3 barn og 3 fedre.

[Gjest Melk]

Ja, Melk jeg har forstått at du er en av de mennesker som er så mye bedre enn alle oss andre at du har rett til å kalle folk for slums osv..osv..

Det er virkelig fint at det finnes slike perfekte mennesker som kan peke på alt det vi resten gjør feil. :bukke:

Jeg tror ikke du helt skjønte hva trådstarter spurte om. Ei heller tror jeg du forstod hva jeg skrev i annet avsnitt. Forøvrig har jeg aldri kalt noen for slums.

Jeg er ikke perfekt, og jeg har ikke pekt på andres feil, jeg har kommentert på generelt grunnlag hva jeg tenker om jeg hører at en (mann eller kvinne) har 3 barn med 3 ulike.

Dessuten lurer jeg på hvorfor du henger deg på MEG, når svært mange over 3 sider akkurat har sagt det samme.

[Brunhilde]

Ja, men så kan man være helt uenig i det der da. Og da snakker vi om ting som er litt religiøse og litt hellige for mennesker. Jeg syns det er frekt å dømme noen som velger ikke å ta abort like frekt som å fordømme de som gjør det.

Som du ser, SumoBryter, har jeg uthevd to av ordene i sitatet. Med hvilken rett kan du uttale deg på vegne av hele menneskeheten?

Så til trådstarter. Ja, selv om jeg er aleneforelder selv så ser jeg ned på de som velger å få barn på barn med forskjellige menn. Hvis kvinnen i tillegg ikke jobber, men lever av overgangsstønad, barnebidrag og barnetrygd så anser jeg henne i tillegg for å være litt mindre intelligent enn andre. Fordømmende? Ja, noe så inn i hampen. Like fordømmende som å si at det å ta abort er moralsk forkastelig!

Så mitt ærlige svar er: Nei - la folk styre sin moral, kan man ta vare på barna sine så er det det som teller - ikke hvor mange fedre de barna har!

[Gjest Gjesten]

Jeg tenker det er negativt. Ser for meg en som ikke passer på når hun har sex, der jeg ville brukt prevensjon, eller hopper i det og skaffer seg barn kjemperaskt. Og slikt slums har jeg lite til overs for.  

Men at det kan finnes mange historier som gjør min tankerekke til skamme er jeg klar over. Men det var altså min assosiasjon.

Veldig enig med Melk her, beklager om det får noen til å føle seg mindreverdige.

[Gjest Anonymous]

Du vil sikkert ha ærlige svar?

Ok, da innrømmer jeg at jeg tenker litt "Jaha, tre barn med tre forskjellige,ja?". Selv om jeg ikke vet historien bak. Det er vel det som kalles fordommer. Og alle har fordommer mot ett eller annet.

Selv om jeg kanskje tenker litt "jaha" om slike situasjoner, går jeg ikke rundt og sladrer om det eller snakker til andre om det. Hvorfor skulle jeg det? Det er ikke min sak.

[Gjest tin tin]

Jeg tenker ikke neggativt i utgangspuktet når jeg hører at noen har barn med tre fedre, men blir litt trist. For jeg vet at noe blir vanskeligere for de barna enn for barn med ette hjem og begge foreldre under samme tak.

Jeg blir også litt trist på vegne av mora, som etter min mening må ha det nokså ensomt og strevsomt, når alle avgjørelser må taes av henne, og at det må føles trygt og godt å ha noen å støtte seg til når det er som tøffest...

Samtidig vet jeg at jeg ikke kunne klart å ta abort selv om jeg skulle ha blitt gravid uten å være i noe forhold.

Men å ha tre uhell syns jeg virker litt rart nå når det finnes så mye å beskytte seg med...

[Gjest Gulltopp]

Jeg synes det vitner om dårlig dømmekraft og at man tenker mer på seg selv enn på de barna man har fra før. To barn med to menn, den kan jeg under enkelte omstendigheter svelge, men der går også grensen.

Nei, jeg sier ikke at alle barn som har halvsøsken lider under det, men man kan ikke lukke øynene for at det er en svært lite hyggelig situasjon for mange.

Dessuten, det kan da sannelig være vanskelig nok til tider å få forhold mellom helsøsken til å fungere, hva da med halvsøsken? (Kanskje ikke noe godt argument her, men likevel noe som iallfall jeg ville tatt veldig sterkt i betraktning.)

[Gjest Lucinda]

Jeg har to barn med to menn, og nå er jeg gift med min store kjærlighet, som ikke er far til noen av dem. Skal vi da ikke få barn, selvom han ikke har barn fra før, fordi da vil det vitne om dårlig dømmekraft...?

Hva om jeg fikk barn nummer 1 etter et "uhell" med en ONS, og er totalmotstander av abort, og barn nummer 2 med en jeg var kjempeforelsket i, og bodde sammen med i mange år, og da jeg ble gravid viste det seg at fyren var notorisk utro løgner......

Skal jeg ikke få barn med min ektemann nå da...?

[Gjest Melk]

Skal jeg ikke få barn med min ektemann nå da...?

Spørsmålet var: Hva tenker du når du hører...

Og realiteten er jo, som du her ser, at mange tenker slikt. Så blir man kjent og får historien etterpå, og da stiller saken seg ofte ennerledes.

[Gjest Gulltopp]

Skal jeg ikke få barn med min ektemann nå da...?

Skal JEG ikke FÅ? Synes sitatet ditt taler for seg selv. Som om det var en menneskerett å få barn med enhver mann man er sammen med, eller å i det hele tatt få barn? For all del, det er trist å høre hva som har skjedd tidligere, og det er fint at du har giftet deg med en bra mann, men hvorfor ikke heller sette ekstra stor pris på de barna du har istedet for å skulle ha nye?

[asterix]

I denne saken må jeg faktisk rett og slett si at jeg er helt enig med Beatrice.

[Nala]

Helt enig med Beatrice. Hvorfor gjøre livet enda mer komplisert for de barna du allerede har?

Skal jeg fortelle deg hva jeg tenkte da min mor fikk en sønn med sin nye ektemann? Jo, jeg tenkte at siden hun valgte å få enda et barn, så måtte det jo være noe galt med de barna hun hadde fra før. Og feilen var enkelt og greit at vi hadde feil far... Er det noe du ønsker at dine barn skal tenke?

[Caramba]

Jeg må tenkte på min bestefar, som var gift tre ganger og har barn med tre forskjellige kvinner. Ingen som fordømte ham den gangen. Jeg synes det blir feil å dømme folk for ting som kan skje i løpet av et langt liv. Det viktigste er at barna har det bra, og at mor (og fedrene) kan ta seg av dem.

[Gjest Gjesta]

Men Ole Paus, som har fem barn med fire kvinner, han digger vi......

Og Elizabeth Taylor, som har vært gift åtte ganger.......

Eller Clinton og han uten hals borte i Os, som er notorisk utro, de digger vi.........

Eller Mette Marit, som våger å gifte seg med kronprinsen enda hun hadde barn fra før, hun digger vi......

dobbeltmoralen ser jeg ingen ende på.

[Gjest Gjesta]

Jeg har to barn med to menn, og nå er jeg gift med min store kjærlighet, som ikke er far til noen av dem. Skal vi da ikke få barn, selvom han ikke har barn fra før, fordi da vil det vitne om dårlig dømmekraft...?

Hva om jeg fikk barn nummer 1 etter et "uhell" med en ONS, og er totalmotstander av abort, og barn nummer 2 med en jeg var kjempeforelsket i, og bodde sammen med i mange år, og da jeg ble gravid viste det seg at fyren var notorisk utro løgner......

Skal jeg ikke få barn med min ektemann nå da...?

Jeg kan jo formulere meg litt annerledes her, skal ikke min mann få egne barn da, siden hans kone, altså meg, har vært dum nok til å stole på sine forhenværende kjærester....?

[Gjest SumoBryter]

Jeg kan jo formulere meg litt annerledes her, skal ikke min mann få egne barn da, siden hans kone, altså meg, har vært dum nok til å stole på sine forhenværende kjærester....?

Godt spørsmål. Jeg har fått barn med min samboer selv om jeg hadde barn fra et tidligere forhold. Det hadde vel vært litt trist for ham om han ikke fikk bli far bare fordi jeg hadde barn fra før.

Det er så lett å ta feil når man er ung og forelsket, bedre lykke neste gang. Og har man valgt feil i fortiden er man jo så mye nøyere med hva man velger, men det finnes aldri noen garanti for at man har valgt rett uansett. Selv om jeg er overbevist om at dennegang har jeg rett mann

[BayliZ]

Tenker vel litt negativt om det ja.

Men som mange andre her har alt sagt, så vet ikke jeg historien bak det.

Er ikke en situasjon jeg vil komme opp i, men det viktigste er jo at du klarer å gi alle en likeverdig oppdragelse og fint at du kommer overens med alle fedrene.

Det er tross alt det viktigste.

Som svar til spørsmålet ditt, så ja jeg tenker litt om det og det vil vel gå i banen som f.eks hvorfor ? Men det er det bare du som vet :-)

[Gjest SumoBryter]

Jeg synes det vitner om dårlig dømmekraft og at man tenker mer på seg selv enn på de barna man har fra før. To barn med to menn, den kan jeg under enkelte omstendigheter svelge, men der går også grensen.  

Jeg forstår kanskje ikke hva du mener om man tenker mer på seg selv... Mener du at alle som har valgt feil mann første gang er egoistiske hvis de får flere barn i et nytt forhold og at den nye mannen burde ta til takke og være fornøyd med å kun være stefar for resten av livet. Hørtes helt urimelig og teit ut spør du meg.

Eller snakker du om at folk som velger feil menn har dårlig dømmekraft og det er alt?

Ja, man kan si at det vitner om dårlig dømmekraft, det har du helt rett i, men er det en stygg synd å ha dårlig dømmekraft?

Mange har kanskje ikke engang opplevd en bra mann tidligere, de kommer kanskje fra skilsmissehjem selv og har både dårlig pappa og dårlige steforeldre, og de har kanskje aldri i livet sitt møtt en bra mann, hvordan skal man da kunne vite hva en bra mann er og at de finnes? Jeg visste det iallefall ikke, men så går det ann å lære fra sine feil og er man heldig treffer man en bra mann.

Om det hadde fantes flere skikkelig gode fedre i verden hadde vi sikkert ikke hatt så mange kaotiske familieforhold heller.

[Gjest Anonymous]

Jeg forstår kanskje ikke hva du mener om man tenker mer på seg selv... Mener du at alle som har valgt feil mann første gang er egoistiske hvis de får flere barn i et nytt forhold og at den nye mannen burde ta til takke og være fornøyd med å kun være stefar for resten av livet. Hørtes helt urimelig og teit ut spør du meg.

Eller snakker du om at folk som velger feil menn har dårlig dømmekraft og det er alt?

Ja, man kan si at det vitner om dårlig dømmekraft, det har du helt rett i, men er det en stygg synd å ha dårlig dømmekraft?

Mange har kanskje ikke engang opplevd en bra mann tidligere, de kommer kanskje fra skilsmissehjem selv og har både dårlig pappa og dårlige steforeldre, og de har kanskje aldri i livet sitt møtt en bra mann, hvordan skal man da kunne vite hva en bra mann er og at de finnes? Jeg visste det iallefall ikke, men så går det ann å lære fra sine feil og er man heldig treffer man en bra mann.

Om det hadde fantes flere skikkelig gode fedre i verden hadde vi sikkert ikke hatt så mange kaotiske familieforhold heller.

Jeg blir skikkelig provosert når man legger skylda på kun fedrene for mange kaotiske familieforhold.

Det finnes nok like mange dårlige mødre, som det finnes dårlige fedre.....

Det er alltid to sider av en sak, og det skal to til for å krangle. At noen er svært dårlige fedre er ikke til å stikke under en stol, men å skjære alle over en kam, er ikke riktig....

[Gjest SumoBryter]

Jeg blir skikkelig provosert når man legger skylda på kun fedrene for mange kaotiske familieforhold.

Det finnes nok like mange dårlige mødre, som det finnes dårlige fedre.....

Det er alltid to sider av en sak, og det skal to til for å krangle. At noen er svært dårlige fedre er ikke til å stikke under en stol, men å skjære alle over en kam, er ikke riktig....

Ok,ok... dårlige mødre finnes også, men i mitt liv og de jeg kjenner som har dårlig dømmekraft når det gjelder menn, har det vært fedre som har sviktet.

[Gjest Anonymous]

Hva mener folk om dette?

Er de raskt ut å dømmer og ser ned på personen?

Eller tenker folk lengre og tar hensyn til at de ikke kjenner historien bak?

Jeg har 3 barn med 3 forskjellige fedre,jeg er så stolt av dem at jeg er nesten sprekkferdig,samarbeidet mellom disse går meget godt,ungene er flinke og veloppdragne.

Men dømmer folk meg automatisk fordi det er like mange fedre som barn eller???

Jeg veit hva jeg står for og hvilke resulteter jeg har fått til.

Jeg tåler en smell eller 100 om folk er uenige med meg.

Hva tenker du som leser dette innlegget.

Er det fortsatt sladder og jørgen hattemaker som rusler ute på gata??

Ikke tenk på meg om dere kanskje sårer meg med deres utsagn.

Men det finnes endel i min situasjon som kanskje ikke er like sterke og blir dypt såret.

2 barn med 2 forskjellige er liksom greit,men 3.........det føler jeg er mer fy,fy osv.

Jeg velger å gå litt grundigere til verks å tenke som så at du kan umulig ha hatt det godt i de forholdene du har vært i. og ser på det som positivt at du har klart å gå ut av forholdene. Jeg hadde aldri blitt i et forhold pga. fordommer. Det går bare utover dere selv. Du viser at du er en sterk person, og det skal du være stolt av. Å gå ut av forhold er en psykisk påkjenning uavhengig hvordan man har hatt det, slik jeg ser det. Og det er en viktig avgjørelse å ta, derfor krever det styrke og mot til tusen.

Jeg sier ikke det at det i seg selv skal være et mål, men ingen har rett til å dømme så lenge man ikke kjenner situasjonen å vel så det. At folk dømmer, får de bare gjøre for min del. Vi er nå bare sånn at vi mennesker må syns noe om alt.

Jeg har to barn med to forskjellige menn og meg og mannen skal nok ha barn sammen også. Så da vil jeg komme i samme situasjon. Eller ER. Jeg sier ikke dette fordi jeg er i samme situasjon, men fordi jeg har erfaring, og fordi jeg ikke vil leve ulykkelig resten av livet i et forhold som ikke kan gi meg noe.

Livet er for kort for det, men problemet er at det tar lang tid å lære å leve det.

For meg finnes det nok av muligheter og håp for fremtiden nok til at jeg overhode ikke er villig til å satse på forhold pga. Omgivelsene.

Opp med hode. og lykke til.