Dypere følelser for pulevenn.

[AnonymBruker]

Fant meg en mann som er 10 år eldre for et halvt års tid siden, og planen fra begge kanter var litt uforpliktende moro. Vi fant fort ut at vi hadde bedre kjemi enn forventet, og den uforpliktende moroen endte opp med mye mer. Jeg har knyttet meg til han på et dypere plan, og tror nok jeg er forelsket. Han der i mot sier at han har følelser for meg, men at han ikke er forelsket og at det ikke kan bli oss. 
Han er første mannen som noensinne har grått for meg, han blir sjalu og sier selv at han ikke vil se for seg meg med en annen. Han holder meg tett natt etter natt, trenger å vite at jeg har det bra og gjør alt han kan for at jeg skal ha det så fint som mulig. Han tar seg av meg emosjonelt og fysisk. Jeg nærmer meg 30 år, og har flere forhold bak meg, men aldri har en mann behandlet meg og vært så genuint interessert i alt jeg er, gjør og foretar meg. 
Jeg har på en måte innfunnet meg i at han ikke vil ha meg, det er jo det jeg må gå ut i fra når han sier at han ikke ser en fremtid med meg. Han mener også det er best å ikke ha sex også. Vi er blitt veldig glade i hverandre, og det ender alltid med hud mot hud, sex og tett soving hver eneste gang vi sees. Det er som om det slår gnister rundt oss når vi sees og det er til å ta og føle på. Og jeg bruker jo han selvfølgelig tilbake. 
Sist jeg kuttet kontakten fordi det ikke bærer noen vei, så fikk han sammenbrudd når han så meg på en fest hos felles bekjente. Han sa at han ville ha meg, at det var oss og at han hadde romantiske følelser for meg. Noen dager senere tok han seg i det igjen og sa at det ikke vil fungere. At ingen irriterer han så mye som meg, ingen får han så ufokusert på jobb og i hverdag generelt, og at det var ikke positivt. 
Jeg er jo ikke dum, jeg forstår jo at han føler på mer for meg enn han gjerne vil innrømme, og at han muligens er redd for å binde seg og alt som følger med mtp hus, barn som begynner å bli i den alderen at de ikke vil flytte etc. 
Men jeg klarer ikke la han gå, og jeg er rådvill. Det vi er og har vil jeg ikke miste.

Noen som har noen gode råd eller tips, eller kanskje har vært i likende situasjon og har en solskinnshistorie til meg? 

Anonymkode: da9d8...074

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fant meg en mann som er 10 år eldre for et halvt års tid siden, og planen fra begge kanter var litt uforpliktende moro. Vi fant fort ut at vi hadde bedre kjemi enn forventet, og den uforpliktende moroen endte opp med mye mer. Jeg har knyttet meg til han på et dypere plan, og tror nok jeg er forelsket. Han der i mot sier at han har følelser for meg, men at han ikke er forelsket og at det ikke kan bli oss. 
Han er første mannen som noensinne har grått for meg, han blir sjalu og sier selv at han ikke vil se for seg meg med en annen. Han holder meg tett natt etter natt, trenger å vite at jeg har det bra og gjør alt han kan for at jeg skal ha det så fint som mulig. Han tar seg av meg emosjonelt og fysisk. Jeg nærmer meg 30 år, og har flere forhold bak meg, men aldri har en mann behandlet meg og vært så genuint interessert i alt jeg er, gjør og foretar meg. 
Jeg har på en måte innfunnet meg i at han ikke vil ha meg, det er jo det jeg må gå ut i fra når han sier at han ikke ser en fremtid med meg. Han mener også det er best å ikke ha sex også. Vi er blitt veldig glade i hverandre, og det ender alltid med hud mot hud, sex og tett soving hver eneste gang vi sees. Det er som om det slår gnister rundt oss når vi sees og det er til å ta og føle på. Og jeg bruker jo han selvfølgelig tilbake. 
Sist jeg kuttet kontakten fordi det ikke bærer noen vei, så fikk han sammenbrudd når han så meg på en fest hos felles bekjente. Han sa at han ville ha meg, at det var oss og at han hadde romantiske følelser for meg. Noen dager senere tok han seg i det igjen og sa at det ikke vil fungere. At ingen irriterer han så mye som meg, ingen får han så ufokusert på jobb og i hverdag generelt, og at det var ikke positivt. 
Jeg er jo ikke dum, jeg forstår jo at han føler på mer for meg enn han gjerne vil innrømme, og at han muligens er redd for å binde seg og alt som følger med mtp hus, barn som begynner å bli i den alderen at de ikke vil flytte etc. 
Men jeg klarer ikke la han gå, og jeg er rådvill. Det vi er og har vil jeg ikke miste.

Noen som har noen gode råd eller tips, eller kanskje har vært i likende situasjon og har en solskinnshistorie til meg? 

Anonymkode: da9d8...074

Dette ender ikke bra.

Da jeg først begynte å lese, trodde jeg bare du hadde følelser. Men her er jo problemer at han har mye følelser, men ikke takler dem, vingler og tom påstår at du er et problem på et vis. 

Jeg var i et slags forhold til en liknende fyr i 4 år. Da klarte jeg å kutte all kontakt. Han var ikke bra for meg.

Anonymkode: 1ddda...dc5

[Gjest Kariannne]

Han må bestemme seg, tenker jeg. Sier det ikke kan bli dere, men takler ikke å se deg med andre. Høres rart ut. Enten må han la deg gå, eller så må han satse på dere. Sånn han holder på nå, leker han med dine følelser. Det gjør ikke en mann som genuint bryr seg om deg.

[AnonymBruker]

Kan det være at han allerede har en familie?

Anonymkode: e910a...4d2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan det være at han allerede har en familie?

Anonymkode: e910a...4d2

Han har tre barn. Han og exen gikk fra hverandre for 3 år siden, og han (iflg han selv) har ikke vært med noen siden det før han traff meg. Han har barna 50-50. Samme har jeg min datter. Jeg nærmest bor hos han i de ukene vi har barnefri, så jeg vet at han ikke har andre. TS

Anonymkode: da9d8...074

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har tre barn. Han og exen gikk fra hverandre for 3 år siden, og han (iflg han selv) har ikke vært med noen siden det før han traff meg. Han har barna 50-50. Samme har jeg min datter. Jeg nærmest bor hos han i de ukene vi har barnefri, så jeg vet at han ikke har andre. TS

Anonymkode: da9d8...074

Han har smakt familielivet, og vet ikke om han vil der med deg.

Anonymkode: 1ddda...dc5

[Gjest Lema]

Det kan jo være det at du har gått med på å være pulevenn som gjør at han ikke vil ha deg da. Jeg hadde villet avsluttet straks. 

[brannjinta]

Har vært borti typ det samme 3 ganger.. For meg den gangen var det bare tanken på å ha noen som gjorde at jeg ikke kuttet alt kontakt, selv om jeg visste at det ikke var bra for meg når jeg fikk "følelser" og de ville bare ha meg som pulevenn.. Alle rundt meg mente at det ikke var bra og jeg hørte aldri på de.. De typene som dette skjedde med, var sånn at jeg ikke fikk lov til å være med noen andre, men de kunne gjøre hva de ville. Da hørte jeg på det.. 

Hadde jeg vært deg hadde jeg prøvd å kutte kontakten og funnet noen som virkelig vil ha deg fra starten av også!