Dårlig samvittighet av å kaste ut samboeren

[AnonymBruker]

Jeg har avsluttet forholdet med både mine, dine og felles barn, og er ikke i tvil om at det er det beste (psykisk vold). Likevel sitter jeg med så dårlig samvittighet. Han må ut og leie en liten kjellerleilighet, dårlig økonomi, for mye gjeld, ingen jobb, syk osv. Og jeg sitter igjen med barn og hus, grei økonomi og bare venter på at vi har flyttet fra hverandre, så jeg kan føle meg fri og glad igjen.

Han innser ikke helt hva som har skjedd, og skjønner ikke hvordan jeg kan være så hard og utsette han og særkullsbarna for noe slikt. 

Jeg kjenner at når han er langt nede og tar opp dette, så river samvittigheten i meg, og jeg får nesten lyst til å si at han kan bli. Men det er ikke bra for hverken meg eller barna. Synes det er vanskelig å stå i dette, noen som har tips til meg?

Anonymkode: 0764e...e04

[Gjest Alterego666]

Han må være herre i sitt eget liv. Du må bare stå i det, og være herre i ditt.

Dersom du har et godt forhold til hans særkullsbarn, oppfordrer jeg deg til å fortsette det forholdet. De er tross alt uskyldige.

[AnonymBruker]

https://www.tv2.no/underholdning/10616694/
 

Surke svensker

Anonymkode: 135c0...dbc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

https://www.tv2.no/underholdning/10616694/
 

Surke svensker

Anonymkode: 135c0...dbc

Du er i helt feil tråd!

Anonymkode: 2d8e7...a4c

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har avsluttet forholdet med både mine, dine og felles barn, og er ikke i tvil om at det er det beste (psykisk vold). Likevel sitter jeg med så dårlig samvittighet. Han må ut og leie en liten kjellerleilighet, dårlig økonomi, for mye gjeld, ingen jobb, syk osv. Og jeg sitter igjen med barn og hus, grei økonomi og bare venter på at vi har flyttet fra hverandre, så jeg kan føle meg fri og glad igjen.

Han innser ikke helt hva som har skjedd, og skjønner ikke hvordan jeg kan være så hard og utsette han og særkullsbarna for noe slikt. 

Jeg kjenner at når han er langt nede og tar opp dette, så river samvittigheten i meg, og jeg får nesten lyst til å si at han kan bli. Men det er ikke bra for hverken meg eller barna. Synes det er vanskelig å stå i dette, noen som har tips til meg?

Anonymkode: 0764e...e04

Han har funnet ditt svake punkt, og akkurat der trykker han nå for å få det som han vil.

Tenk på hva som er best for barna dine og minn deg selv på hva som gjorde du avsluttet forholdet. Er det sannsynlig at han endrer seg dersom du gir etter? 

Anonymkode: 3afbe...460

[Gjest O.G.]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har avsluttet forholdet med både mine, dine og felles barn, og er ikke i tvil om at det er det beste (psykisk vold). Likevel sitter jeg med så dårlig samvittighet. Han må ut og leie en liten kjellerleilighet, dårlig økonomi, for mye gjeld, ingen jobb, syk osv. Og jeg sitter igjen med barn og hus, grei økonomi og bare venter på at vi har flyttet fra hverandre, så jeg kan føle meg fri og glad igjen.

Han innser ikke helt hva som har skjedd, og skjønner ikke hvordan jeg kan være så hard og utsette han og særkullsbarna for noe slikt. 

Jeg kjenner at når han er langt nede og tar opp dette, så river samvittigheten i meg, og jeg får nesten lyst til å si at han kan bli. Men det er ikke bra for hverken meg eller barna. Synes det er vanskelig å stå i dette, noen som har tips til meg?

Anonymkode: 0764e...e04

Bare gi fanden, han kan for skiten han er i selv. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har funnet ditt svake punkt, og akkurat der trykker han nå for å få det som han vil.

Tenk på hva som er best for barna dine og minn deg selv på hva som gjorde du avsluttet forholdet. Er det sannsynlig at han endrer seg dersom du gir etter? 

Anonymkode: 3afbe...460

Jeg vet at han ikke endrer seg nei. Han har fått mange sjanser. Jeg er helt sikker på at jeg og ungene vil få det bedre alene. Jeg bare synes det er vanskelig, og vet ikke helt hvordan jeg skal reagere når han prøver å kysse meg, eller snakker om hvor dårlig råd han får og at alt er så fælt. Det går fra det ene ytterpunktet til det andre, og jeg vet egentlig ikke når han kommer seg ut herfra. Han ser etter leiligheter innimellom, og så plutselig bestemmer han seg for at han ikke vil flytte, og så ser han etter bolig igjen, og så får jeg en kjeftskur, og så prøver han å kose, og blir sur når jeg avviser, og så videre... Jeg vil bare ha han ut, for det er så vondt å stå slik og ta imot alt mulig, jeg synes det var vanskelig nok å sette punktum og si at jeg vil ut av det her. Hadde han bare dratt så hadde jeg sluppet å måtte argumentere for dette valget gang på gang. 

Anonymkode: 0764e...e04

[AnonymBruker]

Ikke minst drar han opp hva alle vil si, hva familien vil si osv. Det er jo en av de tingene jeg synes er vondest selv, spesielt når det gjelder svigerfamilien som jeg ikke kan være ærlig mot. 

Anonymkode: 0764e...e04

[AnonymBruker]

Han er en mat egoist 

Anonymkode: 9b19b...87b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han er en mat egoist 

Anonymkode: 9b19b...87b

*lat egoist

Anonymkode: 9b19b...87b

[Mhmjadda]

Han fortsetter jo egentlig bare med den psykiske volden. Han har ikke endret seg, han har bare endret strategi. 

[Gjest Blondie65]

TS: Sett en tidsfrist der han må være ute. Ellers går det vinter og vår. Det er ikke ditt ansvar å huse han, det er hans.

Jeg håper han har flyttet ut av dobbeltsengen? Hvis ikke er det en fin dag for det i dag. Sofaen får gjøre nytten dersom dere ikke har gjesteseng.

Den dårlige samvittigheten får du dempe. Det er vel en reaksjon på å ha vært under press lenge og nå være i en endring som ikke helt skjer.

[moroklompen]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke minst drar han opp hva alle vil si, hva familien vil si osv. Det er jo en av de tingene jeg synes er vondest selv, spesielt når det gjelder svigerfamilien som jeg ikke kan være ærlig mot. 

Anonymkode: 0764e...e04

Er det din bolig? Gi han ett skriftlig varsel med en/to/tre mnd til han må være ute av boligen. Gjør det helt klart for han at låsene blir skiftet ved denne datoen og det er overhodet ingen sjans for at dere skal fortsette. Jeg syntes absolutt du skal være ærlig med svigerfamilien og om du ikke ønsker å gå inn i alle detaljen så kan du hvertfall si at du har avsluttet forholdet men det virker ikke som han tar det på alvor og du ønsker han ut. Ikke la hab fortsette på denne måten, han satser på at du skal knekke og ikke gjennomføre. Du bør absolutt alliere deg med noen i tilfelle han lille sette seg helt på bakbeina. Gå på Finn, Finn aktuelle leiligheter, vis dem til han og få han til å ringe. Du kan ikke la han holde på med dette videre, høres langt fra sunt ut for dere.

[AnonymBruker]

Ikke la ham bo hos deg mer, hvorfor finner du deg i det? Si at han må bo hos en kompis eller familien sin til han finner et annet sted, deres forhold er over. Barna hans må bo hos moren sin så lenge. Han kan ta med en koffert med klær og toalettsaker i kveld, og så resten av tingene kan han hente senere. For guds skyld, få ham ut og ikke la barna dine lide mer. Du skylder dem å stå opp mot ham og få ham ut NÅ. 

Anonymkode: 4aafb...147

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Blondie65 skrev:

TS: Sett en tidsfrist der han må være ute. Ellers går det vinter og vår. Det er ikke ditt ansvar å huse han, det er hans.

Jeg håper han har flyttet ut av dobbeltsengen? Hvis ikke er det en fin dag for det i dag. Sofaen får gjøre nytten dersom dere ikke har gjesteseng.

Den dårlige samvittigheten får du dempe. Det er vel en reaksjon på å ha vært under press lenge og nå være i en endring som ikke helt skjer.

Ja, han sover på eget rom og har gjort det i flere måneder. 

Skal forsøke med en frist. Jeg har sagt tidligere at innen månedsskiftet juni/juli bør han være ute. 

3 minutter siden, moroklompen skrev:

Er det din bolig? Gi han ett skriftlig varsel med en/to/tre mnd til han må være ute av boligen. Gjør det helt klart for han at låsene blir skiftet ved denne datoen og det er overhodet ingen sjans for at dere skal fortsette. Jeg syntes absolutt du skal være ærlig med svigerfamilien og om du ikke ønsker å gå inn i alle detaljen så kan du hvertfall si at du har avsluttet forholdet men det virker ikke som han tar det på alvor og du ønsker han ut. Ikke la hab fortsette på denne måten, han satser på at du skal knekke og ikke gjennomføre. Du bør absolutt alliere deg med noen i tilfelle han lille sette seg helt på bakbeina. Gå på Finn, Finn aktuelle leiligheter, vis dem til han og få han til å ringe. Du kan ikke la han holde på med dette videre, høres langt fra sunt ut for dere.

Ja, det er min bolig. Svigerfamilien min er litt spesiell, så jeg vet ikke om det hjelper så mye å snakke med dem uansett. Han har ingen stor familie, og ingen ressurspersoner blant dem. 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke la ham bo hos deg mer, hvorfor finner du deg i det? Si at han må bo hos en kompis eller familien sin til han finner et annet sted, deres forhold er over. Barna hans må bo hos moren sin så lenge. Han kan ta med en koffert med klær og toalettsaker i kveld, og så resten av tingene kan han hente senere. For guds skyld, få ham ut og ikke la barna dine lide mer. Du skylder dem å stå opp mot ham og få ham ut NÅ. 

Anonymkode: 4aafb...147

Det er barna han sier han ikke kan flytte ut på grunn av. I sommer skal han jo ha feriesamvær også. Jeg slites litt ekstra med dårlig samvittighet der. Ingen av barna har merket noe til at det går mot slutten, og de vil vel få sjokk. 

Anonymkode: 0764e...e04

[Gjest Blondie65]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er barna han sier han ikke kan flytte ut på grunn av. I sommer skal han jo ha feriesamvær også. Jeg slites litt ekstra med dårlig samvittighet der. Ingen av barna har merket noe til at det går mot slutten, og de vil vel få sjokk. 

Anonymkode: 0764e...e04

Da bestemmer dere en dato der dere i fellesskap forteller barna, for det må gjøres. TIpper han da også forstår alvoret.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, han sover på eget rom og har gjort det i flere måneder. 

Skal forsøke med en frist. Jeg har sagt tidligere at innen månedsskiftet juni/juli bør han være ute. 

Ja, det er min bolig. Svigerfamilien min er litt spesiell, så jeg vet ikke om det hjelper så mye å snakke med dem uansett. Han har ingen stor familie, og ingen ressurspersoner blant dem. 

Det er barna han sier han ikke kan flytte ut på grunn av. I sommer skal han jo ha feriesamvær også. Jeg slites litt ekstra med dårlig samvittighet der. Ingen av barna har merket noe til at det går mot slutten, og de vil vel få sjokk. 

Anonymkode: 0764e...e04

Ikke la ham bruke barna hans mot deg. Tenk på dine egne barn som du har ansvar for å beskytte mot ham. 

Anonymkode: 4aafb...147

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at han ikke endrer seg nei. Han har fått mange sjanser. Jeg er helt sikker på at jeg og ungene vil få det bedre alene. Jeg bare synes det er vanskelig, og vet ikke helt hvordan jeg skal reagere når han prøver å kysse meg, eller snakker om hvor dårlig råd han får og at alt er så fælt. Det går fra det ene ytterpunktet til det andre, og jeg vet egentlig ikke når han kommer seg ut herfra. Han ser etter leiligheter innimellom, og så plutselig bestemmer han seg for at han ikke vil flytte, og så ser han etter bolig igjen, og så får jeg en kjeftskur, og så prøver han å kose, og blir sur når jeg avviser, og så videre... Jeg vil bare ha han ut, for det er så vondt å stå slik og ta imot alt mulig, jeg synes det var vanskelig nok å sette punktum og si at jeg vil ut av det her. Hadde han bare dratt så hadde jeg sluppet å måtte argumentere for dette valget gang på gang. 

Anonymkode: 0764e...e04

Jeg var mye i samme situasjon, og han måtte flytte fra hus, bil og god økonomi til hybel. Som man reder ligger man! Det var ikke min skyld, han hadde som din samboer fått mange sjanser. 

Jeg ga ham en tidsfrist, og da han ikke selv klarte å finne bolig da den nærmet seg gikk jeg aktivt inn for det. Jeg fant hybel til ham, og betalte også depositumet (ikke riktig det, men for min del viktigste å få ham ut). 

Nei du skal ikke ha dårlig samvittighet! Man kan ikke fortsette et samliv fordi den andre har stilt seg så dårlig i livet at det innebærer ned i standard og trang økonomi. 

Anonymkode: ba84b...ac9

[AnonymBruker]

Det tok 3 måneder fra bruddet til jeg fikk samboer ut. Det var de lengste tre månedene i mitt liv. Han drøyde i det lengste med å se etter leiebolig. Endte på hybel i nabofylket. 

Anonymkode: 799b0...fad