Hun synes det er flaut å skilles

[AnonymBruker]

Hæ? Ok? Hva kan grunnen være? 

Har en kompis som fant ut han ville gå fra kona pga forskjellige grunner, men mest det at han ikke har følelser for henne lenger. Han prøvde lenge, men til ingen nytte. Hun ville verken ha nærhet eller jobbe med ekteskapet. Så da fikk han til slutt nok og de skal separere seg. De prøver nå å selge huset og kjøpe etterhvert nytt.

Jeg hadde en ganske lang samtale med ham i går kveld. Han synes dette er kjempevanskelig. Barna er lei seg og kona har gjort det vanskelig for ham, selv om hun nå har innsett at det er slik det blir. Det jeg reagerer mest på er at han sier hun synes dette er veldig flaut. Jeg spurte ham hva han mente med det? Og han bare snakket det vekk og sa han ikke orka ta hensyn til det opp i alt det andre. 

Hva kan man være flau over når man skal gå fra hverandre? Det er kanskje et nederlag for noen, at man lovet å være i lag hele livet og ikke har klart det? Eller hva? Greit nok med forskjellige reaksjoner ved brudd, men å bli FLAU? For hvem da?

Anonymkode: 4a0c8...c99

[Million]

Det siste jeg gadd, var å bli "flau" når jeg skiltes. Jeg følte bare lettelse og glede jeg, over å endelig få det gjort. 

Det er vel stort sett folk som er veldig opptatt av status, som synes det er pinlig og flaut å skilles. Man feiler liksom, og så ender man gjerne opp i noe mye mindre bosted, billigere, og får dårligere råd. Det er nok dette din kompis sin kone kjenner på. Det er et skritt ned på "rangstigen" kan du si, å være fraskilt og bo dårligere. Det er rett og slett ikke så mange som har råd til enebolig og flott hus etter en skilsmisse. Noen få med høy lønn kanskje, men ikke flertallet har råd til å beholde "stilen". Kanskje må man droppe å ha bil overhodet, ikke råd til det lenger etter skilsmissen, eller gå ned til en billig bruktbil.

Skal jeg være ærlig, så falt det meg ikke engang inn å være flau over noe da jeg skiltes. Som sagt føltes det bare godt. En lettelse. Men kan forestille meg at en del som er opptatt av status kan bli flaue når de raser nedover på status-stigen.

Faktisk, må jeg legge til, var jeg litt stolt etterpå at jeg krevde skilsmisse og endelig fikk det gjort. De som kjenner meg, og som vet hva jeg levde med av en fyr, synes bare det var godt at jeg fikk det gjort. Hvis noen som ikke kjenner meg eller oss, faktisk ser ned på meg som om jeg burde vært flau, så dem om det - det gir jeg blanke f*** i, for å si det rett ut.

Endret 13. mai 2019 av Million

[AnonymBruker]

Jeg er også skilt og har aldri følt på at det var flaut å skilles eller at det er flaut å være skilt i etterkant. Men mulig det er sånn at noen tar det som et nederlag eller føler de har «feilet». Jeg vet ikke. Synes bare at det var en merkelig reaksjon å få. Å bli lei seg eller sint kanskje, når man er uenig (som hun er).. men flau? 

Anonymkode: 4a0c8...c99

[AnonymBruker]

Har aldri sett på det som en flau ting. Folk bryr seg ikke SÅ MYE 😛 
I Hollywood skiller de seg jo hele tiden.
Jeg kjenner også et par som har vært gift, men så skilte de seg igjen, så har de blitt sammen igjen, så ble det slutt, så ble de sammen igjen, så ble det slutt, så ble de sammen igjen og nå er de sammen men ikke gift. 
De er godt voksne også

Anonymkode: b45f0...084

[AnonymBruker]

Såklart det er flaut å skilles. Jeg har fortalt alle at vi elsker hverandre, og så går han fra meg. 

Noe av det vondeste med brodert, var at det skjedde brått, jeg ikke ønska bruddet og han fortalte det til alle vi kjenner (sin versjon) mens jeg lå hjemme knust av bruddet. 

Alle spør meg hvorfor han gikk, og jeg har ingenting å svare. Rart og flaut. Får meg til å framstå som en idiot.

Anonymkode: 5101b...f66

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Million skrev:

Det er vel stort sett folk som er veldig opptatt av status, som synes det er pinlig og flaut å skilles. Man feiler liksom, og så ender man gjerne opp i noe mye mindre bosted, billigere, og får dårligere råd. Det er nok dette din kompis sin kone kjenner på. Det er et skritt ned på "rangstigen" kan du si, å være fraskilt og bo dårligere. Det er rett og slett ikke så mange som har råd til enebolig og flott hus etter en skilsmisse. Noen få med høy lønn kanskje, men ikke flertallet har råd til å beholde "stilen". Kanskje må man droppe å ha bil overhodet, ikke råd til det lenger etter skilsmissen, eller gå ned til en billig bruktbil.

Skal jeg være ærlig, så falt det meg ikke engang inn å være flau over noe da jeg skiltes. Som sagt føltes det bare godt. En lettelse. Men kan forestille meg at en del som er opptatt av status kan bli flaue når de raser nedover på status-stigen.

Har innhenting å gjøre med "status".

Hadde ikke hus og bil før skilsmisse, heller.

Tok inn leieboer for å kunne beholde leiligheta- som er mitt hjem. 

Anonymkode: 5101b...f66

[AnonymBruker]

Hadde synes det var flaut, og skammet meg, hvis jeg valgte å skille meg uten å ha kjempet, når man har barn. Mange skiller seg fordi de "kjeder seg", "vil leve sitt eget liv" når de har barn. Da hadde jeg vært flau!! De velger seg selv foran barna, og barna blir frem og tilbakebarn mens mor eller far skal leve livet med ny forelskelse. Pinlig! 

Å skille seg pga utroskap, at den ene vil eller mishandling, hadde jeg ikke synes var "flaut". 

Anonymkode: eee91...5ce

[SPOCA]

Ja, jeg syntes det var fryktelig flaut å bli skilt, før jeg fylte 30 år. Problemet er jo at folk dømmer deg okke som, og ikke vet de grunnen heller, så da blir man fort stemplet som en som ikke "gadd" eller som "kjeder seg". Sannheten var at min eks var en voldelig mann, og jeg flyktet ut av et voldelig ekteskap. 

Det var verst rett etter skillsmissen, nå tenker jeg heldigvis ikke så mye over det. Og noen ganger kan jeg til og med spøke med at jeg ihvertfall ble skilt tidlig, om ikke annet.  

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde synes det var flaut, og skammet meg, hvis jeg valgte å skille meg uten å ha kjempet, når man har barn. Mange skiller seg fordi de "kjeder seg", "vil leve sitt eget liv" når de har barn. Da hadde jeg vært flau!! De velger seg selv foran barna, og barna blir frem og tilbakebarn mens mor eller far skal leve livet med ny forelskelse. Pinlig! 

Å skille seg pga utroskap, at den ene vil eller mishandling, hadde jeg ikke synes var "flaut". 

Anonymkode: eee91...5ce

Så med mindre man skiller seg pga utroskap eller mishandling, så har man ikke kjempet? 

Det var verken utroskap eller mishandling i dette bildet så vidt jeg vet (selv om, jeg han har fått veldig god kontakt med en felles bekjent når vi er på fest eller ute virker det som..). Men at det betyr at han ikke ville kjempe? Tror bare han gikk drittlei av å ikke bli sett kanskje. Han prøvde til han ikke gadd mer. Det ble til null følelser fra hans side. Men hva vet folk om grunnen til at de skilles? Og det er vel ikke flaut å skilles fordi man ikke har følelser for hverandre?

Anonymkode: 4a0c8...c99

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel ikke flaut å skilles fordi man ikke har følelser for hverandre?

Anonymkode: 4a0c8...c99

Det er handle flaut å bli skilt når man trodde det var gjensidig dyp kjærlighet og ble glad for smser av typen "Takk for en herlig natt ;)" og "Gleder meg til å bli far" tett opptil bruddet. Da føler man seg nesten litt gal. Man lot seg tydeligvis lure trill rundt. 

Anonymkode: 5101b...f66

[AnonymBruker]

Jeg ville vært flau over å bli skilt. Jeg tenker også noen ganger at andre bør være flau over at de skilles. Spesielt i situasjoner der de relativt nylig lagde stort bryllup, kom med dyre gaveønsker og feiret kjærligheten. Eller også i situasjoner der årsaken til skilsmissen er ting de åpenbart burde ha sett før de valgte å gifte seg. Men når den ene er utro eller oppfører seg utilgivelig på andre måter, er det kun den som har tabbet seg ut som bør være flau. Veldig flau! 

Anonymkode: b69a2...8b7

[Caipiroska]

Det er jo flaut. Man har tross alt stått der og lovet evig troskap. Et løfte man ikke klarte å holde. MEN, det er tanker som plagde meg veldig tidlig i prosessen, men når vi først var kommet til stykket levde jeg i en fantastisk lykkerus av å føle meg fri, og bryr meg overhodet ikke om hva folk tenker ang oss ❤️

Endret 13. mai 2019 av Caipiroska

[AnonymBruker]

Så flesteparten her synes faktisk det er flaut å skilles? Må si det var litt overraskende.

Anonymkode: 4a0c8...c99

[Caipiroska]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så flesteparten her synes faktisk det er flaut å skilles? Må si det var litt overraskende.

Anonymkode: 4a0c8...c99

Hvorfor? Er det ikke normalt å bli litt flau om man ikke klarer å holde et løfte? Uavhengig av hvilket løfte man gir. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har aldri sett på det som en flau ting. Folk bryr seg ikke SÅ MYE 😛 
I Hollywood skiller de seg jo hele tiden.
Jeg kjenner også et par som har vært gift, men så skilte de seg igjen, så har de blitt sammen igjen, så ble det slutt, så ble de sammen igjen, så ble det slutt, så ble de sammen igjen og nå er de sammen men ikke gift. 
De er godt voksne også

Anonymkode: b45f0...084

Vet hvem vennene dine er. Tipper hun er datteren til Norges mest kjente sjørøver 😎

Anonymkode: bbbee...892

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så flesteparten her synes faktisk det er flaut å skilles? Må si det var litt overraskende.

Anonymkode: 4a0c8...c99

Jeg er ikke skilt, men om jeg tenker tanken er en overveldende skamfølelse noe av det første som kommer fram. Fordi en skilsmisse for min del da ville vært utløst av den andre partens utroskap. Og noe mer skamfullt enn det kan jeg nesten ikke tenke meg. Å bli lurt og nedriget av din aller nærmeste? Grusomt. 

Anonymkode: 6a30b...077

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så med mindre man skiller seg pga utroskap eller mishandling, så har man ikke kjempet? 

Det var verken utroskap eller mishandling i dette bildet så vidt jeg vet (selv om, jeg han har fått veldig god kontakt med en felles bekjent når vi er på fest eller ute virker det som..). Men at det betyr at han ikke ville kjempe? Tror bare han gikk drittlei av å ikke bli sett kanskje. Han prøvde til han ikke gadd mer. Det ble til null følelser fra hans side. Men hva vet folk om grunnen til at de skilles? Og det er vel ikke flaut å skilles fordi man ikke har følelser for hverandre?

Anonymkode: 4a0c8...c99

HVIS man ikke har kjempet, skrev jeg

Og jo, når man har barn, har man tatt et valg! Å da skille seg, og snu opp ned på barnas liv (de skal ta belastningen fordi mamma kjeder seg med pappa), fordi man ikke forstår at forhold går opp og ned, uten å kjempe, synes jeg er lite reflekterende av en voksen person. Hører ofte folk sier; "Å, jeg elsker ikke mannen lenger. Jeg har ikke tro på at jeg noen gang får følelser for ham igjen. Også har det begynt en mann jobben, så gir meg såååå mye god oppmerksomhet. Jeg har lyst å løse opp familien, slik at vi kan pule når jeg får ungene 50/50. Det hadde blitt så bra". I dag gir mange opp for lett. Jeg var en av de som nesten gjorde det, men jeg hadde skammet meg hadde jeg gått fordi jeg synes livet utenfor kunne gi meg så mye mer. Hadde skammet meg overfor ungene, familie og venner! Jeg stod det igjennom, og 3 år er jeg lykkelig med mannen igjen. Vi har et godt forhold, og jeg er så lettet for at jeg ikke løste opp familien for min egen egosime! 

Anonymkode: eee91...5ce

[AnonymBruker]

Vet ikke om flau er der riktige ordet for å beskrive det. Men nederlag. Skikkelig nederlag. Man kjemper og kjemper men det går ikke. Får det ikke til. Skuffelse. Ikke bra nok? 

Etterpå. Glede og stolthet for at jeg klarte å gå. Men føler fremdeles jeg har ødelagt "familien" for mine barn. Selv om det var det beste for dem.

Anonymkode: cd62a...b71

[AnonymBruker]

Det er vell ingen hemmelighet at det er mye skam rundt å skille seg. Man har jo bygd opp et felles vi og de fleste som opplever å bli gått fra vil jo kanskje syntes det var et stort nederlag og kanskje litt flaut, men mest den skamfølelsen. Man må nesten skille litt på å være den som går kontra den som blir forlatt her. 

Har du barn selv? 

 

Anonymkode: 5db53...f34

[CamillaCollett]

Jeg forstår det faktisk. Selv om jeg synes det er ulogisk.

Når man skilles oppleves det jo av mange som et stort nederlag. Livet ble noe annet enn det skulle. Man så for seg at man var blant dem som skulle få forholdet til å vare og holde familien sammen. Så gikk det ikke slik. Og skilsmisse er, på toppen av alt det andre, et veldig offentlig nederlag. Man kan ha et dårlig forhold, ha problemer på andre fronter, men de synes bare innenfor husets fire vegger (på godt og vondt). Skilsmissen får alle vite om. Alle har meninger. Mange har kommentarer og spørsmål. At det oppleves dypt ubehagelig å møte det, sier jeg ingenting på. Men det er kanskje mer en følelse av å være blottlagt enn å være flau?

 For jeg mener jo ikke at man har noe å være flau eller skamme seg over. Å ikke få et forhold til å fungere er noe mange opplever, og noe som kan ha en million årsaker. Det sier ikke noe avgjørende om et menneske.