Det er så vondt.

[AnonymBruker]

Lenge har jeg slitt. Og da snakker jeg ikke om slik som mange sliter periodevis i livet. Har slitt så alvorlig at det har vært mange innleggelser både på tvang og frivillig. At det er flaks at jeg enda lever. 

Så er det noe med denne dagen. 17. Mai...I fjor gikk det veldig dårlig utover kvelden. Natt til 18. Mai ble jeg fraktet i ambulanse til akuttmottaket bevisstløs. Ble lagt i kunstig koma og tilkoblet respirator. Det er ett år siden da. Mye har skjedd siden da. Mye negativt, men også en del positivt. Jeg har jobbet hardt for å få et mer levelig liv, men egentlig handler det bare konstant om å holde hode over vannet. Bite tennene sammen for at det ikke skal renne helt over igjen. 

Inni meg har jeg det fortsatt like vondt. Da blir det ekstra vondt på en dag som denne. Så mange glade folk. Så mange som går sammen med andre folk. Jeg møter kjente ute i gatene. Får høre hvordan det går med de. Med meg? Jeg føler meg helt alene. Så knust av livet.  Kan jeg virkelig noen gang få det bra? Jeg orker ikke å føle meg sånn her. Jeg orker det ikke. Hva kan jeg gjøre..Hva mer kan jeg gjøre. Har jobbet så hardt for å ikke lenger bare må kjempe for å holde ut, men det koker ned til de samme følelsene og lidelsene som ikke vil slippe taket på meg. Nå må jeg bare holde ut til i morgen. Så er i hvert fall denne dagen over. 

Anonymkode: 92025...6cc

[AnonymBruker]

Hei, vil vite at du ikke er alene. Jeg var på et tidspunkt tvangsinnlagt på 17.Mai jeg også, og det var et helvete.

Følte det ødelagte dagen litt for meg, at jeg nå forbinder denne dagen med det som skjedde da.

Man vil veldig gjerne være glade på andres vegne, men det er så vanskelig når man føler seg så utenfor og som man ikke lever lenger.

Har vel ikke noen tips utenom at snart er denne dagen over.. Phew! Skulle bare ønske sommeren var over også.

Anonymkode: 629ef...90a

[Gjest #Rasshøl]

🖤 Har du ingen du kan kontakte og være sammen med, så du ikke er alene? 

 

[AnonymBruker]

Er som regel tyngre på merkedager ja. Håper du holder ut gjennom kvelden.

Og kanskje ja er det godt å vite det er normalt å slite ekstra når det er dager andre feirer... ?

jeg har hatt ett tøft liv. 20 harde år. Jeg har det bra nå for tiden. Men de store dagene berører meg ennå litt rart. Har hatt hjemmedag med tv og godteri og ikke tenkt så mye på det et 17.mai. Glemdet så godt du kan du også. Ikke tenke så mye på det.

Ja eller ring kanskje en hjelpetelefon om du bare må snakke med noen. Ikke ett nederlag det. 

 

Anonymkode: 9d848...f1d

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, vil vite at du ikke er alene. Jeg var på et tidspunkt tvangsinnlagt på 17.Mai jeg også, og det var et helvete.

Følte det ødelagte dagen litt for meg, at jeg nå forbinder denne dagen med det som skjedde da.

Man vil veldig gjerne være glade på andres vegne, men det er så vanskelig når man føler seg så utenfor og som man ikke lever lenger.

Har vel ikke noen tips utenom at snart er denne dagen over.. Phew! Skulle bare ønske sommeren var over også.

Anonymkode: 629ef...90a

Ja. Både forbinder dagen med tidligere, vonde år. Samtidig som det blir en påminner om at jeg fortsatt har det så vondt, og at jeg er så utenfor samfunnet. Selv når jeg er sammen med noen føler jeg meg helt utenfor. De få jeg har rundt meg sliter med å sette seg helt inn i hvordan det er for meg. Både fordi jeg har en så unormal "historie", som den eneste de kjenner, og fordi jeg tar meg sammen så godt jeg kan når vi møtes. 

Jeg foretrekker vår og sommer. For da kommer jeg meg mye ut. Selv om jeg er alene. Vinteren er verre.. 

13 minutter siden, #Rasshøl skrev:

🖤 Har du ingen du kan kontakte og være sammen med, så du ikke er alene? 

 

Nei ikke nå i kveld. Har ikke så mange rundt meg og de jeg har er utilgjengelige nå. Enda har jeg vært med litt folk i dag. Både med andre som sliter (det føles best. Likesinnede) og ei venninne som er reist til Norge for anledningen. Smerten vokser likevel og spiser meg opp. 

Eneste personen jeg blir å se i kveld er en ansatt som kommer innom meg med medisin. 

Anonymkode: 92025...6cc

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er som regel tyngre på merkedager ja. Håper du holder ut gjennom kvelden.

Og kanskje ja er det godt å vite det er normalt å slite ekstra når det er dager andre feirer... ?

jeg har hatt ett tøft liv. 20 harde år. Jeg har det bra nå for tiden. Men de store dagene berører meg ennå litt rart. Har hatt hjemmedag med tv og godteri og ikke tenkt så mye på det et 17.mai. Glemdet så godt du kan du også. Ikke tenke så mye på det.

Ja eller ring kanskje en hjelpetelefon om du bare må snakke med noen. Ikke ett nederlag det. 

 

Anonymkode: 9d848...f1d

Ja det er mye tyngre. Jula var også tøft. Før likte jeg alt av høytider. Det ble et avbrekk å rømme inn i. Vekk fra det helvete jeg levde i. Så falt korthuset sammen for noen år siden. De tre siste juletidene har jeg tilbrakt på institusjon. Sykehus og annen behandling. Overmannet av vonde følelser og alt som ikke er slik det skal være. 

Hvor jeg kommende jul? Og neste 17. Mai? Har jeg det fortsatt like vondt? Eksisterer jeg fortsatt? Jeg forsøker å holde ut. Ta én dag av gangen. Det holder noen av de farligste tankene på avstand. Jeg vet jeg klarer meg gjennom dagen i dag også, men jeg vet ikke hvordan det til slutt vil ende. Jeg har en sterk vilje. Har forsøkt å gi opp livet, men etter sist gang for ett år siden så har jeg blitt mer standhaftig på at jeg må holde meg fast. Likevel, det er jo begrenset hvor lenge jeg klarer å gjøre det. Enten må smertene slippe taket eller så må jeg det. Det er enten eller. Håper det ikke blir jeg som må gi slipp. 

Anonymkode: 92025...6cc

[Gjest #Rasshøl]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Både forbinder dagen med tidligere, vonde år. Samtidig som det blir en påminner om at jeg fortsatt har det så vondt, og at jeg er så utenfor samfunnet. Selv når jeg er sammen med noen føler jeg meg helt utenfor. De få jeg har rundt meg sliter med å sette seg helt inn i hvordan det er for meg. Både fordi jeg har en så unormal "historie", som den eneste de kjenner, og fordi jeg tar meg sammen så godt jeg kan når vi møtes. 

Jeg foretrekker vår og sommer. For da kommer jeg meg mye ut. Selv om jeg er alene. Vinteren er verre.. 

Nei ikke nå i kveld. Har ikke så mange rundt meg og de jeg har er utilgjengelige nå. Enda har jeg vært med litt folk i dag. Både med andre som sliter (det føles best. Likesinnede) og ei venninne som er reist til Norge for anledningen. Smerten vokser likevel og spiser meg opp. 

Eneste personen jeg blir å se i kveld er en ansatt som kommer innom meg med medisin. 

Anonymkode: 92025...6cc

Klarer du å kontakte legevakten selv, hvis du får det vanskelig etter den personen som leverer deg medisin har gått? 

Håper det 🖤

Har du noen gang forsøkt å ringe psykisk helse? Jeg veit ikke om det hjelper, men det kan være det hjelper å prate med noen?? 

[AnonymBruker]

Ts, dette var trist lesning. Jeg kan ikke annet enn å be deg holde rundt meg, så holder jeg rundt deg... kjenn på den følelsen,på internettvis... at du har andre som har vært i dine sko, som skulle så ønske at dagen aldri kom, eller at dagen tok slutt før den fikk startet på ordentlig... hold så rundt meg, så tenk at du kommer deg gjennom denne dagen også.. I morgen er festivitasen over, og den vanlige hverdagen er tilbake, hvor man med god samvittighet kan legge seg ned under dyna, tenke at det er godt at ingen bryr seg i dag, på festivitasen, på venner, på familie og andre perifirerte som du må vise oppmerksomhet til…

Du kommer deg gjennom det. 

Anonymkode: 98426...ae5

[AnonymBruker]

Føler så med deg. Jeg hadde også ett liv som bare var smerte. År etter år. Gikk i massevis av terapi. Følte det ikke hjalp. Live var så jævelig. Og plutselig var det som om alt jeg hadde jobbet for betalte seg. Plutselig ble jeg brått mye bedre. Og derfra gikk også det sakte fremover. I rykk og napp. Så slik kan det også være. Og jeg er glad jeg ikke klarte gi opp.  Jeg håper du tar vare på deg så godt som mulig er. ❤️

Anonymkode: 9d848...f1d

[AnonymBruker]

Ja skrev det over ikke for å fortelle om meg altså, men for å gi håp.

 

Anonymkode: 9d848...f1d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, #Rasshøl skrev:

Klarer du å kontakte legevakten selv, hvis du får det vanskelig etter den personen som leverer deg medisin har gått? 

Håper det 🖤

Har du noen gang forsøkt å ringe psykisk helse? Jeg veit ikke om det hjelper, men det kan være det hjelper å prate med noen?? 

Skulle det bli så ille så klarer jeg det ja. Det klarte jeg ikke før, men har lært meg å oppsøke hjelp nå. For jeg ønsker virkelig å ha det bedre. Hvis jeg gir opp og dør så får jeg ikke muligheten til det. Så når det blir så ille at alt jeg tenker på er å slippe taket, så har jeg lært meg å dra på legevakten. De kjenner meg så de vet at når jeg kommer så må jeg få hjelp. Jeg kommer ikke hvis det ikke er alvor. 

Det er jo framskritt det da kanskje.  

Jeg har ikke så god erfaring med hjelpetelefon, men pleier å skrive med de som jobber på sidetmedord.no. Da får jeg jo ikke svar før tidligst dagen etter, men jeg får svar. Som oftest av Hilde eller Nina. Av og til et par menn som jobber der også. Har hatt en dialog med dem av og på i tre år tror jeg. Så det kan jeg anbefale. 

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts, dette var trist lesning. Jeg kan ikke annet enn å be deg holde rundt meg, så holder jeg rundt deg... kjenn på den følelsen,på internettvis... at du har andre som har vært i dine sko, som skulle så ønske at dagen aldri kom, eller at dagen tok slutt før den fikk startet på ordentlig... hold så rundt meg, så tenk at du kommer deg gjennom denne dagen også.. I morgen er festivitasen over, og den vanlige hverdagen er tilbake, hvor man med god samvittighet kan legge seg ned under dyna, tenke at det er godt at ingen bryr seg i dag, på festivitasen, på venner, på familie og andre perifirerte som du må vise oppmerksomhet til…

Du kommer deg gjennom det. 

Anonymkode: 98426...ae5

Tusen takk. Jeg får tårer i øynene. For å få slik omsorg, eller å gi den for den saks skyld. Det er så jævla vondt. Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje fordi jeg føler meg null verdt? Ikke fortjener jeg noe sånt og ikke er jeg verdig å gi det? 

Jeg skal komme meg gjennom det i kveld ja. 3 timer til så kan jeg endelig legge meg.. 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler så med deg. Jeg hadde også ett liv som bare var smerte. År etter år. Gikk i massevis av terapi. Følte det ikke hjalp. Live var så jævelig. Og plutselig var det som om alt jeg hadde jobbet for betalte seg. Plutselig ble jeg brått mye bedre. Og derfra gikk også det sakte fremover. I rykk og napp. Så slik kan det også være. Og jeg er glad jeg ikke klarte gi opp.  Jeg håper du tar vare på deg så godt som mulig er. ❤️

Anonymkode: 9d848...f1d

Så godt å lese at du fikk det bedre etter hvert. Så godt at du nå er glad du klarte å ikke gi opp. Det varmer. Virkelig. 

Kanskje blir det slik for meg også en dag. 

Anonymkode: 92025...6cc

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja skrev det over ikke for å fortelle om meg altså, men for å gi håp.

 

Anonymkode: 9d848...f1d

Og det er godt å lese.

Anonymkode: 92025...6cc