Følelsen av at ingen liker en

[AnonymBruker]

Jeg er så lei meg for tiden. Er flere faktorer som spiller inn, men la meg først fortelle om de kjekke tingene i livet mitt. 

Eier leilighet med kjæresten som jeg tror planlegger å fri ❤ en flott katt, super familie og svigerfamilie. Har masse venner jeg er kjempeglad i som bor ca 3 timer unna men som jeg har mistet litt kontakten med, jeg liker å løpe og har omtrent C i snitt nå når jeg går mot avsluttende semester. Er i slutten av 20 årene, så har ett langt og forhåpentligvis lykkelig langt liv.

Det som ikke er så bra derimot er at jeg har ingen, null, nada venner på studie mitt. Har vært utrolig ensom, ingen vil sitte med siden av meg og har alltid "planlagt" hvem de skal sitte med i undervisningen. Vi har mye klasseromsundervisning så det blir så tydelig. Jeg går alltid skylden for ting som er galt i gruppeprosjekter og blir ofte sittende med dritten i flere timer fordi de andre ikke gjør sin del. I dag fikk jeg kjeft av ei som jeg har ett praktisk arbeidskrav med, men hun er så syk/skadet at hun ikke klarer å være pasienten som skal bæres opp i sengen, men hun klarer helt fint å løfte pasienten (meg). Jeg sa i dag at jeg er uinteressert i å bare være pasient og så at jeg venter med å reise til studiestedet frem til andre også kan være med slik at vi får bytte på. Dette tok hun i verste mening, la ord i munnen på meg med en skarp/uhøffelig tone og sa at jeg mente at hun måtte klare seg selv. Herregud, vær jo ikke det jeg sa eller mente og forklarte hva jeg mente. Hun så bare "åja, virka ikke sånn". Ferdig. Ingen unnskyldning eller noe. Dette var i full offentlighet forran masse folk, og jeg er så flau!  Har ingen å snakke med i pausene, blir hun som likksom henger seg på andre heletiden. Er slitsomt. Har ingen å snakke med etter skolen heller, siden vennene mine er 3 timer unna og har sine egne liv.

Det hjelper ikke at jeg ikke føler glede i noe lenger, bare game of thrones, typen og katta. Blir fort lei meg, føles ut som at brystet skal eksplodere. Blir jeg litt glad av f.eks å lese en vits/meme begynner jeg å le sånn at jeg gråter. Sliter skikkelig med å regulere meg. I tillegg har jeg vont i ett ledd og får behandling for det. Men er slitsomt å ha vondt. 

Sover dårlig om natten, føler jeg drukner i sengen, fryser hele tiden og luften er så tung at jeg må konsentrere meg for å puste normalt. Har astma, så det kan spille inn. 

Ellers er jeg overvektig, 90 kilo. Evig livsstilsendring med Grete Roede, lavkarbo, kaloritelling, trening osv. Øavt stoffskifte gjlr at kiloene saaaaaakte går ned, men jeg blir lei meg når noen bare "har bare gått ned 13 kilo siden jul, syyykt dårlig ass" og så har jeg gått ned 3 kilo... 

Ellers har vi hatt totalt 8 innleveringer/aebeidskrav/eksamener siste måneden, og jeg er så sliten. Så sinnsykt sliten. Og har fire igjen. 

Føler ikke jeg mestrer livet akkurat nå. Alt blir nå skje bedre når jeg er ferdig i studie og slipper å se medstudentene mine igjen, men akkurat nå vurderer jeg å gi opp på bachelor tittelen.  Jeg er jo interessert i å ha venner på studiet,  men om jeg hadde fortalt noen dette nå hadde det blitt "veldedighet"  fra demmes side. Det skal sies at jeg har vært på noen fester hvor jeg endte opp så ensom at jeg gråt på toalettet og det ble oppdaget. Fikk masse klem og gode ord om at jeg skulle bli mer inkludert, men det har ikke skjedd. Jeg har prøvd utallige ganger å invitere store grupper, små grupper, enkeltpersoner hjem, til å trene sammen, kino, fest, ta en øll osv. Alle skal alltid noe med Andre.

Måtte bare fø det ut, til å være så tykk føler jeg meg så liten..

Anonymkode: c9c3f...c07