Gå til innhold

Er det normalt å være sint etter selvmord?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har selv opplevd den mentaliteten hos venner og familie ( hva med våre følelser?! Vi blir sittende igjen å ha det vondt! LOL, jeg har levd i ett smertehelvete i over 20 år, de aner ikke hva det vil si å ha det vondt ) de gangene jeg har prøvd å be dem om hjelp og støtte i perioder hvor jeg er suicidal. Jeg kan godt forstå hvorfor man blir sint når man mister noen i selvmord, for det er utrolig vondt å miste noen på den måten, men jeg skjønner ikke hvorfor folk ikke har større selvinnsikt og ikke er villige til å hjelpe personen mens den fortsatt er i live.Da kunne de kanskje ha endret utfallet ved å vise at de bryr seg istedet for å gå rundt og hyle " stakkars meg " i lange tider etterpå. 

Anonymkode: 1607b...495

Det er mange pårørende som ønsker å hjelpe noen som sliter, men ofte er ikke den pårørende sin hjelp god nok. Det må proffesjonell hjelp til i tillegg til all støtte og omsorg som pårørende kan gi. Samtidig så er det ikke pårørende sitt ansvar til slutt om noen velger å ta livet sitt, uansett hvor mye omsorg enn har hatt for vedkommende. Omsorgen fra pårørende er ikke alltid nok til å holde en person i livet. Det er aldri pårørende sin feil i ettertid at noen tar selvmord. Med mindre du var der fysisk da selvmordet ble begått,og kunne forhindret det, så har kun den det gjelder ansvaret

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Fortsetter under...

AnonymBruker

Sinne er gjerne en del av sorgen ja. Da bestevenninnen min begikk selvmord da vi var 26, ble jeg rasende. Var fly forbannet på alt og alle i lang lang tid. Jeg har kort lunte sånn generelt, men dette raseriet som dukket opp skremte meg. Jeg har alltid tenkt at man bare ble trist og gråt ved nære dødsfall, der tok jeg feil gitt. 

Anonymkode: aece5...40f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
On 5/22/2019 at 9:09 PM, AnonymBruker said:

Har ikke erfaringer, men syntes ikke selvmord er egoistisk. Den som har det så forferdelig at dette blir løsningen lider jo. Skulle vedkommende fortsette å lide for at DU ikke skal føle på det? 

 

Anonymkode: 1f795...092

Synes personlig ikke det er særlig egoistisk. Man kan ikke gi samtykke før man blir født, dermed er det logisk å konkludere at det er mer egoistisk å få barn eller å hindre noen i å ta selvmord.

Anonymkode: 5f6a7...64e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

To ting provoserer meg:

At ikke noen (lege, prest, klok venn eller slektning e.l. allerede har forsikret deg om at det er helt naturlig å føle sinne i en slik situasjon. 

At enkelte her i tråden moraliserer om hva du burde tenke og føle. Feil tråd. Feil timing. Toleranse og forståelse i helt feil retning  

Føl det du føler, ikke skam deg over det. Slik kommer du videre, et lite skritt om gangen!❤️

 

Anonymkode: 6909e...e90

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sinne er gjerne en del av sorgen ja. Da bestevenninnen min begikk selvmord da vi var 26, ble jeg rasende. Var fly forbannet på alt og alle i lang lang tid. Jeg har kort lunte sånn generelt, men dette raseriet som dukket opp skremte meg. Jeg har alltid tenkt at man bare ble trist og gråt ved nære dødsfall, der tok jeg feil gitt. 

Anonymkode: aece5...40f

Bare sorgen? Jeg blir ofte irritert i forbindelse med at deprimerte er blitt oversett og til slutt reipet, uten at noen, angivelig, skjønte at det var noe galt. Da føler jeg at det bobler inni meg. Og så får jeg høre folk si ting som, for min del, var tydelige tegn. Vitsing om å ta eget liv, "hvis jeg endte mitt liv, hva ville du gjort da", mens det blir oversett og oppfattet som, "en spøk". Når offeret tydelig mente noe med det. 

Anonymkode: 25b25...132

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte akkurat det samme da ei nær venninne valgte å ta livet sitt. Var sint på henne i 2 år, spesielt for at jeg ikke visste at hun hadde det så vondt, og hun aldri ville snakke om det lille som jeg visste. Men innså senere at det ikke hjalp noen å vær sint på henne, for det gjør ikke at jeg får henne tilbake💔 Det er en helt normal reaksjon, men hvis det fortsetter så burde du se en psykolog for å sette ord på følelsene dine, det hjalp for meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er en helt normal reaksjon ❤️ Har du noen å prate med om disse følelsene? Klem til deg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...