Litt skuffet over mannen i papparollen

[AnonymBruker]

Jeg må bare få luftet litt tanker her, og gjerne høre om jeg er kravstor eller om dette er noe å ta tak i. 

Først og fremst så har vi vært sammen i 10år, og er over 30år gamle begge to. Så jeg vil si jeg har fått barn med en jeg kjenner godt. Han er glad i friluftsliv, trening, klatring, dykking, osv. En aktiv kar med andre ord, mye mer aktiv enn meg. Til vi fikk barn. 

Vi har en ettåring i hus nå, som er våken rundt 7 om morgenen, og sover en totimers lur midt på dagen. Det har vært mye fridager i det siste, og masse fint vær. Likevel er det jeg som står opp og går ut med barnet hver eneste dag(jeg er høygravid). Pappaen drar seg i sengen, kan ligge med ettåringen i sengen vår i 30+ min med mobilen(!!) som underholdning. Han soser vekk hele formiddagen i påvente av at sønnen vår skal sove igjen i 12-tiden. Da sover han gjerne med han i et par timer. Hvis de skal ut av huset så er det en seanse som tar en evighet, ofte så bare gir han opp før de kommer seg ut døren, fordi det snart er tid for legging/mat/lur, osv. Og jeg kjenner jeg er skuffet på barnets vegne. Han har en pappa som i utgangspunktet har masse energi, som har null fysiske utfordringer med å leke rundt og tulle med sønnen sin, og som vanligvis hiver seg rundt på kort varsel for egne hobbyer og interesser. Jeg skjønner selvsagt at det ikke er så gøy å leke for alle voksne, og er selv ikke så glad i det. Men man gjør vel slikt for barna sine? Mini elsker å være på lekeplassen, og har uansett godt av frisk luft i løpet av dagen. Etter barnehagestart har han også blitt vant til at de er ute og leker to ganger daglig. 

Mannen bidrar ellers masse på hjemmebane, både med legging, stell, husarbeid, osv. Så jeg klager ikke på denslags. Det er bare at han virker så initiativløs når det gjelder å faktisk leke med gutten, og jeg blir litt trist på begges vegne. 

Både før og etter vi fikk barn har vi snakket om egen oppvekst og oppdragelse, og vi var enig (trodde jeg) om at vi savnet at foreldrene våre tilbragte tid med oss som barn. Dette skulle vi bli flinke på selv. Vi har også snakket om at vi ikke ønsker at barna skal bruke skjerm når de er så liten, og at fysisk aktivitet er viktig fra de er liten av. 

Noen som har erfaring med tilsvarende? Blir det kanskje bedre når barnet blir større? 

Anonymkode: 496b6...d8f

[AnonymBruker]

Det burde være enkelt å snakke med mannen din om dette. Vi kan ikke endre han. Mange menn skjønner ikke helt hvor små ting som skal til. Forklar ham hva han kan bli bedre på og hva du ønsker deg, så får han mulighet til å vokse inn i rollen før neste kommer. 

Anonymkode: d92a2...b73

[Gjest WhisperingWind]

Jeg tror det er ganske vanlig at en del menn synes babyperioden er litt utfordrende mht lek. De synes ofte det er mer morro når barnet kan være med på mer fysisk lek enn å sitte på en lekeplass. Men når det er sagt så skal han selvsagt bidra med dette han også. 

Ville satt meg ned med han og tatt en samtale om at det ikke er så innmari spennende å dra på en lekeplass med en 1 åring, men nå er det nå sånn at for 1 åringen er dette superspennende og som foreldre er det vår jobb og henge med ungen og andre foreldre å delta i barnets utvikling og nysgjerrighet ute i den store verdenen. 

Når det kommer til morgenene så må du sette krav om at dere tar en dag hver i helgen slik at begge har mulighet til å sove ut. I tillegg er du gravid og han må så klart trå litt ekstra til nå. 

Hver søndag ser jeg alle pappaene på morgenen på lekeplassen. Da er mors tur å hvile 😴😅

[Mann1979]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg må bare få luftet litt tanker her, og gjerne høre om jeg er kravstor eller om dette er noe å ta tak i. 

Først og fremst så har vi vært sammen i 10år, og er over 30år gamle begge to. Så jeg vil si jeg har fått barn med en jeg kjenner godt. Han er glad i friluftsliv, trening, klatring, dykking, osv. En aktiv kar med andre ord, mye mer aktiv enn meg. Til vi fikk barn. 

 Vi har en ettåring i hus nå, som er våken rundt 7 om morgenen, og sover en totimers lur midt på dagen. Det har vært mye fridager i det siste, og masse fint vær. Likevel er det jeg som står opp og går ut med barnet hver eneste dag(jeg er høygravid). Pappaen drar seg i sengen, kan ligge med ettåringen i sengen vår i 30+ min med mobilen(!!) som underholdning. Han soser vekk hele formiddagen i påvente av at sønnen vår skal sove igjen i 12-tiden. Da sover han gjerne med han i et par timer. Hvis de skal ut av huset så er det en seanse som tar en evighet, ofte så bare gir han opp før de kommer seg ut døren, fordi det snart er tid for legging/mat/lur, osv. Og jeg kjenner jeg er skuffet på barnets vegne. Han har en pappa som i utgangspunktet har masse energi, som har null fysiske utfordringer med å leke rundt og tulle med sønnen sin, og som vanligvis hiver seg rundt på kort varsel for egne hobbyer og interesser. Jeg skjønner selvsagt at det ikke er så gøy å leke for alle voksne, og er selv ikke så glad i det. Men man gjør vel slikt for barna sine? Mini elsker å være på lekeplassen, og har uansett godt av frisk luft i løpet av dagen. Etter barnehagestart har han også blitt vant til at de er ute og leker to ganger daglig. 

 Mannen bidrar ellers masse på hjemmebane, både med legging, stell, husarbeid, osv. Så jeg klager ikke på denslags. Det er bare at han virker så initiativløs når det gjelder å faktisk leke med gutten, og jeg blir litt trist på begges vegne. 

Både før og etter vi fikk barn har vi snakket om egen oppvekst og oppdragelse, og vi var enig (trodde jeg) om at vi savnet at foreldrene våre tilbragte tid med oss som barn. Dette skulle vi bli flinke på selv. Vi har også snakket om at vi ikke ønsker at barna skal bruke skjerm når de er så liten, og at fysisk aktivitet er viktig fra de er liten av. 

Noen som har erfaring med tilsvarende? Blir det kanskje bedre når barnet blir større? 

Anonymkode: 496b6...d8f

Sånn er det. Når barna er såpass små så er det mest for mor. Far kommer etterhvert, vær trygg på det. Du sier at mannen hjelper til mye ellers og da kan du ikke kreve mer. 

Den største løgnen offentligheten har spredd er at det ikke er forskjell på kjønnene.

Endret 5. mai 2019 av Mann1979

[Sinsiew]

2 timer siden, Mann1979 skrev:

Sånn er det. Når barna er såpass små så er det mest for mor. Far kommer etterhvert, vær trygg på det. Du sier at mannen hjelper til mye ellers og da kan du ikke kreve mer. 

Den største løgnen offentligheten har spredd er at det ikke er forskjell på kjønnene.

En ettåring er absolutt så stor at det ikke kun er mor sin jobb å være forelder. 

Barn og babyer har alltid godt av å gå et tillitsforhold til far, uansett om det er ved trilling i vogn eller leking i park. 

Joda, det er forskjell på kjønnene, det betyr dog ikke at far kan ta del i barnets liv når han selv har lyst. 

Endret 5. mai 2019 av Sinsiew

[Trøndere1]

Barn er kvinnens domene og ansvar. Menn bidrar med andre ting. 

[Minlillelykke]

1 minutt siden, Trøndere1 skrev:

Barn er kvinnens domene og ansvar. Menn bidrar med andre ting. 

Hvis ikke de vil bidra får de la være å få barn. Barna er like mye mannens ansvar. Vi kvinner jobber på lik linje som menn.

[Trøndere1]

Akkurat nå, Minlillelykke skrev:

Hvis ikke de vil bidra får de la være å få barn. Barna er like mye mannens ansvar. Vi kvinner jobber på lik linje som menn.

Jeg er helt enig i det jeg. Alt for mange menn i min omgangskrets har fått barn etter å ha blitt tvunget til valget mellom at kona/samboer drar eller at mannen går med på å få barn....,

[AnonymBruker]

Jeg har selvsagt snakket med ham om dette, flere ganger. Men det virker som om han ikke forstår helt at han må være mer til stede og aktivt delta i lek. Han kan slumre på sofaen mens gutten leker rundt ham, og søker oppmerksomhet titt og ofte. 

Dette var et høyst ønsket barn fra hans side, så det er ikke noe slikt som ligger bak. At det er mors jobb å være med en ettåring er bare tull og tøys, nå er gutten stor nok til å lekes med, og han spiser bare fast føde. Det er ingen begrensninger som gjør ham mer knyttet til meg. Hvis noen skal se på kjønnsroller, så var det pappaen som hadde permisjon sist, og derav var primær omsorgsperson. Mens min "jobb" da er å lage barn nr 2.

Er det andre som har opplevd det samme? Skjer det noe spesielt med menn når de får barn? Hadde han vært en sofapotet i utgangspunktet, så kunne jeg kanskje sett dette komme. Men han er vanligvis en sprek og energisk person, så det er så trist at sønnen vår enda ikke har opplevd en slik pappa. 

Anonymkode: 496b6...d8f

[AnonymBruker]

30 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Jeg tror det er ganske vanlig at en del menn synes babyperioden er litt utfordrende mht lek. De synes ofte det er mer morro når barnet kan være med på mer fysisk lek enn å sitte på en lekeplass. Men når det er sagt så skal han selvsagt bidra med dette han også. 

Ville satt meg ned med han og tatt en samtale om at det ikke er så innmari spennende å dra på en lekeplass med en 1 åring, men nå er det nå sånn at for 1 åringen er dette superspennende og som foreldre er det vår jobb og henge med ungen og andre foreldre å delta i barnets utvikling og nysgjerrighet ute i den store verdenen. 

Når det kommer til morgenene så må du sette krav om at dere tar en dag hver i helgen slik at begge har mulighet til å sove ut. I tillegg er du gravid og han må så klart trå litt ekstra til nå. 

Hver søndag ser jeg alle pappaene på morgenen på lekeplassen. Da er mors tur å hvile 😴😅

Jeg ser også disse pappaene i helgene, og syns det er ekstra kjipt at ikke han er med. Det gjør meg ingenting at jeg drar ut og leker altså, men jeg vet av erfaring at menn gjør ting annerledes, og at det hadde vært bra for gutten å oppleve både mamma- og pappalek. Han hadde gjerne fått litt friere tøyler med pappaen, jeg går jo rundt og hauker for hver lille stein han kan snuble i og slå seg på. 

Anonymkode: 496b6...d8f

[AnonymBruker]

Hadde din mann pappaperm? 

Anonymkode: 5d0c0...413

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Trøndere1 skrev:

Barn er kvinnens domene og ansvar. Menn bidrar med andre ting. 

Så ved brudd mellom foreldrene så er du for at kvinnene får hovedomsorgen? 

Anonymkode: 823e5...b4f

[Trøndere1]

Vi mennesker er dyr vi også evolusjonsmessig. Pappa/fedrerollen er dramatisk endret på kort tid som et krav fra samfunnet. Ikke alle menn takler dette like bra. 

[Trøndere1]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så ved brudd mellom foreldrene så er du for at kvinnene får hovedomsorgen? 

Anonymkode: 823e5...b4f

Ja. Selvfølgelig. Barn bør være ved de som er villig til å ofre mest for barnas lykke og fremtid. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Minlillelykke skrev:

Hvis ikke de vil bidra får de la være å få barn. Barna er like mye mannens ansvar. Vi kvinner jobber på lik linje som menn.

....frem til ev. skilsmisse og barnefordeling. 

Anonymkode: da6f8...785

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hadde din mann pappaperm? 

Anonymkode: 5d0c0...413

Han var hjemme med småen i 12 uker. Jeg jobbet bare 60% disse ukene da, så det ble ikke fult opp med alenetid for dem. Men de gjorde sjeldent noe utenfor huset mellom kl. 7-12, og når han våknet etter luren sin var det ikke særlig lenge til jeg var hjemme igjen. 

Han er flink omsorgsmessig altså, rene klær, grei mat, legger uten problemer. Det er bare det samspillet jeg syns mangler litt. 

Anonymkode: 496b6...d8f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Trøndere1 skrev:

Vi mennesker er dyr vi også evolusjonsmessig. Pappa/fedrerollen er dramatisk endret på kort tid som et krav fra samfunnet. Ikke alle menn takler dette like bra. 

Kan du ikke ta dette i en annen tråd? Vi ønsket barn begge to, og var enige om likestilling på hjemmebane. Begge jobber fult og har sine karrierer og drømmer. Det er ingen grunn til at det skal være forskjell på oss når ammingen er overstått. 

Anonymkode: 496b6...d8f

[Trøndere1]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke ta dette i en annen tråd? Vi ønsket barn begge to, og var enige om likestilling på hjemmebane. Begge jobber fult og har sine karrierer og drømmer. Det er ingen grunn til at det skal være forskjell på oss når ammingen er overstått. 

Anonymkode: 496b6...d8f

Skal slutte å svare jeg. Jeg bare sier at det er dette som er forskjell på kvinner og menn. 30 år med andre krav til mannen oppveier ikke flere titalls generasjoner med mannens rolle i samfunnet. 

[AnonymBruker]

Ikke la trollet kuppe tråden da dere 😊 bare ignorer!

Ts, kjenner dere noen andre fedre som er aktive og finner på ting med barn på denne alderen? Kanskje noen som kan inspirere han litt?

Anonymkode: 01c5e...8f4

[Minlillelykke]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

....frem til ev. skilsmisse og barnefordeling. 

Anonymkode: da6f8...785

Selv da er min mening.