Hvordan tolke dette? Hadde dere ventet?

[Kitcat]

Dette her er ordene til en konfliktsky kvinne som ønsker å gjøre det slutt men som ikke har guts til å si det rett ut. Jeg tror dessverre du bør innstille deg på at hun ikke ønsker å fortsette. Et riktig forhold er berikende og gir energi, det er ikke noe man vil trenge eller ønske å nedprioritere fordi man har det travelt på andre arenaer i livet.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Kitcat skrev:

Dette her er ordene til en konfliktsky kvinne som ønsker å gjøre det slutt men som ikke har guts til å si det rett ut. Jeg tror dessverre du bør innstille deg på at hun ikke ønsker å fortsette. Et riktig forhold er berikende og gir energi, det er ikke noe man vil trenge eller ønske å nedprioritere fordi man har det travelt på andre arenaer i livet.

Dette. Hun fader deg ut men hun tør ikke kutte tvert av siden hun har latt det gå for langt. Been there, done that.

Anonymkode: 687b4...41e

[AnonymBruker]

TS her.

Dere to siste her er virkelig inne på noe jeg har valgt å ikke tenke på frem til nå. Fordi:

1. Hun fremstår som super seriøs, rett og slett voksen. Inntrykket mitt av henne er såpass bra at hun aldri kunne funnet på å holde meg på gress. Hun har vært åpen om alt, vært frempå og vist kjærlighet, så jeg føler meg ikke lurt. 

2. Jeg tror alltid det beste om folk. Når det kommer til forhold forventer jeg at folk ikke kjører lek, ghosting og andre fjortis greier. Vi er voksne, man tuller ikke med følelser. 

Ja okei, jeg er naiv ser jeg. 

Nei, jeg har bestemt meg. Det var noen her som sa at jeg heller bør se på det som en bonus om hun kommer tilbake. Og ja, det er vel det jeg velger å gjøre nå. Trekke meg unna. Hun valgte dette for seg, greit nok. Men jeg kan ikke holde pusten frem til hun evt skulle komme igjen heller, noe hun må forstå selv. Om jeg opprettholder kontakten aner jeg ikke, men til en viss grad og av ren høflighet, sikkert. Hun trengte tid og det får hun nå. Dette er mitt svar på hennes valg. Nemlig mindre kontakt. Å ha kontakt gjør bare min situasjon verre. 

Hvorvidt hun får meg igjen når den tid kommer, det håper jeg nesten hun begynner å bli usikker på nå. For, jeg begynner å gå videre og akkurat det føler jeg ikke at jeg skylder henne å være åpen om, ettersom hun holder meg på pinebenken. Enten hun mener det eller ikke. Det er bare en del av det hele. 

Anonymkode: bb414...5e3

[AnonymBruker]

Jeg er enig med vedkomne som ikke sier at man må krisemaksimere bare fordi en person trenger litt tid. Samtidig tror jeg man heller ikke må bli naiv. Du kjenner jo hennes personlighet, og vet bedre om hun er konfliktsky og ikke håndterer "konfrontasjoner". 

Tror mitt beste råd er det jeg nevnte tidligere om å ikke legge mer i det enn hun gjør. Der er jeg selv nå. Samtidig kommer ikke jeg til å hive meg på Tinder eller løpe på byn for å finne en ny. Jeg må stå for det jeg har sagt. Har tenkt at han skal få "rimelig" tid. Ser jeg ingen endring så innen rimelig tid så går jeg. 

Nevnte i går at jeg har bestemt meg for å la initiativet til kommunikasjon ligger på han. Meldingen begynte å ramle inn utpå ettermiddagen og gjennom hele kvelden. Er jo fint det, men så vet jeg at det plutselig kan bli stille igjen. Kjenner jeg må distansere meg følelsesmessig når meldingene kommer for å skrive er enkelt, men jeg ønsker handling. Ikke bare ord. Bare slik at du også er forberedt på det ts. Kommer til å tillate meg å føle når han viser at han igjen treffer meg over tid og jeg igjen er på prioriteringlisten hans. 

Som flere sier er kommunikasjon viktig. Skal ta en prat med hvis / når vi møtes. Som du skjønner er jeg forberedt på at dette også kan være han som benytter dette som en anledning til å fase meg ut. Jeg tror egentlig ikke det, men nå er jeg forberedt på alt. 

Anonymkode: 423d9...296

[Gjest Minesveiper]

Den situasjonen du er i ts er vanskelig, og jeg tenker at det er 60/40 i den retning av at interessen hennes har dalt. Jeg synes også at hvis man ber en annen om å vente, så har man faktisk en oppgave i å forsikre den andre personen at h*n ikke venter forgjeves. Man kan ikke bare si at man skal være sammen på lengre sikt, og så ikke gjøre noe. Hvis jeg var deg ville jeg sett på om hun gjør noe for å vise at hun bryr seg. Hvis hun ikke sender meldinger til deg først, men bare svarer på dine er det et dårlig tegn etter min mening.

Jeg har opplevd 1-2 som er konfliktskye, og som ikke turde å si i fra om de ikke vil forsette å "date". Da gikk det i at de var opptatt resten av uken, og hadde ikke tid til å gjøre noe før uken etter o.l etterfulgt av null kontakt fra deres side. Hadde jeg vært deg hadde jeg sett meg rundt etter andre om hun ikke viser at hun bryr seg, og det er helt stille fra hennes side. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Dere to siste her er virkelig inne på noe jeg har valgt å ikke tenke på frem til nå. Fordi:

1. Hun fremstår som super seriøs, rett og slett voksen. Inntrykket mitt av henne er såpass bra at hun aldri kunne funnet på å holde meg på gress. Hun har vært åpen om alt, vært frempå og vist kjærlighet, så jeg føler meg ikke lurt. 

2. Jeg tror alltid det beste om folk. Når det kommer til forhold forventer jeg at folk ikke kjører lek, ghosting og andre fjortis greier. Vi er voksne, man tuller ikke med følelser. 

Ja okei, jeg er naiv ser jeg. 

Nei, jeg har bestemt meg. Det var noen her som sa at jeg heller bør se på det som en bonus om hun kommer tilbake. Og ja, det er vel det jeg velger å gjøre nå. Trekke meg unna. Hun valgte dette for seg, greit nok. Men jeg kan ikke holde pusten frem til hun evt skulle komme igjen heller, noe hun må forstå selv. Om jeg opprettholder kontakten aner jeg ikke, men til en viss grad og av ren høflighet, sikkert. Hun trengte tid og det får hun nå. Dette er mitt svar på hennes valg. Nemlig mindre kontakt. Å ha kontakt gjør bare min situasjon verre. 

Hvorvidt hun får meg igjen når den tid kommer, det håper jeg nesten hun begynner å bli usikker på nå. For, jeg begynner å gå videre og akkurat det føler jeg ikke at jeg skylder henne å være åpen om, ettersom hun holder meg på pinebenken. Enten hun mener det eller ikke. Det er bare en del av det hele. 

Anonymkode: bb414...5e3

Vet du, folk svarer deg basert på sine egne erfaringer. Mange har negative erfaringer med dating og med personer som trenger litt mer tid enn dem og baserer derfor svaret sitt på det. Du er ikke naiv om du følger hjertet ditt. Det eneste du trenger å gjøre er å gå på innsiden av deg selv, kjenn på magefølelsen, kjenn på hjertet og så finner du svaret på hva du bør gjøre der. 

Anonymkode: 7aaa4...1ad

[AnonymBruker]

2 timer siden, Minesveiper skrev:

Den situasjonen du er i ts er vanskelig, og jeg tenker at det er 60/40 i den retning av at interessen hennes har dalt. Jeg synes også at hvis man ber en annen om å vente, så har man faktisk en oppgave i å forsikre den andre personen at h*n ikke venter forgjeves. Man kan ikke bare si at man skal være sammen på lengre sikt, og så ikke gjøre noe. Hvis jeg var deg ville jeg sett på om hun gjør noe for å vise at hun bryr seg. Hvis hun ikke sender meldinger til deg først, men bare svarer på dine er det et dårlig tegn etter min mening.

Jeg har opplevd 1-2 som er konfliktskye, og som ikke turde å si i fra om de ikke vil forsette å "date". Da gikk det i at de var opptatt resten av uken, og hadde ikke tid til å gjøre noe før uken etter o.l etterfulgt av null kontakt fra deres side. Hadde jeg vært deg hadde jeg sett meg rundt etter andre om hun ikke viser at hun bryr seg, og det er helt stille fra hennes side. 

Takk for innlegget ditt.

Dette er jeg helt enig med deg i. Det var litt av det jeg mente med det jeg sa på forrige side. Vis meg at du er verdt å vente på. Det hadde gjort min og vår tilværelse betydelig lettere, og det kan jo ikke være så mye å be om.

Nå tar jeg utgangspunkt i at hun faktisk trenger tid for tiden sin skyld, og ikke det faktum at hun evt skulle være usikker på noe (det meste tyder vel på det nå): hun sa hun ville dette, og at hun liker meg, hvorfor ikke vise det? Det rimer bare ikke. Jeg bruker i grunn de inntrykkene hun har gitt meg til å vente på henne, det at jeg tror og forestiller meg at vi kan bli noe bra. Thats it. Jeg har ikke den følelsen som sier at hun er må jeg bare vente på, hun liker meg jo så godt, hun trenger bare litt tid.

Hun er stille. Men så er jeg også det, med hensikt vel og merke. Jeg fikk en snap av henne i hele går og det var ikke mye å svare på, men jeg gjorde det. Hun satt å drakk øl venninnene sine. Vi sente en snap hver. 

Så ja, jeg føler meg ganske alene om det her. 

TS

Anonymkode: bb414...5e3

[Gjest Minesveiper]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for innlegget ditt.

Dette er jeg helt enig med deg i. Det var litt av det jeg mente med det jeg sa på forrige side. Vis meg at du er verdt å vente på. Det hadde gjort min og vår tilværelse betydelig lettere, og det kan jo ikke være så mye å be om.

Nå tar jeg utgangspunkt i at hun faktisk trenger tid for tiden sin skyld, og ikke det faktum at hun evt skulle være usikker på noe (det meste tyder vel på det nå): hun sa hun ville dette, og at hun liker meg, hvorfor ikke vise det? Det rimer bare ikke. Jeg bruker i grunn de inntrykkene hun har gitt meg til å vente på henne, det at jeg tror og forestiller meg at vi kan bli noe bra. Thats it. Jeg har ikke den følelsen som sier at hun er må jeg bare vente på, hun liker meg jo så godt, hun trenger bare litt tid.

Hun er stille. Men så er jeg også det, med hensikt vel og merke. Jeg fikk en snap av henne i hele går og det var ikke mye å svare på, men jeg gjorde det. Hun satt å drakk øl venninnene sine. Vi sente en snap hver. 

Så ja, jeg føler meg ganske alene om det her. 

TS

Anonymkode: bb414...5e3

Jeg synes jo selv det er vanskelig å på en måte cut losses når man liker noen, men du sier at du hun er veldig opptatt med jobben sin, men hun finner likevel tid til å være med venninner. Det sier egentlig bare at du ikke er en prioritet. Det er godt mulig at hun ikke er klar for noe følelsesmessig, og at hun kan bli det etterhvert, men sånn ut ifra egne erfaringer og det jeg har observert, så vil oddsen være imot deg så lenge du ikke får vært med henne. Det avhenger litt av at man er i samme omgangskrets. 

Jeg tror det lureste er å se seg rundt etter andre, og så får det være hennes oppgave å sørge for at du ikke går videre. Da er det ikke godt nok å sende fellessnaps, og si én gang at hun vil at du skal vente (holde deg på gress). Ville i grunn ikke kommunisert at jeg gikk videre fordi det kan være at hun tar kontakt igjen. Det er godt mulig du treffer en du også liker om du går videre, og da glemmer du denne damen.

Endret 5. mai 2019 av Minesveiper

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig med vedkomne som ikke sier at man må krisemaksimere bare fordi en person trenger litt tid. Samtidig tror jeg man heller ikke må bli naiv. Du kjenner jo hennes personlighet, og vet bedre om hun er konfliktsky og ikke håndterer "konfrontasjoner". 

Tror mitt beste råd er det jeg nevnte tidligere om å ikke legge mer i det enn hun gjør. Der er jeg selv nå. Samtidig kommer ikke jeg til å hive meg på Tinder eller løpe på byn for å finne en ny. Jeg må stå for det jeg har sagt. Har tenkt at han skal få "rimelig" tid. Ser jeg ingen endring så innen rimelig tid så går jeg. 

Nevnte i går at jeg har bestemt meg for å la initiativet til kommunikasjon ligger på han. Meldingen begynte å ramle inn utpå ettermiddagen og gjennom hele kvelden. Er jo fint det, men så vet jeg at det plutselig kan bli stille igjen. Kjenner jeg må distansere meg følelsesmessig når meldingene kommer for å skrive er enkelt, men jeg ønsker handling. Ikke bare ord. Bare slik at du også er forberedt på det ts. Kommer til å tillate meg å føle når han viser at han igjen treffer meg over tid og jeg igjen er på prioriteringlisten hans. 

Som flere sier er kommunikasjon viktig. Skal ta en prat med hvis / når vi møtes. Som du skjønner er jeg forberedt på at dette også kan være han som benytter dette som en anledning til å fase meg ut. Jeg tror egentlig ikke det, men nå er jeg forberedt på alt. 

Anonymkode: 423d9...296

Var det du som sa at vi begge vet hva vi egentlig burde ha gjort? 

Jeg føler jeg kjenner henne, ihvertfall så godt som man kan kjenne noen etter 4 måneder. Men nå, med tanke på slik situasjonen har blitt, så blir man så klart usikker. 

Jeg tror du definitivt gjør deg selv en tjeneste ved å forberede deg på alle mulige utfall i forhold til det med dere to. Vi er i en prikk lik situasjon vi, ser jeg nå. Kommer til å gjøre som deg, distansere meg rent følelsesmessig fra henne. Ihvertfall forsøke så godt jeg kan. Ja så vi er glad i personene men vi kan nesten ikke sitte å bite negler og google etter samme situasjoner på jakt etter svar mens vi venter på ubestemt tid, jeg synes ikke vi fortjener det. Selv om vi på et vis kan takke oss selv for å være i denne posisjonen. Hvorfor skal vi bruke vår tid på noen som ikke bruker sin på oss? Jeg er litt der nå. Å være glad i noen, knytte seg til dem og så får du halvparten eller nesten ingenting tilbake, det gjør vondt. Igjen, vi kan ta det valget å gå, men vi velger å ikke gjøre det. Og akkurat det er ganske synd at de det gjelder ikke ser verdien i. 

Kommunikasjon er alfa omega, men i det siste så bærer hun preg av og ikke ha tid til det heller. Da blir det en-veis. Har ikke møtt henne på over en uke nå, så vet ikke hvordan det skulle blitt, men hun er som oftest mer på da. Stiller jeg spørsmål på snap e,l, svarer hun et par timer senere men forsøker ikke å føre det nå videre. Litt som at det ikke betyr noe. Og det gjør det hele mer vondt for min del. Hun kan sporadisk spørre hvordan dagen min har vært noen ganger, hvorpå jeg svarer utfyllende. Hun sier såvidt noe om sin, hvis jeg spør om hennes. Kommunikasjonen vår er elendig, du må sparke den i gang om du vil holde den i gang, så det gidder jeg ikke mer. Nå tar jeg ikke kontakt i heletatt. Godt mulig jeg skyter meg selv i foten ved å være så stille, men det kan ikke bli verre enn det allerede er. 

Hvor ofte møtes dere og kan jeg spørre hva som gjør at du holder ut det hele, annet enn følelser du har for han? 

TS

Anonymkode: bb414...5e3

[AnonymBruker]

Jeg ventet og ventet på han, tilslutt ebbet det ut i at han aldri tok kontakt igjen.

Vi også bodde i samme by, 10-15 min fra hverandre.

Det endret seg til booty calls fra hans side, så den dagen han ikke tok kontakt mer, ble jeg egentlig bare letta.

Anonymkode: 14328...d55

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var det du som sa at vi begge vet hva vi egentlig burde ha gjort? 

Jeg føler jeg kjenner henne, ihvertfall så godt som man kan kjenne noen etter 4 måneder. Men nå, med tanke på slik situasjonen har blitt, så blir man så klart usikker. 

Jeg tror du definitivt gjør deg selv en tjeneste ved å forberede deg på alle mulige utfall i forhold til det med dere to. Vi er i en prikk lik situasjon vi, ser jeg nå. Kommer til å gjøre som deg, distansere meg rent følelsesmessig fra henne. Ihvertfall forsøke så godt jeg kan. Ja så vi er glad i personene men vi kan nesten ikke sitte å bite negler og google etter samme situasjoner på jakt etter svar mens vi venter på ubestemt tid, jeg synes ikke vi fortjener det. Selv om vi på et vis kan takke oss selv for å være i denne posisjonen. Hvorfor skal vi bruke vår tid på noen som ikke bruker sin på oss? Jeg er litt der nå. Å være glad i noen, knytte seg til dem og så får du halvparten eller nesten ingenting tilbake, det gjør vondt. Igjen, vi kan ta det valget å gå, men vi velger å ikke gjøre det. Og akkurat det er ganske synd at de det gjelder ikke ser verdien i. 

Kommunikasjon er alfa omega, men i det siste så bærer hun preg av og ikke ha tid til det heller. Da blir det en-veis. Har ikke møtt henne på over en uke nå, så vet ikke hvordan det skulle blitt, men hun er som oftest mer på da. Stiller jeg spørsmål på snap e,l, svarer hun et par timer senere men forsøker ikke å føre det nå videre. Litt som at det ikke betyr noe. Og det gjør det hele mer vondt for min del. Hun kan sporadisk spørre hvordan dagen min har vært noen ganger, hvorpå jeg svarer utfyllende. Hun sier såvidt noe om sin, hvis jeg spør om hennes. Kommunikasjonen vår er elendig, du må sparke den i gang om du vil holde den i gang, så det gidder jeg ikke mer. Nå tar jeg ikke kontakt i heletatt. Godt mulig jeg skyter meg selv i foten ved å være så stille, men det kan ikke bli verre enn det allerede er. 

Hvor ofte møtes dere og kan jeg spørre hva som gjør at du holder ut det hele, annet enn følelser du har for han? 

TS

Anonymkode: bb414...5e3

Nei, var ikke jeg som sa det første der; om at vi begge vet hva vi burde ha gjort. Var nok noen andre 🙂

Helt enig med det du sier. Hvorfor skal vi bruke så mye tid og tankekapasitet og ikke få det samme tilbake? Du høres ut som en fin mann som absolutt fortjener å få det samme i retur som du legger i en relasjon. Veldig trist når det blir slik. Han jeg dater har vært åpen om at det er ting som står på, men han ville hverken avslutte med meg eller senke tempoet. I tillegg ble det mye lettere for meg å forstå og gi han rom og tid når han bare kommuniserte og trygget meg på at det ikke hadde noe med meg eller vår relasjon å gjøre. Samtidig så har jeg satt meg i en vanskelig situasjon selv - det har du helt rett i. Tenker at det nå er rett av meg å trekke meg tilbake, så får det bli opp til han. Dersom jeg er den dronningen han referer til meg som, så må han begynne å vise det med handling nå. Ellers renner dette ut. Jeg har sagt alt jeg kan for å trygge og støtte. Kan ikke akkurat troppe opp på arbeidsplassen hans for å si han må ta seg sammen. Jeg kom også dit at jeg fant ut at jeg må begynne å stå litt opp for meg selv. Han kan ikke holde på på denne måten. 

Vi har kjent hverandre i 4 mnd ca, datet i 2 mnd. Møttes vel 2 - 3 ganger pr uke - ca. Har hatt daglig kontakt siden vi ble kjent og kommunisert gjennom hele dagene egentlig. Men, så begynte det å storme ifht familien, det ble vanskelig og han trakk seg unna alle. Kommunikasjonen med meg endret seg helt, som resulterte i at jeg måtte spørre. Jeg ble jo bekymret for jeg visste ikke om det hadde skjedd han noe. Hva det er som gjør at jeg holder ut? Det klaffet bare mellom oss fra vi ble kjent, kjemien er fantastisk. Når vi er sammen behandler han meg kjempebra og viser masse omsorg og følelser. Han har alltid villet at jeg skal ha det bra og vært åpen og ærlig. Selv om han gjerne ikke har vært så veldig snill i det siste, så var han det frem til klusset i familien. Vi har helt lik humor, ler masse av hverandre og med hverandre. Noe jeg virkelig har satt pris på. Å snakke med hverandre om vanskelige ting begge har opplevd har virket "enkelt". Det har vært veldig lett for meg å åpne meg for han fordi han er en man lett får tillit til. Naturligvis er jeg tiltrukket av han fysisk også - har et utseende som jeg typisk finner attraktiv. 

Men, uansett hvor tungt det er, så vet jeg at det rette er å trekke seg tilbake nå. Må bare jobbe meg gjennom de første dagene, er som regel de som er tyngst. Så er jeg forberedt på å ta den praten hvis / når vi møtes. 

 

Anonymkode: 423d9...296

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Kommunikasjon er alfa omega, men i det siste så bærer hun preg av og ikke ha tid til det heller. Da blir det en-veis. Har ikke møtt henne på over en uke nå, så vet ikke hvordan det skulle blitt, men hun er som oftest mer på da. Stiller jeg spørsmål på snap e,l, svarer hun et par timer senere men forsøker ikke å føre det nå videre. Litt som at det ikke betyr noe. Og det gjør det hele mer vondt for min del. Hun kan sporadisk spørre hvordan dagen min har vært noen ganger, hvorpå jeg svarer utfyllende. Hun sier såvidt noe om sin, hvis jeg spør om hennes. Kommunikasjonen vår er elendig, du må sparke den i gang om du vil holde den i gang, så det gidder jeg ikke mer. Nå tar jeg ikke kontakt i heletatt. Godt mulig jeg skyter meg selv i foten ved å være så stille, men det kan ikke bli verre enn det allerede er. 

 

Anonymkode: bb414...5e3

Vanskelig dette. Når man ikke bor sammen og i starten av en relasjon, trenger man jo å holde kontakt og føle bekreftelse på den måten. Når det blir stille, er det vanskelig å takle. Jeg er sånn at jeg da trekker meg automatisk litt tilbake og begynner å gruble på om den andre ikke ønsker kontakt lenger. 

Folk er nok litt forskjellige der, om man trenger og ønsker kontakt hver dag eller ikke. Jeg er sånn at jeg trenger det. Min erfaring er uansett at blir det stille, er det mindre interesse. Eller noen andre i bildet. Har venninner som dater og kommuniserer med 3-4 menn samtidig. Da kan man fort bli opptatt av en og "glemme" de andre litt. Ikke sikkert dette gjelder din venninne, men antagelig er det ikke gode nyheter for deg at hun forsvinner litt. 

Ta vare på deg selv og følelsene dine, og hold avstand som du har begynte med nå. Kanskje blir det helt slutt og stille da, men da er det sikkert det rette. 

Anonymkode: 07aae...000

[AnonymBruker]

4 timer siden, Minesveiper skrev:

Jeg synes jo selv det er vanskelig å på en måte cut losses når man liker noen, men du sier at du hun er veldig opptatt med jobben sin, men hun finner likevel tid til å være med venninner. Det sier egentlig bare at du ikke er en prioritet. Det er godt mulig at hun ikke er klar for noe følelsesmessig, og at hun kan bli det etterhvert, men sånn ut ifra egne erfaringer og det jeg har observert, så vil oddsen være imot deg så lenge du ikke får vært med henne. Det avhenger litt av at man er i samme omgangskrets. 

Jeg tror det lureste er å se seg rundt etter andre, og så får det være hennes oppgave å sørge for at du ikke går videre. Da er det ikke godt nok å sende fellessnaps, og si én gang at hun vil at du skal vente (holde deg på gress). Ville i grunn ikke kommunisert at jeg gikk videre fordi det kan være at hun tar kontakt igjen. Det er godt mulig du treffer en du også liker om du går videre, og da glemmer du denne damen.

Takk for at du tar deg tid. Kloke ord det her. Du har rett. 

Den snappen der med venninnene hennes føltes ut som et stort slap in the face. Meningen eller ei, det siste du kommuniserte med meg var at du ba meg vær så snill, vent på meg. Ikke stikk av. Hun skyver meg mer unna og hun ser det ikke engang.

Ja, jeg er nok langt nede på prioriteringslisten hennes. Det har jeg egentlig merket en stund nå men latt gå. Man skulle kanskje tro at sånne ting kom etterhvert som vi snakket og møttes mer og mer. Det er sånn for meg, ihvertfall. Det er vel så lett som at jeg har kommet et hakk eller to lenger følelsesmessig i forhold til henne og hun meg. Hun ble en prioritet for meg, og jeg trodde ærlig talt at jeg var hennes. Der tok jeg feil, si. 

"og så får det være hennes oppgave å sørge for at du ikke går videre." Yes. En del av meg er spent på hva hun velger å gjøre nå. På et eller annet tidspunkt må hun begynne å lure og spørre om jeg har forandret mening om det å vente eller ikke. Den andre delen av meg kunne nesten ikke ha brydd seg mindre. Fordi, dette fortjener jeg faktisk ikke. Nei jeg har ikke tenkt å si noe om jeg går videre nå eller ikke. Det blir som du sier; hennes oppgave å finne ut av. Hun har ballen, på tide hun gjør noe før det blir forseint. Det må sies at jeg hater å gi henne en slags "silent treatment" men har du ikke noe å si til meg, hvorfor skal jeg si noe til deg. Bare for å si noe? For så å bli skuffet? Det er ikke verdt det. 

Det som skjer, det skjer. Ja, livet går jo videre det. Hvem vet, av og til dukker det opp noen man bare klaffer med. Verdt å ta den sjansen hvis den kommer. Det her får bare gå sin gang. Ikke stort jeg får gjort med det uansett. 

 

TS

 

 

 

 

 

Anonymkode: bb414...5e3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vanskelig dette. Når man ikke bor sammen og i starten av en relasjon, trenger man jo å holde kontakt og føle bekreftelse på den måten. Når det blir stille, er det vanskelig å takle. Jeg er sånn at jeg da trekker meg automatisk litt tilbake og begynner å gruble på om den andre ikke ønsker kontakt lenger. 

Folk er nok litt forskjellige der, om man trenger og ønsker kontakt hver dag eller ikke. Jeg er sånn at jeg trenger det. Min erfaring er uansett at blir det stille, er det mindre interesse. Eller noen andre i bildet. Har venninner som dater og kommuniserer med 3-4 menn samtidig. Da kan man fort bli opptatt av en og "glemme" de andre litt. Ikke sikkert dette gjelder din venninne, men antagelig er det ikke gode nyheter for deg at hun forsvinner litt. 

Ta vare på deg selv og følelsene dine, og hold avstand som du har begynte med nå. Kanskje blir det helt slutt og stille da, men da er det sikkert det rette. 

Anonymkode: 07aae...000

Takk for innlegget ditt! 

Nei det er ikke lett dette.

Du sier noe der. Det er mulig hun har trekt seg unna nå fordi hun er usikker på meg og hvor jeg står. Jeg tenker jo den tanken, må innrømme det. Men samtidig, skal jeg gjøre noe med det? Er det min oppgave å forsikre meg om at hun er trygg på meg nå, etter valget hun selv tok? Det er så vanskelig. Jeg vil jo ha kontakt, samtidig så vil jeg se om hun vil ha kontakt med meg. Nå føles det mer ut som at jeg har gjort henne en stor bjørnetjeneste ved å ha trekt meg unna, faktisk. Uansett, absolutt ingen bra nyhet nei, det er det ikke.

Takk for omtanken, skal prøve på det  Ja risikerer mye nå men som du selv sier, skjer det så var det på en måte meningen med det. 

TS

Anonymkode: bb414...5e3

[AnonymBruker]

Takk for at du lagde denne tråden, TS. Jeg er i samme situasjon og disse svarene fikk meg virkelig til å se på ting annerledes og innse at jeg ikke lenger skal gi så mye av min tid, energi og ikke minst meg selv til en person som ikke vet å sette pris på det. Det er bare så ufattelig vanskelig når man er så utrolig glad i personen. Er urettferdig hvordan personen som betyr mest for meg ikke kan se hvor mye jeg gir av meg selv uten å få noe som helst tilbake. 

Anonymkode: d3239...108

[HanRuler]

Trengte vel strengt tatt ikke å være anonym for dette, ser jeg nå. 

Glad du fant nytten og noen svar av den, siste anonym. Og kjedelig å høre at du er i samme greia. Det er noe dritt. Det er kjempe vanskelig men kunsten er vel å putte seg selv først nå når det har blitt sånn. Hva du mener er best for deg, ikke h*n eller dere. Det hjelper å tenke litt sånn. Samtidig får du det på avstand også. 

TS

 

 

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som daten din er i nå, og jeg blir trist av alle som skriver at du bare skal droppe det fordi hun ikke er interessert nok. Jeg har akkurat slått opp med eksen min, og vi står midt oppi et salg av leilighet samt følelser som ikke har blitt bearbeidet enda. På kort tid har jeg møtt en  ny fyr som jeg klaffer perfekt med og som jeg liker veldig godt, men det er viktig for meg å bli etablert på egenhånd før jeg kan hoppe inn i et nytt forhold. Det er fordi man vil være sikker på at den nye forelskelsen er ekte og ikke bare en rebound. Hvis trådstarter ikke klarer å vente så er ikke HAN interessert nok, etter min mening.

Anonymkode: ea144...1cb

[HanRuler]

På 9.5.2019 den 1.01, AnonymBruker skrev:

Jeg er i samme situasjon som daten din er i nå, og jeg blir trist av alle som skriver at du bare skal droppe det fordi hun ikke er interessert nok. Jeg har akkurat slått opp med eksen min, og vi står midt oppi et salg av leilighet samt følelser som ikke har blitt bearbeidet enda. På kort tid har jeg møtt en  ny fyr som jeg klaffer perfekt med og som jeg liker veldig godt, men det er viktig for meg å bli etablert på egenhånd før jeg kan hoppe inn i et nytt forhold. Det er fordi man vil være sikker på at den nye forelskelsen er ekte og ikke bare en rebound. Hvis trådstarter ikke klarer å vente så er ikke HAN interessert nok, etter min mening.

Anonymkode: ea144...1cb

Jeg har ventet, og jeg venter fortsatt. Men ting har tatt seg opp mellom oss, sakte men sikkert vel og merke. Det er ikke fantastisk men det føles bedre nå. Så det er noe i det du sier. Av og til er det så enkelt men også så komplisert. For vår del har kommunikasjonen vært redningen. Uten den hadde dette vært over og ut, tror jeg. 

TS

[AnonymBruker]

Jeg vet at man er nødt til å risikere noe for å få kjærlighet, men bare du kan vurdere om det er verdt å vente på denne jenta, ts. Som jeg har skrevet tidligere i tråden har jeg vært gjennom lignende, og mener fortsatt at det beste for deg er om du går videre. Tiden din er verdifull. AB som skriver over her innser kanskje ikke hvor stor risiko det er å date noen som ikke er ferdig med eksen. Er man nødt til å etablere seg på nytt (som de fleste er etter et endt forhold), synes jeg det er utrolig egoistisk å skulle be en annen person om å "vente til man er klar". Det er ikke riktig å "holde på" en person på den måten, mener jeg. Til ettertanke. 

Anonymkode: a0063...45a

[HanRuler]

Det er egoistisk, ingen som helst tvil om det Anonym. Jeg er fortsatt usikker, og det selv om jeg og denne jenta faktisk hadde to fine dager sammen i forrige uke. Hun holder tilbake slik som før, man kan både se og føle at hun gjør det. Jeg sa det rett ut at hun kan like greit si ifra hvis hun ikke er interessert i meg. Jeg ba henne nærmest om å gjøre det fordi jeg tror det ville ha hjulpet meg i å gå videre. Hun kunne ikke si det. Hvis hun sa det ville det vært fordi jeg ville høre det, ikke fordi hun ikke er interessert. Hadde vært bedre om hun ikke var interessert, sånn sett. 

Det er nesten flaut å si det ettersom jeg sa at kommunikasjonen hadde tatt seg opp over her. Den tok seg opp mange hakk før og etter forrige uke, og av den grunn trodde jeg ting nå var blitt bedre. Men niks. Tilbake til null kontakt og den samme usikkerheten. Back to square one faktisk. 

Det er nok på tide å så smått gå videre, som både du AB og majoriteten her har anbefalt for lengst. Det har gått langt over en måned nå, uten tegn til at dette skal bli noe bedre. Vi drifter bare vekk fra hverandre. Slik som det er nå så lurer jeg meg selv virker det som. Så får det være opp til henne om hun lar meg bare gå videre eller ikke. Jeg begynner å gå hvertfall.