Gå til innhold

Kjemi vs profesjonalitet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har møtt en mann i jobbsammenheng. Han er tre år eldre enn meg, og vi har helt ekstrem kjemi. Det gjennomsyrer telefonsamtalene våre, og møtene våre. Vi kan skeie utenfor tema og skravle uten opphold. Både han og jeg har påpekt hvor mye vi har til felles, og han har understreket at han har veldig tillit til meg, og at han synes jeg er forferdelig kul. Jeg jobber som rådgiver i et prosjekt han er deltager i, og står i alle måter i den posisjonen hvor det er jeg som skal holde de proffe linjene. "Maktposisjonen" om du vil. 

Hverken han eller jeg er single. 

Nå kjenner jeg at det er vanskelig. Kjemien er så enorm, og jeg er så fascinert av dette mennesket. Tiltrekningen er først og fremst i at jeg vil bli bedre kjent med han. Jeg vil vite hvem han er. I det prosjektet vi er i har vi vært i en intervjusituasjon som har gjort at jeg har blitt veldig kjent med hans bakgrunnshistorie, uten at han blir like kjent med min. Likevel spør han, og vi havner i en felles dialog om hverandre. Det er ikke snakk om enorm seksuell kjemi eller tone, og ingen av oss flørter på noen måte. Jeg kan dermed forestille meg at vi kan bli ekstremt gode venner, noe jeg hadde vært mer enn fornøyd med. 

Dilemmaet er altså der; jeg er nødt til å forholde meg profesjonelt så lenge prosjektet foregår, og jeg føler også at jeg er nødt til det i ettertid. Det er ikke unaturlig at jeg følger han opp, og vi kommer nok til å beholde hverandre i det profesjonelle nettverket. Skal jeg; for all trygghets skyld, la det ligge der? Jeg vet jo at jeg bør det, men har dere noen gang møtt mennesker som gjør at dere føler dere kommer ut av en slags virvelvind så fort de har forlatt rommet? Det er helt slående, og jeg har aldri opplevd lignende!

Anonymkode: f1461...545

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Altså, hadde han vært en kvinne hadde dette sett annerledes ut. "Jeg har møtt en jente, og hun er dødskul! Hvordan går jeg frem for å starte et vennskap". Sånn ca.

Anonymkode: f1461...545

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har møtt en mann i jobbsammenheng. Han er tre år eldre enn meg, og vi har helt ekstrem kjemi. Det gjennomsyrer telefonsamtalene våre, og møtene våre. Vi kan skeie utenfor tema og skravle uten opphold. Både han og jeg har påpekt hvor mye vi har til felles, og han har understreket at han har veldig tillit til meg, og at han synes jeg er forferdelig kul. Jeg jobber som rådgiver i et prosjekt han er deltager i, og står i alle måter i den posisjonen hvor det er jeg som skal holde de proffe linjene. "Maktposisjonen" om du vil. 

Hverken han eller jeg er single. 

Nå kjenner jeg at det er vanskelig. Kjemien er så enorm, og jeg er så fascinert av dette mennesket. Tiltrekningen er først og fremst i at jeg vil bli bedre kjent med han. Jeg vil vite hvem han er. I det prosjektet vi er i har vi vært i en intervjusituasjon som har gjort at jeg har blitt veldig kjent med hans bakgrunnshistorie, uten at han blir like kjent med min. Likevel spør han, og vi havner i en felles dialog om hverandre. Det er ikke snakk om enorm seksuell kjemi eller tone, og ingen av oss flørter på noen måte. Jeg kan dermed forestille meg at vi kan bli ekstremt gode venner, noe jeg hadde vært mer enn fornøyd med. 

Dilemmaet er altså der; jeg er nødt til å forholde meg profesjonelt så lenge prosjektet foregår, og jeg føler også at jeg er nødt til det i ettertid. Det er ikke unaturlig at jeg følger han opp, og vi kommer nok til å beholde hverandre i det profesjonelle nettverket. Skal jeg; for all trygghets skyld, la det ligge der? Jeg vet jo at jeg bør det, men har dere noen gang møtt mennesker som gjør at dere føler dere kommer ut av en slags virvelvind så fort de har forlatt rommet? Det er helt slående, og jeg har aldri opplevd lignende!

Anonymkode: f1461...545

Forstår ikke helt problemet. Du skriver at ingen av dere flørter, men du ser for deg et veldig godt vennskap og hadde vært fornøyd med det. Er ikke det flott da og ha så bra kjemi med en kollega som man driver et prosjekt med?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tutte skrev:

Forstår ikke helt problemet. Du skriver at ingen av dere flørter, men du ser for deg et veldig godt vennskap og hadde vært fornøyd med det. Er ikke det flott da og ha så bra kjemi med en kollega som man driver et prosjekt med?

Jeg prøver nok å resonnere meg frem eller rettferdiggjøre. Men sannheten er jo at jeg er vanvittig tiltrukket.

Anonymkode: f1461...545

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du vanvittig tiltrukket, så backer du unna for de andfe relasjonene dere begge er i. Da er dere bare tull å si til deg selv at du bare kan være venner med han. Jeg ble venner med min sjef, fordi ingen av oss følte noe tiltrekning, men en gjensidig respekt for hverandre der vi hadde utrolig mye til felles og kunne lære av hverandre.

Hadde jeg følt meg så mye som 30% tiltrukket av han, hadde jeg backet unna. Tiltrekning vokser jo som regel desto mer man blir kjent. 

Anonymkode: c69f0...601

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er du vanvittig tiltrukket, så backer du unna for de andfe relasjonene dere begge er i. Da er dere bare tull å si til deg selv at du bare kan være venner med han. Jeg ble venner med min sjef, fordi ingen av oss følte noe tiltrekning, men en gjensidig respekt for hverandre der vi hadde utrolig mye til felles og kunne lære av hverandre.

Hadde jeg følt meg så mye som 30% tiltrukket av han, hadde jeg backet unna. Tiltrekning vokser jo som regel desto mer man blir kjent. 

Anonymkode: c69f0...601

Dette. Man leker ikke med ilden. 

Her lå du ta på deg jobbrollen og være profesjonell. Går dette over styr bør du vurdere å sette en annen i ditt sted. Du er på et farlig (men akk så herlig!) sted nå, i alle fall om du ønsker å bevare det forholdet du allerede er i.

Anonymkode: 97943...b28

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver nok å resonnere meg frem eller rettferdiggjøre. Men sannheten er jo at jeg er vanvittig tiltrukket.

Anonymkode: f1461...545

Ja, var det jeg ville ha frem 😊 Siden dere begge ikke er single, så må jeg også si at det beste er å trekke seg tilbake før det utvikler seg enda mer. Det i tillegg til og måtte forholde seg profesjonelt i jobbsammenheng høres bare ut til å bli komplikasjoner og problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du allerede opptrer så uprofesjonelt og håper for guds skyld at det ikke er min kjæreste du jobber med for jeg vet at han er under noen rådgivning nå. 

Anonymkode: e8e20...885

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper virkelig ikke det er min mann du tenker på å legge deg etter heller. Han er også deltager i et prosjekt for tiden og er under rådgivning. 

Skjønner ikke hvorfor det viktigste for deg å tenke på oppi dette er å være profesjonell, da dere begge faktisk er i et forhold. Det burde være et større problem.

Anonymkode: 8d06c...e97

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 håper for guds skyld at det ikke er min kjæreste du jobber med for jeg vet at han er under noen rådgivning nå. 

Anonymkode: e8e20...885

 

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper virkelig ikke det er min mann du tenker på å legge deg etter heller. Han er også deltager i et prosjekt for tiden og er under rådgivning. 

Anonymkode: 8d06c...e97

I så fall ville det vel vært mer relevant å håpe på at kjærestene deres ikke legger seg etter rådgiverne sine. Eller er de utro så snart noen legger an på dem?

Anonymkode: 6a352...098

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

I så fall ville det vel vært mer relevant å håpe på at kjærestene deres ikke legger seg etter rådgiverne sine. Eller er de utro så snart noen legger an på dem?

Anonymkode: 6a352...098

Nei, får da virkelig ikke håpe det heller.

Anonymkode: 8d06c...e97

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syns du allerede opptrer så uprofesjonelt og håper for guds skyld at det ikke er min kjæreste du jobber med for jeg vet at han er under noen rådgivning nå. 

Anonymkode: e8e20...885

Hvordan har jeg allerede tråkket utenfor? Jeg har på ingen måte gjort noen som helst fremskritt i den retningen med han, eller gitt uttrykk for hva jeg tenker. 

Og, som det også svares under her går slikt ofte to veier. Jeg håper for så vidt på at han heller ikke tar noen form for steg.

 

ts

Anonymkode: f1461...545

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette. Man leker ikke med ilden. 

Her lå du ta på deg jobbrollen og være profesjonell. Går dette over styr bør du vurdere å sette en annen i ditt sted. Du er på et farlig (men akk så herlig!) sted nå, i alle fall om du ønsker å bevare det forholdet du allerede er i.

Anonymkode: 97943...b28

Her har du selvsagt helt rett. Men, så tenker man på de kjærlighetshistoriene man hører, om mennesker som har vært lykkelige sammen i mange år - men møttes når en eller begge parter er i forhold - og da ofte i jobbsammenheng. Hvor kjemien var så unektelig at begge bare måtte gå hjem til hvert sitt og avbryte.

Anonymkode: f1461...545

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du virker veldig uproff. 

Anonymkode: 20147...e52

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her har du selvsagt helt rett. Men, så tenker man på de kjærlighetshistoriene man hører, om mennesker som har vært lykkelige sammen i mange år - men møttes når en eller begge parter er i forhold - og da ofte i jobbsammenheng. Hvor kjemien var så unektelig at begge bare måtte gå hjem til hvert sitt og avbryte.

Anonymkode: f1461...545

Det skjer i veldig få tilfeller for å si det sånn. Tror du har sett litt mye på film.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her har du selvsagt helt rett. Men, så tenker man på de kjærlighetshistoriene man hører, om mennesker som har vært lykkelige sammen i mange år - men møttes når en eller begge parter er i forhold - og da ofte i jobbsammenheng. Hvor kjemien var så unektelig at begge bare måtte gå hjem til hvert sitt og avbryte.

Anonymkode: f1461...545

Jeg tror du skal tenke litt mer over hva du føler for dette mennesket. Først sier du at du ville være fornøyd med å være en god venn. Så sier du at du er tiltrukket. Og her sitter du og tenker på kjærlighet som er så sterk at man går ut av forholdet man allerede er i.

Jeg må jo spørre: Hvordan er egentlig forholdet ditt på hjemmebane?

Det du gjør nå er ekstremt risikabelt. Du tenker på en måte som gjør deg sårbar. Du beveger deg mentalt vekk fra forholdet du er i, og det må du virkelig tenke over om det er verdt.

Og: Jeg vet om flere jobbforelskelser som har startet slik. "Ekstrem kjemi", "har aldri opplevd noe lignende" osv. Det har ikke endt godt i noen av tilfellene.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Er det jobbprosjektet hos deg forresten? Og du har ikke tilfeldigvis gitt han en blomst? Begynte nå å tenke på at mannen kom med en blomst her om dagen som han hadde fått av ei dame i jobbsammenheng som han ga til meg. Han sa det var fra ei gammel dame, men det kan jo være løgn. Håper jeg tar feil og at dette ikke er deg. Sånn du beskrev jobbsituasjonen stemte bare veldig.

Anonymkode: 8d06c...e97

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det jobbprosjektet hos deg forresten? Og du har ikke tilfeldigvis gitt han en blomst? Begynte nå å tenke på at mannen kom med en blomst her om dagen som han hadde fått av ei dame i jobbsammenheng som han ga til meg. Han sa det var fra ei gammel dame, men det kan jo være løgn. Håper jeg tar feil og at dette ikke er deg. Sånn du beskrev jobbsituasjonen stemte bare veldig.

Anonymkode: 8d06c...e97

Det er mellom min og hans arbeidsplass. 

Nei, jeg har aldri gitt han noe som helst :) Det er definitivt ikke meg 

Anonymkode: f1461...545

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Jeg tror du skal tenke litt mer over hva du føler for dette mennesket. Først sier du at du ville være fornøyd med å være en god venn. Så sier du at du er tiltrukket. Og her sitter du og tenker på kjærlighet som er så sterk at man går ut av forholdet man allerede er i.

Jeg må jo spørre: Hvordan er egentlig forholdet ditt på hjemmebane?

Det du gjør nå er ekstremt risikabelt. Du tenker på en måte som gjør deg sårbar. Du beveger deg mentalt vekk fra forholdet du er i, og det må du virkelig tenke over om det er verdt.

Og: Jeg vet om flere jobbforelskelser som har startet slik. "Ekstrem kjemi", "har aldri opplevd noe lignende" osv. Det har ikke endt godt i noen av tilfellene.

Dette er konstruktivt. Takk :)
 

ts

Anonymkode: f1461...545

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det slår meg hvor mange som gikk rett til nervøsitet for at dette gjelder deres kjæreste, ektemann eller samboer!

Anonymkode: f1461...545

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...