Hvordan tolke dette? Hadde dere ventet?

[AnonymBruker]

Dater en veldig bra dame, og har gjort det i et par måneder nå. Begge er i slutten av tyve årene. Alt har gått strålende, og jeg er blitt rimelig betatt. Kjemi, humor, felles interesser, ja det meste har klaffet. De siste to ukene derimot, har adferden hennes endret seg. Vi prater mindre og hun virker smått uinteressert. Hun er veldig opptatt med jobben sin og har sjeldent tid til oss. 

Litt info om starten; hun tok kontakt med meg først. Hun har vært mest på. Kaller meg kjærestemateriale. Hun er veldig interessert i meg og spør og graver. Snakker masse. Hun ville definere oss som en greie for en uke siden, ikke bare dating og ingen andre enn oss to. I starten har jeg bare fulgt hennes tempo på ting og heller gradvis satsa mer og tatt mer inititativ sånn fortløpende. Har ikke stresset henne eller vært tøffel. En fin mellomting.  

Nå; hun har gjort meg såpass usikker på henne i det siste at jeg vurderer å bare avslutte det hele. Men så her om dagen hadde vi en fin samtale der hun forklarte adferden sin. Hun har rett og slett ikke tid til å investere like mye som meg i dette akkurat nå da timeplanen hennes er så full. På sikt ville hun gjøre det derimot. Hun foreslo til og med å ta to skritt tilbake for min del, at det var mest rettferdig ovenfor meg, (noe jeg neppe klarer). At vi da kunne bli ordentlig kjent. Vi bor i samme by, verdt og nevne. Hun sier det er for mye i timeplanen hennes og faktisk følelsesmessig også. Hun trodde ikke hun skulle bli så glad i noen så fort. Videre sier hun at hun ikke er klar for det her, etter et 10 årig langt forhold tidligere. Hun trenger litt tid. Samtidig ba hun meg om å ikke stikke av pga det, men være her. Alt dette respekterer jeg og jeg forstår henne veldig godt, men samtidig så sitter jeg med følelsen av at alt dette høres så rart ut. 

Alt jeg vil er egentlig å se hva dette kan bli ettersom vi har det så bra sammen. På en annen side, hun er ikke til å kjenne igjen nå. Frem til de siste ukene har det vært litt sånn kjæreste preg over oss. Jeg er redd det hele ebber ut i ingenting hvis begge skal gå å være “uinteressert“. For når hun holder tilbake bevisst, fremstår uinteressert, investerer langt mindre i oss i forhold til det jeg gjør og har gjort, så blir jo jeg på et punkt usikker og lei. Jeg har lyst til å ta nye skritt, ikke gå bakover. Er det rart av meg å si det sånn? Hvordan skal vi bli bedre kjent hvis kontakten vår er mindre og vi aldri møtes. Hun slipper meg ikke inn, det er sånn det føles. Har ikke peiling på hvordan jeg skal være. Har blitt glad i henne og nå tørr jeg på en måte å ikke vise det.

Hun vil, men ikke nå, altså. 

Er det så enkelt som at hun trenger tid? Har dere vært i en lignende situasjon? Ventet dere, eller dro dere? 

 

Anonymkode: bb414...5e3

[AnonymBruker]

Jeg er av den oppfatning av at man får til det man vil. Så for meg ville dette vært uaktuelt. Hvis hun ikke har tid NÅ er hun ikke interessert nok. Jeg hadde ikke giddet å vente

Anonymkode: b07c8...847

[AnonymBruker]

Har den samme oppfattelsen jeg også, men så blir det straks mer vanskelig når hun ber meg om å vente litt på henne, med den lovnaden om at hun vil det her og kommer til å investere mer på sikt. Hadde hun kun sagt hun behøver tid og på en måte stoppet der, så hadde jeg begynt å gå videre. Nå er det verre, nå har hun gitt meg håpet oppi alt. 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Uansett hva jeg velger å gjøre, så kommer jeg ut som taperen tipper jeg. 

 

TS

Anonymkode: bb414...5e3

[AnonymBruker]

jeg er i samme situasjon, riktig nok er jeg kvinne og kjæresten min en mann. vi har det akkurat som du beskriver og for min del har det resultert i mange misforståelser og krangler på grunn av dette. Det er han som har trukket seg tilbake på grunn av "problemer og tempo". Jeg vet heller ikke hva jeg skal gjøre. vi har nesten ikke kontakt lengre, det er jeg som alltid tar initiativ og hver eneste lille greie han gjør får meg til å overtenke og krisemaksimere enhver ting. Dette er overhode ikke sunt for noen av oss, og heller ikke for deg tipper jeg. Problemet er at det er så utrolig vanskelig å gå fra en person som nærmest er blitt min beste venn og den personen jeg er mest glad i. Han forteller meg ofte at han er veldig glad i meg, men ord blir nesten tomme for meg da, det virker for meg, som om han ikke gjør noe annen innsats i å få dette til å fungere. 

Jeg tror både du og jeg, TS, at vi vet hva vi egentlig bør gjøre, men det er så utrolig, utrolig tung og vanskelig. 

Anonymkode: d3239...108

[AnonymBruker]

Altfor vanskelig.. 

Leit å høre at du er oppi det samme du også. En jævlig situasjon. Du beskriver eksakt hvordan jeg også er der, overtenker den minste ting rundt alt med henne her. Må faktisk tenke meg om hvordan jeg fremstår, ikke gi for mye, ikke for lite heller, for da er du redd for at de glemmer deg eller ikke opprettholder kontakten selv. Nei det er definitivt ikke sunt dette, men som du sier, det er ikke bare å gå fra dem nå.

Jeg vurderer å si det rett ut; jeg trekker meg unna fra deg nå. Jeg trenger avstand. Det har blitt for vanskelig å vondt til at jeg kan være i det her på et lite håp om at du kommer her jeg står, nemlig at jeg er forelsket. 

Å føle at noe ikke er gjensidig er vondt. 

Hvor lenge har dere vært kjærester?

 

TS

Anonymkode: bb414...5e3

[AnonymBruker]

Nei, ts, nei! Hun innser det ikke selv, men hun er en stor egoist (etter min mening), som ber deg om å stå på sidelinja og vente på henne. Helt idiotisk. Man prioriterer det man virkelig ønsker. Vær så snill, gå videre. Du kan ikke sette livet på vent for ei som kanskje er klar for deg om noen måneder, eller hva annet bs hun serverer deg. Du kan potensielt risikere å ikke møte ei som virkelig vil ha DEG, fordi du står med kikkert og speider etter noen som kanskje aldri dukker opp. Jeg har vært der selv. Tid får du ikke tilbake, ts. Tenk litt på det.

Anonymkode: a0063...45a

[AnonymBruker]

Samme situasjon her også - er kvinne og dater en mann. For vår del er det familie saker på hans side som er vanskelig for tiden. Samtidig sier han at han ikke ønsker å avslutte med meg da ingenting ifht meg er endret. Allikevel har jeg bestemt å trekke meg helt unna. Nå ligger initiativet utelukkende på han. Skulle han stille spørsmål hvorfor jeg har endret meg så kommer jeg til å svare fint at jeg opplever at jeg ikke er en prioritering og han kan ikke forvente mer av meg enn hva han legger i det selv. Om han ikke tar initiav nå så renner det ut i sanden. Jeg har vært lei meg i halvannen uke nå og nå gidder jeg ikke dette mer. Nok er nok. 

Anonymkode: 423d9...296

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, ts, nei! Hun innser det ikke selv, men hun er en stor egoist (etter min mening), som ber deg om å stå på sidelinja og vente på henne. Helt idiotisk. Man prioriterer det man virkelig ønsker. Vær så snill, gå videre. Du kan ikke sette livet på vent for ei som kanskje er klar for deg om noen måneder, eller hva annet bs hun serverer deg. Du kan potensielt risikere å ikke møte ei som virkelig vil ha DEG, fordi du står med kikkert og speider etter noen som kanskje aldri dukker opp. Jeg har vært der selv. Tid får du ikke tilbake, ts. Tenk litt på det.

Anonymkode: a0063...45a

Dette her. Takk for svaret ditt. Du har såklart helt rett. Jeg ser det nå. 

Fikk definitivt noe å tenke på!  

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme situasjon her også - er kvinne og dater en mann. For vår del er det familie saker på hans side som er vanskelig for tiden. Samtidig sier han at han ikke ønsker å avslutte med meg da ingenting ifht meg er endret. Allikevel har jeg bestemt å trekke meg helt unna. Nå ligger initiativet utelukkende på han. Skulle han stille spørsmål hvorfor jeg har endret meg så kommer jeg til å svare fint at jeg opplever at jeg ikke er en prioritering og han kan ikke forvente mer av meg enn hva han legger i det selv. Om han ikke tar initiav nå så renner det ut i sanden. Jeg har vært lei meg i halvannen uke nå og nå gidder jeg ikke dette mer. Nok er nok. 

Anonymkode: 423d9...296

Føler med deg!

Hvordan har du trekt deg unna han om jeg kan spørre? Bare bestemt deg sånn der og da, uten å si noe til han? 

TS

Anonymkode: bb414...5e3

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er av den oppfatning av at man får til det man vil. Så for meg ville dette vært uaktuelt. Hvis hun ikke har tid NÅ er hun ikke interessert nok. Jeg hadde ikke giddet å vente

Anonymkode: b07c8...847

Hva om hun vil men ikke tør?

Anonymkode: 108cc...c22

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

  

Føler med deg!

Hvordan har du trekt deg unna han om jeg kan spørre? Bare bestemt deg sånn der og da, uten å si noe til han? 

TS

Anonymkode: bb414...5e3

Jeg har ikke gjort noe "nummer" ut av det. Jeg har vært den som i hovedsak har tatt initiativ til dialog og møter gjennom de siste to ukene. Han har også sendt meldinger først, men jeg føler det er jeg som i hovedsak har stått for dialog mellom oss i det siste. I tillegg spurte jeg ved en anledning om dette hadde noe med meg å gjøre. Da svarte han med en gang og forklarte meg alt. Trygget meg flere ganger om at det ikke hadde noe med å gjøre - utelukkende familien.

Allikevel opplever jeg å ikke en gang være på prioriteringlisten hans. Jeg er nok litt skyld i det selv, da jeg trygget han, sa at jeg er her uansett og dater ikke andre. Jeg har vel konkludert med at han tar meg litt for gitt for tiden, og nettopp fordi han vet at han har meg så er jeg lett å "nedprioritere". Han trenger ikke å bekymre seg for meg - han føler seg trygg på at han har meg.  

Jeg har bare bestemt meg for å legge meg på hans nivå når det gjelder kommunikasjon. Får jeg melding skal jeg naturligvis svare. Ringer han skal vi naturligvis møtes. Men, om / når vi møtes neste gang har jeg bestemt at vi må ha en prat om status mellom oss. Jeg er ikke interessert i å ta det over meldinger. Jeg mener at naturligvis må en person må rom til å håndtere det som er vanskelig, men å delvis skyve meg bort og ta meg for gitt aksepterer jeg ikke. Men, jeg har ikke sendt en melding og sagt "nå får du ta initiativ for jeg er lei av dette". Den praten vil jeg ta in person. 

Anonymkode: 423d9...296

[AnonymBruker]

Utifra det du skriver så får jeg følelsen av at hun føler mye, men også kjenner på hva skjer nå, hva vil jeg. I dagens dating liv får en inntrykk av at vi skal begge kjenne den store gnisten veldig raskt og en skal ville gi ALT. Dvs, er en intressert så er det ikke "lov" å trekke seg tilbake. Da er en ikke intressert NOK. Avogtil er vi også på ulike stadier med å gå ALL inn for et forhold, noen trenger mer tid. 

Jeg tror det beste du kan gjøre er å trekke deg tilbake, lev ditt liv, men ikke avfei henne helt enda. Du kan fortsatt kontakte henne innemellom, men mindre. 

Om du skal vente, det finner du ut av etterhvert. Du kan finne en annen på din vei, det er alltid en mulighet. Du skal ikke la være å være åpen for andre, det kan hun ikke forvente.

Anonymkode: 796f3...2e0

[SemperFi]

For meg høres det ut som om det er slutt. Mild form for ghosting.

[Måneskinn]

Invester like mye i den andre som den andre investerer i deg. Gyllen regel som funker bra.  Jeg tror at dersom man virkelig liker noen og vil noe med noen - så får man til det. Så enkelt, og så vanskelig... Men trekk deg litt tilbake, og ikke vær den som alltid foreslår noe eller tar kontakt. Det må gå begge veier.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Samme her  Traff en kvinne som var ekstremt interessert når vi var sammen og flørtet vilt. Traff henne et par dager etterpå og det var ikke samme interesse da. Litt skuffende, men gå å vente blir ikke aktuelt. Kanskje kan det bli noe mer siden om jeg da er ledig, men gå å vente? Aldri. Da blir man helt låst fast i å bare å gå å tenke, det orker jeg bare ikke.

Anonymkode: 4199a...5e0

[AnonymBruker]

TS her.

Takker for alle innspill så langt, det er en god del å ta til seg her nå. Magefølelsen sier at jeg trenger avstand, men samtidig ha døren litt på gløtt en liten periode, i den forstand at jeg ikke kommer til å ignorere henne hvis hun kontakter meg. Er ikke drittsekk heller, vi har jo daglig kontakt. Men jeg kommer ikke til å investere mer nå, ikke mer initiativ. Vi er ferske, vi kjenner ikke hverandre ut og inn. Hun kan genuint ha et behov for tid for tiden sin skyld, ikke at hun mangler noe for å gå for oss. Hun er moden og seriøs av seg, og det sto ikke på følelsene hennes heller, hvis man skal tro på henne. Men igjen, dere påpeker at hvis man vil noe (som hun gir uttrykk for at hun vil) så får man det til på et vis, og det tenker jeg også. Den delen kommer jeg nok aldri til å forstå med dette. 

Det blir hardt ettersom alt jeg vil er å ha kontakt med henne. Anyways, jeg har lagt meg på den linjen de fleste her foreslår; trekke meg unna og se meg litt rundt, og ikke hele tiden se meg tilbake om hun kommer etter eller ikke. 

Det er kanskje ikke dette hun ville da hun sa tid, men det er dette som føles rett for meg nå. 

Anonymkode: bb414...5e3

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er av den oppfatning av at man får til det man vil. Så for meg ville dette vært uaktuelt. Hvis hun ikke har tid NÅ er hun ikke interessert nok. Jeg hadde ikke giddet å vente

Anonymkode: b07c8...847

Dette er jeg uenig i. Det er så dumt at vi har fått en slik datingkultur der holdningen er "beveg deg etter mitt tempo eller dropp det!". Det er vitterlig ikke alltid så enkelt. Jeg ville ventet om jeg var deg TS, men så er jeg heller ikke en person som tenker "jaja, mulighetene for å date noen andre er bare et sveip unna uansett". 

Anonymkode: 7aaa4...1ad

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jeg uenig i. Det er så dumt at vi har fått en slik datingkultur der holdningen er "beveg deg etter mitt tempo eller dropp det!". Det er vitterlig ikke alltid så enkelt. Jeg ville ventet om jeg var deg TS, men så er jeg heller ikke en person som tenker "jaja, mulighetene for å date noen andre er bare et sveip unna uansett". 

Anonymkode: 7aaa4...1ad

Så enig. Hva haster slik? Og er det særlig sunt å stadig være på utkikk etter noe annet, noe bedre? 

Hvorfor mistenke hele tiden at den andre personen mener noe annet enn det han/hun sier?  Stadig å være på jakt etter det som er best for meg? Aldri være den som gir litt mer? Nei, det må være nøyaktig likt, hele tiden. 

For et stress! 

Anonymkode: 0e3cb...183

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så enig. Hva haster slik? Og er det særlig sunt å stadig være på utkikk etter noe annet, noe bedre? 

Hvorfor mistenke hele tiden at den andre personen mener noe annet enn det han/hun sier?  Stadig å være på jakt etter det som er best for meg? Aldri være den som gir litt mer? Nei, det må være nøyaktig likt, hele tiden. 

For et stress! 

Anonymkode: 0e3cb...183

Jeg er helt enig. For meg så ønsker jeg at den jeg blir sammen med skal være noen jeg kan se for meg å dele resten av livet med. Så om jeg skal dele resten av livet med noen, hvorfor er det så viktig at forholdet skal defineres her og nå? Det haster faktisk ikke, og når noen sier de bare trenger litt tid så hender det faktisk at det er det som er tilfelle. Jeg mener selvsagt at i en sånn situasjon bør man snakke sammen om det og finne en løsning som passer for begge parter. Man kan ta ting med ro og gjøre kjekke ting sammen. Jeg er selv i en sånn situasjon der han jeg har truffet har sagt han trenger litt tid. I stedet for å krisemaksimere og reagere ved å kvele han (som mange gjør) har jeg gjort akkurat det. Jeg har gitt han tid. Og nå har han da funnet ut av ting for seg selv og er kommet tilbake til meg. 

Anonymkode: 7aaa4...1ad

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jeg uenig i. Det er så dumt at vi har fått en slik datingkultur der holdningen er "beveg deg etter mitt tempo eller dropp det!". Det er vitterlig ikke alltid så enkelt. Jeg ville ventet om jeg var deg TS, men så er jeg heller ikke en person som tenker "jaja, mulighetene for å date noen andre er bare et sveip unna uansett". 

Anonymkode: 7aaa4...1ad

Nei sånn er ikke jeg heller, det må sies, og det jeg sa med å se meg rundt var ikke ment som å se etter noen andre. Heller se meg omkring som i å leve mitt liv, åpne øynene, se framover og være meg selv fremfor slik jeg lever nå; bruke all min tid på å konstant tenke på henne. Det gjør bare vondt.

Jeg venter, så lenge det føles verdt det. Men samtidig så må hun vise meg at hun er verdt å vente på, hvis det gir mening. Synes hun kunne vist en form for interesse for meg, hvis hun faktisk har det. Akkurat nå opplever jeg bare det å vente, men så er vel det hele clue, når hun vil ha tid, vil jeg tro.

I dag har vi hatt null kontakt. Og jeg var den siste som tok kontakt. 

 

TS 

Anonymkode: bb414...5e3

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei sånn er ikke jeg heller, det må sies, og det jeg sa med å se meg rundt var ikke ment som å se etter noen andre. Heller se meg omkring som i å leve mitt liv, åpne øynene, se framover og være meg selv fremfor slik jeg lever nå; bruke all min tid på å konstant tenke på henne. Det gjør bare vondt.

Jeg venter, så lenge det føles verdt det. Men samtidig så må hun vise meg at hun er verdt å vente på, hvis det gir mening. Synes hun kunne vist en form for interesse for meg, hvis hun faktisk har det. Akkurat nå opplever jeg bare det å vente, men så er vel det hele clue, når hun vil ha tid, vil jeg tro.

I dag har vi hatt null kontakt. Og jeg var den siste som tok kontakt. 

 

TS 

Anonymkode: bb414...5e3

Jeg er uenig med de som sier at du ikke skal forhaste deg. Altså, seff er det greit å ta det med ro i dating og bli god kjent først. Men det er jo ikke tilfellet her. Hun sier til deg at hun ikke er klar for noe nå, og da må du rett og slett bare gå videre. Miksa signaler tyder alltid på at noe er i veien. IKKE vent! Du kaster bort tiden din. Gå videre, også får du bare se på det som en bonus dersom hun skulle ta kontakt igjen. Jeg har vært der selv, og det er ikke verdt å gå rundt og surre og vente og planlegge fremtiden som om du skulle møte personen igjen. Du kommer til å angre på det. 

Anonymkode: a0063...45a