Gå til innhold

Å føle seg "important" av å utdanne seg


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Kjenner dere noen som har blitt arrogant av å studere psykologi?

Altså; at de føler seg så ovenpå av en eller annen grunn, fordi de studerer psykologi. De bruker dette i dagliglivet, stiller diagnoser på sine nærmeste, tror at de forstår seg på alle mennesker, fordi de har lest litt om psykologi..

Har en venn som har studert psykologi i to år, og det har gått h*n helt til hodet. Hver gang vi snakker sammen, er det bare snakk om psykologi, diagnoser, osv. Hvis jeg eller noen i vennekretsen har det kjipt, må det være den og den diagnosen. Hvis noen oppfører seg på en spesiell måte, må det være noe psykisk som ligger bak.

Dette er en person jeg har kjent i over 20år, og etter h*n startet å utdanne seg, har h*n blitt så arrogant og mistet helt bakkekontakt. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal ta det opp, men jeg begynner å mislike personligheten og arrogansen mer og mer, og orker ikke omgåes dette mennesket. Vi er i 30-årene, og jeg tror at h*n er stolt av å generelt få seg en utdannelse, men det mer enn bare det. Nå er h*n plutselig blitt ekspert på alle mennesker, fordi h*n har lest en psykologibok!

Anonymkode: 4d094...d78

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja.

Det gikk heldigvis over i stor grad etterhvert. Vedkommende lærte mye underveis som justerte de underlige holdningene i starten.

Anonymkode: 533f3...065

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte så er jo det noe som merkes på de som nettopp har startet å studere psykologi da det er mye ny info og om hele hverdagen handler om psykologi. Et gående "meme" for psykologistudentene på førsteåret er jo at de har fått en introduksjon i studiet og folk oppfatter deres holdninger som om de var en gjenfødt versjon av freud. 

Dette vil avta med tiden da ting som virker enkelt på overflaten ofte viser seg å bli mer komplekst jo mer du studerer og plutselig så kan du ikke skyte diagnoser fra hofta i øst og vest. 

Endret av megda
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da tenker jeg de var arrogante i utgangspunktet. Og at de ikke har lært det de skulle av utdannelsen sin. Jo mer man lærer, jo mer forstår man også at man ikke forstår. I de fleste tilfeller, men det finnes helt sikkert unntak. Generelt synes jeg de som har kortere utdannelser blir mer "ovenpå". Feks er ledere ofte mer ydmyke enn mellomledere. 

Anonymkode: 70d0a...4ea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at en god psykolog skal være en god menneskekjenner. Mulig din venn lærer seg det etterhvert, men virker som han har et stykke å gå.

Generelt er mennesker dårlige menneskekjenner og istedenfor å forstå er man veldig dømmende.

Se bare alle trådene her inne hvordan folk svaret og skriver til hverandre. De fleste trådene handler om kritikk mot andre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også at studenter som nylig har begynt å studere psykologi kan være irriterende, eller enda verre; de som har lest noen lettleste bøker eller hatt et par fag på folkehøyskole og tror at de nå er eksperter. En gang var jeg på fest hvor to folkehøyskolestudenter satt og analyserte min søster og mente bastant at hun hadde en viss diagnose, og kom med usaklige argumenter i sikkert en time - hvor de nektet å høre på fornuft eller innse at de ikke kan en dritt. Eller at en jeg kjenner mente at jeg ikke kunne ha diagnosen som min psykiater og overlege hadde gitt meg etter flere år i psykiatrien, fordi *blablabla*. 

For mange betyr mer kunnskap = mer ydmykhet og en innstilling om at de ikke er verdensmestre. Jeg ville satt ned foten når jeg var med denne kompisen din. Det kunne jo være interessant å diskutere med ham i ny og ne, hvis han ikke er arrogant og bastant, eller kaster diagnoser rundt seg..

Anonymkode: 14078...cd3

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Psykologi er jo ufattelig interresant! 

Er ikke psykolog, har heller ikke utdannelse innen det. Men jeg har opplevd mye, lest veldig mye, sett mye. 

Men, er enig i at det ikke er greit å diagnostisere folk. Det får være opp til de profesjonelle.

Har likevel alltid en grunnleggende tanke om at folk tenker, føler og oppfører seg som de gjør av en grunn. Det trenger ikke være en diagnose, men i de fleste tilfeller vil  jeg tro at det ligger noe bak. 

Jeg er tilhenger av Freud og tanken om det ubevisste. Tror det styrer oss i en stor grad.

Anonymkode: 552f6...9e0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psykologi er bare teorier og modeller så han trenger ikke å bli høy på pæra.

Anonymkode: 247b6...888

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Be ham diagnostisere seg selv? Si du opplever ham som arrogant, selvopptatt og selv-opphøyende, spør ham om egen selvinnsikt og hvordan han tror andre opplever ham slik han holder på.

Anonymkode: 8fda7...bac

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kjenner meg igjen fra studietida.. Det er som mange andre sier her, man ser kompleksiteten etter hvert som man jobber og får erfaring. Psykologi er et komplisert og rotete fag med mange uenigheter og ulike teorier. Jeg tror at det er vanlig å forsøke å gripe etter noe håndterlig for de som starter, siden man ønsker å forstå, og da er jo diagnoser et «enkelt» system å forstå mennesker utifra. Psykologer med mer erfaring har som oftest skjønt at man må tåle å ikke vite alt og at man skal være ydmyk i møte med folk. Andre psykologer tror de er verdensmestere for alltid. Ikke godt å si hvilken retning vennen din vil bevege seg i, men jeg ville sagt fra hvis jeg var deg! 

Anonymkode: c21aa...d95

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert et snev av Dunning-Kruger-effekten. Når man har lært bare litt tror man at man vet fryktelig mye, og som student bruker man gjerne mye tid på studier, som igjen gjør at man tenker mye på det i hverdagen ellers og. Det går over etterhvert som de skjønner at verden er langt mer kompleks enn det den fremstilles som i begynnelsen av studiene, og da slutter man å tro at man kan alt 😊 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Krampus

Alle som studerer er sånn i begynnelsen, det går over når de begynner å bli lei og sliten etter noen år 😄

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest hind

Ikke uvanlig hos blivende leger og psykologer. De trenger vel å skaffe seg selvsikkerhet nok til å overleve i yrket, antar jeg. De fleste kommer ned på jorda igjen når de begynner å praktisere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Høres ut som narsissistiske trekk. Tror du bare bør snakke med han og fortelle hvordan det er. Vil han ikke endre seg rundt dere bør du bare la være å omgås han.

Anonymkode: aa307...056

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...