Gå til innhold

Omplassering av hund og kontakt med gammel eier


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Litt inspirert av en annen tråd her, siden jeg ikke ville avspore den...

Hva tenker folk om kontakt med gammel familie etter å ha tatt i mot en omplasseringshund? Er det innafor å si at man ikke er interessert i det? Hvor mye kan den forrige eieren forvente? Har de «rett til» å komme på besøk til hunden for eksempel? Forstår jo at dette avhenger av hva man avtaler, men lurer på hva som er vanlig. 

Dette er for så vidt et hypotetisk spørsmål fra min side, siden jeg ikke skal ha ny hund med det første, men jeg synes det ville være fint å ta imot en omplasseringshund hvis det skulle bli aktuelt... Samtidig ønsker jeg ikke en «gammel familie» med på kjøpet, som jeg må forholde meg til og ha meldeplikt til.

Er jeg kynisk? Jeg forstår jo at gammel eier er veldig glad i hunden sin, og at feks barna i familien gjerne vil treffe hunden de har mistet... Kjøper man valp har man jo gjerne også kontakt med oppdretter, men føler likevel at det blir litt på en annen måte... 

Noen tanker? 

Anonymkode: 86a76...ccf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gammel eier har 0 rettigheter, så her bestemmer ny eier. Men dersom en potensiell ny eier sier «nei jeg ønsker ikke at vi har noen kontakt når hunden er vår» så står jo daværende eier fritt til å si «nei man da får dere ikke hunden». 

Anonymkode: d709e...ff4

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oftest vil jeg tro det kanskje er et besøk i året, noen ekstra meldinger i starten før det sikkert roer seg over tid. Hadde jeg blitt tvunget til omplassering grunnet allergi f.eks. så hadde jeg aldri godtatt at ny eier sa nei til litt kontakt. Da  blinker mine varselslamper rødt! Å sende noen bilder i ny og ne, gi beskjed om at alt er bra og sånt vil bare gjøre godt for gammel eier. Prøv å sett deg i den gamle eierns sko og gruble litt til :) 

Anonymkode: 101a4...0eb

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som oftest vil jeg tro det kanskje er et besøk i året, noen ekstra meldinger i starten før det sikkert roer seg over tid. Hadde jeg blitt tvunget til omplassering grunnet allergi f.eks. så hadde jeg aldri godtatt at ny eier sa nei til litt kontakt. Da  blinker mine varselslamper rødt! Å sende noen bilder i ny og ne, gi beskjed om at alt er bra og sånt vil bare gjøre godt for gammel eier. Prøv å sett deg i den gamle eierns sko og gruble litt til :) 

Anonymkode: 101a4...0eb

Slik var det her etter at jeg overtok den hunden jeg har nå. Den siste gangen de tok kontakt var ca et halvt år etter at jeg overtok hunden. Da innså de tydeligvis selv at det ikke var deres hund lenger. 

Anonymkode: a44e9...525

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik var det her etter at jeg overtok den hunden jeg har nå. Den siste gangen de tok kontakt var ca et halvt år etter at jeg overtok hunden. Da innså de tydeligvis selv at det ikke var deres hund lenger. 

Anonymkode: a44e9...525

Ikke sant, ville ikke vært bekymret for at gammel eier kommer rennende ned døren. Likevel er en hund en del av familien og uansett grunn er det ikke enkelt å kvitte seg med den. 

Anonymkode: 101a4...0eb

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som oftest vil jeg tro det kanskje er et besøk i året, noen ekstra meldinger i starten før det sikkert roer seg over tid. Hadde jeg blitt tvunget til omplassering grunnet allergi f.eks. så hadde jeg aldri godtatt at ny eier sa nei til litt kontakt. Da  blinker mine varselslamper rødt! Å sende noen bilder i ny og ne, gi beskjed om at alt er bra og sånt vil bare gjøre godt for gammel eier. Prøv å sett deg i den gamle eierns sko og gruble litt til :) 

Anonymkode: 101a4...0eb

Jo, jeg ser den. Jeg tenker absolutt ikke at jeg ville si "nå får dere aldri se hunden igjen" eller nekte å svare på meldinger osv (for jeg er jo ikke et grusomt menneske), men det er viktig for meg at min hun ER min hund. Vi kan sikkert godt treffes en gang i blant, og jeg kan godt sende noen bilder når det passer seg. Det er ikke det. 

Men jeg vil helst slippe meldinger hver uke (etter startfasen), masing om besøk og en forventning om at de skal involveres i mitt liv med hunden. Det er ikke det at jeg har noe å skjule, men jeg tror ikke jeg orker å forholde meg til en slik "delt omsorg". For å ta et eksempel - hvis hunden blir syk, så må jeg få lov til å ta avgjørelsen om avlivning uten å spørre gammel eier først, for å si det sånn. Jeg kan godt gi beskjed om at sånn blir/ble det, men gammel eier har ikke noe "de skulle ha sagt", hvis dere skjønner? 

Jeg spør fordi jeg ikke vet hva som er vanlig med omplasseringshunder. Jeg kan jo godt forstå at det er vanskelig å gi slipp på en kjær venn også. Med en valp er det jo gjerne litt annerledes, fordi oppdretter har jo alltid visst at valpen skulle ha et annet hjem. 

Anonymkode: 86a76...ccf

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jo, jeg ser den. Jeg tenker absolutt ikke at jeg ville si "nå får dere aldri se hunden igjen" eller nekte å svare på meldinger osv (for jeg er jo ikke et grusomt menneske), men det er viktig for meg at min hun ER min hund. Vi kan sikkert godt treffes en gang i blant, og jeg kan godt sende noen bilder når det passer seg. Det er ikke det. 

Men jeg vil helst slippe meldinger hver uke (etter startfasen), masing om besøk og en forventning om at de skal involveres i mitt liv med hunden. Det er ikke det at jeg har noe å skjule, men jeg tror ikke jeg orker å forholde meg til en slik "delt omsorg". For å ta et eksempel - hvis hunden blir syk, så må jeg få lov til å ta avgjørelsen om avlivning uten å spørre gammel eier først, for å si det sånn. Jeg kan godt gi beskjed om at sånn blir/ble det, men gammel eier har ikke noe "de skulle ha sagt", hvis dere skjønner? 

Jeg spør fordi jeg ikke vet hva som er vanlig med omplasseringshunder. Jeg kan jo godt forstå at det er vanskelig å gi slipp på en kjær venn også. Med en valp er det jo gjerne litt annerledes, fordi oppdretter har jo alltid visst at valpen skulle ha et annet hjem. 

Anonymkode: 86a76...ccf

Vanskelig tema, men da jeg vurderte å omplassere min eldre hund pga. allergi i nær familie, var det aktuelt å ha henne av og til, som avlaster og pga hundens alder. Det ble aldri sånn da hun fikk kreft. De så på positivt på det. Når de skulle på ferie m.m. 

En valp jeg ga vekk, fulgte jeg med på i litt over ett år. En annen hund jeg ble påtvunget nesten, fulgte jeg men bare via sms, bilder g mail. Jeg sa at det bare var i starten. Dessverre døde hunden i en tragisk ulykke. 

Det er din hund selv om du har litt kontakt med tidligere eier. Med den gamle hunden ville jeg være avlaster, med de andre var det greit å bli oppdatert nå og da. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett mye rart på FINN.no når det gjelder omplassering. Jeg holder meg langt unna de annonsene der tidligere eier ønsker å fortsette å bestemme over hunden og å passe den jevnlig, eller lange lister over spesielle regler neste "eier" skal følge. Ved overtagelse må tidligere eier ha tillit til neste eier, og erkjenne at man ikke lenger har råderett over hunden. Jeg har overtatt omplasseringshunder selv og sender da oppdateringer pr telefon/epost for å fortelle at det går fint med hunden. Har stor respekt for at tidligere eier er glad i hunden og har vanskelig med å gi slipp, men noen ganger er det best å bryte der man ser at man ikke strekker til. Dersom tidligere eier har full tillit til neste eier vil det nok være mer uproblematisk å sende den tilbake for pass. Hunden tar gjerne bruddet greit så lenge den blir godt ivaretatt i neste hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det kan være koselig for tidligere eier å se bilder av hunden en gang i blant, du kan jo bare høre hvordan de stiller seg til saken. Jeg skjønner også at de vil på besøk for å se at hunden har det greit og at den bor på et ok sted. Om tidligere eier vil være hundepass ser jeg ikke noe negativt med det, ei heller om tidligere eier spør om å få låne hunden med på fjelltur om høsten feks.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ylva jacobsen

Dette var skremmende lesing... Jeg reagerte først på at starter av tråden debatterer og ser saken saken fra alle sider, bortsett fra hundens... Deretter fikk jeg se at av 8 svar i denne tråden var d kun 1 som ofret en eneste tanke på hva som var bra for hunden... Og jeg ble ikke særlig imponert av omtanken til denne svarer heller med !hunder tar som regel omplassering greit". 

Siden dere ikke har skjønt selv de enkleste ting i forhold til hundehold og omplassering, la meg fortelle dere noe alle sammen: Omplassering av enn hund angår minst 3 parter: Tidligere eier, ny eier og HUNDEN. Av disse 3 partene er d utvilsomt HUNDEN som blir mest berørt av en omplassering. I tillegg er hunden ikke i stand til å si hvordan den har det, hva den ønsker eller på noen måte påvirke sin skjebne. Som den absolutt vergeløse part ville de fleste (trodde jeg)anse hundens behov og trivsel som førsteprioritert.

Har dere familie? I tilfelle, se for dere at plutselig en dag blir dere hentet av en ny familie og kjørt til en annen kant av landet... Dere får alt dere trenger materielt men det er ikke et kjent menneske der.... Ville dere ha noe behov for å se deres tidligere familie, som mann, barn, foreldre og søsken igjen tror dere? 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, ylva jacobsen skrev:

Dette var skremmende lesing... Jeg reagerte først på at starter av tråden debatterer og ser saken saken fra alle sider, bortsett fra hundens... Deretter fikk jeg se at av 8 svar i denne tråden var d kun 1 som ofret en eneste tanke på hva som var bra for hunden... Og jeg ble ikke særlig imponert av omtanken til denne svarer heller med !hunder tar som regel omplassering greit". 

Siden dere ikke har skjønt selv de enkleste ting i forhold til hundehold og omplassering, la meg fortelle dere noe alle sammen: Omplassering av enn hund angår minst 3 parter: Tidligere eier, ny eier og HUNDEN. Av disse 3 partene er d utvilsomt HUNDEN som blir mest berørt av en omplassering. I tillegg er hunden ikke i stand til å si hvordan den har det, hva den ønsker eller på noen måte påvirke sin skjebne. Som den absolutt vergeløse part ville de fleste (trodde jeg)anse hundens behov og trivsel som førsteprioritert.

Har dere familie? I tilfelle, se for dere at plutselig en dag blir dere hentet av en ny familie og kjørt til en annen kant av landet... Dere får alt dere trenger materielt men det er ikke et kjent menneske der.... Ville dere ha noe behov for å se deres tidligere familie, som mann, barn, foreldre og søsken igjen tror dere? 

Men nå har det seg slik at hunder er ikke mennesker, og mest sannsynlig har de ikke samme minner og tanker som mennesker. Jeg overtok en hund som ettåring, og jeg tror IKKE hun sitter i sofaen og tenker på sine gamle eiere nå etter et helt år i mitt eie. 

For hundens skyld bør gammel eier begrense eller unngå besøk. MEN - hadde jeg omplassert en hund hadde jeg forventet og ønsket bilder og oppdateringer fra ny eier de første ukene og mnd. 

Anonymkode: fc448...a69

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, ylva jacobsen skrev:

Dette var skremmende lesing... Jeg reagerte først på at starter av tråden debatterer og ser saken saken fra alle sider, bortsett fra hundens... Deretter fikk jeg se at av 8 svar i denne tråden var d kun 1 som ofret en eneste tanke på hva som var bra for hunden... Og jeg ble ikke særlig imponert av omtanken til denne svarer heller med !hunder tar som regel omplassering greit". 

Siden dere ikke har skjønt selv de enkleste ting i forhold til hundehold og omplassering, la meg fortelle dere noe alle sammen: Omplassering av enn hund angår minst 3 parter: Tidligere eier, ny eier og HUNDEN. Av disse 3 partene er d utvilsomt HUNDEN som blir mest berørt av en omplassering. I tillegg er hunden ikke i stand til å si hvordan den har det, hva den ønsker eller på noen måte påvirke sin skjebne. Som den absolutt vergeløse part ville de fleste (trodde jeg)anse hundens behov og trivsel som førsteprioritert.

Har dere familie? I tilfelle, se for dere at plutselig en dag blir dere hentet av en ny familie og kjørt til en annen kant av landet... Dere får alt dere trenger materielt men det er ikke et kjent menneske der.... Ville dere ha noe behov for å se deres tidligere familie, som mann, barn, foreldre og søsken igjen tror dere? 

Her er jeg litt enig. Samtidig ser jeg at alle disse argumentene kan brukes mot å kjøpe valp i utgangspunktet også. Alt det der gjør de aller fleste som velger å få tak i et kjæledyr mot dem når de er små, tror ikke man kan forvente at hundens behov og trivsel er førsteprioritet blandt særlig mange hundeeiere (er ikke dermed sagt at de ikke bryr seg). Dyr blir svært sjeldent tatt hensyn til i samme grad som mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som tidligere eier ville jeg ha hatt noe kontakt med ny eier(ikke hunden), i starten. Dette for å vite at det går bra,om det er noen problemer etc. Har man eid en hund,vil man kjenne seg trygg på at den trives i sitt nye hjem. Senere ville jeg ha latt det være opp til ny eier å ta kontakt om de ønsker å ha kontakt. 

Er tidligere eier slik at den til stadighet tar kontakt og vil komme på besøk,så ville jeg ha sagt ifra på en pen måte,at det ikke kjennes så bra/er ok. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er nok noe som er lurt å bli enig om. Jeg har noe kontakt med forrige eier. Men så har også forrige eier bistått med å passe i blant. 

Hvis noen velger å omplassere hunden, så er det som regel gode grunner for det og ny eier bør jo være grundig vurdert. Ting bør ikke skje i all hast, så jeg tenker jo at tidligere eiere bør føle seg trygg. Hvis det kun er hunden de har lyst å hilse på, og ikke sjekke ut ny eier og "overvåke", så tenker jeg at en fin ting er at de stiller som hundepassere ved behov eller en gang i ny og ne kan få ta hunden med ut på en tur. 

Vet også at noen har prøvetid på f.eks en måned når de omplasserer hund. Dette skal da gå begge veier. Da kan man jo kommunisere underveis. Det er jo også tryggere for tidligere eier å få hunden tilbake om nye eiere ikke vil ha den/ikke klarer å ta vare på den enn at helt ny eier skal gi hunden videre når de gamle eierne kjenner hunden best. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi måtte omplaserer våres hunder (grunnet alvorlig sykdom hos oss mennesker) så ønsket vi å holde kontakten med nye eiere for å høre hvordan det gikk.

Kontakten vi har er på Facebook, der nye eiere legger ut bilder på sin facebookside og vi liker bilde og slenger ved en hyggelig kommentar hvis det passer seg sånn.

Syntes det er fint å se at hundene har det fint.

Anonymkode: 56924...0a0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, ylva jacobsen skrev:

Dette var skremmende lesing... Jeg reagerte først på at starter av tråden debatterer og ser saken saken fra alle sider, bortsett fra hundens... Deretter fikk jeg se at av 8 svar i denne tråden var d kun 1 som ofret en eneste tanke på hva som var bra for hunden... Og jeg ble ikke særlig imponert av omtanken til denne svarer heller med !hunder tar som regel omplassering greit". 

Siden dere ikke har skjønt selv de enkleste ting i forhold til hundehold og omplassering, la meg fortelle dere noe alle sammen: Omplassering av enn hund angår minst 3 parter: Tidligere eier, ny eier og HUNDEN. Av disse 3 partene er d utvilsomt HUNDEN som blir mest berørt av en omplassering. I tillegg er hunden ikke i stand til å si hvordan den har det, hva den ønsker eller på noen måte påvirke sin skjebne. Som den absolutt vergeløse part ville de fleste (trodde jeg)anse hundens behov og trivsel som førsteprioritert.

Har dere familie? I tilfelle, se for dere at plutselig en dag blir dere hentet av en ny familie og kjørt til en annen kant av landet... Dere får alt dere trenger materielt men det er ikke et kjent menneske der.... Ville dere ha noe behov for å se deres tidligere familie, som mann, barn, foreldre og søsken igjen tror dere? 

Takk for interessante innspill. 

Hva som er det beste for hunden synes jeg faktisk er litt vanskelig å vurdere, fordi de kan jo ikke uttrykke seg som oss mennesker kan. Å bytte familie vil utvilsomt være en stor omveltning for en hund, men føler de savn i måneder og år, slik som vi mennesker kan gjøre? Hvis det er tilfelle så vil det jo være traumatisk for hunden å få et nytt hjem uansett om gammel eier får møte hunden en gang i blant, for hunder har vel ikke det samme konseptet om tid som det vi mennesker har? Er det bedre for hunden å treffe gammel eier en gang annenhver måned, eller er det best å «glemme» det gamle livet? 

Med fare for å igjen bli kynisk - hvis det er så grusomt for en hund å bytte hjem, så burde ikke folk omplassere dem heller? Det er ikke opp til meg å dømme folk som må omplassere hunden sin altså, for jeg vet mange har gode grunner til det. Og jeg vil selvsagt gjør det jeg kan for at overgangen skal bli så fin som mulig for hunden. Men «sorg» for hunden blir det i så fall uansett? 

Hvis jeg får meg hund igjen, så er jo det først og fremst for å tilfredsstille et ønske og behov jeg har. Det er jo ingen som får seg hund for hundens skyld, selv om jeg selvsagt vil gjøre det jeg kan for å gi den et godt liv. Det føler jeg meg forresten helt overbevist om at jeg skal kunne gjøre. Jeg tenker at det er en fin ting å overta en hund som ikke kan bo hos sin gamle familie lenger - gi den en ny sjanse, på en måte. Men det jeg IKKE ønsker er en gammel familie som «renner ned dørene mine» og ønsker å ha medbestemmelse over hunden. Kan godt sende noen bilder eller møtes i parken en gang i blant, men jeg er så redd for å «bli overvåket». Jeg ønsker at min hund skal være min hund, og jeg har ikke lyst på en eller annen form for «delt omsorg»...  Da er det bedre for meg å kjøpe en valp (eller ikke ha hund i det hele tatt). 

Anonymkode: 86a76...ccf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Takk for alle svar. For å oppsummere litt...

Jeg ville synes det var helt greit å være venner på sosiale medier (slik at de kan se bilder og slik), sende noen bilder og svare på en melding en gang i blant om at hunden har det fint. De kunne gjerne komme på besøk til meg før jeg fikk hunden, og jeg vil strekke meg langt i en overgangsfase for alles del. Kan godt møtes av og til senere og, når det passer seg slik. Kanskje digger man jo den gamle eieren og synes det er topp å møtes, for all del. 

Det er ikke snakk om å kutte all kontakt og nekte å ta telefonen. Men marerittet mitt er vel å ha tre barn på døra annenhver dag som vil gå tur med «hunden sin», stadige meldinger med «påminnelser» om hva hunden liker og trenger, mas om besøk hver måned eller spørsmål om de kan ta med seg hunden på fjelltur. Har også - i utgangspunktet - andre hundevakter jeg ville brukt hvis jeg skal på ferie og slik. 

Konklusjonen min blir vel at det er lurt å ha en dialog om dette, selv om det så klart er vanskelig å si til eieren at man ønsker begrenset kontakt. Eventuelt få en hund som bor et stykke unna, slik at det blir umulig å «renne ned dørene» hos meg, men vet jo at mange helst vil omplassere i nærområdet. Det kan godt være at jeg overtenker dette, men jeg vil bare ikke sette hverken meg selv eller gammel eier i en uønsket situasjon. Hvis det er viktig for gammel eier å ha mye kontakt med hunden, så er vi nok en dårlig match. Da er det jo bedre at vi begge leter videre ☺️

Anonymkode: 86a76...ccf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...