva som er mine problemer, og hvis han gir beskjed om noe som irriterer han, så prøver jeg å gå i meg selv og se om jeg kan endre det og hvordan. Mens han bare legger skylden på meg eller andre for sine. 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så hvordan i allverdens rike og land har han klart å stifte familie? Høres ut som han hadde passet aller best som sær og evig ungkar, og ingenting annet.

Anonymkode: fa3ef...9de

Han var utrolig flink og oppmerksom de første årene. Viste mye kjærlighet og sjarmerte meg rett og slett i senk. Og når vi er alene, så ser jeg jo samme fyren enda. Da er han som han var i starten. 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er ikkje til mykje hjelp for deg, men men. Du kan ikkje endra han eigentlig. Men du kan stilla heilt enkle krav til han. Det har eg gjort, ellers blir det eg som må gjera ALT. Derfor har vi ganske klar arbeidsfordeling ALLTID. Eg lage faktisk lister til han. X og Y skal bli gjort til eg kjem heim frå jobb. Det må væra realistisk og refferdig. Og du kan ikkje måla det i resultat etter din standard, fordi kva vi synest er "skikkelig" er ganske forskjellig frå ein del mannar. Min drar berre filla litt over kjøkkenborde og trur det er vaska. Skal eg byrja ein diskusjon om det er det berre eg som vaske eller såre integriteten hans. Så den vasken han utføre er den vaksen eg får. Har du latt han få kome til? Eg trur veldig ofta at vi damer rett og slett tar over for mykje. 

I staden for å be han smøre til ungane, ha reglar for det. F.eks faste dagar. Om ikkje det er fordelig blir det sikkert berre din jobb uansett. Av og til lure eg på kva enkelte familiar hadde gjort utan damer altså...  

Anonymkode: 50a1e...e8e

Takk for gode råd. Disse skal jeg notere meg ned og prøve å bruke. Se om det kan hjelpe litt. At vi har ulik standard er nå en ting. Jeg føler han alltid gjør ting halvferdig. Hvis vi rydder og vasker, skal det skinne her når jeg er ferdig, mens han synes det er helt greit at det er halvveis ok. Som eksempel da. Og den biten er selvfølgelig irriterende, men overlevbar. 

 

Anonymkode: 7f1f4...41f

[NBA]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han må argumentere på alt!

Kan det være at du har overkjørt ham i alle år, og nå er han lei?

[AnonymBruker]

Faren min har også blitt sånn gubbe! Har vel blitt gradvis værre etter han ble 50.. 

Han overreagerer så sinnsykt på alt. F.eks hvis radioen står på og det spilles en sang han ikke liker roper han: for noe drittmusikk!/skru av den dritten!. Altså man kan jo si fra på en rolig måte kan vi skru av radioen? Eller hvis det blir servert noe han ikke liker: er DETTE middagen???? Som et lite barn. 

Vi kaller han for gubbe. For det er akkurat det han har blitt. Gubbe!!!!! 

Anonymkode: 8f1e6...c3a

[NBA]

Menn blir gubber av å ha levd med bitre kjerringer i 20-30 år.