Hjelp til valg av innekatt

[AnonymBruker]

Vi er et voksent par som ønsket oss katt. Bor i leilighet midt i byen så tenker vi må ha en innekatt da det ikke er direkte tilgang til hage eller bakkeplan. Vi har hytte på fjellet så katten skal også være med dit. Ellers har vi en katteelskere familie som kan passe den  når vi reiser og barnebarn som kommer til å leke med den. 

Hva bør vi ellers tenke på og hvilken rase bør vi velge? 

Anonymkode: f0163...526

[AnonymBruker]

Er en av dere hjemme på dagtid? En enslig innekatt blir for et kjedelig liv, og den ene katten får heller ikke utviklet de sosiale evnene sine sammen med en artsfrende. Har dere anledning til å ha 2? Det er ikke dobbelt så mye jobb selv om de er 2.

Det er mye enklere å finne rasekatter som lever gode liv som innekatter enn det er å finne huskatter, så jeg følger dere på den tanken.

Hvilke egenskaper er det som er viktige for dere? Det legger litt føringer for rase, men husk at hver katt er et eget individ og har sin egen personlighet. Rasestandard er ingen absolutt fasit.

Anonymkode: 91d8c...a22

[AnonymBruker]

Ingen av oss er hjemme på dagtid og mannen min jobber ofte 4 dagers uke. Katten vil i hovedsak være alene fra 08.00-15.00. Ser ikke for oss å ha to, men skjønner tanken så vi må vurdere om vi kan tilby en katt et optimalt liv

Anonymkode: f0163...526

[AnonymBruker]

1. Dyrebeskyttelsen katter fungerer helt utmerket som innekatter. Om det er en katt som har hatt sine utfordringer i livet, og helst vil være inne. Eller kattunger som aldri har kjent et annet liv. 

2. Dere må skaffe to. De har så mye selskap i hverandre. Å ha katt som blir sittende timesvis alene i en leilighet er dyreplageri. Selvfølgelig med mindre dere henter en eldre og rolig katt som vil ha det slik fra dyrebeskyttelsen. 

Anonymkode: 9834f...6dd

[Skilpadden]

Hei. Jeg vet at dette sikkert er noe dere har vurdert selv, og vil på ingen måte dømme deres valg. Men tror du at dere kunne vurdere å heller adoptere en katt fra dyrebeskyttelsen? Det er så mange hjemløse katter, som kunne trengt snille matfar og mor. At du allerede legger inn så mye omtanke på valg av katt, er jo nettopp en god indikasjon på dette.

Det er mange som har rasekatter som kattefabrikk. Jeg vet at disse sannsynligvis er glad i kattene sine, men kattene deres er også en inntektskilde for de. Tenk på det sånn: er det greit å avle mennesker av en bestemt trekk/farge/´´rase´´ for så å profittere av dette? 

Som noen over skrev, dyrebeskyttelsen har mange traumatiserte og trengende katter som hadde passet utmerket som innekatt. Værsåsnill og vurder dette først, og hvis du virkelig finner ut at det er helt uaktuelt, så kan du se på en rasekatt. 

[AnonymBruker]

Vi er selvsagt helt åpne for å hente katt fra dyrebeskyttelsen. De jeg har lest om på Finn.no er imidlertid katter som ikke kan være innekatt, som er sosiale, lekne og godt vandt med barn og familier. Jeg tror ikke vi kan tilby et bra liv for denne type katter 

Anonymkode: f0163...526

[Tibbie]

Hvis dere adopterer via Dyrebeskyttelsen, så har deres katter vært inne i månedsvis. De vet hvilke av de som trives inne, og hvilke som maser om å få gå ut  

Jeg har hatt mange katter i fosterhjem, og masinga deres om å få gå ut har vært en enorm plage. Nå har jeg for første gang to stk. samtidig, og de stortrives inne. Kanskje det hjelper at de er to stk. De lekesloss og liker å snike på hverandre, så det er nok en underholdningsverdi for dem. De er mye alene.

[Kontormus]

4 minutter siden, Skilpadden skrev:

Hei. Jeg vet at dette sikkert er noe dere har vurdert selv, og vil på ingen måte dømme deres valg. Men tror du at dere kunne vurdere å heller adoptere en katt fra dyrebeskyttelsen? Det er så mange hjemløse katter, som kunne trengt snille matfar og mor. At du allerede legger inn så mye omtanke på valg av katt, er jo nettopp en god indikasjon på dette.

Det er mange som har rasekatter som kattefabrikk. Jeg vet at disse sannsynligvis er glad i kattene sine, men kattene deres er også en inntektskilde for de. Tenk på det sånn: er det greit å avle mennesker av en bestemt trekk/farge/´´rase´´ for så å profittere av dette? 

Som noen over skrev, dyrebeskyttelsen har mange traumatiserte og trengende katter som hadde passet utmerket som innekatt. Værsåsnill og vurder dette først, og hvis du virkelig finner ut at det er helt uaktuelt, så kan du se på en rasekatt. 

Altså, denne teorien er helt på trynet. Hvis en snur på det, så hjelper en de uansvarlige. De som ikke gidder å bruke penger på vaksinering, chip, kastrering og forsikring. Kattene fra Dyrebeskyttelsen er resultat av folks likegyldighet og det faktum at de ikke gidder bruke penger for tryggere katter.

Rasekattene derimot topper statistikken hvor alt dette er i orden. 

Og jeg kan opplyse om at de fleste oppdrettere har dette som hobby. Det er svært lite å tjene hvis en holder seg til regelverket (Det er f.eks. ikke tillatt med mer enn 3 kull på 2 år for en hunnkatt).

Har lang erfaring fra frivillig arbeid med hjemløse katter, og det er kun de med handicap eller sykdom som omplasseres som innekatter. Disse er det for få av i forhold til etterspørsel.

[AnonymBruker]

Jeg vet det er litt på siden, og ikke det du ønsker, men velger likevel å skrive om mine erfaringer med å ha to innekatter

De sover, leker og herjer sammen, har i det hele tatt veldig bra sammen. Da vi bare hadde en klenget den på oss hele tiden, tydelig at den brukte dagen på å vente at vi kom hjem.

Atferdsproblemer som kloring (på oss og møbler) og tissing på tepper forsvant da nummer to kom i hus, så tydelig at den var ensom og frustrert. 

De har samme do, samme matskål, samme vann, samme leker, samme utstyr. Tar dem til dyrlegen samtidig. 

De kan være alene hjemme i to-tre uker, med daglig tilsyn, og fortsatt ha det veldig bra. Da vi kun hadde en gikk det maks 3 dager, da var katten veldig miserabel og desperat. 

Vi merker ingen forskjell i tidsbruk eller renhold, eller slitasje. Det er som å ha en. 

Oppsummert 1) lykkeligere og mer harmonisk katt 2) mulig å ta lengre ferier uten pensjonat 3) ikke noe mer jobb, marginalt høyere kostnader. 

Anonymkode: 9834f...6dd

[AnonymBruker]

Veldig fint om dere kjøper fra dyrebeskyttelsen, og veldig fint om dere unngår slike "kattefabrikker". Men jeg vil jo nevne at ved å kjøpe en rasekatt så sender man også signal om at katter er verdifulle. At de er verdt pengene, tiden og det å sette seg inn i hvordan man tar best mulig vare på en. Det er mye mer bevisst enn å hente en kattunge fra dumme folk på finn.no, i hvert fall.

Dere kan lese om raser på internett, og se om noen av dem høres ut som de passer for dere. Fine "nybegynnerraser" er f.eks Britisk korthår og Ragdoll. Men det kan være en annen rase passer dere bedre

Anonymkode: b49a8...0d0

[AnonymBruker]

 

4 minutter siden, Kontormus skrev:

Altså, denne teorien er helt på trynet. Hvis en snur på det, så hjelper en de uansvarlige. De som ikke gidder å bruke penger på vaksinering, chip, kastrering og forsikring. Kattene fra Dyrebeskyttelsen er resultat av folks likegyldighet og det faktum at de ikke gidder bruke penger for tryggere katter.

Rasekattene derimot topper statistikken hvor alt dette er i orden. 

Og jeg kan opplyse om at de fleste oppdrettere har dette som hobby. Det er svært lite å tjene hvis en holder seg til regelverket (Det er f.eks. ikke tillatt med mer enn 3 kull på 2 år for en hunnkatt).

Har lang erfaring fra frivillig arbeid med hjemløse katter, og det er kun de med handicap eller sykdom som omplasseres som innekatter. Disse er det for få av i forhold til etterspørsel.

 

Som involvert i Dyrebeskyttelsen over mange år må jeg si meg dypt uenig i mye av det du skriver. (unntatt det om rasekatter - det kan jeg lite om). 

De som har vært uansvarlige blir ikke plutselig nye og bedre mennesker av at folk slutter å adoptere. Det blir kun flere avlivinger av katter. 

Det er mange, mange katter som adopteres bort som innekatter. Og disse er det veldig vanskelig å adoptere bort. Nettsiden til min lokale DB er fulle av slike, hele tiden. Mine ble adoptert som relativt friske kattunger, og må være inne. Så det gjelder ikke kun syke/eldre katter. 

Anonymkode: 9834f...6dd

[Kontormus]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Som involvert i Dyrebeskyttelsen over mange år må jeg si meg dypt uenig i mye av det du skriver. (unntatt det om rasekatter - det kan jeg lite om). 

De som har vært uansvarlige blir ikke plutselig nye og bedre mennesker av at folk slutter å adoptere. Det blir kun flere avlivinger av katter. 

Det er mange, mange katter som adopteres bort som innekatter. Og disse er det veldig vanskelig å adoptere bort. Nettsiden til min lokale DB er fulle av slike, hele tiden. Mine ble adoptert som relativt friske kattunger, og må være inne. Så det gjelder ikke kun syke/eldre katter. 

Anonymkode: 9834f...6dd

Ok, jeg har noen år bak meg som frivillig hos FOD. I motsetning til Dyrebeskyttelsen omplasserte de FIV-smittede katter som innekatter. Dyrebeskyttelsen avlivet dem. Katter som mistet synet pga infeksjoner i øynene ble omplassert som innekatter, det ble også de som mistet et ben. f.eks. Kattunger og friske katte ble omplassert til hjem med utemuligheter. 

All dritt og elendighet jeg så i dette arbeidet førte meg til rasekattmiljøet, der hvor de har en helt annen status. Jeg har to stykker selv som er bedre forsikret enn meg selv, de vaksineres årlig og er chippet. Bruker også gps når de går ut.

Det er ikke alltid at to katter går sammen, enkelte trives best alene. Selv som innekatt. Har levende eksempler her. Men selskap av artsfriend er fint om de går sammen. Og jeg anbefaler kullsøsken hvis en vurderer to. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Kontormus skrev:

Det er ikke alltid at to katter går sammen, enkelte trives best alene. Selv som innekatt. Har levende eksempler her. Men selskap av artsfriend er fint om de går sammen. Og jeg anbefaler kullsøsken hvis en vurderer to. 

Husk at ulike DB avdelinger blir drevet på ulike måter

Når det jgelder ditt siste avsnitt kan vi være helt enige - og her har jeg ikke vært tydelig nok. Mange katter går aldri overens. Så skaffer man to er min klare anbefaling også å velge kattunger, eller adoptere et par fra DB - det er mange voksne katter som "finner hverandre" der. 

Anonymkode: 9834f...6dd

[Kontormus]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Husk at ulike DB avdelinger blir drevet på ulike måter

Når det jgelder ditt siste avsnitt kan vi være helt enige - og her har jeg ikke vært tydelig nok. Mange katter går aldri overens. Så skaffer man to er min klare anbefaling også å velge kattunger, eller adoptere et par fra DB - det er mange voksne katter som "finner hverandre" der. 

Anonymkode: 9834f...6dd

Det kan hende at de drives litt ulikt. MEN, jeg er imponert over hvor tolerante kattene var som hadde opplevd traumer, mot hverandre. Jeg hadde vel 40-talls hjemme, og 14 stykker samtidig på det meste. Aldri slåssing om noe.

[Skilpadden]

1 hour ago, Kontormus said:

Altså, denne teorien er helt på trynet. Hvis en snur på det, så hjelper en de uansvarlige. De som ikke gidder å bruke penger på vaksinering, chip, kastrering og forsikring. Kattene fra Dyrebeskyttelsen er resultat av folks likegyldighet og det faktum at de ikke gidder bruke penger for tryggere katter.

Rasekattene derimot topper statistikken hvor alt dette er i orden. 

Og jeg kan opplyse om at de fleste oppdrettere har dette som hobby. Det er svært lite å tjene hvis en holder seg til regelverket (Det er f.eks. ikke tillatt med mer enn 3 kull på 2 år for en hunnkatt).

Har lang erfaring fra frivillig arbeid med hjemløse katter, og det er kun de med handicap eller sykdom som omplasseres som innekatter. Disse er det for få av i forhold til etterspørsel.

At katter har blitt utsatt for misbruk/omsorgssvikt, betyr ikke at de nye eierne også vil adoptere en katt med samme intensjon. De fleste som adopterer fra dyrebeskyttelsen er jo folk som er innstilte på å passe på en katt (håper jeg!).

Jeg forstår poenget ditt med at rasekatters sannsynlighet for å ende opp i elendige levekår er svært mye mindre, siden man har brukt en del penger på det. Men da er det også å implisere at de er mere verdt. Og dette er jeg helt uenig i. Jeg adopterte en voksen katt. Den får våtfor hver eneste dag, blir jevnlig sjekket hos dyrelegen, den blir børstet daglig, doen blir tømt daglig, den blir lekt og kost med hele tiden, og vi elsker den som om det skulle vært hvilkensomhelst nær familiemedlem. Vi kjøpte henne for 200 kroner, og hun er så langt ifra en rasekatt som det går an å være. Kostnadene hennes er ca. 5-600kr månedlig, utenom de gangene hun skal på sjekk eller må ha noe ekstra. Og jeg er ikke en rik person. Jeg kjenner mange med katter som ikke er rasekatter som behandler dyrene sine på samme måte. 

Har inntrykk av at de som selger rasedyr tjener godt på det. Nå mener jeg ikke bare i Norge, men ser jo det i en hel del rekke land. Du nevner at du har lang erfaring fra frivillig arbeid med katter. Hva foreslår du at folk gjør istedenfor, da? Adoptere kun hvis du har mulighet til hage, men rasekatter hvis du bor i byen?  

[Kontormus]

4 minutter siden, Skilpadden skrev:

At katter har blitt utsatt for misbruk/omsorgssvikt, betyr ikke at de nye eierne også vil adoptere en katt med samme intensjon. De fleste som adopterer fra dyrebeskyttelsen er jo folk som er innstilte på å passe på en katt (håper jeg!).

Jeg forstår poenget ditt med at rasekatters sannsynlighet for å ende opp i elendige levekår er svært mye mindre, siden man har brukt en del penger på det. Men da er det også å implisere at de er mere verdt. Og dette er jeg helt uenig i. Jeg adopterte en voksen katt. Den får våtfor hver eneste dag, blir jevnlig sjekket hos dyrelegen, den blir børstet daglig, doen blir tømt daglig, den blir lekt og kost med hele tiden, og vi elsker den som om det skulle vært hvilkensomhelst nær familiemedlem. Vi kjøpte henne for 200 kroner, og hun er så langt ifra en rasekatt som det går an å være. Kostnadene hennes er ca. 5-600kr månedlig, utenom de gangene hun skal på sjekk eller må ha noe ekstra. Og jeg er ikke en rik person. Jeg kjenner mange med katter som ikke er rasekatter som behandler dyrene sine på samme måte. 

Har inntrykk av at de som selger rasedyr tjener godt på det. Nå mener jeg ikke bare i Norge, men ser jo det i en hel del rekke land. Du nevner at du har lang erfaring fra frivillig arbeid med katter. Hva foreslår du at folk gjør istedenfor, da? Adoptere kun hvis du har mulighet til hage, men rasekatter hvis du bor i byen?  

Jeg er selvsagt for at folk velger ulikt. Min erfaring er at enkelte velger omplassering på idealistisk grunnlag, og har sett noen velge de aller vanskeligste og tatt dem med hjem og gjort dem om til fantastiske kjæledyr. Jeg tar av hatten!

Er som sagt nokså involvert i rasekattmiljøet og ser at for veldig mange har deres katteinteresse startet med huskatter, og at de med flere rasekatter også har huskatter blant dem. 

Jeg støtter selvsagt at folk henvender seg til Dyrebeskyttelsen eller andre organisasjoner hvis de ønsker seg katt. Hvis det er snakk om innekatter foreslår jeg rasekatter da de oftere er rasetypiske og har lavere energinivå og behov for stimuli (etter hvilket valg de gjør, noen raser er kjent for å kreve mer).

Det er ikke så mye og tjene ved å drive oppdrett, og det er et 6-måneders prosjekt. Det er store utgifter forbundet med dette, mange må ut av landet for å parre en katt, og har en rekke kostbare transaksjoner å utføre før kattungene er leveringsklare, i tillegg til mye arbeid. 

Mange som driver oppdrett er drevet at utstillingsresultater. Selv om det høres smalt og sært ut, så er det tilfredstillelsen av å lage katter med it-faktor det som er motivasjonen. Kattungekjøpere med interesse eller erfaring fra utstilling står fremst i køen når kattunger av beskjedent antall skal fordeles. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Som involvert i Dyrebeskyttelsen over mange år må jeg si meg dypt uenig i mye av det du skriver. (unntatt det om rasekatter - det kan jeg lite om). 

De som har vært uansvarlige blir ikke plutselig nye og bedre mennesker av at folk slutter å adoptere. Det blir kun flere avlivinger av katter. 

Det er mange, mange katter som adopteres bort som innekatter. Og disse er det veldig vanskelig å adoptere bort. Nettsiden til min lokale DB er fulle av slike, hele tiden. Mine ble adoptert som relativt friske kattunger, og må være inne. Så det gjelder ikke kun syke/eldre katter. 

Anonymkode: 9834f...6dd

Det er til dels store variasjoner mellom de ulike organisasjonene, og også mellom avdelingene i Dyrebeskyttelsen. Dessverre er det ofte slik at ordet "innekatt" mange steder ikke engang skal høres. Alle katter skal bo langt ute på landet og ha fri tilgang til utelivets gleder.

- det er en filosofi den enkelte avdeling eller forening har valgt, og de har gjort det ut i fra hva som etter det da sittende styrets mening er det beste for kattene. Jeg skal ikke skyte noen av dem for å ha gjort det valget de har gjort, de gjør det med en oppfatning av kattens beste. Men, et inneliv sammen med en kompis eller to trenger ikke være et dårlig liv. Har selv både gamle innekatter via organisasjon, via offentlig tilsynsorgan og en rasekatt fra en seriøs oppdretter. 

Det er bare en avdeling av DB jeg kjenner til som per dato har et større antall katter som adopteres bort som innekatter. Ofte er det "special needs" katter som adopteres bort som innekatter. Blind, døv eller mangler en fot er typiske grunner som ofte gjør en katt til innekattmaterial i mange foreninger.

Videre til TS; Oppdrettere har innimellom voksne katter som selges som kosekatter. Jeg nevner dette slik at dere er klar over det. En rasekatt må ikke per definisjon være en kattunge. 

Fraværsfrekvensen deres gir nok signaler om at 2 vil være en bedre løsning for dere enn 1 enslig og ofte ensom katt. Spesielt dersom dere har tenkt kattunge. En enslig kattunge er full av virketrang, og uten en kompis å leke med så har det (uansett om vi snakker huskatt eller rasekatt) lett for at en ensom kattunge kan finne på kjedelige saker når den kjeder seg.

Og, det er minimalt ekstra arbeid med 2 sammenliknet med 1. Det blir litt høyere utgifter, det er egentlig alt.

Anonymkode: 91d8c...a22