3 barn og 3 fedre.

[Gjest Anonymous]

SumoBryter: Da burde du ha skrevet at det er det du har erfart!

Jeg har en venn som har gått gjennom et samlivsbrudd, og har opplevd å se den andre siden. Jeg har sett hva denne mannen har måttet gjennomgå og tåle fra en kvinne jeg trodde var et godt menneske. Hun har brutt avtaler, krever bare mer og mer, hun har meldt han flere ganger til politiet (alt har blitt henlagt) hun har baktalt han ovenfor barnehagepersonalet/skole, hun har gått til fysisk angrep, hun truer med å flytte om han ikke betalte osv.

Han har omsorgen i dag.

Det er trist at du og flere her har hatt dårlige erfaringer med fedrene til deres barn, men døm ikke alle menn likt.

[sixx]

Det er trist at du og flere her har hatt dårlige erfaringer med fedrene til deres barn' date=' men døm ikke alle menn likt.[/quote']

Det er så sant Tuppeliten....absolutt ingen skal dømmes i forhold til andre (ikke barn i forhold til foreldre, søsken eller slekt for øvrig...ikke menn og kvinner i forhold til andre menn og kvinner osv.) .

[Gjest Madam Felle]

Helt enig med Beatrice. Hvorfor gjøre livet enda mer komplisert for de barna du allerede har?

Skal jeg fortelle deg hva jeg tenkte da min mor fikk en sønn med sin nye ektemann? Jo, jeg tenkte at siden hun valgte å få enda et barn, så måtte det jo være noe galt med de barna hun hadde fra før. Og feilen var enkelt og greit at vi hadde feil far... Er det noe du ønsker at dine barn skal tenke?

Himmel og hav for en tankegang. Så alle barna kan ikke bety noe, for det er bare det siste som gjelder? Vel da bør en bare sette et barn til verden, for nr en kan jo føle det om den får søsken også, selv om det er med samme far.

[nallemaja]

kommer litt an på aldersforskjellen på barna, og hva jeg vet om mora...

Reagerer nok litt negativt hvis en mor har 3 barn med bare 1-2års mellomrom mellom hvert barn og 3 forskjellige fedre. Da tenker jeg helt ærlig at man kanskje burde lære etter brudd nr. 2, og prøve å passe seg litt mht å få barn med en gang man får en ny partner, men ser ikke ned på barna av den grunn, og har heller ikke den mening at det er en dårlig mor av den grunn.

og uansett syns jeg det er fint at folk føder barna sine selv om de kanskje er i en uheldig situasjon, sånn sett, istedet for å ta abort gang etter gang,

Men jeg blir ikke automatisk negativ når jeg hører 3barn/3fedre, for jeg klarer faktisk å forestille meg at det kan ha skjedd ting i livet til en person som har gjort at dette ikke har noe med at man "flyr fra bloms til blomst" uten å tenke konsekvenser.

[Nala]

Himmel og hav for en tankegang. Så alle barna kan ikke bety noe, for det er bare det siste som gjelder? Vel da bør en bare sette et barn til verden, for nr en kan jo føle det om den får søsken også, selv om det er med samme far.

Nope. Det er ikke det samme. Alle takler et brudd mellom foreldrene på ulike måter. For meg var det kjempetøft. Jeg slet, og sliter fremdeles, med følelsen av ikke å ha noen familie. Når foreldrene dine så stifter en helt ny familie, da bør det jammen være aksept for at barna føler seg såret, sviktet og det som måtte være.

Både min mor og hennes mann hadde tre barn på hver sin kant, men likevel valgte de å få et fjerde barn sammen - et såkalt "kjærlighetsbarn". De var begge godt oppi 40-åra. Kom ikke her og fortell meg at dette skal være enkelt for de seks barna de hadde fra før!

Det er opplagt at det er ulike forhold som gjør at en kvinne (eller en mann) kan havne i den situasjonen trådstarter tar opp. Mitt poeng er at når den voksne bare tar hensyn til sitt eget og den nye partnerens behov, uten å ta høyde for at dette kan bli vanskelig - veldig vanskelig - for barna, da er det egoistisk.

Jeg syns det er trist at mange tar så lett på det å få barn. Det er liksom bare å sette barn til verden, og funker det ikke med den partneren man valgte (eller hadde et uhell med), ja så er det bare å prøve på nytt. Og på nytt. Jeg har selvsagt ingen garanti for at mitt eget ekteskap kommer til å vare livet ut. Men én ting vet jeg: At om det skjærer seg, ja så skal hensynet til barna komme først. De har tross alt ikke valgt å bli skilsmissebarn!

[Gjest Pjusk]

Skal jeg fortelle deg hva jeg tenkte da min mor fikk en sønn med sin nye ektemann? Jo' date=' jeg tenkte at siden hun valgte å få enda et barn, så måtte det jo være noe galt med de barna hun hadde fra før. Og feilen var enkelt og greit at vi hadde feil far... Er det noe du ønsker at dine barn skal tenke?[/quote']

Jeg syntes du høres ut som en utrolig usikker og selvsentrert person. Var du et lite barn når du tenkte dette? og hva i all verden fikk deg til å tenke at noe var galt med de andre barna fordi hun fikk et barn til?

Jeg synes som sagt ikke at det på noen måte er en ønskesituasjon å få barn med flere fedre/mødre for hverken barn eller voksne. Men noen trår feil i livet, og så lenge de gjør sitt beste ut av situasjonen synes jeg ikke vi skal være så raske med å slå ned på det.

[Gjest Pjusk]

Reagerer nok litt negativt hvis en mor har 3 barn med bare 1-2års mellomrom mellom hvert barn og 3 forskjellige fedre.

(...)

Men jeg blir ikke automatisk negativ når jeg hører 3barn/3fedre, for jeg klarer faktisk å forestille meg at det kan ha skjedd ting i livet til en person som har gjort at dette ikke har noe med at man "flyr fra bloms til blomst" uten å tenke konsekvenser.

Hva er forskjellen her? Hvorfor er det negtivt at en mor har barn med tre forskjellige, mens en som er far til barn med tre forskjellig mødre "har det skjedd ting i livet til..."

[Nala]

Usikker og selvsentrert? Mulig det. Når livet ditt blir snudd opp ned av at familien din ryker, da blir man i alle fall usikker. Vet du, så mye mer har jeg ikke lyst til å si om min egen situasjon og min egen familie. Har sagt nok. Og jeg står helt og fullt for det jeg har sagt, nemlig at barnas behov bør stå i fokus når foreldrene går fra hverandre, og når de så velger å stifte ny familie.

[Gjest Pjusk]

Usikker og selvsentrert? Mulig det. Når livet ditt blir snudd opp ned av at familien din ryker' date=' da blir man i alle fall usikker. Vet du, så mye mer har jeg ikke lyst til å si om min egen situasjon og min egen familie. Har sagt nok. Og jeg står helt og fullt for det jeg har sagt, nemlig at barnas behov bør stå i fokus når foreldrene går fra hverandre, og når de så velger å stifte ny familie.[/quote']

Jeg er helt enig med deg i at barna ska stå i fokus !!!

Jeg stusset bare på at du reagerte så sterkt på å få et halvsøsken. Jeg "vet" litt om halvsøsken og kjenner ingen som har tenkt slik. Men det kan selvfølgelig ha skjedd ting når foreldrene dine gikk fra hverandre som har gjort at du som barn tenkte dette.

:oops: Jeg beklager at jeg kalte deg selvsentrert, for det hadde jeg nok ingen grunn til. Men usikker på deg og din posisjon i familien, det tror jeg du var.

[sixx]

Både min mor og hennes mann hadde tre barn på hver sin kant' date=' men likevel valgte de å få et fjerde barn sammen - et såkalt "kjærlighetsbarn". De var begge godt oppi 40-åra. Kom ikke her og fortell meg at dette skal være enkelt for de seks barna de hadde fra før![/quote']

Og tar jeg ikke feil...så mente de at dere alle skulle være så glad for at dette nye barnet så verdens lys....for de var jo det (som "Guds gave" til hele storfamilien). Mange foreldre er noen rare skapninger.

Jeg forstår deg godt Nala (selv om jeg ikke har vært i samme situasjon selv).

[Gjest SumoBryter]

SumoBryter: Da burde du ha skrevet at det er det du har erfart!

Jeg har en venn som har gått gjennom et samlivsbrudd, og har opplevd å se den andre siden. Jeg har sett hva denne mannen har måttet gjennomgå og tåle fra en kvinne jeg trodde var et godt menneske. Hun har brutt avtaler, krever bare mer og mer, hun har meldt han flere ganger til politiet (alt har blitt henlagt) hun har baktalt han ovenfor barnehagepersonalet/skole, hun har gått til fysisk angrep, hun truer med å flytte om han ikke betalte osv.

Han har omsorgen i dag.

Det er trist at du og flere her har hatt dårlige erfaringer med fedrene til deres barn, men døm ikke alle menn likt.

Helt greit, men jeg trodde vi snakket om kvinner som har barn med flere menn, og jeg bare forklarte hva aarsaken kunne vaere, snakket ikke generelt om kaotiske familieforhold.

[Gjest sterilisa]

min kjærestes ex har funnet seg en måte å holde på mannfolka sine; hun blir gravid med dem så snart hun har funnet en som kan ta vare på henne. hun fikk et barn med min kjæreste, da han slo opp med henne fant hun seg raskt en ny type (etter først å ha prøvekjørt 6 andre, dette "skrøt" hun om til kjæresten min) og ble gravid med ham. hun er vanskelig å leve med og det skulle ikke forundre meg om hennes stakkars nåværende kjæreste slår opp med henne. da skjer nok den samme regla om igjen, finne seg en mann og bli gravid så han ikke kan forlate henne så lett.

har heller ikke særlig høye tanker om menn som har barn med mange kvinner. hva med barnebidragene? blir det ikke fryktelig dyrt? særlig med tanke på at han kanskje ikke har tid til å være helgepappa så ofte, derfor blir bidragene enda høyere.

[Gjest Pjusk]

har heller ikke særlig høye tanker om menn som har barn med mange kvinner. hva med barnebidragene? blir det ikke fryktelig dyrt? særlig med tanke på at han kanskje ikke har tid til å være helgepappa så ofte, derfor blir bidragene enda høyere.

Vel, jeg håper aldri jeg blir gravid med en som ikke har tid til å være helgepappa...

[Gjest Gjesta]

ikke har tid til å være helgepappa........

sukk, mitt hjerte gråter for disse stakkars overbelastede fedrene !!

[Gjest gjesta]

Syns det er tragisk at jenter på feks 20 år får unger når de ikke er modne for det & derfor gjør at ungen sannsynligvis ender opp med stefar & stemor....

Syns folk bør tenke gjennom og være mer modne før de tar et så stort skritt som å få et barn...

Er en grunn for at det er så mange stemødre og stefedre... Merkelig at så mange forhold ryker. Hvorfor få barn i det hele tatt, med en det blir slutt med rett etterpå?? Tror noen kanskje gjør det for de er for unge og uerfarne, og for de tror det vil redde forholdet-- Tragisk! Det er ikke noe som LØSER et forhold, tvert imot!

Jeg gifter meg neste år, med typen gjennom 4 år. Er 29 år iår, og er neste år KLAR for barn. rart at så mange er klar for barn rundt 20 års alderen som om de ikke vil "leve litt" før familie, unger & giftemål?...

[Gjest Anonymous]

ikke har tid til å være helgepappa........

sukk, mitt hjerte gråter for disse stakkars overbelastede fedrene !!

hehe, og til disse stakkars nye samboerne/konene til disse som godtar at mannen nedprioriterer barna fra tidligere forhold/ekteskap....

[Gjest Anonymous]

Hmmm :oops: den siste var litt stygg. Men jeg syns det er litt rart at nye samboere/koner ikke tenker mer på barna han har fra tidligere forhold/ekteskap. Jeg hadde aldri akseptert at min mann ungikk å betale, treffe de, kjøpe litt ekstra osv.

Er litt opphisset i dag, jeg :klø:

[Gjest gjesta]

Hmmm :oops: den siste var litt stygg. Men jeg syns det er litt rart at nye samboere/koner ikke tenker mer på barna han har fra tidligere forhold/ekteskap. Jeg hadde aldri akseptert at min mann ungikk å betale, treffe de, kjøpe litt ekstra osv.

Er litt opphisset i dag, jeg :klø:

Enig i det. Jeg er stemor, men typen betaler for seg & har sønnen som avtalt. Han kommer aldri til å nedprioritere sønnen sin iforhold til barna vi kommer til å få. :o Hvorfor tror du det skjer med mange? Bevis for det??..

[Gjest Pjusk]

Men jeg syns det er litt rart at nye samboere/koner ikke tenker mer på barna han har fra tidligere forhold/ekteskap. Jeg hadde aldri akseptert at min mann ungikk å betale' date=' treffe de, kjøpe litt ekstra osv.[/quote']

Det er jeg enig i !

Jeg ville ALDRI fått barn med en som ikke tok seg av barn fra tidligere forhold. Det sier litt for mye om han som person.

[Gjest Anonymous]

Jeg har ikke sansen for at folk får barn med 3 eller flere partnere. Uansett førhistoie, faktisk. Selv om man har blitt voldtatt to ganger av forskjellige menn og valgt å få disse barna, og så er i et stabilt forhold, synes jeg de to bør være nok. Kanskje særlig da. Jeg synes ikke det er viktigere at mannen må få lov å oppleve å bli pappa til egne barn enn at de to barna som allerede er der skal få det godt.

Jeg synes flere her burde lytte til Nala, som vet hvordan det føles fra et barns ståsted å være et særkullsbarn. Jeg vet faktisk ikke om noen skilsmissebarn som synes det er stas å ha et utall halvsøsken i øst og vest. Både mødre og fedre bør sette barna foran alt, ikke sine egen ønsker om å få barn med enhver partner.

Noen snakker om at man var så ung og dum som trodde den og den partneren var den rette og fikk barn med ham. Dette vet man jo aldri. Man er ikke garantert å ha funnet den man skal være sammen med resten av livet selv om man har fylt 40. Og får du enda et barn med den tredje, fjerde, femte mannen vil jeg påstå du ikke har lært noen ting overhode.