Kjæresten prioriterer meg lite

[AnonymBruker]

Hei, er en jente på 18 som har en kjæreste på 20 år, jeg starter i 3.gym etter sommeren mens han ble ferdig på vgs i fjor. Vært sammen i noen måneder. Han jobber ikke eller går på skole så han har fri hele tiden. Jeg har skole, (ikke jobb derimot, bare litt barnepass her og der), men det skjer også mye sosialt jeg vil delta i, men ofte prioriterer han foran.

Jeg setter alltid av tid til han, selvom jeg er opptatt klarer jeg alltid skvise inn litt tid til han. Sier nesten alltid ja når han spør om å møtes for en gangs skyld fordi jeg elsker han og vil selvfølgelig tilbringe tid med kjæresten min. Han derimot, setter av lite tid til meg, har lett for å droppe planer med meg for å gjøre noe annet med kompisene sine som han ser hver eneste dag, han bor nesten hos dem. Han er bare med meg på sine premisser, og jeg spør derfor aldri om å finne på noe lenger fordi jeg får nei nesten hver gang og føler meg dum og avvist. Jeg vil ikke virke helt desperat heller, noe jeg føler meg med han som ikke har behov for å være med meg. Men det er jo ikke noe desperat i å ville være med kjæresten mer enn 1 gang i uka, om ikke mindre, når man er nyforelsket og vært sammen i noen måneder? Jeg har ofte sagt nei til andre planer for å være med han, eller avlyst eksisterende planer for å være med han. Jeg vet det er dumt ovenfor vennene mine, men om jeg ikke har sett han på 2 uker så slipper jeg alt i hendene mine for å endelig se han.

Jeg vet han er forelsket i meg, elsker meg og bryr seg om meg. Og han sier han aldri har hatt det så bra med noen som med meg, er mest lykkelig når vi er sammen osv. Men hvorfor vil han se meg så sjelden da? Jeg føler det er noe galt med meg. Vi har hatt mange diskusjoner om dette og han sier han vil være med meg hver dag om han kan, noe han faktisk har mulighet til men det skjer jo ikke. Han kommer i ilegg alltid sent til meg om vi har planer, vi kan ha planer kl 18 i en hverdag og han kommer kl 22. Eller ved midnatt i helgen. Han respekter ikke min tid og at jeg har skole dagen etter eller andre planer istedet for å sitte og vente på han hele dagen. Når vi ses så sjelden, så merker jeg nesten jeg mister litt følelser, ved å ikke opprettholde den kontakten man har ansikt til ansikt, kjenne på hvor glad jeg er i han. For det kan jeg ikke kjenne på på samme måte over melding, og føler at følelsene svinner litt og litt hen. Hva kan jeg gjøre? å si fra har jeg gjort så mange ganger, og jeg tør nesten ikke det lenger siden jeg føler meg som en desperat, avhengig kjæreste. 

Anonymkode: 23ca7...080

[AnonymBruker]

Det er ikke verd å være sammen med en som ikke bryr seg om å tilbringe tid med deg. Det finnes hyggeligere gutter der ute. 

Og nei, han kan umulig elske deg og være forelsket i deg når han ikke ønsker å tilbringe tid med deg eller respekterer deg og din tid.

 

Anonymkode: fd3a8...0dd

[AnonymBruker]

Jeg er eldre enn deg. Og i et avstandsforhold til en som ikke prioriterer meg når han har fri. Min konklusjon er at han ikke er verdt tiden min lenger. Selv om vi begge elsker hverandre. Hva er vitsen med forhold, når man aldri treffes?

Anonymkode: e1c0b...972

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, er en jente på 18 som har en kjæreste på 20 år, jeg starter i 3.gym etter sommeren mens han ble ferdig på vgs i fjor. Vært sammen i noen måneder. Han jobber ikke eller går på skole så han har fri hele tiden. Jeg har skole, (ikke jobb derimot, bare litt barnepass her og der), men det skjer også mye sosialt jeg vil delta i, men ofte prioriterer han foran.

Jeg setter alltid av tid til han, selvom jeg er opptatt klarer jeg alltid skvise inn litt tid til han. Sier nesten alltid ja når han spør om å møtes for en gangs skyld fordi jeg elsker han og vil selvfølgelig tilbringe tid med kjæresten min. Han derimot, setter av lite tid til meg, har lett for å droppe planer med meg for å gjøre noe annet med kompisene sine som han ser hver eneste dag, han bor nesten hos dem. Han er bare med meg på sine premisser, og jeg spør derfor aldri om å finne på noe lenger fordi jeg får nei nesten hver gang og føler meg dum og avvist. Jeg vil ikke virke helt desperat heller, noe jeg føler meg med han som ikke har behov for å være med meg. Men det er jo ikke noe desperat i å ville være med kjæresten mer enn 1 gang i uka, om ikke mindre, når man er nyforelsket og vært sammen i noen måneder? Jeg har ofte sagt nei til andre planer for å være med han, eller avlyst eksisterende planer for å være med han. Jeg vet det er dumt ovenfor vennene mine, men om jeg ikke har sett han på 2 uker så slipper jeg alt i hendene mine for å endelig se han.

Jeg vet han er forelsket i meg, elsker meg og bryr seg om meg. Og han sier han aldri har hatt det så bra med noen som med meg, er mest lykkelig når vi er sammen osv. Men hvorfor vil han se meg så sjelden da? Jeg føler det er noe galt med meg. Vi har hatt mange diskusjoner om dette og han sier han vil være med meg hver dag om han kan, noe han faktisk har mulighet til men det skjer jo ikke. Han kommer i ilegg alltid sent til meg om vi har planer, vi kan ha planer kl 18 i en hverdag og han kommer kl 22. Eller ved midnatt i helgen. Han respekter ikke min tid og at jeg har skole dagen etter eller andre planer istedet for å sitte og vente på han hele dagen. Når vi ses så sjelden, så merker jeg nesten jeg mister litt følelser, ved å ikke opprettholde den kontakten man har ansikt til ansikt, kjenne på hvor glad jeg er i han. For det kan jeg ikke kjenne på på samme måte over melding, og føler at følelsene svinner litt og litt hen. Hva kan jeg gjøre? å si fra har jeg gjort så mange ganger, og jeg tør nesten ikke det lenger siden jeg føler meg som en desperat, avhengig kjæreste. 

Anonymkode: 23ca7...080

Mange unge menn sier akkurat det din kjæreste sier, at han elsker deg og aldri har hatt det så bra når dere er sammen.Det er bare manipulerings prat. Hadde han elsket deg ville han prioritert deg først! Gjør slutt med han. Du er så ung. Du finner en MYE bedre mann snart. 

Anonymkode: d7d12...400