Onkel er ute etter bunaden min.

[Gjest O.G.]

Men det er tre ting jeg noterer meg her.

1. Onkel ser noe i Ts som gjør til at han prøver å gi sin datter hennes bunad. Han ikke bare tenker det, men han kommer faktisk med et skambud når hun sier nei til å gi den bort. Han respekterte ikke nei. 

2. Ingen av de andre som var i rommet ba ham om å holde brødhullet igjen, istedenfor tar TS sin søster det opp i telefonen. Det er veikt synes jeg. 

3. Han sådde tvil i Ts og hun skriver innlegg på kvinneguiden. Hvis hun ikke blir tøffere nå så vil han nok gå på henne igjen og hun vil gi ham bunaden istedenfor å gi en beskjed om å kjøpe bunad til datteren for arven sin. For som sagt, han ser noe i henne som han ikke respekterer og han våger å bli aggressiv med henne selv når det er folk til stede.

Endret 17. mai 2019 av O.G.

[Prøver18]

Han tar helt feil her. Dette er noe du har fått av dine besteforeldre. Det er ditt. Er som å be noen gi bort en annen gave man har fått. Det er ikke din feil at din kusine ikke har bunad. Om det er så jævlig viktig for han og kusina så får han begynne å spare da

[Gjest O.G.]

Noe sier meg at det blir ikke det siste TS hører fra onkelen om bunaden. Hadde jeg vært henne så hadde jeg begynt å holde den delene av familien på en armlengdes avstand. Det går ikke an å ha kontakt med slike folk.

[Thyra]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tja. Besteforeldrene hadde sikkert tenkt å kjøpe til alle sine jentebarnebarn, men så døde de. Så det er jo som en form for forskudd på arv som bare Ts har fått. 

Ikke misforstå, jeg syntes også onkelen er urimelig her, men det er ikke så kult å være den yngste som ikke får noe i kraft av å være yngst. 

Anonymkode: 9ec89...56a

Noen ganger får jo også den yngste mest fordi foreldre/besteforeldre har bedre råd nå enn da hadde da de eldste vokste opp. Livet er ikke alltid rettferdig. 

Men ja, det er ikke uvanlig at besteforeldre og andre som gir dyre gaver til konfirmasjon og diverse faller fra før alle barna har "fått sitt". 

[ViljaH]

Bare svar ham kontant. Hvis det er du eller han som skal skaffe datteren bunad, så stemmer du på ham. Eller svar at da blir jo du gaveløs, hvem skal du gå på for å fikse det?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, selvsagt ikke. Men når besteforeldrene først har lagt seg på en linje der de kjøper bunad (som ikke er en ubetydelig gave) til barnebarn så er det vel naturlig å tenke at det var noe de ville gjøre med alke? Ts sier selv at de døde før kusinens konfirmasjon

ja, nettopp de eldste får alltid mest og de yngste sitter igjen med svarteper. 

Trenger ikke være sånn. Jeg kommer ikke til å begynne å dele ut ting før min død. 

Det kan vi alle være enige i, men jeg kan fremdeles skjønne at det er en kjip følelse. 

Anonymkode: 9ec89...56a

Neida, det varierer fra familie til familie tenker jeg. Min søster og hennes barn har nok fått mye mer enn jeg som er eldst har fått. Grunnen til det er at de har hatt større behov og da har mine foreldre trådd til for å hjelpe.

De startet med at de da ville gi penger til meg når barna til søsteren min fikk f.eks. pc.  Det fikk vi heldigvis snakket dem fra, for det ville blitt mye penger for dem å dele ut bare fordi ett av barnebarna trang noe. Det var mye bedre at den/de som hadde et behov fikk hjelp til å dekke det behovet når de hadde det  

Anonymkode: e3df3...409

[AnonymBruker]

6 minutter siden, O.G. skrev:

Men det er to ting jeg noterer meg her.

1. Onkel ser noe i Ts som gjør til at han prøver å gi sin datter hennes bunad. Han ikke bare tenker det, men han kommer faktisk med et skambud når hun sier nei til å gi den bort. Han respekterte ikke nei. 

2. Ingen av de andre som var i rommet ba ham om å holde brødhullet igjen, istedenfor tar TS sin søster det opp i telefonen. Det er veikt synes jeg. 

3. Han sådde tvil i Ts og hun skriver innlegg på kvinneguiden. Hvis hun ikke blir tøffere nå så vil han nok gå på henne igjen og hun vil gi ham bunaden istedenfor å gi en beskjed om å kjøpe bunad til datteren for arven sin. For som sagt, han ser noe i henne som han ikke respekterer og han våger å bli aggressiv med henne selv når det er folk til stede.

Har jeg skrevet at han ble aggressiv? Sur skrev jeg. Han ble veldig sur og survet, men følte ikke at han var truende eller aggressiv. Og som jeg skrev har jeg ikke kontakt med kusinen min siden hun er så ung, og da ikke onkelen. Vi møttes pga felles familie ba inn. Jeg er ikke redd han, og kommer ikke til å gi han bunaden min. Så klart jeg ble paff av det han sa, men jeg er ingen pyse som underkaster meg, selv om du tydeligvis tror det. Sa og at jeg ikke kom til å gi den fra meg, selv om ingen andre sa noe. 

Anonymkode: 064b7...69f

[AnonymBruker]

Mitt barn er i samme situasjon, besteforeldre døde før de fikk gitt konfirmasjonsgave, alle andre søskenbarn har fått bunad + en sum penger.

Jeg brukte min del av arven på å kjøpe bunad til henne. Ville kjøpt selv om det ikke var nok penger i min del av boet også. Aldri tenkt på det som urettferdig. 

Anonymkode: 73b99...ff8

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, selvsagt ikke. Men når besteforeldrene først har lagt seg på en linje der de kjøper bunad (som ikke er en ubetydelig gave) til barnebarn så er det vel naturlig å tenke at det var noe de ville gjøre med alke? Ts sier selv at de døde før kusinens konfirmasjon

ja, nettopp de eldste får alltid mest og de yngste sitter igjen med svarteper. 

Trenger ikke være sånn. Jeg kommer ikke til å begynne å dele ut ting før min død. 

Det kan vi alle være enige i, men jeg kan fremdeles skjønne at det er en kjip følelse. 

Anonymkode: 9ec89...56a

Men da har jo onkelen arvet en god del verdier etter besteforeldrene, som han selv kunne valgt å bruke på en bunad til datteren.

Makan til frekkhet!

Anonymkode: 89306...47f

[DavinaWin]

Drit i ham. Dine besteforeldre ga DEG en bunad. Overhodet ingen plikt at din kusine også skal få bunad, og det skal da ihvertfall ikke gå utover deg! 

[Macro]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Farmor gav middagssett til 12 til alle barnebarn som giftet seg, men døde før jeg giftet meg. 

Lurer på om jeg skal be om to tallerken, en dyptallerken og en sausnebb eller selveringsfat fra hver av mine søskenbarn. 

Anonymkode: b819a...88f

Man bør ikke gi gaver til folk som gifter seg. De klarer seg godt uten økonomiske bidrag.

[AnonymBruker]

Onkel er en grådig dust. Min tante ville ha min bunad, glemmer deg aldri. 

Anonymkode: c54f5...104

[TrekStar]

Vær stolt av dine to bunader du. Dem er dine begge to, skaffet på ærlig vis. Hva din onkel måtte synes, er irrellevant. Dem er begge dine, ganske enkelt.

[Thyra]

7 timer siden, Macro skrev:

Man bør ikke gi gaver til folk som gifter seg. De klarer seg godt uten økonomiske bidrag.

De fleste nå til dags har ihvertfall nok av serviser, vaser o.l. når de gifter seg. Etter brylluper har de gjerne for lite skapplass. 

[ViljaH]

Er det sånn det funker, onkel. Jeg har ikke bil, så kanskje du kunne gitt meg din da?

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Som jentebarnebarn nr. 4 kjenner jeg litt på det. Alt var bortlovet før min fødsel. Mine søstre og kusiner har fått bunad, gullklokke, arvesmykker etc. Og jeg har ingenting. Ville aldri falt meg inn å be noen om noe, men tenker jeg vil gjøre det anderledes selv. Ingenting av mitt blir lovt bort før jeg er død. 

Anonymkode: 9ec89...56a

I vår familie har vi også et mye yngre jentebarnebarn som er lei seg for at hun ikke har fått like mye. Men mesteparten av tingene vi andre har fått er fra f.eks. Vår oldemor som vi var veldig glade i, men som døde da kusine var 3 år. Ting som har blitt gitt bort i forkant er ikke arv, det er gaver. Og gaver er naturlig at gis til de man faktisk kjenner og er nær.

Anonymkode: 9c215...fba

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

I vår familie har vi også et mye yngre jentebarnebarn som er lei seg for at hun ikke har fått like mye. Men mesteparten av tingene vi andre har fått er fra f.eks. Vår oldemor som vi var veldig glade i, men som døde da kusine var 3 år. Ting som har blitt gitt bort i forkant er ikke arv, det er gaver. Og gaver er naturlig at gis til de man faktisk kjenner og er nær.

Anonymkode: 9c215...fba

Så i tillegg til å ikke få kjenne sin oldemor, så skal hun heller ikke ha noe etter henne...

Anonymkode: 9ec89...56a

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Så i tillegg til å ikke få kjenne sin oldemor, så skal hun heller ikke ha noe etter henne...

Anonymkode: 9ec89...56a

Da kan moren til ungen gir sine ting hun arvet av oldemoren til henne da. 

Anonymkode: a963e...bcd

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er ikke alltid slik at de eldste får mer. Jeg har vokst opp med svært unge foreldre med dårlig økonomi og fått behovsting i bursdag og julegave som klær og sko. Har småsøsken som er mer enn 10 år yngre og de har fått dyre gaver til jul og bursdag som har vært ting de ønsket seg...gidder ikke å være bitter for det!

Anonymkode: 6f79d...ee3

Samme med meg også. Da jeg vokste opp hadde ikke foreldrene mine god råd. Men de fikk en attpåklatt og nå har de god råd, og gir dyre gaver og reiser på mange ferier i året med min lillesøster. 

Som du skriver er det ikke noe å være bitter over. Man kan ikke drive å regne på sånt. På samme måte så er det merkelig at onkel mener at bunaden bør gis til hans barn, fordi besteforeldrene ikke rakk å kjøpe til henne før de døde.

Anonymkode: 27905...7ac

[Bestevenninna di]

Jeg skjønner at dette TS var en lite hyggelig situasjon.

Logikken til din onkel er nok at hvis du kjøpte deg en ny, så kunne jo din kusine få den gamle, da hun aldri fikk det "hun ville ha fått",om situasjonen var annerledes. Her tror jeg at det er best for familiefreden at du er flink å definerer hvorfor du kjøpte en til, for å ikke slite sånn på den gamle, fordi den betyr så mye for deg. For etter din onkels logikk så skjønner han ikke hvorfor i alle dager du skal ha to og så sitter din kusine "igjen" med ingen.

Skylder du han denne forklaringen, nei. Men dere er tross alt i familie og det er like greit å legge denne ballen dø først som sist.I tillegg til at du forklarer hvorfor du har to, ville jeg lakt til at du skjønner det må være trist for din kusine. Men denne er altså din, og var alltid tiltenkt deg. At han ikke kan bebreide deg for den urettferdigheten han tydeligvis føler på, og at det ikke er din jobb å rette oppi dette, uansett hvor mye sympati du har for at jenta var for ung da det skjedde. At du ikke kommer til å gi bort eller selge den for en symbolsk sum i nærmeste fremtid, og alle fremtidige samtaler om det vil bli stoppet i døra.

Om det gjelder arv eller gaver fra noen som har gått ivei, så synes jeg man skal være raus med forståelsen om at det vil være noen i slekta som kommer til kort og føler på det. Om de ikke har noe rettigheter, så synes jeg ikke man skal male de som griske.

Mitt forslag er å heller prøve å snu situasjonen. Kanskje det kan være en idé og gå sammen som familie og gi henne for eks. Bunadssølv i gaver, og på den måten hjelpe henne å spare opp. Kanskje det vil bli en positiv ting som hun vil huske som voksen og sette pris på.